Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Siste endringer
  • Skjemaet «Informasjonssamtale om retten til å bli hørt» er oppdatert med noen mindre språklige endringer.

  • UDI har besvart høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet. Utvalget kom frem til at det ikke anbefaler en forvaltningsdomstol for utlendingssaker. UDI støtter denne konklusjonen. UDI bemerker at dersom det skal etableres en forvaltingsdomstol for utlendingssaker, så må den være politisk uavhengig på linje med andre domstoler. Videre påpeker UDI at det vil få direkte og vidtgående følger dersom det skulle opprettes en forvaltningsdomstol. Dette vil for eksempel innebære at UDI må behandle omgjøringsbegjæringer, at UDI blir part i saken og at UDI må gjøre endringer i sine fagsystemer. Dette vil medføre en vesentlig utvidelse av UDIs behov for ressurser.

  • Saken gjaldt en et syrisk ektepar med små barn som søkte om humanitært visum ved Belgias ambassade i Libanon, med sikte på å søke om beskyttelse (asyl) ved ankomst i Belgia. Belgiske myndigheter avslo visumsøknadene, og begrunnet blant annet avslaget med at søkerne hadde til hensikt å oppholde seg i Belgia i mer enn 90 dager. Spørsmålet for EU-domstolen gjaldt fortolkningen av artikkel (1) (a) i Visumforordningen og artikkel 4 og 18 i EU-Charteret. Domstolen konkluderte enstemmig med at situasjonen til søkerne ikke falt inn under EUretten, her Visumforordningen, men utelukkende var opp til medlemsstatenes nasjonale lovgivning.

  • Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har sendt på høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Bakgrunnen for endringsforslaget er EUs personvernforordning som trer i kraft 25. mai 2018. Forslag til ny personopplysningslov har allerede vært på høring og er til vurdering i departementet. Departementet foreslår nå at utlendingsloven gir en generell hjemmel for behandling av personopplysninger. I tillegg foreslår departementet at utlendingsforskriften regulerer hvilke formål personopplysningene kan behandles for, adgangen til viderebehandling for nye formål, samt behandlingsansvarlig. Høringsfristen er fredag 12. januar 2018.

  • Saken gjaldt UNEs vedtak om ikke å omgjøre avslag på søknad om beskyttelse. Mann fra Etiopia anførte frykt for forfølgelse på bakgrunn av politisk virksomhet for Oromo Liberation Front (OLF) i Etiopia med det resultat at han var blitt arrestert og torturert. Han anførte videre at han i Norge hadde arbeidet politisk for organisasjonene DCESON og Ginbot7, og at han derfor ville bli utsatt for forfølgelse om han ble sendt tilbake til Etiopia. Lagmannsretten kom til at utlendingens forklaring om politisk virksomhet i Etiopia ikke var noenlunde sannsynlig. Lagmannsretten kom til at heller ikke hans politiske virksomhet i Norge medførte forfølgelsesfare, og tok derfor ikke stilling til om den politiske virksomheten hadde som formål å oppnå oppholdstillatelse. UNEs vedtak var gyldig.

  • Kontaktinformasjonen i tiltakskortet er oppdatert.

  • Kontaktinformasjonen i tiltakskortet er oppdatert.

  • Gyldighet av utvisningsvedtak. Utlendingen var idømt 60 dager fengsel for legemsfornærmelse med uforsettlig skadefølge. Enkeltstående og ikke helt uprovosert handling, skadeomfang i nedre sjikt for hva som anses som skade i straffelovens forstand. Utlendingen var velintegrert med sterk tilknytning til Norge og en samboer som på grunn av helsemessige og sosiale problemer ville bli rammet hardt av vedtaket. Han hadde svak tilknytning til Irak, ikke nettverk, og tilhørte som sunni-muslim en minoritet i Bagdad. At UNE traff vedtak nesten fire år etter rettskraftig avgjørelse i straffesak, svekket hensynene som begrunnet utvisning og styrket utlendingens tilknytning til Norge. Lagmannsretten kom til at utvisning ville være et uforholdsmessig tiltak, slik at utvisningsvedtaket var ugyldig.

  • En afghansk borger som tidligere hadde fått avslag på søknad om asyl i Norge, fikk avslag på søknad om familiegjenforening på grunn av tvil om identitet. Etter avslaget på asyl i Norge, hadde han blant annet søkt asyl i Nederland under to andre identiteter. Senere fremskaffede offisielle dokumenter fra Afghanistan var ikke egnet til å sannsynliggjøre søkerens rette identitet. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at Utlendingsnemndas vedtak var gyldig. Det forelå ikke brudd på Norges forpliktelser etter EMK artikkel 8 eller barnekonvensjonen artikkel 3.

  • Saken for lagmannsretten gjaldt spørsmål om søksmål fra familiemedlemmer i sak om utvisning kunne avvises på grunn av manglende rettslig interesse. Saken stilte seg annerledes enn i Rt-2015-93: Barna stod ikke i et slikt spesielt avhengighetsforhold til moren, hadde to foreldre, og utvisningen ville ikke hindre dem i å bli i Norge. Når barna ikke ble berørt av vedtaket på linje med moren, fremstod det ikke naturlig å gi dem søksmålsrett på linje med henne. Ektefellen ble ansett berørt av saksutfallet, men hadde ikke reelt behov for selvstendig søksmålsrett og partsstatus når den utviste selv hadde reist søksmål. Høyesterett besvarte i HR-2017-1130-A spørsmålet om familiemedlemmene hadde tilstrekkelig tilknytning til utvisningsvedtaket til å få selvstendig søksmålsrett, med nei.

Tidligere endringerTidligere endringer
Nyheter
NyhetsarkivNyhetsarkiv

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen