Topic

  • Protection (asylum)

Source of law

  • Guideline
Part of the document is exempt from public disclosure, cf. Freedom of Information Act section 24 first paragraph
Retningslinjen beskriver ikke lenger gjeldende praksis fullt ut, og skal revideres på bakgrunn av ny landinformasjon (10 februar 2021).
  • Case number in UDISAK (archive system)

UDI 2014-006 Asylpraksis Sudan

Retningslinjen skal veilede saksbehandler og inneholder etablert praksis og praktisk informasjon for behandling av søknad om beskyttelse fra sudanske søkere.

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjen inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjen beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i retningslinjer.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.           

2. Generelt om praksis som gjelder Sudan

Flertallet av asylsøkerne fra Sudan opplyser at de har en tilknytning til Darfur gjennom bosted eller tilhørighet i en ikke-arabisk etnisk gruppe med opprinnelse i Darfur. De fleste anførslene knytter seg til konfliktsituasjonene i Darfur og Sør-Kordofan.

En stor andel av søkerne opplyser at de risikerer forfølgelse fordi sudanske myndigheter mistenker dem for å være tilknyttet væpnede opprørsgrupper i konfliktområdene Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen. Det er få som anfører en faktisk forbindelse til en opprørsgruppe, men opplyser at myndighetene har fattet mistanke til dem på bakgrunn av deres tilknytning til konfliktområdene.

Sikkerhetssituasjonen i Sør-Kordofan og Blå-Nilen er svært ustabil med en pågående væpnet konflikt der det rapporteres om store sivile tap. UDI mener at den generelle sikkerhetssituasjonen i disse områdene er så ustabil at en retur til disse områdene kan medføre en reell risiko for overgrep. UDI vurderer i hvert tilfelle søkeres individuelle forhold i lys av hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er på søkerens hjemsted. 

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (ekstern lenke) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når vi vurderer beskyttelsesbehov etter § 28.

Avgjørelser som gjelder prøvelse av EMK art. 3 ved retur til Sudan:

A.A vs. Switzerland (07.01.2014) (ekstern lenke): Domstolen vurderer situasjonen for personer som er/har vært politiske aktive i Sudan og utlandet. Domstolen konkluderer med at retur til Sudan vil krenke EMK artikkel 3.

3.2 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp 75 punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet vurderer hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCR ga anbefalinger som gjaldt sudanske asylsøkere fra Darfur i februar 2006, UNHCR's Position on Sudanese Asylum-Seekers from Darfur (ekstern lenke). UNHCR anbefaler at asylsøkere med ikke-arabisk etnisk bakgrunn fra Darfur bør anerkjennes som flyktninger etter flyktningkonvensjonen eller gis subsidiær beskyttelse. Ikke-arabere bør ikke tvangsreturneres til Darfur før sikkerhetssituasjonen er betydelig bedret. Statene bør være særlig oppmerksomme på beskyttelsesbehovet til spesielt sårbare personer fra Darfur, slik som kvinnelige forsørgere, søkere med helseproblemer og ofre for tidligere forfølgelse. Statene bør også være særlig oppmerksomme på forhold som kan gi grunnlag for eksklusjon, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 F. Med hensyn til internflukt er UNHCRs vurdering at det ikke eksister et internfluktalternativ i Sudan for asylsøkere fra Darfur med en ikke-arabisk bakgrunn.

UDIs praksis er delvis i tråd med UNHCR sine anbefalinger fra 2006. UDI er enig med UNHCR i at det kan foreligge risiko for forfølgelse ved retur til Sudan for personer med ikke-arabisk etnisk bakgrunn fra Darfur, men vi mener at det i utgangspunktet ikke foreligger en risiko knyttet til etnisk bakgrunn alene. UDI mener videre at søkeren med ikke-arabisk etnisk bakgrunn fra Darfur kan ha et trygt, tilgjengelig og rimelig internfluktalternativ i andre deler av Sudan, deriblant Khartoum, se Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen, pkt 5.5.2, Landinfo 2013 (ekstern lenke).

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

Sudanske myndigheters evne til å beskytte innbyggere mot ikke-statlige forfølgere er sjeldent et relevant vurderingstema ved behandlingen av asylsøknader fra sudanske borgere, ettersom flertallet av søkerne opplyser at de frykter forfølgelse fra myndighetene.

Ved anførsler om ikke-statlige forfølgere må saksbehandleren vurdere i hvert tilfelle om det er sannsynlig at myndighetene har evne og vilje til å beskytte søkeren mot den aktuelle forfølgeren, og om det er sannsynlig at søkeren vil få tilgang på myndighetenes beskyttelse. UDI anser det som generelt svært vanskelig å få beskyttelse fra myndighetene mot kjønnsrelaterte overgrep.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd, bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481. Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006.

5.1. Etnisitet, avstamning, hudfarge

Landinformasjon
Sudan er et sterkt hierarkisk samfunn, der sosial bakgrunn og identitet har betydning for hvordan en blir behandlet. Etnisk tilhørighet er en av flere markører som bestemmer hvor i hierarkiet du plasseres. Sudan har en lang historie der særlig ikke-arabere i periferien er blitt marginalisert og oversett, til fordel for arabiske grupper fra områdene langs Nilen. Det går dermed, til en viss grad, en skillelinje mellom arabiske og ikke-arabiske etniske grupper i konfliktområdene. Bevegelser som er i væpnet konflikt med sudanske myndigheter rettferdiggjør ofte sin kamp med den marginaliseringen som ikke-arabiske grupper er utsatt for. Den sudanske samfunnsstrukturen er preget av en høy grad av kompleksitet. For en nærmere redegjørelse av den hierarkiske oppbygningen og forholdet mellom ”arabiskhet” og ”afrikanskhet”, samt betydningen av etnisk tilhørighet i de pågående konfliktene i Sudan, se Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen, Landinfo 2013 (ekstern lenke). Det er viktig å understreke at det ikke er et entydig skille mellom arabere og ikke-arabere i de pågående konfliktene, og at det også finnes ikke-arabere som står på myndighetenes side, samt arabere som er i opposisjon til myndighetene.

På bakgrunn av etnisitet og regional tilhørighet kan personer bli mistenkt for å støtte de væpnede opprørsgruppene i konflikt områdene.

Personer med tilhørighet i visse etniske grupper kan bli arrestert og avhørt i regi av militær etterretning og lokale angivere, for å avdekke koblinger til slike opprørsgrupper. Det foregår også angrep og bombing av områder bebodd av sivile, og områder bebodd av sivile med tilhørighet i visse etniske grupper kan være spesielt utsatt for slike krigshandlinger. Se ”Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen”, punkt 4.1, Landinfo 2013 (ekstern lenke).

 

 

Risikovurdering
UDI mener at personer med tilhørighet i enkelte ikke-arabiske etniske grupper, og som er bosatt i et av konfliktområdene, kan risikere forfølgelse på bakgrunn av sin etniske tilhørighet. I en stor andel av disse sakene vil forfølgelsen være begrunnet i en mistanke om tilhørighet til en av de væpnede opprørsgruppene. For disse sakene viser vi til pkt. 5.4.1.

Utenfor konfliktområdene mener UDI at etnisk tilhørighet alene ikke er tilstrekkelig for at myndighetene vil anse personer som en potensiell trussel. Tilhørighet i en etnisk gruppe tilsier dermed ikke alene at en søker vil være utsatt for forfølgelse og alvorlige overgrep. Se ”Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen”, punkt 5.1, Landinfo 2013 (ekstern lenke).

Forfølgelsesgrunn
Dersom reaksjonene søkeren risikerer skyldes søkerens etniske tilhørighet, vil aktuell forfølgelsesgrunn være etnisitet.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet på grunn av etnisk tilhørighet, må saksbehandleren vurdere om han eller hun kan ha tilgang til et trygt internfluktalternativ, se kapittel 7.

5.2. Nasjonalitet

Etter delingen av Sudan og Sør-Sudan i 2011 mistet mange med opprinnelse i Sør-Sudan sitt sudanske statsborgerskap. Personer med opprinnelse eller røtter i Sør-Sudan mistet det sudanske statsborgerskapet uavhengig av hvor lenge de hadde bodd i det som i dag er sudansk territorium, og uavhengig av deres egne ønsker om hvilken stat de ønsket å tilhøre. De som ikke har legalisert sitt opphold i Sudan er fratatt en rekke rettigheter knyttet til arbeid, eiendom og skolegang. Se Don’t strip citizenship arbitrarily, HRW 2012 (ekstern lenke).

Personer som har mistet sitt sudanske statsborgerskap og retten til lovlig opphold i Sudan, men som har rett til sørsudansk statsborgerskap i følge sørsudansk lovgivning (The Nationality Act 2011) vurderes opp mot retur til Sør-Sudan.

5.3. Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse”.

5.3.1 Tvangsekteskap

Rettslig utgangspunkt
Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse, G-08/2012.

Se UDI 2015-007: Tvangsekteskap, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

Landinformasjon
Det er særlig jenter som går inn i ekteskap i ung alder. Tvangsekteskap må avgrenses mot arrangerte ekteskap, som er vanlig i de fleste sosiale lag i Sudan. Ved arrangerte ekteskap, hvor ekteskapet er inngått i samråd med familien, kan hun eller han motsette seg ekteskapet uten at det får alvorlige konsekvenser. 

Sudansk lovgivning fordrer at begge parter inngår ekteskapet frivillig, men den reelle beskyttelsen mot å bli giftet bort med tvang synes å være svært mangelfull, ifølge rapporter som omtaler kvinners situasjon og rettsstilling. Se Sudan: Handlingsrom for regimiekritisk politisk aktivisme, Landinfo 2013 (ekstern lenke), US State Department, 2011 Country Reports on the Human Rights Practices, Sudan,24. Mai 2012 (ekstern lenke) og Human Rights and Democracy 2012, Foreign & Commonwealth Office Report (ekstern lenke)

 

 

Risikovurdering
Tvangsekteskap innebærer en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Ved risiko for tvangsekteskap er det sentrale vurderingstemaet om konsekvensene av å motsette seg ekteskapet er så alvorlige at det utgjør forfølgelse, se departementets instruks G-08/2012. Sosial utstøtelse eller stigmatisering vil i utgangspunktet ikke utgjøre forfølgelse.

Vurderingsmomenter av betydning er om søkeren vil bli utsatt for alvorlige reaksjoner fra ektefellen eller andre familiemedlemmer hvis hun nekter å gifte seg eller bryter ut av ekteskapet. Opplysninger om tidligere overgrep mot søkeren eller andre familiemedlemmer som har vært utsatt for det samme vil være relevante i vurderingen. Søkerens evne til å motsette seg eller bryte ut av ekteskapet er av betydning.       

Saksbehandleren skal vurdere om søkeren kan få beskyttelse fra myndighetene eller andre aktører. Selv om UDI mener at sudanske myndigheter i liten grad har vilje eller evne til å gi beskyttelse mot tvangsekteskap, skal saksbehandleren vurdere konkret om det er tilstrekkelig sannsynlig at søkeren vil få slik beskyttelse. Se kapittel 4.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være medlemskap i en sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være «ung kvinne fra Sudan».

Det må videre vurderes om søkeren kan søke beskyttelse hos hjemlandets myndigheter. Dersom myndighetenes manglende vilje eller evne til å beskytte søkeren skyldes en konvensjonsgrunn, vil kravet til årsakssammenheng være oppfylt.

Internflukt
Søkere som risikerer tvangsekteskap på hjemstedet kan ha tilgang til et trygt internfluktalternativ, se kapittel 7.

Søkere som kan være utsatt i Norge
Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007.

DUF registreringer
For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se UDI 2015-007 punkt 8.

5.3.2 Voldtekt

Landinformasjon
Kvinner som har utenomekteskapelige kjærlighetsforhold, og kvinner som har blitt voldtatt, men som ikke kan bevise at voldtekten fant sted, risikerer å bli tiltalt for utroskap. Den sudanske straffelovens art. 146 fastslår at enhver som har seksuelt samkvem utenfor ekteskapet vil bli straffet med henrettelse ved steining hvis vedkommende er gift, og med hundre piskeslag hvis vedkommende er ugift.  Ifølge Sudans lovgivning må en kvinne som anmelder en voldtekt kunne fremlegge bevis på at voldtekten har funnet sted, hvis ikke risikerer hun å bli straffeforfulgt av staten og dømt etter straffelovens art. 146. I bevisføringen av om en mann er skyldig i voldtekt kreves det fire mannlige vitner. I praksis betyr dette at en kvinne utsetter seg selv for ytterligere risiko for forfølgelse dersom hun søker beskyttelse hos myndighetene.

Risikovurdering
Tidligere overgrep vil ikke i seg selv føre til at det foreligger noen fremtidig risiko for forfølgelse. Det må vurderes konkret i hver enkelt sak om det foreligger noen reell fare for at søkeren vil bli utsatt for overgrep ved retur. Søkerens relasjon til overgriperen og overgriperens posisjon i samfunnet vil være av betydning i vurderingen. Saksbehandleren må vurdere om søkeren risikerer å bli straffeforfulgt av staten dersom det er kjent at overgrepet har funnet sted.

Saksbehandleren skal også vurdere om søkeren kan få beskyttelse fra myndighetene eller eventuelt fra familiemedlemmer. UDI mener at myndighetene i praksis ikke har vilje til å beskytte kvinner som har blitt voldtatt.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være «kvinne fra Sudan».

Internflukt
Søkere som risikerer overgrep på hjemstedet kan ha tilgang til et trygt internfluktalternativ, se kapittel 7.

5.3.3 Æresrelaterte sanksjoner

Æresrelaterte sanksjoner mot kvinner som har krenket sin familie eller sin ektemanns ære kan forekomme i Sudan. Det er forventet at en kvinne retter seg etter sin fars og ektemanns vilje. Konemishandling og overgrep mot kvinner er ikke uvanlig.

Dersom en kvinne oppfører seg usømmelig får det konsekvenser for hele storfamiliens omdømme, og kan i verste fall innebære vanære for dem alle. Dette fordi mannen og familiens ære er nært knyttet til kvinnens oppførsel.

Æresdrap i betydningen av at et familiemedlem dreper for "å vaske familiens ære ren med blod", er ikke særlig utbredt i Sudan. Vold og drap på kvinner forekommer, men sjelden i en slik kontekst. Når æresdrap sjelden forekommer i denne konteksten er det fordi drap på kvinnen ikke anses å ha betydning for skammen hun har brakt familien. Omdømme spiller en viktig rolle og drap på en kvinne fjerner ikke et stigma, men kan heller røpe handlingen som familien ønsker å holde skjult.  Dersom en kvinne blir gravid utenfor ekteskapet er det vanlig at dette dekkes over med ulovlig abort, forlatte barn og reinfibulering.

Risikovurdering
Saksbehandleren må vurdere i hver enkelt sak om det foreligger en reell fare for at søkeren kan bli utsatt for alvorlige overgrep ved retur. Opplysninger om tidligere overgrep mot søkeren, hvem som utførte overgrepene, eller eventuelt truslene om overgrep, vil være momenter av betydning i vurderingen. 

Saksbehandleren skal vurdere om søkeren kan få beskyttelse fra myndighetene eller eventuelt andre familiemedlemmer. Selv om UDI  i utgangspunktet mener at sudanske myndigheter i liten grad har vilje eller evne til å gi beskyttelse mot æresrelaterte sanksjoner, skal saksbehandleren vurdere konkret om det er tilstrekkelig sannsynlig at søkeren vil få slik beskyttelse. Se kapitel 4.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være «kvinne fra Sudan».

Internflukt
Søkere som risikerer æresrelaterte overgrep på hjemstedet kan ha tilgang til et trygt internfluktalternativ, se kapittel 7.

5.3.4 Kjønnslemlestelse

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012. Se Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse for mindreårige asylsøkere ( UDI 2015-011) for nærmere veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker håndteres. Veiledning for intervju gis i vedlegg 1 til UDI 2015-011.

Hvis søkeren er jente under 18 år fra Sudan vil vi som utgangspunkt ha plikt til å utrede risikoen for kjønnslemlestelse ved retur. Unntak vil være dersom jenta har rett til beskyttelse av andre grunner.  

Landkunnskap
Kjønnslemlestelse er ikke forbudt ved lov i Sudan. Flere statlige og frivillige organisasjoner har imidlertid siden 1970 tallet arbeidet med å forsøke å avskaffe kjønnslemlestelse og det foreligger en nasjonal strategi mot kjønnslemlestelse. På tross av langvarig innsats for å bekjempe denne praksisen er kjønnslemlestelse fortsatt svært utbredt. Kravet om at kvinnen skal være jomfru når hun gifter seg bidrar i sterk grad til at kjønnslemlestelse opprettholdes.

En undersøkelse fortatt av UNICEF viser at 88 % av sudanske kvinner er kjønnslemlestet, se Female Genital Mutilation/Cutting. A statistical overview and exploration of dynamics of change. UNICEF 2013 (ekstern lenke). De fleste av de som er kjønnslemlestet har gjennomgått den mest omfattende formen, det vil si infibulering. Reinfibulering er vanlig etter fødsel dersom kvinnen har gjennomgått inngrepet infibulering.

Studier som er foretatt indikerer at 86 % av jentene var under 10 år når inngrepet ble foretatt, se Sudan: Kjønnslemlestelse av kvinner - Landinfo temanotat 6. februar 2012 (ekstern lenke). Kvinner som ikke har gjennomgått inngrepet tidligere kan bli utsatt for press ved ekteskapsinngåelsen.

Det foreligger regionale forskjeller. Praksisen er for eksempel mindre utbredt i Darfur enn i andre deler av Sudan. Kjønnslemlestelse ble tidligere i hovedsak praktisert blant arabiske kvinner, særlig i Nildalen og nord for Khartoum, men har spredt seg til andre folkegrupper som tradisjonelt har lavere status i samfunnet. Dette skyldes kulturell påvirkning fra en privilegert gruppe som har høy status i samfunnet. Se Female Genital Mutilation/Cutting. A statistical overview and exploration of dynamics of change, UNICEF 2013 (ekstern lenke) og Sudan: Kjønnslemlestelse av kvinner - Landinfo 2012 (ekstern lenke).

Holdningene til kjønnslemlestelse har endret seg de siste 15-20 årene, spesielt blant de mest velstående og best utdannede. Tilhørighet til et bestemt område, sosial eller økonomisk klasse eller etnisk gruppe kan likevel ikke garantere eller utelukke at en jente vil bli utsatt for kjønnslemlestelse. Se Sudan: Kjønnslemlestelse av kvinner - Landinfo 2012 (ekstern lenke). Under Landinfos fact-finding tur i 2012 kom det fram informasjon om tilbakeslag i arbeidet mot kjønnslemlestelse i Sudan de siste årene. Toneangivende teologer støtter kjønnslemlestelse i form av fatwaer, forbudet mot kjønnslemlestelse ble tatt ut av utkastet til barnelov og krefter innenfor NCP og forvaltningen som er mot kjønnslemlestelse har ikke støtte fra den politiske ledelsen.

Risikovurdering
Jentebarn fra Sudan kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i form av kjønnslemlestelse. Den generelle risikoen for at jentebarn vil kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur er høy. I risikovurderingen må det legges vekt på om foreldrene er villige og i stand til å forhindre at døtre utsettes for kjønnslemlestelse. Foreldrenes holdninger og deres utdanningsnivå, samt deres økonomiske situasjon kan være momenter av betydning. Hvordan andre familiemedlemmer stiller seg til beslutningen om ikke å omskjære barnet er også et sentralt vurderingsmoment.

Hvorvidt barnet kan få beskyttelse av myndighetene må også vurderes. Det vil imidlertid kun være i enkelte tilfeller at foreldre kan oppnå beskyttelse for deres barn. I de fleste tilfeller vil ikke sudanske myndigheter kunne gi barnet en effektiv beskyttelse mot kjønnslemlestelse. 

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være medlemskap i en spesiell sosial gruppe, der kriteriene for gruppen kan være «sudanske jentebarn».

Internflukt
Dersom søkeren risikerer kjønnslemlestelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om hun har tilgang til et trygt internfluktalternativ.

Opplysningsplikt til barnevernet
Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i UDI 2015-011.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer
UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i UDI 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i UDI 2015-011.

Reisebevis
Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i  UDI 2015-011.

5.3.5 Forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet

For behandling av disse sakene viser vi til instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet GI-07/2012.

Landinformasjon
I Sudan er homoseksuelle handlinger ekstremt tabubelagt. Ifølge sudansk straffelov art. 148 straffes utførelse av homoseksuelle handlinger med 100 piskeslag og fengselsstraff på maksimum 5 år ved første pågripelse. Den samme strafferammen gjelder ved andre gangs pågripelse. Hvis en person blir pågrepet en tredje gang for dette forholdet, kan vedkommende bli ilagt dødstraff eller livsvarig fengsel. 

Det er også straffbart å oppføre seg eller kle seg på en måte som opprører folk i det offentlige rom i følge straffeloven 152 (1).

Det er ikke rapportert om at homoseksuelle har blitt ilagt dødsstraff. Det er imidlertid rapportert at 19 menn ble dømt til pisking for å ha hatt på seg kvinneklær på en privat fest som ble oppfattet å være et bryllup mellom to menn, se Home Office - Country of Origin Report - Sudan September 2012 (ekstern lenke). Den samme kilden viser til at en av lederne i LHBTI (LHBTI står for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner) -organisasjonen Freedom Sudan ble arrestert og utsatt for mishandling og tortur. Han skal ha blitt arrestert i et privat hjem sammen med to kvinner og 8 menn. Hva som skjedde med tre av disse personene er uvisst. De andre åtte personene skal ha blitt utsatt for 100 piskeslag.   

Det finnes en LHBTI-organisasjon i Sudan, men denne opererer ikke åpent. De som blir mistenkt for å være homofile kan bli utsatt for mishandling av ikke-statlige aktører. Det foreligger ingen rapport om offentlige tiltak for å etterforske og straffe de som utsetter personer som mistenkes for å være LHBTI for mishandling. Se Human Rights Practices Sudan 2012/US Department of State 2013 (ekstern lenke)

I en rapport fra organisasjonen Freedom Sudan (LGBT in Sudan Under Islamic Laws er udatert, men antatt av Home Office til å være fra ca. 2010/2011) fremkommer det at den skammen som er forbundet ved homoseksuelle handlinger fører til underrapportering av straffeforfølgelse av homofile. Rapporten viser til at den dømte og deres familie gjør hva de kan for å dysse ned saken av hensyn til familiens rykte og ære. Personer som blir straffeforfulgt ønsker ikke å stå frem ved navn og rapporten påpeker at dette er årsaken til at det er svært sparsomt med informasjon om straffereaksjoner mot LHBTI personer.  

 

 

Risikovurdering
Høyesteretts tilnærming i dom av 29. mars 2012 (Rt-2012-494) anvendes ved behandling av søknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer (LHBTI), se intstruks GI-07/2012. Det følger av instruksen at UDI ikke kan forvente, kreve eller legge til grunn at LHBTI-søkere vil skjule sin seksuelle identitet etter retur for å unngå forfølgelse. UDI skal først vurdere om LHBTI-personer som lever åpent risikerer forfølgelse. Deretter skal UDI vurdere hvordan søkeren vil opptre etter retur. Hvis det er sannsynlig at søkeren vil være åpen om sin seksuelle identitet og av den grunn står i reell fare for forfølgelse, har han eller hun rett til flyktningstatus. Hvis det er sannsynlig at søkeren vil skjule sin seksuelle identitet etter retur, har søkeren rett til flyktningstatus dersom frykt for forfølgelse er en sentral årsak til søkerens valg

Det er imidlertid ikke et vilkår at det er myndighetene som forfølger. Hvis det er familie-/klan -medlemmer eller andre ikke-statlige grupperinger som forfølger, må det vurderes om myndighetene har evne eller vilje til å beskytte vedkommende. UDI mener at det vil være vanskelig for homofile å anmelde overgrep og at myndighetene ikke har evne eller vilje til å beskytte homofile mot kjønnsrelatert forfølgelse. Sudan har et svært strengt lovverk mot homofili.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være «medlemskap i en spesiell sosial gruppe» der kriteriene for gruppen kan være «homofile i Sudan».

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om hun eller han har tilgang til et trygt og rimelig internfluktalternativ, se kapittel 8.

5.4. Politisk oppfatning

De fleste asylsøkere fra Sudan anfører et beskyttelsesgrunnlag på bakgrunn av politisk oppfatning, og/eller at sudanske myndigheter tillegger dem en tilknytning til, eller aktivitet for de opprørsgrupper fra konfliktområdene.

Ifølge Landinfo er handlingsrommet for regimekritisk politisk aktivisme i Sudan blitt betydelig mindre etter at Sør-Sudan ble etablert som en egen stat den 9. juli 2011. Se Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen. Landinfo 2013 (ekstern lenke)

5.4.1 Aktivitet for- eller tilknytning til opprørsgrupper i konfliktområdene

Landinformasjon
Det politiske bildet i Sudan er komplekst. Nye allianser og mindre opprørsgrupper dannes stadig, og selv om politisk støtte til opprørsgrupper ofte følger etniske skillelinjer forekommer det unntak der støtte går på tvers av etnisk tilknytning. Det er hovedsakelig ikke-arabiske grupper som knytter seg til opprørsgrupper i Sudan, men rapporter viser at personer med arabisk bakgrunn også slutter seg til eller danner nye bevegelser, på grunn av misnøye med den sentrale regjeringen. Se Rhetoric and Reality: The Failure to Resolve the Darfur Conflict, Julie Flint, januar 2010. Darfur’s New Security Reality, International Crisis Group 2007 (ekstern lenke). Det er også eksempler på at etniske ikke-arabiske grupper som er i væpnet konflikt med myndighetene i et område har alliert seg med lokale styresmakter i et annet konfliktområde.

Trakassering, pågripelser og arrestasjoner er svært utbredt ved mistanke om tilknytning eller støtte til opprørsgrupper fra konfliktområder, se Amnesty International Report 2010 – Sudan, mai 2010 (ekstern lenke). Sudanske myndigheter undertrykker opposisjonell politisk aktivitet og kan fengsle mistenkte på ubestemt tid uten juridisk gjennomgang, se Human Rights Watch – Country Summary, januar 2013 (ekstern lenke). Det er rapportert om utbredt mishandling og tortur i fengslene, se Human Rights Practices Sudan 2012-US Department of State-2013. 

Sudan Revolutionary Front (SRF)
Etter løsrivelsen av Sør-Sudan oppstod det flere nye politiske allianser i Sudan. Den viktigste av disse er Sudan Revolutinary Front (SRF), som beskrives som en paraply-allianse mellom de tre største opprørsgruppene i Darfur JEM, SLM-MM og SLM-AW og SPLM-N som er en nordlig fraksjon av SPLM, og som har størst oppslutning i Sør-Kordofan og Blå-Nilen. Flere mindre opposisjonelle grupper har senere sluttet seg til SRF, som ledes av SPLM-N sin leder Malik Agar. Gjennom SRF har de enkelte opprørsgruppene utvidet rammene for sine operasjonelle muligheter. SRF har gjennomført samlede militære angrep, som mot UmRuwaba i Nord-Kordofan i april 2013, der de også viste at de har en militær nasjonal agenda ved å gjennomføre et angrep utenfor opprørsgruppenes egne områder. SRF har en nasjonal agenda og vil ha et maktskifte i Khartoum, som de er åpne for å oppnå militært, eller gjennom fredelige politiske forhandlinger. Se Human Security Baseline Assessment (HSBA) for Sudan and South Sudan, Small Arms Survey) (ekstern lenke) og Sudan’s Spreading Conflict (II): War in Blue Nile Crisis Group Africa Report N°204, 18 June 2013 (ekstern lenke).

Sudan People’s Liberation Movement – Northern Sector (SPLM-N)
Sudan People's Liberation Movement – Northern Sector (SPLM-N) var opprinnelig en del av Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), og har størst oppslutning i Sør-Kordofan og Blå-Nilen. SPLM-N ble i 2011 et separat politisk parti med en egen væpnet gren. Da kampene mellom sudanske myndigheter og SPLM-N sine styrker spredte seg fra Sør-Kordofan til Blå-Nilen i begynnelsen av september 2011 ble Malik Agar, SPLM-N sin leder, avsatt som guvernør for Blå-Nilen og SPLM-N forbudt som politisk parti av sudanske myndigheter, se Human Rights Watch, Under Siege Indiscriminate Bombing and Abuses in Sudan’s Southern Kordofan and Blue Nile States, desember 2012 (ekstern lenke). SPLM-N sine styrker driver en væpnet kamp mot sudanske myndigheter i Sør-Kordofan, Blå-Nilen og i grenseområdene til Sør-Sudan. Sammen med de største opprørsgruppene i Darfur, JEM og SLM-AA og SLM-AW dannet de den nasjonale alliansen Sudan Revolutionary Front (SRF).

Justice and Equality Movement (JEM)

Konflikten i Darfur ble utløst og fanget internasjonal oppmerksomhet i begynnelsen av 2003 da to opprørsbevegelser, Sudan Liberation Movement/Army (SLM/A) og Justice and Equality Movement, JEM, startet væpnet opprør mot myndighetene. Myndighetene svarte med omfattende angrep mot den ikke-arabiske sivilbefolkningen i Darfur. JEM har i likhet med SPLM-N en nasjonal agenda, noe de demonstrerte gjennom angrepet på Omdurman i mai 2008, se Crackdown in Khartoum, Human Rights Watch, 2008 (ekstern lenke). Etter dette angrepet ble JEM stemplet som en terroristgruppe av sudanske myndigheter, og såkalte Anti-Terrorism Special Courts ble opprettet for å føre saker mot personer med antatt JEM-tilknytning. 103 personer ble dømt til døden av spesialdomstolene for antiterrorisme mellom juli 2008 og juni 2009 (Amnesty International Report 2010 – Sudan, mai 2010, ekstern lenke)). Spesialdomstoler ble opprettet første gang 2001 og ble senere endret til “specialized courts” som omfatter væpnet ran, bandittvirksomhet, forbrytelser mot staten, ulovlig besittelse av våpen, samt forbrytelser mot offentlig orden. For mere informasjon se Lack of conviction: the Special Criminal Court on the Events in Darfur, HRW, juni 2006 (ekstern lenke), Hundreds unaccounted for and 109 to face sham courts over May attacks, Amnesty International, august 2008 (ekstern lenke), Sudan: End Unfair Trials, HRW, juni 2008 (ekstern lenke) og Sudan: Events of 2008, HRW, januar 2009 (ekstern lenke). I desember 2011 ble JEMs leder Khalil Ibrahim myrdet og hans bror Gibril Ibrahim er nå bevegelsens øverste leder. Sammen med SLM-AA og SLM-AW og SPLM-N dannet de den nasjonale alliansen Sudan Revolutionary Front (SRF).

JEM (Justice and Equlity Movement) som er en av de dominerende opprørsgruppene i Darfur rekrutterer i hovedsak fra Zaghawa befolkningen, men det finnes også medlemmer fra andre etniske grupper, deriblant arabiske, se Forgotten Darfur: Old Tactics and New Players. Small Arms Survey 2012 (ekstern lenke)

Sudan Liberation Movement/Army – Abdel Wahid al-Nur (SLM/A- AW) og Sudan Liberation Movement/Army – Minni Minawi (SLM/A- MM)
Sudan Liberation Movement/Army (SLM/A) er delt i flere fraksjoner. De to mest relevante er SLM-AW, ledet av Abdel Wahid al-Nur som er etnisk Fur, og SLM-MM som ledes av Minni Minawi som er etnisk Zaghawa. SLM ble splittet etter uenigheter rundt fredsavtalen med styresmaktene i Khartoum kjent som Darfur Peace Agreement (DPA). SLM-MM med Minni Minawi signerte fredsavtalen, men trakk seg ut igjen i 2011. Abdel Wahid Al-Nur, gikk ikke med på å signere avtalen og formet fraksjonen SLM-AW.

Begge fraksjonene er med i den nasjonale alliansen Sudan Revolutionary Front (SRF).

SLA-fraksjonene har hovedsakelig rekruttert fra zaghawa- og furbefolkingen, men også fra masalit og meidob, se Tanner, V. & J. Tubiana, 2007. Divided they fall: The fragmentation of Darfur’s rebel groups. Geneve: Small Arms Survey (ekstern lenke).

 

 

Risikovurdering
UDI mener at personer som har, eller er mistenkt for å ha, tilknytning til eller aktivitet for en opprørsbevegelse fra konfliktområdene kan være utsatt for forfølgelse og risikere alvorlige overgrep ved retur til Sudan.

Sudanske myndigheter undertrykker opposisjonell politisk aktivitet og kan fengsle personer de mistenker for slik aktivitet på ubestemt tid uten juridisk gjennomgang. Personer som har eller er mistenkt for å ha tilknytning til væpnede opprørsbevegelser fra konfliktområdene er særlig utsatt. Personer tilhørende etniske grupper som assosieres med lokale opprørsgrupper samt ressurssterke personer som har en fremtredende posisjon i lokalsamfunnet kan være spesielt utsatt for myndighetenes mistanke om opposisjonsvirksomhet.

Relevante momenter i risikovurderingen er om myndighetene kjenner til søkerens tilknytning til opprørsbevegelsen. Dersom søkeren har vært fengslet, men har blitt løslatt må saksbehandleren vurdere om søkeren fortsatt vil være i myndighetenes søkelys ved retur. Relevante momenter kan være omfanget av eventuelle tidligere reaksjoner, omstendighetene rundt løslatelsen, og søkerens aktiviteter etter løslatelse.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være (tillagt) politisk oppfatning.

Utelukkelse og varsling
Dersom det legges til grunn at søkeren har vært med i en væpnet opprørsgruppe, skal saken sendes til UDI Kontroll for vurdering av utelukkelse og/eller varsling. Se kapittel 8 og 9.

5.4.2 Myndighetskritikere og medlemmer av lovlige politiske opposisjonspartier

Landinformasjon
Politiske opposisjonspartier er tillatt, og det finnes flere offisielt registrerte politiske partier i Sudan. Sudanske myndigheter tolererer altså en viss opposisjonell virksomhet, når den ikke anses som en trussel. Selv om sudanske myndigheter tillater en viss opposisjonell virksomhet, må det understrekes at den politiske friheten er begrenset. Freedom House’s årlige rapport om politiske rettigheter og sivile friheter plasserer Sudan i en gruppe på ni land, ”The Worst of the worst”, som skårer lavest på både politiske rettigheter og sivil frihet, se Freedom of the World – Democrativ Breakthroughs in Balance: Selected Data form Freedom House’s Annual Survey of Political Rights and Civil Liberties, Freedom House 2013 (ekstern lenke). Mye politisk aktivisme foregår også utenfor de etablerte opposisjonspartiene. Se Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (pkt 1.1, Landinfo 2013, ekstern lenke). Det politiske spillerommet for medlemmer av de lovlige opposisjonspartiene og andre myndighetskritikere er likevel svært begrenset. Politiske opposisjonspartier, organisasjoner og myndighetskritikere blir overvåket, det settes begrensninger for politiske samlinger, og partimedlemmer og myndighetskritikere opplever å bli trakassert og innkalt til avhør. Det er også rapportert om fengslinger og tortur av aktive myndighetskritikere og enkelte medlemmer og ledere for lovlige politiske partier. Se Sudan 2012 Human Rights Report /Human Rights Practices Sudan 2012 - U.S. Department of State 2013 (ekstern lenke), Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme ,Landinfo 2013 (ekstern lenke) og No space for free expression: Authorities must allow dialogue on the future of the country to pave the way for comprehensive peace”, African Centre for Justice and Peace Studies – Journalists for Human Rights (ekstern lenke)

 

 

Risikovurdering
Politisk opposisjonelle og myndighetskritikere kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse. UDI legger til grunn at politisk opposisjonelle og myndighetskritikere i Sudan kan være utsatt for trakassering, trusler, vilkårlige pågripelser og forvaring. Det er rapportert om bruk av tortur og andre alvorlige overgrep mot personer som er anholdt og fengslet av sudanske myndigheter, se Sudan: Agents of fear: The National Security Service in Sudan, Amnesty International 2010 (ekstern lenke). Det må gjøres en individuell vurdering av fremtidig risiko i hver enkelt sak, med utgangspunkt i søkerens aktiviteter og i hvilken grad søkeren er kommet i myndighetenes søkelys som en følge av dette. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være søkerens profil, om søkeren har hatt en posisjon i en politisk organisasjon, om han eller hun har utført omfattende politiske aktiviteter, eller om søkeren har vært aktiv i flere forskjellige politiske partier/organisasjoner. Dersom søkeren har opplevd reaksjoner fra myndighetene, vil det ha betydning dersom søkeren har fortsatt sine aktiviteter til tross for reaksjonene. 

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være søkerens (tillagte) politiske oppfatning.

5.4.3 Journalister, demonstranter, menneskerettighetsaktivister og personer som har drevet humanitært arbeid i konfliktområdene.

5.4.3.1 Journalister

Landinformasjon
Det utøves en streng pressekontroll i Sudan og sikkerhetstjenesten (The National Intelligence and Security Service NISS) bruker sikkerhetslovene til å sensurere arbeidet til journalister og redaktører. Pressen er regulert gjennom The Press and Publication Act 2009. I praksis er det imidlertid The National Security Act  2010 og The Criminal Act 1991 som brukes av NISS for å begrense journalisters arbeid. The National Security Act 2009 gir NISS muligheten til arrestasjoner, anholdelser og ransaking. Anholdte personer kan holdes i forvaring i opp til fire og en halv måned uten å stilles for retten, og NISS har straffefrihet for menneskerettighetsbrudd som er begått i forbindelse med deres arbeid. Se ”The Chains Remain – Restrictions on freedom of expression in Sudan” Amnesty International 2010 (ekstern lenke) og Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke). Det er rapportert om at journalister som har omtalt menneskerettighetsbrudd, eller som har publisert annet materiale som myndighetene ikke vil ha dekket i media, er blitt trakassert, truet og hindret i arbeidet sitt. Flere er også blitt arrestert, anklaget for å ha politiske motiver og er blitt utsatt for tortur og mishandling. Etter delingen av landet i 2011, er spillerommet for sudanske journalister og redaktører ytterligere strammet inn. Se ”No space for free expression: Authorities must allow dialogue on the future of the country to pave the way for comprehensive peace”, African Centre for Justice and Peace Studies – Journalists for Human Rights (ekstern lenke), Sudan 2012 Human Rights Report /Human Rights Practices Sudan 2012 - U.S. Department of State 2013 (ekstern lenke), ”The Chains Remain – Restrictions on freedom of expression in Sudan” Amnesty International 2010 (ekstern lenke), og Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke).

 

 

Risikovurdering

UDI legger til grunn at journalister og redaktører som er kommet i myndighetenes søkelys på grunn av publisering av materiale som oppfattes som myndighetskritikk kan risikere trakassering, trusler, utenomrettslige pågripelser og anholdelser. Det er rapportert om bruk av tortur og andre alvorlige overgrep mot journalister som er pågrepet og anholdt av NISS. Se Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke) og Sudan: Agents of fear: The National Security Service in Sudan, Amnesty International 2010 (ekstern lenke). 

Det må gjøres en individuell vurdering av fremtidig risiko i hver enkelt sak, med utgangspunkt i søkerens aktiviteter og i hvilken grad søkeren er kommet i myndighetenes søkelys som en følge av dette.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være (tillagt) politisk oppfatning.

5.4.3.2 Menneskerettighetsaktivister

Landinformasjon
Sudanske myndigheter setter sterke begrensninger på menneskerettighetsorganisasjoners arbeid i Sudan. Menneskerettighetsaktivister er i følge rapporter utsatt for trakassering, trusler, arrestasjoner og restriksjoner med tanke på bevegelsesfriheten. Se Steadfast in Protest, Annual Report 2011, Observatory for the protection of human rights defenders, FIDH/OMC T (ekstern lenke), Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke) og Darfur in the Shadows – The Sudanese Government’s Ongoing Attacks on Civilians and Human Rights, HRW 2011 (ekstern lenke). I tiden etter delingen av Sudan og Sør-Sudan er spillerommet for det sivile samfunn blitt stadig mer innskrenket, og flere organisasjoner er blitt stengt. Se Sudan 2012 Human Rights Report /Human Rights Practices Sudan 2012 - U.S. Department of State 2013 (ekstern lenke) og Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke). Begrensninger og reaksjoner er særlig rettet mot personer som jobber med menneskerettigheter og/eller humanitært arbeid i konfliktområdene i Sudan, blant annet som et virkemiddel for å forhindre rapportering av den menneskerettslige situasjonen i disse områdene.

 

 

Risikovurdering
UDI legger til grunn at menneskerettighetsaktivister i Sudan kan være utsatt for trakassering, trusler, vilkårlige pågripelser og forvaring. Det er rapportert om bruk av tortur og andre alvorlige overgrep mot personer som er anholdt og fengslet av sudanske myndigheter. Se Sudan: Agents of fear: The National Security Service in Sudan, Amnesty International 2010 (ekstern lenke). Det må gjøres en individuell vurdering av fremtidig risiko i hver enkelt sak, med utgangspunkt i søkerens aktiviteter og i hvilken grad søkeren er kommet i myndighetenes søkelys som en følge av dette. Relevante momenter i vurderingen vil blant annet være søkerens profil, hva slags arbeid søkeren har gjort, hvor dette arbeidet er utført og hva slags kontakt søkeren har hatt med internasjonale organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Dersom søkeren har opplevd reaksjoner fra myndighetene, vil det ha betydning dersom søkeren har fortsatt sine aktiviteter til tross for reaksjonene.

Forfølgelsesgrunn

Aktuell forfølgelsesgrunn vil være søkerens (tillagte) politiske oppfatning.

5.4.3.3 Demonstranter

Landinformasjon
Siden 2011 har Sudan vært preget av en rekke demonstrasjoner i Khartoum og andre store byer. Demonstrasjonene har i stor grad oppstått som en reaksjon på den økonomiske situasjonen, og særlig på prisstigningen på mat og drivstoff etter delingen av landet. Samtidig har demonstrantene hentet inspirasjon fra den arabiske våren. Demonstrasjonene kan også sees som et uttrykk for en generell misnøye og en bredere protestbevegelse som ønsker politisk endring. Se Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke)

Politiet, opprørspolitiet og sikkerhetstjenesten har reagert på demonstrasjonene med uforholdsmessig maktbruk, inkludert massearrestasjoner av demonstranter, medlemmer av ungdomsorganisasjoner, politiske partier, nettaktivister og andre fra det sivile samfunn. Mange er blitt løslatt etter kort tid, mens andre har sittet i forvaring i lengre perioder. Det er rapportert om trusler, mishandling og tortur av personer som har sittet i forvaring. Se Sudan Human Rights Monitor June – July 2012, African Centre for Justice and Peace Studies 2012 (ekstern lenke), Freedom of the net 2013, Freedom House 2013 (ekstern lenke) og Sudan: Handlingsrom for regimekritisk politisk aktivisme (temanotat), Landinfo 2013 (ekstern lenke). Ved løslatelse har mange måttet forplikte seg til og ikke drive videre politiske aktiviteter, eller å jobbe som informanter for NISS, se Country Summary – Sudan, HRW 2013 (ekstern lenke)

Det er også rapportert om gjentatte pågripelser av blant annet enkeltpersoner som er mistenkt for å ha stått bak organiseringen av demonstrasjonene, og personer som har rapportert om mishandling under forvaring etter demonstrasjonene. Se Sudan: Protesters Describe Torture by Security Officers, HRW 2011 (ekstern lenke)Sudan: Violent Response to Peaceful Protests, HRW 2011 (ekstern lenke)Excessive force, mass arbitrary detentions, ill-treatment and torture used to crack down on popular protests in Sudan, African Center for justice and peace studies, 2012 (ekstern lenke), African Commission: Investigate Sudan Killings, HRW 2013 (ekstern lenke) og Amnesty International Report 2013 - Sudan (ekstern lenke)

 

 

Risikovurdering
Studenter og andre som deltar i demonstrasjoner som ikke er godkjent av myndighetene, kan risikere arrestasjon. Dersom en søker er kortvarig fengslet og/eller anholdt i en massearrestasjon i forbindelse med demonstrasjoner vil ikke hun eller han risikere fremtidig risiko på dette grunnlaget alene. I saker der det foreligger andre momenter, vil imidlertid slike reaksjoner kunne tillegges vekt i helhetsvurderingen.

Momenter av betydning kan være søkerens øvrige politiske aktiviteter, søkerens posisjon og profil, engasjement og oppgaver i det sivile samfunn, og om søkeren har kritisert myndighetene. Dersom søkeren har opplevd reaksjoner fra myndighetene, vil det ha betydning dersom søkeren har fortsatt sine aktiviteter til tross for reaksjonene.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være søkerens (tillagte) politiske oppfatning. 

5.4.4 Desertører og militærunndragere    

5.4.4.1 Sudan Armed Forces

Landinformasjon
Den internasjonale straffedomstolen i Haag tiltalte i 2008 presidenten i Sudan for krigsforbrytelser og forbrytelse mot menneskeheten som ansvarlig for overgrep mot sivilbefolkningen i Darfur. Siktelsen ble i 2010 utvidet til å omfatte folkemord. Overgrepene mot sivilbefolkningen i Sør-Kordofan og i Blå Nilen er svært like de som har foregått i Darfur.

I de pågående væpnede kampene mellom opprørsgrupper og det sudanske regimet samarbeider den sudanske hæren med regimeallierte militser. Selv om det først og fremst er lokale militsgrupper som er aktive deltakere i voldsbruken i de nåværende konfliktområdene går også den sudanske hæren til angrep på sivile som mistenkes for å ha kobling til opprørsgrupper.

Yrkesmilitære
Den regulære hæren Sudan Armed Forces, (SAF) består for det meste av profesjonelle soldater med bakgrunn fra det militære akademiet. En rekrutt kan verve seg for tre-års perioder og kan tjenestegjøre inntil totalt 20 år. Det er National Military Act av 1986 som regulerer straffebestemmelsene til offiserer og vervede i hæren.

Vernepliktige
Den obligatoriske verneplikten omfatter menn i alderen 18 til 33 år. Verneplikten utføres som regel i hæren, SAF. Vernepliktsforhold i Sudan reguleres av National Service Act av 1992. Militærtjeneste er obligatorisk og det å nekte å utføre militærtjeneste er som i mange andre land straffbart. Ved unndragelse av tjeneste eller desertering er den øvre strafferammen på tre års fengsel og bøter. Personer som har unndratt seg tjeneste eller desertert straffes normalt ikke med fengsel, men sendes vanligvis til tjeneste under overvåking, og må i enkelte tilfeller tjenestegjøre i et ekstra år, se Udlændingestyrelsens Report on fact-finding mission to Cairo, Khartoum and Nairobi. 27.02.02 (ekstern lenke).

En undersøkelse foretatt av UNHCR viser at det er et mønster hvor desertører eller militærnektere med sterke opposisjonelle holdninger eller religiøse standpunkt, utsettes for tortur og mishandling. Familiemedlemmer til kjente opposisjonelle står også i større fare for å bli utsatt for tortur og mishandling i fengselet ved desertering eller unndragelse. Se Sudan: Verneplikt og rekruttering til regimeallierte allianser, Landinfo 24. mars 2015 (ekstern lenke).

 

 

 

Risikovurdering

Yrkesmilitære:
Offiserer eller vervede i SAF dømmes etter National Military Act. I henhold til lovens artikkel 53 og 54 vil et medlem av hæren som nekter ordre bli suspendert fra tjeneste. Suspensjonen har to former. Den mildeste er at vedkommende fratas sine arbeidsoppgaver, men fortsatt møter til sin fastsatte arbeidstid uten lønn. Den strengere formen innebærer at i tillegg til reaksjonene ved den milde formen, blir vedkommende holdt i forvaring i offisersbrakkene. Dersom vedkommende har desertert vil han bli holdt i forvaring på ubestemt tid inntil det er nedsatt en undersøkelseskomité. Desertering kan medføre dødsstraff, se Sudan: Verneplikt og rekruttering til regimeallierte allianser, Landinfo 24. mars 2015 (ekstern lenke). Det må foretas en individuell risikovurdering om søkeren står i reell fare for forfølgelse ved retur.  

Vernepliktige:
Når det gjelder søkere som har desertert eller unndratt seg tjeneste er straffereaksjonene regulert av National Service Act. Ifølge denne lovgivningen vil vedkomne få to valg dersom han blir arrestert, enten gjennomgå militærtrening og et ekstra år som straff, eller bli stilt for en militær domstol. Den øvre strafferammen for unnvikelse og desertering er tre års fengsel og bøter. UDI legger til grunn at den straffen som desertører eller de som unndrar seg militærtjeneste kan risikere i Sudan, i utgangspunktet ikke utgjør forfølgelse. Se UNHCRs Guidelines on international protection no 1: Claims to Refugee Status related to Military Service within the context of Article 1A (2) of the 1951 Convention and/or the 1967 Protocol relating to the Status of Refugees (ekstern lenke), pkt. 5.

Ifølge UNHCR er det i praksis ikke forskjellige straffereaksjoner på desertering eller unndragelse for vernepliktige. Saksbehandleren må vurdere om det er individuelle forhold som tilsier at søkeren risikerer mishandling eller tortur i fengselet. Momenter som her vektlegges er søkerens politiske tilknytning og hans familiemedlemmers politiske bakgrunn.

Det må foretas en individuell risikovurdering om den enkelte søkeren risikerer å bli sendt for å tjenestegjøre i et konfliktområde. Søkere som risikerer å bli sendt til militærtjeneste i et konfliktområde ved retur til Sudan kan bli tvunget til å utføre krigsforbrytelser. Dersom det er risiko for at en søker ikke vil kunne unngå å ta del i handlinger som kan karakteriseres som krigsforbrytelser, er søkerens frykt for forfølgelse velbegrunnet. Se Guidelines on international protection no 1: Claims to Refugee Status related to Military Service within the context of Article 1A (2) of the 1951 Convention and/or the 1967 Protocol relating to the Status of Refugees (ekstern lenke), pkt. 21 – 30. Viktige vurderingsmomenter vil her være om søkeren har vært utstasjonert i et konfliktområde tidligere og hvor lenge det er siden søkeren var utstasjonert i konfliktområde. 

Dersom det ikke foreligger tilleggsmomenter som nevnt over, vil de fleste søknader om beskyttelse på bakgrunn av desertering eller militærunndraging bli avslått.

Forfølgelsesgrunn
Dersom en desertør eller militærunndrager risikerer en uforholdsmessig straff for overtredelsen av militærlovgivningen på grunn av en av konvensjonsgrunnene kan han eller hun anses som flyktning og innvilges beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a, jf. annet ledd. 

Dersom forfølgelsen kan ta form av «straffeforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som nevnt § 31 første ledd» innvilges beskyttelse jf. utl. § 28 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, jf. utlendingsloven § 29 annet ledd bokstav e.

I begge tilfeller vil aktuell konvensjonsgrunn være politisk oppfatning jf. utlendingsloven § 30 første ledd bokstav d, jf. annet ledd. Se også Guidelines on international protection no 1: Claims to Refugee Status related to Military Service within the context of Article 1A (2) of the 1951 Convention and/or the 1967 Protocol relating to the Status of Refugees (ekstern lenke), pkt. 47 – 59 for en nærmere redegjørelse for aktuelle konvensjonsgrunner i saker der søkeren risikerer forfølgelse på grunn av desertering eller militærunndragelse.

Utelukkelse eller varsling:
Dersom det legges til grunn at søkeren har hatt en stilling av en viss betydning i den sudanske hæren og/eller deltatt i krigshandlinger skal saken sendes til UDI Kontroll for vurdering av utelukkelse og/eller varsling.

5.4.4.2 Popular Defence Force, PDF

Landinformasjon
Folkeforsvaret, Popular Defence Force (PDF) er en uavhengig institusjon direkte underlagt presidentens autoritet. SAF er involvert i koordineringen av styrkene og PDF mottar militært utstyr og kan bli trent av den ordinære hæren. Lokale militser som er alliert med regimet har tidvis formell status som PDF, men ikke alltid. Den sudanske hæren samarbeider med regime-allierte militser, som ofte har hatt lokale konflikter med gruppene de væpnede opprørsgruppene har koblinger til. Se Temanotat Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå Nilen, 7. november 2013 (ekstern lenke)

Rekrutteringen til PDF er organisert gjennom et hierarki av koordinerende komiteer. Lokale og statlige komiteer rapporterer til det nasjonale koordineringsrådet og disse komiteene består av både sivile PDF koordinatorer og militære SAF offiserer. De nasjonale og statlige komiteene oppgir sine rekrutteringsmål og sivile PDF koordinatorer er ansvarlige for mobiliseringen og utvelgelsen av rekruttene.

SAF vil være den overordnede autoriteten over de lokale PDF enhetene i et område. Rekrutteringen i rurale strøk foregår ofte lokalt og stammeledere eller andre med høy status i lokalsamfunnet er sentrale i å motivere og rekruttere for PDF. Disse PDF grupperingene kan i noen tilfeller operere på egen hånd uten SAFs kommandolinje. 

I de fleste stedene i Sudan er PDF i dag en ikke-aktiv reservestyrke. Det er kun i områdene hvor det pågår en aktiv konflikt, som i Darfur, Blå Nilen og Sør-Kordofan at PDF spiller en større rolle i distribuering av våpen og militærtrening for stammemilitsene. PDFrekrutter kan integreres i den regulære hæren og dermed komme under deres kommandolinje. De vil da kunne bære de samme uniformene som denne militære enheten. Se A Paramilitary Revolution: The Popular Defence Forces, Jago Salmon,  The Small Arms Survey, desember 2007 (ekstern lenke)

Tjenestegjøringstiden utover treningsperioden i PDF er 12-18 måneder og aldersgrensen er 16 år, se Landinfonotat Sudan: Verneplikt og rekruttering til regimeallierte allianser, 24. mars 2015 (ekstern lenke). Small Arms Survey viser til at i de rurale lokalsamfunnene er det opp til de lokale lederne å sette aldergrensen på rekruttene og at ikke alle som rekrutteres får militær opplæring før de settes inn i kamphandlinger. Dette gjelder spesielt de som tidligere har fått opplæring i SAF.

The Popular Dence Force Act av 1989 punkt 17 viser til at PDF er underlagt militære regler og militære domstoler. Konsekvensene av å desertere eller å unndra seg PDF tjeneste er uviss da strukturen og kommandokjeden i PDF er uklar. Reaksjonene ved å nekte å utføre tjeneste kan være avhengig av de lokale myndighetene. Ifølge Immigration and Refugee Board of Canada kan det føre til tiltale om forræderi, konspirasjon og forbrytelser mot staten etter den sudanske straffeloven av 1991, se Refworld: Sudan: The Popular Defence Force (PDF), Immigration and Refugee Board of Canada. 18. Mai 2011 (ekstern lenke).

 

 

Risikovurdering
PDF tjeneste er obligatorisk og unndragere og desertører kan straffes dersom de uteblir. Saksbehandleren må ta stilling til om det foreligger tilstrekkelig risiko for at søkeren kan bli utsatt for uforholdsmessig straff ved retur. Saksbehandleren må også ta stilling til om søkeren kan bli sendt tilbake for å tjenestegjøre i et konfliktområde. Søkere som risikerer å bli sendt tilbake til et konfliktområde ved retur til Sudan, kan bli tvunget til å utføre krigsforbrytelser. Dersom det er risiko for at en søker ikke vil kunne unngå å ta del i handlinger som kan ses på som krigsforbrytelser, vil søkerens frykt for forfølgelse vurderes som velbegrunnet. Se UNHCRs Guidelines on international protection no 1: Claims to Refugee Status related to Military Service within the context of Article 1A (2) of the 1951 Convention and/or the 1967 Protocol relating to the Status of Refugees, pkt. 21 – 30 (ekstern lenke).

Forfølgelsesgrunn
Dersom forfølgelsen kan ta form av «straffeforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som nevnt § 31 første ledd» innvilges beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd, bokstav a, jf. annet ledd, jf. § 29 annet ledd, bokstav e.

Aktuell forfølgelsesgrunn kan være (tillagt) politisk oppfatning.

Utelukkelse eller varsling
Dersom det legges til grunn at søkeren har hatt en stilling av en viss betydning i den sudanske hæren og/eller deltatt i krigshandlinger skal saken sendes til UDI Kontroll for vurdering av utelukkelse og/eller varsling.

5.4.4.3 Militærnekting av samvittighetsgrunner

Landinformasjon
Ifølge UNHCRs tidligere nevnte undersøkelse er militærnektere eller desertører med sterke opposisjonelle politiske oppfatninger eller religiøs overbevisning i større fare enn andre for å bli utsatt for tortur og mishandling i fengslet.

Å nekte å utføre militærtjeneste kan også ha sin grunn i politisk, religiøs eller moralske overbevisninger. Unntak for verneplikt av samvittighetsgrunner finnes ikke i Sudan og ifølge UNHCR foreligger det heller ikke permanente unntaksregler for andre årsaker, se Landinfonotat: Sudan: Verneplikt og rekruttering til regimeallierte allianser, 24. mars 2015 (ekstern lenke). 

Risikovurdering
Militærnektere og desertører med sterke opposisjonelle politiske oppfatninger eller moralsk- eller religiøs overbevisning er i større fare enn andre for å bli utsatt for tortur og mishandling. Enhver overbevisning vil ikke utgjøre en grunn for å påberope seg flyktningstatus. Det er f.eks. ikke nok at en person er uenig med myndighetenes politiske rettferdiggjørelse av en bestemt militæraksjon. 

Når den type militæraksjon som et individ ikke ønsker å bli assosiert med, fordømmes av det internasjonale samfunnet som i strid med grunnleggende regler for menneskelig opptreden, kan straff for desertering eller militærnektelse, i lys av alle de andre definisjonsvilkårene, i seg selv bli sett på som forfølgelse jf. UNHCRs håndbok punkt 171.  

Forfølgelsesgrunn
Årsaken til forfølgelsen kan være politisk oppfatning eller religion.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom en søker står i reell fare for å bli utsatt for overgrep, men faren ikke har sammenheng med noen av grunnene nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, skal saken vurderes etter denne bestemmelsen. Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Bestemmelsen skal tolkes i lys av våre internasjonale forpliktelser, og avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, relatert til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3, er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Risiko som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen i konfliktområder i Sudan

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

Landinformasjon
Den væpnede kampen mellom sudanske myndigheter og lokale opprørsgrupper i konfliktområdene i Sudan, som Sør-Kordofan, Blå-Nilen og enkelte områder i Darfur, er av en slik karakter at sivile utsettes for alvorlige overgrep.

Angrep er særlig rettet mot byer, landsbyer eller områder der befolkningen antas å støtte de væpnede opprørsgruppene i området. Også opprørsgrupper står for overgrep mot sivilbefolkningen.

Ifølge Landinfo går sudanske myndigheter aktivt inn for å forhindre at informasjon fra konfliktområdene Sør-Kordofan og Blå-Nilen slipper ut og når det internasjonale samfunnet. De går også aktivt inn for å hindre humanitær hjelp til sivilbefolkningen i konfliktområdene.

Risikovurdering
UDI mener at sikkerhetssituasjonen i enkelte av konfliktområdene i Sudan, som Sør-Kordofan, Blå-Nilen og enkelte områder i Darfur er av en slik karakter at sivile personer kan være utsatt for alvorlige overgrep.

Relevante momenter i vurderingen vil være om søkeren kommer fra et område der det er rapportert om sikkerhetsrelaterte hendelser. Det må her tas med i betraktningen at det forekommer en underrapportering i enkelte konfliktområder.

Internflukt
Dersom søkeren er vernet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan henvises til internflukt, se kapittel 7.

6.2 Opphold i flyktningleir

Landinformasjon
Det anslås at omkring 1,7 millioner mennesker er internt fordrevne i Darfur. De fleste av dem er personer med opprinnelse i de ikke-arabiske stammene. I følge Rättslig ställningstagande angående karaktären av den pågående konflikten i vissa delar av Sudan, Migrationsverket 2012 (ekstern lenke), utgjør de etniske gruppene zaghawa, masalit og fur hovedandelen av de internt fordrevne i Darfur. Sikkerhetssituasjonen i leirene for internt fordrevne i Darfur er svært utfordrende. Leirene er utsatt for angrep fra både militsgrupper og opprørsgrupper, og sudanske sikkerhetsstyrker har stått for overgrep. Kvinner er særlig utsatt for kjønnsrelatert vold, se Human Rights Practices Sudan 2012, U.S. Department of State 2013 (ekstern lenke)

Risikovurdering
UDI legger til grunn at personer som risikerer å måtte ta opphold i en leir for internt fordrevne i Darfur kan ha krav på beskyttelse. Det må gjøres en konkret og individuell vurdering av risikoen for at søkeren kan bli internt fordrevet i et konfliktområde ved retur. I helhetsvurderingen legges det vekt på blant annet om søkeren var internt fordrevet før utreise, om søkerens familie er internt fordrevne nå, nettverk, bostedshistorikk og ressurssituasjon.

Forfølgelsesgrunn
Det forhold at en søker risikerer å bli internt fordrevet ved retur, vil ikke alene ha sammenheng med en forfølgelsesgrunn.  Det må imidlertid vurderes konkret i hver enkelt sak om søkeren faller inn under en av forfølgelsesgrunnene i loven.

Dersom saksbehandleren vurderer at søkeren risikerer kjønnsrelatert forfølgelse ved retur, vil UDI anerkjenne årsakssammenheng med forfølgelsesgrunnen sosial gruppe, der gruppen kan være ”kvinne fra Sudan”, se kap 5.3.

Internflukt
Dersom søkeren er vernet mot retur til hjemstedet, skal saksbehandleren vurdere om han eller hun kan henvises til internflukt, se kapittel 7.

7. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-006.

Ettersom politisk tilhørighet ofte følger etniske skillelinjer, kan personer som tilhører en etnisk gruppe tilknyttet opposisjonelle væpnede grupper tillegges sympati for de væpnede gruppene. Dette gjelder også de som driver regimekritisk aktivitet tilknyttet organisasjoner som ikke har tatt til våpen mot regimet. Se Human Rights Practices Sudan 2012, U.S. Department of State 2013 (ekstern lenke). I følge landinfo kan aktivister fra Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen som oppholder seg i Khartoum og som mistenkes for å ha tilknytning til de væpnede opposisjonsgruppene, være særlig utsatt for myndighetsforfølgelse. De kan bli utsatt for ekstra brutal behandling og menneskerettighetsbrudd.

I vurderingen om det vil være trygt for søkeren å returnere til Khartoum eller andre områder i Sudan vil etnisk tilhørighet være et viktig moment i vurderingen.

Internflyktninger fra Darfur som kommer til Khartoum bosetter seg i stor grad hos familie eller venner som er bosatt og etablert i Khartoum fra før. Det finnes områder i Khartoum som er formelt definert som leire for internt fordrevne fra Darfur. Myndighetene tillater imidlertid ikke at det opprettes formelle leire av internt fordrevne fra Sør-Kordofan eller Blå-Nilen, eller at det dannes spontane leire av nyankomne migranter derfra. Internflyktninger fra disse områdene som ikke bosetter seg sammen med den allerede etablerte befolkningen får beskjed av representanter for myndighetene om å gjøre det, eller å returnere til de områdene de kommer fra. Se Temanotat Sudan: Forhold for grupper med tilknytning til Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen, pkt. 5.2, Landinfo 2013 (ekstern lenke)

Søkere som er vernet mot retur til hjemstedet kan henvises til internflukt. Det må imidlertid foretas en individuell vurdering av den sikkerhetsmessige situasjonen for den enkelte søker. Terskelen vil være høyere før vi viser til internflukt for søkere som tilhører samme etniske gruppe som er involvert i væpnede opposisjonelle grupperinger.

Det mest aktuelle internfluktområdet i Sudan vil være hovedstaden Khartoum.

Dersom sudanske myndigheter står bak forfølgelsen kan saksbehandleren ha som utgangspunkt at søkeren ikke vil være trygg i andre deler av Sudan. 

Dersom det dreier seg om en privat forfølger må det vurderes om søkeren vil kunne få effektiv beskyttelse i Khartoum eller eventuelt andre steder i Sudan. 

Når det gjelder enslige kvinner og barn skal saksbehandleren se hen til deres generelle sårbarhet og til deres behov for et sosialt nettverk. Kvinner fra Darfur, Sør-Kordofan og Blå-Nilen kan være spesielt sårbare. 

8. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus, utlendingsloven § 31

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

 

 

9. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende liste er gitt i punkt 5 i GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.​

10. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

10.1 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

Ved retur til et internfluktområde i Sudan vil momenter som hensyn til barn, kjønn, alder, helsetilstand, utdannelses- og arbeidsbakgrunn samt etnisk tilhørighet og språkkunnskaper være essensielle i den individuelle vurderingen Det er videre av betydning om søkeren har familie eller et annet sosialt nettverk i det aktuelle internfluktområdet og hvilken kontakt søkeren har hatt med sine slektninger/sosiale nettverk i internfluktområdet. Dette gjelder spesielt søkere som kommer fra Sør-Kordofan eller Blå-Nilen.

10.2 Enslige kvinner

Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen kan være særlig relevant ved behandlingen av asylsøknader fra enslige kvinner fra Sudan. Kvinner i Sudan er i stor grad avhengige av relasjoner til menn for å klare seg i samfunnet. Etter delingen av Sudan og Sør-Sudan i 2011 er samfunnsdebatten blitt stadig mer religiøst betont, og et allerede begrenset spillerom for kvinner ser ut til å ha blitt enda mer begrenset. Sudansk lovgivning diskriminerer kvinner på en rekke felter. Se Sudan 2012 Human Rights Report. U.S. Department of State 2013 (ekstern lenke). The Social Institution & Gender Index 2012, publisert av OECD plasserer Sudan på 85. plass på en liste over 86 land som er målt kjønnsdiskriminering. På UNDPs International Human Development Index 2013 rangerer Sudan på en 129. plass der likestilling mellom kjønnene er målt på ”reproductive health; empowerment and the labour market”.

Det er derfor et relevant vurderingstema om en enslig kvinne vil kunne klare seg på egen hånd ved retur. Relevante momenter ved vurderingen kan være kvinnens alder, utdanningsnivå, arbeidserfaring, økonomi og forsørgeransvar for barn. Andre momenter vil være om kvinnen kommer fra by eller landsby og fra moderne eller tradisjonelle omgivelser. Hvis kvinnens ressurssituasjon tilsier at hun ikke klarer seg alene, ser vi hen til søkerens familiesituasjon og øvrige nettverk, og om hun vil få støtte fra disse ved retur.

10.3 Sårbare personer

Saksbehandleren må også være oppmerksom på at andre søkere kan være sårbare ved retur. Spesielt sårbare søkere med et svakt nettverk kan etter en konkret vurdering fylle vilkårene for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. I vurderingen må saksbehandleren vurdere søkerens personlige ressurssituasjon og den humanitære situasjonen på hjemstedet. Søkerens etniske tilhørighet kan også ha betydning for vurderingen.

Saksbehandleren må vurdere konkret om søkerens troverdighet er svekket i en slik grad at opplysningene om manglende nettverk og ressurssituasjon ikke kan legges til grunn.

10.4 Tvingende helsemessige forhold

Det fremgår av utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav b) at ”tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket” er et relevant skjønnsmoment når UDI vurderer oppholdstillatelser etter bestemmelsen. Det er gitt retningslinjer for UDIs praksis når det gjelder tillatelser på dette grunnlaget i UDI 2013-020 ”Helseanførsler i asylsaker”.

For at anførsler om helsemessige forhold skal tillegges vekt, skal de i utgangspunktet være dokumentert skriftlig ved oppdatert helseerklæring utstedt i Norge. Dette vil typisk kunne skje ved fremleggelse av helseerklæring fra psykiater, psykolog eller lege i samsvar med relevante bestemmelser i helsepersonelloven (Lov om helsepersonell m.v.1999-97-02-64) (ekstern lenke) og forskrift om krav til helsepersonells attester (FOR-2008-12-18-1486) (ekstern lenke).

Dersom søkeren har dokumentert helsemessige forhold av en slik alvorlighetsgrad (se UDI 2013-020 pkt 4) at det kan være aktuelt å innvilge en tillatelse, skal saksbehandleren vurdere om søkeren kan få behandling for lidelsen i Sudan. Behandlingstilbudet i Sudan må være adekvat og tilgjengelig for søkeren, se UDI 2013-020 pkt 5.1. At helsetilbudet må være adekvat, vil si at det må tilfredsstille en viss medisinsk standard. I utgangspunktet vil et helsetilbud regnes som tilgjengelig uavhengig av kostnadene forbundet med å nyttiggjøre seg det, med mindre de er så høye at bare en liten del av befolkningen kan makte å betale for det. Med mindre det foreligger spesielle omstendigheter ved søkerens situasjon, vil det også regnes som tilgjengelig, selv om det ikke er lokalisert i søkerens hjemmeområde.

I Sudan er medisinsk behandling tilgjengelig gjennom offentlige sykehus. Samtidig er helsesektoren underfinansiert, og tilbudet varierer i de ulike delstatene. Tilgjengeligheten er særlig begrenset i konfliktområder og områder kontrollert av opprørsgrupper. De fleste typer medikamenter er tilgjengelig på det sudanske markedet. Se Returning to Sudan, IOM 2009 (ekstern lenke) og Country Cooperation Strategy for WHO and Sudan 2008 – 2013, IOM 2009 (ekstern lenke)

UDI legger i utgangspunktet til grunn at de fleste former for behandling er adekvate og tilgjengelige i Sudan. Saksbehandleren må likevel gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom det foreligger anførsler om et manglende adekvat behandlingstilbud må disse kartlegges og om mulig verifiseres eller undersøkes gjennom Landinfo.

Dersom UDI mener det er grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 fordi det foreligger tvingende helsemessige forhold, skal saksbehandleren legge vekt på om helseproblemene har en foreløpig karakter og om behovet for medisinsk behandling i Norge derfor er midlertidig, se UDI 2013-020 pkt 8 og vedlegg 8 til departementets rundskriv A-63/09. At det er snakk om lidelser som klart kan kureres ved behandling som er avgrenset i tid, må tillegges vekt i vurderingen av om tillatelsen skal gjøres begrenset, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd

10.5 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

11. Enslige mindreårige asylsøkere

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007. At en enslig mindreårig ikke har forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a.

12. Verifiseringer

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Identitet.

UDI legger til grunn at sudanske asylsøkere som legitimerer seg med et ekte sudansk pass i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort sin identitet, med mindre det finnes konkrete holdepunkter for at passet er utstedt på bakgrunn av opplysninger som ikke er korrekte.

UDI mener at alle andre sudanske identitetsdokumenter (statsborgerskapsbevis, nasjonalt id-kort, fødselsattester, førerkort) har lav notoritet, og legger ikke avgjørende vekt på slike dokumenter.

I saker der søkeren ikke har fremlagt pass må saksbehandleren gjøre en helhetsvurdering av hvorvidt identiteten er sannsynliggjort. Vi ser blant annet hen til søkerens språk, etnisitet, bosted og innleverte identitetsdokumenter. Det kan også være aktuelt å ta lydopptak av søkerens språk og sende opptaket til analyse.

Dersom søkeren ikke har sannsynliggjort oppgitt identitet som borger av Sudan, vil UDI behandle saken som et åpenbart grunnløst avslag.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

15. Bortvisning

Ved avslag på søknad om beskyttelse kan søkeren bortvises, se utlendingsloven § 17 bokstav m, og UDI 2010-013 Bortvisning av tredjelandsborgere.

Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen, se utlendingsforskriften § 5-4.

16. Utvisning

Ved behandling av en asylsak, kan det være aktuelt å vurdere utvisning, se UDI 2010-024.