Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Siste endringer
  • Saken gjaldt gyldigheten av UNES tilbakekall av beskyttelse, jamfør utlendingsloven § 63. UNE hadde kommet til at søkeren hadde tilbakeholdt opplysninger om familie i et trygt returområde, og henvist henne til internflukt der. Søkeren var en 72 år gammel kvinne, og familien i hjemlandet var henholdsvis datterens familie og et mannlig barnebarn som hadde søkt og fått beskyttelse i Italia. Tilbakekallsvedtaket ble kjent ugyldig, fordi UNE ikke hadde foretatt en konkret vurdering av familiens faktiske evne og vilje til å ivareta klagerens grunnleggende interesser etter retur.

  • Høyesterett kom til at utlendingsforvaltningens praksis med å nekte reisebevis for flyktninger til utlendinger med identitetstvil, ikke er i strid med flyktningkonvensjonen artikkel 28. Dommen er avsagt med dissens (4-1) og retten kom til et annet resultat enn lagmannsretten (se LB-2016-3734). Høyesterett uttalte at det angår den nasjonale og internasjonale sikkerhet og orden at reisedokumenter bare utstedes hvor identiteten i det minste er sannsynliggjort ("compelling reasons of national security or public order"). For én av de tre personene saken gjaldt kom imidlertid Høyesterett til at det var sannsynlighetsovervekt for at den identiteten han søkte om reisebevis på var korrekt.

  • Innenrikspass fra land i tidligere Sovjet er etter dagens praksis i Asylavdelingen og Oppholdsavdelingen ikke tilstrekkelig for at kravet til fremlagt dokumentasjon skal anses oppfylt. Dette er også i tråd med Utlendingsnemndas praksis. Henvisningen til innenrikspass er derfor fjernet fra punktene 4.1.1 og 7.4.

  • Saken gjelder gyldigheten av Utlendingsnemndas (UNE) tilbakekall av oppholdstillatelse for en afghansk kvinne og hennes datter, jf. utlendingsloven (utl.) § 37 første ledd bokstav e, avslag på asyl for kvinnens ektemann og parets yngste barn, jf. utl. § 28, samt avslag på humanitært opphold etter utl. § 38. Lagmannsretten kom til at UNEs avgjørelser var gyldige. Asylforklaringene kunne ikke legges til grunn som «noenlunde sannsynlige», og kunne dermed ikke danne grunnlag for asyl. Vedtaket om tilbakekall hadde tilstrekkelig hjemmel og var ikke uforholdsmessig, jf. EMK artikkel 8. Heller ikke vedtaket om avslag etter utl. § 38 var ugyldig som følge av mangler ved vurderingen av det eldste barnets tilknytning og helsemessige forhold.

  • Saken gjaldt gyldigheten av UNEs vedtak om ikke å dispensere fra kravet om at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, jf. utlendingsloven § 56 første ledd. Søkeren kom til Norge fra Etiopia som enslig, mindreårig asylsøker som 15-åring. Hun ble innvilget midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag frem til fylte 18 år. Fem og en halv måned etter at oppholdstillatelsen utløp, søkte hun familieinnvandring med samboeren som hun hadde møtt i Norge. På søknadstidspunktet hadde de en datter som var født tre uker etter at oppholdstillatelsen utløp. På vedtakstidspunktet hadde de to felles barn. Verken UDI eller UNE fant at det forelå «sterke rimelighetsgrunner» som tilsa realitetsbehandling av søknaden i medhold av unntaksbestemmelsen i § 56 tredje ledd, og søkeren ble pålagt å returnere til Etiopia og fremsette søknaden på nytt derfra. Lagmannsretten kom til at vedtaket ikke var så kvalifisert urimelig at det kunne settes til side som resultat av myndighetsmisbruk, men at det likevel var ugyldig fordi skjønnet ut fra nemndas begrunnelse ikke ble ansett for å være tilstrekkelig bredt. Statens anke ble derfor forkastet.

  • For å reflektere politiets praksis er det gjort en mindre språklig presisering under rundskrivets punkt 2.1. Søknad om rett til å ta arbeid for asylsøkere skal altid fremsettes for lokalt politi ved personlig oppmøte.

  • Ny internmelding som gir retningslinjer for hvordan man vurderer utlendingsloven § 38 i asylsaker der et av familiemedlemmene blir eller har blitt innvilget tillatelse etter utl §§ 28 eller 38.

  • Justis- og beredskapsdepartementet har i instruks av 14. nov. 2017 instruert UDI og UNE om å utsette iverksettingen av vedtak hvor utlendingen har fått en midlertidig oppholdstillatelse etter utf. § 8-8, er henvist til internflukt og vedtaket er fattet 1. oktober 2016 eller senere. Instruksen er et resultat av stortingsvedtaket 14. nov. 2017, hvor Stortinget ber om at enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold får sakene sine vurdert på nytt.

  • Etter anmodning fra Norge er Annex 33 til Schengen Practical Handbook for Border Guards Specimen form of providing proof of sponsorship and/or private accommodation blitt oppdatert. Garantiskjemaet for visumbesøk ble nylig endret: noe av informasjonen som må gis vil bli lagret i Visa Information System (VIS) for en maksiumsperiode på fem år, og garantisten må samtykke til dette.

  • Saken gjaldt en kvinne som hadde fått opphold i familiegjenforening med ektefelle i Norge. Spørsmålet var om det var grunn til å tro at hun var blitt mishandlet i samlivet og derfor hadde rettskrav på oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter at samlivet var opphørt. Lagmannsretten anså at søkeren hadde svekket troverdighet på grunn av endrede forklaringer. Krenkelsene hun fortalte om i sine første forklaringer nådde heller ikke opp til grensen for hva som utgjør mishandling i utlendingslovens forstand, idet lagmannsretten la til grunn at terskelen er lavere enn for mishandlingsbegrepet i straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner.

Tidligere endringerTidligere endringer
Nyheter
NyhetsarkivNyhetsarkiv

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen