Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English

 

Redaksjonell anmerkning: Praksisnotatet  kan bli endret som følge av stortingsvedtaket 14.11.2017 om enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold som er henvist til internflukt.

Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2014-004
Dokument-ID : PN 2014-004
Saksnummer : 15/05727-61
Sist endret : 30.06.2017
Dokumentdato : 19.05.2014
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis - Afghanistan

1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder Afghanistan

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

3.2 UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

5.1 Politisk oppfatning

5.1.1 Yrkesrelatert tilknytning til myndighetene og/eller internasjonale styrker og organisasjoner

5.1.1.1 Familiemedlemmer

5.1.2 Tvangsrekruttering til væpnede grupperinger – spesielt Taliban

5.1.3 Tilknytning til partier eller grupperinger (PDPA, Hezb-e Islami, Hezb-e Wahdat, Taliban etc.)

5.2 Religion

5.2.1 Frafall fra islam - særlig om konvertering og ateister

5.3 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

5.3.1 Tvangsekteskap eller utenomekteskapelig forhold

5.3.2 Enslige kvinner

5.3.2.1 Tilbakekall av og begrensning av tillatelse

5.3.2.2 Registrering av enslige kvinner i DUF

5.3.3 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

5.3.4 Barn i sårbare situasjoner

5.4 Etnisitet

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

6.2 Blodhevn og andre hevnkonflikter

6.3 Jord- og eiendomskonflikter

6.4 Kriminalitet

6.6 Alminnelig straffeforfølgelse

6.7 Menn som har hatt utenomekteskapelig forhold

7. Internflukt

8. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

9. Sikkerhetssaker

10. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

10.1 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

10.2 Retur til et internfluktområde

10.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

10.4 Tvingende helsemessige forhold

10.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

11. Verifiseringer

12. Vurdering av identitet og identitetsdokument

12.1 Identitetsdokumenter

12.2 Navn

12.3 Alder

12.4 Bosted

13. Reisebevis og utlendingspass

14. Utvisning

15. Tilbakekall

16. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se http://www.landinfo.no

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder Afghanistan

Søkere fra Afghanistan kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Afghanistan, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Søkere som risikerer forfølgelse vil ikke henvises til å søke beskyttelse hos afghanske myndigheter.

Etter UDIs vurdering er det to provinser i Afghanistan der sikkerhetssituasjonen i seg selv er så alvorlig at enhver asylsøker er beskyttet mot retur dit. Sikkerhetssituasjonen i flere andre provinser er vanskelig og må vektlegges i den individuelle vurderingen. I enkelte provinser skiller situasjonen seg ut som særlig alvorlig.

Dersom søkeren risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep på hjemstedet, skal UDI vurdere om søkeren kan henvises til andre områder i Afghanistan. Mange søkere vil ha tilgang til et trygt internfluktområde. Disse søkerne vil ikke ha rett til oppholdstillatelse som flyktning etter utl. § 28 annet ledd, jf. femte ledd, og vil få avslag på søknaden om beskyttelse. UDI må da vurdere om søkerne bør få oppholdstillatelse etter lovens § 38, jf. § 28 sjuende ledd, i tråd med vanlig praksis for slike tillatelser. Vurderingen etter § 38 i disse sakene skal foretas opp mot internfluktområdet.

For kvinner vil internflukt kun være trygt dersom de har et mannlig nettverk i området. Der enslige mindreårige er uten forsvarlig omsorg i internfluktområdet, vil det som hovedregel foreligge sterke menneskelige hensyn. Dersom søkeren er 16 år eller eldre, og mangelen på forsvarlig omsorg er eneste grunnlag for opphold, kan oppholdstillatelsen tidsbegrenses.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1 Dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

  • Relevante dommer i EMD

EMD har tidligere uttalt i flere dommer at det ikke er en situasjon av generalisert vold i Afghanistan som vil føre til at enhver som returneres til Afghanistan vil utsettes for overgrep i strid med EMK artikkel 3. Se “H. and B. v. United Kingdom” (09.07.2013), der domstolen uttalte følgende: «The Court does not consider that there is currently in Afghanistan a general situation of violence such that there would be a real risk of ill-treatment simply by virtue of an individual being returned there.”

EMD opprettholdt konklusjonen fra H. and B. v. United Kingdom i flere dommer avsagt i 2016.

Fem dommer fra januar 2016 gjaldt personer som har hatt høyere stillinger i den tidligere afghanske hæren eller etterretningstjenesten, og som tidligere har blitt ekskludert fra flyktningstatus av nederlandske myndigheter. EMD konkluderte med at utsendelse av klagerne ikke vil utgjøre en krenkelse av EMK artikkel 3, se: A.G.R. v. the Netherlands (no. 13442/08), A.W.Q. and D.H. v. the Netherlands (no. 25077/06), M.R.A. and Others v. the Netherlands (no. 46856/07), S.D.M. and Others v. the Netherlands (no. 8161/07), S.S. v. the Netherlands (no. 39575/06)

En dom fra juli 2016 (dommen var endelig i oktober 2016) gjaldt situasjonen i Afghanistan for hazaraer, se: A.M. v. the Netherlands (no. 29094/09)

I perioden 2010 – 2013 behandlet EMD følgende klagesaker fra borgere av Afghanistan som anførte at utsendelse til Afghanistan ville krenke EMK artikkel 3:

H. and B. v. United Kingdom (09.07.2013, 70073/10 og 44539/11): To menn som hadde arbeidet som henholdsvis sjåfør for FN og tolk for amerikanske styrker, retur var ikke i strid med EMK artikkel 3.

S.H.H. v. United Kingdom (29.01.2013, 60367/10): Mann fra Nangarhar-provinsen med alvorlige funksjonshemming, retur var ikke i strid med EMK artikkel 3. Dommen ble rettskraftig 08.07.2013, da dommerpanelet besluttet at klagesaken ikke skulle tas til behandling av EMDs storkammer.

J.H. v. the United Kingdom (20.12.2011): Mann fra Kabul med far tilknyttet PDPA, retur var ikke i strid med EMK artikkel 3.

Husseini v. Sweden (13.10.2011): Etnisk hazara fra Ghazni, internflukt til Kabul var ikke i strid med EMK artikkel 3.

N. v. Sweden (20.07.2010): Skilt kvinne fra Kabul med oppholdstid i Sverige, retur var i strid med EMK artikkel 3.

UDI vurderer det slik at den generelle sikkerhetssituasjonen har forverret seg de siste par årene slik at de ovennevnte dommene ikke på generelt grunnlag kan sies å ha gyldighet overalt i Afghanistan i dag. Det vises til at UDI har endret sin vurdering av voldsnivået for flere av provinsene. Likevel mener UDI at ovennevnte dommer fremdeles er i overensstemmelse med situasjonen i et stort flertall av Afghanistans provinser.

3.2 UNHCRs anbefalinger

UNHCRs ga oppdaterte retningslinjer for vurdering av internasjonalt beskyttelsesbehov for asylsøkere fra Afghanistan 19.04.2016: «UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-seekers from Afghanistan».

UNHCR anbefaler en særlig grundig undersøkelse av beskyttelsesbehovet ved følgende profiler:

  1. Personer som er assosiert med (eller som oppfattes som støttende til) regjeringen eller det internasjonale samfunnet (inkludert de internasjonale militære styrkene) kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning eller andre relevante grunner. Kvinner i den offentlige sfære og personer som oppfattes som «vestlige» er inkludert i denne kategorien.
  2. Journalister (og andre som arbeider i media) som ytrer seg kritisk om det som kan oppfattes som sensitive emner, kan ha behov for beskyttelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning, religion eller andre relevante grunner.
  3. Menn i stridsdyktig alder og barn som bor i områder under kontroll av opprørere (eller områder der ulike grupper kjemper om kontroll) kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller andre relevante grunner ( i forbindelse med tvangsrekruttering). Menn i stridsdyktig alder og barn som motsetter seg tvangsrekruttering, kan også ha behov for beskyttelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning eller andre relevante grunner.
  4. Sivile mistenkt for å støtte opprørere kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning eller andre relevante grunner.
  5. Personer som oppfattes å gå i mot Sharia lovgivning (inkludert konvertitter og medlemmer av religiøse minoriteter) kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av religion eller andre relevante grunner.
  6. Personer som oppfattes å gå i mot opprøreres tolkning av islamske prinsipper, normer og verdier kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av religion tillagt politisk oppfatning eller andre relevante grunner.
  7. Det er sannsynlig at kvinner i følgende kategorier har behov for beskyttelse: kvinner som har vært utsatt for eller risikerer seksuell eller kjønnsbasert vold, eller skadelige tradisjonelle praksiser (ulike former for tvangsekteskap, barneekteskap, æresdrap), og kvinner som oppfattes å handle i strid med sosiale normer. Beskyttelsesbehovet kan skyldes medlemskap i en spesiell sosial gruppe, religion, (tillagt) politisk oppfatning.
  8. Personer som oppfattes å handle i strid med sosiale normer kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe, religion, tillagt politisk oppfatning eller andre relevante grunner.
  9. Personer med funksjonshemninger, særlig de med mentale funksjonshemninger eller psykiske lidelser, kan ha behov for beskyttelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller andre relevante grunner.
  10. Barn i følgende kategorier kan ha behov for beskyttelse: Barn fra områder der barn rekrutteres av opprørere eller av elementer i hæren, barn fra miljø der skadelig barnearbeid praktiseres, barn som har vært utsatt for eller risikerer barnemishandling, skolebarn (særlig jenter), barn hvis foreldre risikerer hevn fra en av partene i konflikten eller barn som beskyldes for å støtte en opposisjonsgruppe. Beskyttelsesbehovet kan skyldes medlemskap i en spesiell sosial gruppe, religion, (tillagt) politisk oppfatning.
  11. Personer i sosio-økonomiske omstendigheter som gjør dem sårbare for menneskehandel eller tvangsarbeid (særlig kvinner og barn) kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller andre relevante grunner.
  12. Det er sannsynlig at personer med ulike seksuelle orienteringer og/eller kjønnsidentiteter (eller som oppfattes slik) har behov for beskyttelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller andre relevante grunner. Det kan ikke forventes at de skal endre eller skjule sin identitet for å unngå forfølgelse.
  13. Medlemmer av etniske minoritetsgrupper (særlig hvis de ikke tilhører majoritetsgruppen på hjemstedet) kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av nasjonalitet, etnisitet/rase eller andre relevante grunner.
  14. Personer involvert i blodfeider kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse på grunn av medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller andre relevante grunner.
  15. Forretningspersoner og andre velstående personer kan, avhengig av de individuelle forholdene i saken, ha behov for beskyttelse dersom personen er utsatt for utpressing eller kidnapping på grunn av (tillagt) politisk oppfatning, rase/etnisitet eller religion.

UNHCR gir følgende anbefalinger for betydningen av den generelle sikkerhetssituasjonen:

  • Asylsøkere fra områder berørt av konflikt kan ha behov for subsidiær beskyttelse alene som følge av den generelle situasjonen i et område, uten at det er individuelle omstendigheter som gjør søkeren mer utsatt enn andre. Følgende faktorer må tas med i vurderingen: antall sivile drepte, antall sikkerhetshendelser, og om det er alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett som utgjør trussel mot liv og fysisk integritet. Vurderingen er ikke begrenset til de direkte konsekvensene av volden, men omfatter også mer langsiktige og indirekte konsekvenser, blant annet opprøreres kontroll over sivilbefolkningen, tvangsrekruttering, kriminalitet, humanitær situasjon og tilgang til helsetjenester og utdanning.
  • Dersom situasjonen i området søkeren kommer fra ikke er tilstrekkelig alvorlig, må det vurderes om det er sårbarheter ved søkeren som kombinert med den aktuelle voldssituasjonen, utløser et beskyttelsesbehov.

UNHCR gir følgende anbefalinger for internfluktvurderingen:

  • Det kan ikke henvises til internflukt i områder rammet av aktiv konflikt, eller i områder under kontroll av opprørsgrupper (med mulig unntak for personer med tilknytning til opprørsledelsen).
  • Personer som er forfulgt av opprørsgrupper med evne til å gjennomføre angrep i alle deler av Afghanistan, kan mangle et trygt internfluktalternativ.
  • Personer som frykter forfølgelse basert på tradisjonelle praksiser og religiøse normer som er utbredt i store deler av samfunnet (kvinner, barn og personer med ulike seksuelle orienteringer og/eller kjønnsidentiteter), kan mangle et trygt internfluktalternativ.
  • Internflukt er bare rimelig dersom personen har tilgang til husly, grunnleggende tjenester (sanitære fasiliteter, helsetjenester og utdanning) og mulighet for levebrød. Videre mener UNHCR at internflukt bare er rimelig dersom personen har tilgang til bistand fra medlemmer av sin storfamilie eller etniske gruppe. Eneste unntak fra dette kravet er enslige friske menn og gifte par i arbeidsfør alder uten identifiserbare sårbarheter. For enslige mindreårige må internflukt i tillegg være til barnets beste.
  • UDIs vurdering

UDIs praksis er hovedsakelig i tråd med anbefalingene som nevnt over. Etter UDIs vurdering er det få områder der den generelle sikkerhetssituasjonen er av en slik karakter at den alene gir grunnlag for beskyttelse. Se punkt 6.1 om Den generelle sikkerhetssituasjonen. Det gjøres oppmerksom på at rimelighetsvurderingen i internfluktvurderingene ikke lenger gjøres etter lovendring av 01.10.2016.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

  • UDIs praksis

Søkere som risikerer forfølgelse vil ikke henvises til å søke beskyttelse hos afghanske myndigheter. De alvorlige manglene innenfor afghansk politi og rettsvesen gjør at UDI ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan legge til grunn at myndighetene har evne og vilje til å beskytte innbyggerne mot forfølgelse.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30.

Ved vurderingen skal saksbehandleren ta hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal saksbehandleren legge asylforklaringen til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

5.1 Politisk oppfatning

5.1.1 Yrkesrelatert tilknytning til myndighetene og/eller internasjonale styrker og organisasjoner

  • Landinformasjon

Taliban og andre opprørsgrupper søker å destabilisere den pågående gjenoppbyggingen av Afghanistan og står bak angrep mot personer som de hevder står i ledtog med regjeringen, afghanske og internasjonale sikkerhetsstyrker eller andre organisasjoner som opererer i Afghanistan. Det kan være personer som

  • arbeider for myndighetene, både på lokalt og sentralt nivå, som politi, i administrative stillinger eller i andre yrker
  • arbeider for lokale eller internasjonale bistands- og menneskerettighetsorganisasjoner
  • har tilknytning til de utenlandske militære styrkene

Andre yrkesgrupper som kan være utsatt på grunn av sitt virke er journalister, menneskerettighetsforkjempere, lærere, leger og helsepersonell.

  • UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
UDI legger til grunn at personer som tilhører yrkesgruppene nevnt over kan risikere forfølgelse av Taliban eller liknende grupperinger. Tilhørighet til en av gruppene vil imidlertid ikke i seg selv tilsi at det foreligger tilstrekkelig risiko for alvorlige overgrep. Saksbehandleren skal foreta en individuell vurdering av om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for fremtidig forfølgelse.

Ved vurderingen vil blant annet søkerens profil, hvorvidt søkerens aktivitet var kjent på hjemstedet og den rådende sikkerhetssituasjonen på hjemstedet, herunder hvem som har kontroll, være av betydning.

Forfølgelsesgrunn
Forfølgelsesgrunnen kan være (tillagt) ”politisk oppfatning”.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

5.1.1.1 Familiemedlemmer

Noen søkere anfører at de frykter forfølgelse av opprørere fordi de har far, ektemann eller annen slektning som tilhører en av yrkesgruppene nevnt i punkt 5.1.1.

UDI legger til grunn at familiemedlemmer i enkelte tilfeller kan risikere forfølgelse på grunnlag av tillagt politisk oppfatning, basert på deres antatte tilknytning til myndighetene, de internasjonale styrkene og/eller internasjonale organisasjoner.

5.1.2 Tvangsrekruttering til væpnede grupperinger – spesielt Taliban

Flere mindreårige gutter og unge menn anfører frykt for å bli tvangsrekruttert eller frykt for sanksjoner etter å ha blitt tvangsrekruttert.

  • Landinformasjon

Det foreligger begrenset dokumentasjon om Talibans rekrutteringsstrategier, men hovedinntrykket er at Taliban primært synes å rekruttere frivillig på bakgrunn av hva de har å tilby, både økonomisk og ideologisk. Det synes som at bruk av direkte tvang eller direkte trusler forekommer i mindre grad. I områder med høy tilstedeværelse og kontroll av Taliban vil det samtidig være et sterkt strukturelt press for å bidra til Taliban, blant annet med soldater. Det strukturelle presset forekommer normalt på landsbynivå, men skjer også på familienivå. Det er grunn til å anta at Taliban rekrutterer mindreårige gutter til militær virksomhet, herunder kamphandlinger. Informasjon om tilfeller av individuelt rettet tvang mot mindreårige foreligger, for eksempel indoktrinering for gjennomføring av selvmordsaksjoner. Talibans behov for soldater synes å variere ut fra sikkerhetssituasjonen i et område, og det er grunn til å tro at Talibans rekrutteringsstrategier avhenger av hvor presset de er i området. Se EASO «Afghanistan: Recruitment by armed groups» 19.09.2016 og pkt. 4.4 i Landinfo-temanotat «Afghanistan: Sikkerhetsrelaterte forhold» 08.04.2015.

UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
Saksbehandleren må vurdere om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort risiko for tvangsrekruttering. Barn kan i mindre grad enn voksne være i stand til å stå imot press om å la seg rekruttere, og UDI foretar en alderssensitiv vurdering av om barns frykt for å bli rekruttert mot sin vilje er velbegrunnet. Følgende momenter er relevante:

  • hvorvidt rekrutteringen er satt i system
  • om det er det noe i søkerens bakgrunn, sosialt, økonomisk, religiøst eller etnisk, som gjør ham spesielt utsatt
  • hvorvidt søkeren og/eller familien er blitt utsatt for represalier/overgrep av grupperingene som følge av å ha nektet eller om søkeren frykter å bli utsatt for represalier
  • hvorvidt væpnede grupper har stor innflytelse/ sikkerhetssituasjonen på hjemstedet

Forfølgelsesgrunn
Det å unndra seg eller motsette seg tvangsrekruttering, vil av de væpnede grupperingene kunne oppfattes som en politisk handling, og forfølgelsesgrunn kan være ”(tillagt) politisk oppfatning”.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

5.1.3 Tilknytning til partier eller grupperinger (PDPA, Hezb-e Islami, Hezb-e Wahdat, Taliban etc.)

Det finnes i dag om lag 25 partier som er representert i det afghanske parlamentet. Afghanistan har et relativt kort partipolitisk historie. Partier som oppstod i forkant av Talibans inntreden samt under Sovjets tilstedeværelse i Afghanistan, er sterkest representert i parlamentet i dag.

Et mindre antall søkere anfører at de er utsatt for forfølgelse på bakgrunn av sin egen eller familiemedlemmers nåværende eller tidligere tilknytning til ulike grupperinger eller politiske partier i Afghanistan. De hyppigst forekommende anførslene angår særlig egen eller familiemedlemmers tidligere tilknytning til People’s Democratic Party of Afghanistan (PDPA), Hezb-e Islami (både den militære fløyen og den politiske fløyen representert i parlamentet), samt ulike fraksjoner av Hezb-e Wahdat.

Søkere med tidligere tilknytning til PDPA anfører som regel at de frykter represalier fra nåværende makthavere og/eller private forfølgere på grunn av faktisk tilknytning til, eller fordi han og/eller familiemedlemmer blir ansett for å ha hatt tilknytning til det tidligere kommunistregimet, PDPA. UDI legger til grunn at personer som har begått alvorlige overgrep og/eller har hatt en høyt profilert stilling innen regimet eller partiet, kan risikere alvorlige overgrep ved retur som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. § 29 første ledd. Også tidligere militære, ansatte i politiet eller etterretningstjenesten KhAD kan være utsatt.

UDI tar imidlertid utgangspunkt i at PDPA-medlemmer eller deres familiemedlemmer som har oppholdt seg i Afghanistan etter kommunistsregimets fall, og som ikke har vært utsatt for alvorlige overgrep i Mujahedin-tiden og/eller under Taliban-regimet, heller ikke vil være utsatt i dag. Unntaksvis kan personer med tilknytning til mektige familier eller klaner, eller som hadde ønsket ekspertise, ha sluppet unna represalier selv om de befant seg i Afghanistan i denne perioden.

Risiko for overgrep som følge av tilknytning til PDPA kan falle inn under forfølgelsesgrunnen ”politisk oppfatning”, se utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. § 30 første ledd bokstav e.

Søkere som anfører tilknytning til Hezb-e-Islami, Hezb-e-Wahdat eller Taliban anfører som regel at de er utsatt på grunn av sin egen eller familiens tilknytning til partiet/grupperingen.

Hvorvidt nåværende eller tidligere medlemmer er utsatt, kommer an på hvilken tilknytning de har hatt til partiene og om de er i konflikt med myndighetene eller andre mektige personer.

Risiko for overgrep som følge av tilknytning til Hezb-e Islami, Hezb-e Wahdat eller andre partier eller grupperinger kan falle inn under forfølgelsesgrunnen ”politisk oppfatning”.

5.2 Religion

5.2.1 Frafall fra islam - særlig om konvertering og ateister

Noen søkere opplyser at de risikerer å bli utsatt for overgrep fra afghanske myndigheter, fra lokalbefolkning eller familie fordi de har frafalt islam. Ofte gjelder dette søkere som konverterer til en annen religion, som regel kristendommen. Det forekommer også søkere som anfører at de er eller har blitt ateister.

  • Landinformasjon

Apostasi kan medføre dødsstraff ifølge sharia, og både konvertering fra islam til en annen religion eller å uttrykke gudsfornektende anskuelser blir ansett som apostasi. Det er imidlertid ikke rapportert om tilfeller der slik straff er iverksatt av afghanske myndigheter de senere årene.

Å konvertere til en annen trosretning medfører stigma og tap av ære, og en afghaner som konverterer vil få svekket eller miste forbindelsen til sin familie og deres allianser, og kan også risikere at familien aktivt tar skritt for å gjenopprette det anseelsestapet konverteringen representerer. På grunn av de store omkostningene ved å stå frem, praktiserer konvertitter og kristne afghanere sin religion i skjul.

I det afghanske samfunnet er det lav toleranse for kritikk og religiøse meninger som strider mot islam, men faren for sanksjoner avhenger til en viss grad av hvorvidt synspunktene eller kritikken blir offentlig kjent. En person oppfattes ikke nødvendigvis som ikke-troende selv om han unnlater å følge religiøse ritualer i det offentlige rom. Likevel vil personer i sekulære miljøer, ateister og ikke-troende afghanere, som de kristne, måtte utøve selvsensur og ikke ytre seg om sitt synspunkt på islam. De vil også være tvunget til en adferd som er konform med islam. For personer som har konvertert til kristendommen, som er en religion med menighetstradisjoner og ritualer, vil dette være vanskeligere enn for ateister og sekulære, hvis livssyn ikke innebærer forventninger om eller krav til adferd i dagliglivet, bekjennelse og rituelle handlinger.
Se Landinfos temanotat: «Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter», 04.09.2013 og Landinfo respons «Afghanistan: Ateister», 26.08.2014.

  • Rettslig utgangspunkt

Dersom det er tilstrekkelig sannsynlig at en søker vil praktisere sin tro på en måte som medfører reell risiko for forfølgelse, har søkeren krav på beskyttelse uavhengig av om det ville vært mulig for vedkommende å unngå forfølgelse ved å unnlate å praktisere sin tro. Videre kan alvorlige krenkelser i religionsfriheten i seg selv utgjøre forfølgelse. Se blant annet EU-domstolens avgjørelse Y og Z mot Tyskland.

Søkere som har frafalt islam etter at de forlot hjemlandet, skal vurderes opp mot bestemmelsen i utlendingsloven § 28 fjerde ledd. Av bestemmelsen går det frem at søkere som hovedregel skal anerkjennes som flyktning også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet.

  • UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
UDI legger til grunn at kristne konvertitter vil være utsatt for alvorlige krenkelser av religionsfriheten, og at søkere som har konvertert til kristendommen som utgangspunkt har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.

UDI legger ikke til grunn at ateister, på generelt grunnlag, har en velbegrunnet frykt for forfølgelse. De begrensninger i religionsfriheten som ateister utsettes for, vil som utgangspunkt ikke være så alvorlige at de utgjør forfølgelse. Saksbehandleren må vurdere om det er tilstrekkelig sannsynlig at søkeren ved retur vil uttrykke sitt syn på islam på måter som medfører reell risiko for forfølgelse. Se lagmannsrettsdommer som gjaldt forfølgelse i Afghanistan på grunn av ateistisk livssyn LB-2015-98101 og LB-2012-86532.

Dersom konverteringen ikke er reell
Dersom søkeren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at konverteringen er et reelt uttrykk for personlig overbevisning, men for eksempel foretatt for å oppnå en oppholdstillatelse i Norge, så mener UDI i utgangspunktet at søkeren ikke risikerer forfølgelse ved eventuell retur til Afghanistan Selv om konverteringen skal ha blitt kjent på søkerens hjemsted, kan søkeren unngå reaksjoner ved å forklare at konverteringen ikke var reell, men ble foretatt for å oppnå oppholdstillatelse i Norge.
Dersom formålet med konverteringen var å oppnå oppholdstillatelse i Norge, skal søkeren ikke anerkjennes som flyktning som følge av dette jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd. Det må da vurderes hvorvidt søkeren er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73 og i så fall om søkeren bør gis en tillatelse etter utlendingsloven § 74, eller fyller vilkårene for tillatelse etter § 38.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn vil være ”religion”.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7. UDI legger til grunn at søkere som risikerer forfølgelse på grunn av konvertering til kristendommen, som utgangspunkt ikke vil være trygge i noen deler av Afghanistan.

5.3 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: ”Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse”.

Kjønnsrelatert forfølgelse forekommer i Afghanistan for eksempel i form av tvangsekteskap, barneekteskap, æresdrap og mishandling i hjemmet. Det afghanske samfunnet er patriarkalsk oppbygget og kvinner har generelt en svært underordnet stilling.

5.3.1 Tvangsekteskap eller utenomekteskapelig forhold

En vanlig anførsel blant kvinner og enslig mindreårige jenter, er at de har rømt fra et planlagt tvangsekteskap eller har blitt tvangsgiftet. Enkelte opplyser også å ha innledet et forhold til en annen mann som de har flyktet sammen med. Som en konsekvens av dette frykter de å bli utsatt for æresdrap ved retur, og de har heller ikke noe nettverk som kan forsørge eller beskytte dem.

  • Rettslig utgangspunkt

Se punkt 3.1 i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse, G-08/2012.

Se IM 2015-007: Identifisering og oppfølging av asylsøkere utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner eller barneekteskap. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

  • Landinformasjon

Tvangsekteskap er i strid med sharia og afghansk straffelov, men det er likevel grunn til å anta at en stor andel av ekteskap i Afghanistan er inngått uten partenes samtykke. Det forekommer også at par opponerer mot sine familiers vilje ved valg av ektefelle. Et slikt brudd med normer vil krenke familienes ære og kunne danne grunnlag for alvorlige reaksjoner, hovedsakelig mot kvinnen, men mannen er også utsatt. Se Landinfo temanotat: ”Afghanistan: Ekteskap”, 05.06.2014.

  • UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
UDI legger som utgangspunkt til grunn at kvinner som rømmer fra tvangsekteskap eller motsetter seg tvangsgifte vil være utsatt for overgrep som kan karakteriseres som forfølgelse som beskrevet i utlendingsloven § 29 første ledd. UDI legger også til grunn at kvinner som har innledet et utenomekteskapelig forhold risikerer å bli utsatt for æresdrap.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn kan være «en spesiell sosial gruppe», der gruppen kan defineres som enten «afghansk kvinne eller jente i gifteklar alder» eller «afghansk kvinne som har brutt tradisjonell ekteskapstradisjon».

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

Søkere som kan være utsatt i Norge

Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap, annen vold i nære relasjoner i Norge eller barneekteskap, se IM 2015-007.

5.3.2 Enslige kvinner

Mange kvinner opplyser at de står uten nettverk ved en retur, og at de av den grunn står i fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep i hjemlandet. Bakgrunnen for mange kan være at ektefellen har fått problemer eller at han er forsvunnet.

  • Landinformasjon

Ifølge afghansk tradisjon anses kvinner som familiegruppers eiendom. En gift kvinne anses dermed som en del av ektemannens familie og det er hans familie som er kvinnens primære nettverk. Kvinner som er uten familie eller annet nettverk i Afghanistan som har evne eller vilje til å støtte dem er spesielt sårbare. De vil møte problemer i forhold til å skaffe seg bolig, utdanning og inntektsgivende arbeid, og de vil også stå i fare for å bli utsatt for tvangsgifte eller andre former for kjønnsrelatert vold.

  • UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
UDI legger som utgangspunkt til grunn at kvinner uten mannlig nettverk vil være utsatt for overgrep som kan karakteriseres som forfølgelse, jf. utlendingsloven § 29 første ledd.

Dersom kvinnen har mannlig nettverk på hjemstedet foruten ektefelle eller nær familie, må saksbehandleren vurdere om søkeren kan ta opphold hos dem. Familien eller nettverkets vilje og evne til å ta vare på kvinnen ved en eventuell retur vil være en del av denne vurderingen.

Forfølgelsesgrunn
Enslige kvinner kan utgjøre en ”spesiell sosial gruppe”. Definisjonen av den sosiale gruppen kan for eksempel være ”afghansk kvinne uten mannlig nettverk”.

Internfluktvurdering
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde. For enslige kvinner vil internflukt kun være trygt dersom de har et nært mannlig nettverk i internfluktområdet, se punkt 7.

5.3.2.1 Tilbakekall av og begrensning av tillatelse

Der UDI innvilger tillatelse på bakgrunn av søkerens opplysninger om at hun ikke har mannlig nettverk ved retur, er det grunn til å vurdere søkerens beskyttelsesbehov på nytt dersom ektefellen eller andre familiemedlemmer senere kommer til Norge eller fremmer en søknad om beskyttelse (asyl), oppholdstillatelse etter bestemmelsene om familieinnvandring eller realitetsbehandling etter Dublin II-forordningen til norske myndigheter.

Dersom det er grunnlag for å vurdere tilbakekall etter utlendingsloven § 37 eller § 63, vil UDI vurdere søknadene til alle familiemedlemmene på nytt.

Der tillatelse innvilges på bakgrunn av søkerens opplysninger om at hun har kommet bort fra sin ektefelle på vei til Norge og han også er på vei hit, kan UDI vurdere å begrense søkerens tillatelse til ett år, med henvisning til at det er andre særlige grunner som tilsier det, jf. utlendingsforskriften § 10-13.

Saksbehandleren skal vurdere kvinnens situasjon på nytt ved en søknad om fornyelse.

5.3.2.2 Registrering av enslige kvinner i DUF

For å gjøre Oppholdsavdelingen oppmerksom på problemstillinger som kan dukke opp i disse sakene, skal saksbehandleren registrere eventuelt forsvunnet ektefelle under ”relasjoner” i DUF. Ved relasjonen i DUF skal følgende merknad skrives: ”Ved fremsettelse av søknad om oppholdstillatelse etter familieinnvandringsbestemmelsene, skal Oppholdsavdelingen kontakte Asylavdelingen for å få opplysninger om hva slags grunnlag beskyttelse er gitt på”.

5.3.3 Seksuell orientering og kjønnsidentitet

  • Landinformasjon

Seksuell omgang mellom menn er regulert i afghansk straffelov og kan straffes med lang fengselsstraff. Ifølge sharia kan homoseksuell omgang gi dødsstraff. Det er mangelfull informasjon om implementeringen av lovverket.

Seksuell omgang mellom menn er kjent og til dels tolerert, men fører til sterkt sosialt stigma hvis det blir offentlig kjent. Dette blir imidlertid tolket inn i kategorier for ulike praksiser og homofili som legning er en ikke-eksisterende kategori i Afghanistan. Se Landinfo respons: «Afghanistan: Homofili», 16.04.2012.

  • UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
Saksbehandleren skal følge tilnærmingen gitt i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet GI-07/2012, ”Instruks om tolkning av Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a – forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet”.

UDI legger til grunn at homofile eller lesbiske som vil leve åpent i Afghanistan, risikerer forfølgelse.

Forfølgelsesgrunn
Aktuell forfølgelsesgrunn er ”en spesiell sosial gruppe” som kan defineres som ”homofil fra Afghanistan”.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7. UDI legger til grunn at søkere som risikerer forfølgelse på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, som utgangspunkt ikke vil være trygge i noen deler av Afghanistan.

5.3.4 Barn i sårbare situasjoner

Barn kan være mer sårbare enn voksne og terskelen for hva som er forfølgelse vil kunne være lavere for barn enn for voksne. Visse typer situasjoner og overgrep vil ramme barn særlig hardt eller kun ramme barn.

  • Landinformasjon

Barn i Afghanistan bor i et av verdens fattigste land som har over tretti år med konflikt bak seg. Barn i Afghanistan risikerer å bli ofre for konfliktrelatert vold, tvangsrekruttering, økonomisk utnyttelse, kidnapping, overgrep, tvangsarbeid og vanskjøtsel. Se Landinfos temanotat ”Afghanistan: Forhold for barn og unge”, 21.02.2014 og Landinfo respons ”Afghanistan: Dansende gutter (Bacha bazi)”, 11.02.2011.

  • UDIs praksis

Risiko for forfølgelse
UDI legger som utgangspunkt til grunn at enkelte barn i sårbare situasjoner vil kunne risikere overgrep av slikt art og omfang at det kan karakteriseres som forfølgelse som beskrevet i utlendingsloven § 29 første ledd. UDI mener, eksempelvis, at afghanske barn som utnyttes som Bacha Bazi (dansegutter), barn uten fedre (yatim) og gatebarn kan risikere forfølgelse ved retur.

Forfølgelsesgrunn
Sårbare afghanske barn kan utgjøre en ”spesiell sosial gruppe”. Den sosiale gruppen kan for eksempel defineres som «afghanske barn som har vært ofre for Bacha Bazi”, ”afghanske barn uten fedre” eller ”gatebarn i Afghanistan”.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

  • Hva skal kartlegges under intervju?

For å vurdere om barn risikerer forfølgelse ved retur, må saksbehandleren kartlegge barnets individuelle forhold og situasjonen på returstedet. Art og omfang av eventuelle tidligere overgrep, sårbarhet, søkerens alder og mulighet for støtte/beskyttelse fra familie og/ eller nettverk ved retur skal kartlegges.

Dersom søkeren anfører å ha vært utsatt for Bacha bazi skal vi vurdere om søkeren har vært offer for menneskehandel. Dersom vi vurderer at søkeren har vært utsatt for menneskehandel, skal saken rapporteres på eget skjema på K-disk: K:\ASA\1 menneskehandel-praksis. Se Tiltakskort – Menneskehandel

5.4 Etnisitet

Ifølge Landinfo er det ikke rapportert om forfølgelse på grunnlag av etnisitet i Afghanistan i dag. Hazaraene har tradisjonelt hatt en lav status i samfunnet, og var utsatt under Taliban, men blir i all hovedsak ikke utsatt for forfølgelse i dag.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

6.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom. Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14.

  • Relevante rettskilder

EMD har uttalt i flere dommer at det ikke er en situasjon av generalisert vold i Afghanistan som vil føre til at enhver som returneres til Afghanistan vil utsettes for overgrep i strid med EMK artikkel 3. Det har imidlertid vært en forverring av sikkerhetssituasjonen i noen provinser som gjør at UDI mener at terskelen er nådd. Se punkt 3.1.

I sine anbefalinger fra april 2016, vurderte UNHCR at asylsøkere fra Afghanistan kan ha behov for beskyttelse som følge av den generelle situasjonen alene, eller (der dette ikke er tilfellet) kan sårbarheter ved søkeren kombinert med den aktuelle voldssituasjonen utløse beskyttelsesbehov. Se punkt 3.2.

  • UDIs praksis

UDI legger til grunn at det er to provinser i Afghanistan der sikkerhetssituasjonen generelt er så alvorlig at enhver risikerer behandling som beskrevet i utlendingsloven § 28 1 b. UDI har lagt vekt på momenter benyttet av EMD for å vurdere om en konflikt er så intens at retur er i strid med EMK artikkel 3 (se Sufi and Elmi v. UK, para 241):

  • om de stridende partene benytter metoder og taktikk for krigføring som rammer eller er direkte rettet mot sivile
  • om bruken av slike metoder og/eller taktikk er utbredt blant partene
  • om kamphandlingene er geografisk avgrenset eller utbredt
  • antallet sivile drept, såret og fordrevet som følge av kamphandlingene

UDI har sett hen til at det er en alvorlig voldskonflikt mellom afghanske myndigheter og sikkerhetsstyrker på den ene siden, og ulike opprørsgrupper på den andre siden (se Landinfos temanotat Afghanistan: Generell sikkerhet og veisikkerhet, november 2015). Opprørsbevegelsen i Afghanistan har gått i retning av mer konvensjonell krigføring og kamp om territorier. Angrepene er imidlertid hovedsakelig rettet mot myndighetsmål, og i den grad sivile rammes er dette i all hovedsak tilfeldig. Selv om angrep også finner sted på offentlige steder, er ikke dette alene tilstrekkelig til å utgjøre en reell risiko for sivilbefolkningen . Ifølge UNAMA ble 3498 sivile drept og 7920 sivile såret i 2016. Selv om tallet på sivile tap i 2016 er det høyeste tallet som er registrert siden 2009, så er det fremdeles relativt lavt sett i forhold til befolkningstall (estimert til 32,5 millioner, UNDP ). Antallet internt fordrevne har også økt i 2016 sammenlignet med foregående år. FN registrerte at 660 000 ble fordrevet av konflikt i løpet av 2016. På denne bakgrunn mener UDI at to av Afghanistans provinser er rammet av generell vold som er så ekstrem at enhver står i reell fare for behandling som beskrevet i utlendingsloven § 28 1 b og EMK art 3. UDI vurderer at sikkerhetssituasjonen i mange provinser er alvorlig, og at flere provinser skiller seg ut med en særlig alvorlig situasjon. Vurderingen foretas hovedsakelig på provinsnivå, se GI-03/2017. UDI vurderer situasjonen i den enkelte provinsfortløpende.

UDI skiller mellom:

  • provinser der sikkerhetssituasjonen er tilstrekkelig sikker, og søkerens individuelle forhold er avgjørende for beskyttelsesbehovet, mens den generelle sikkerhetssituasjonen ikke tillegges vekt.
  • provinser der sikkerhetssituasjonen er alvorlig eller særlig alvorlig, og skal tillegges vekt sammen med søkerens individuelle forhold. Jo alvorligere sikkerhetssituasjonen er, jo lavere vil kravene til individuell risiko i § 28 1 a eller b være. Videre kan sårbare søkere (for eksempel enslige mindreårige, barnefamilier, kvinner), etter en individuell vurdering, ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 b. I provinser der den generelle sikkerhetssituasjonen skiller seg ut som særlig alvorlig, skal det svært lite til av individuelle forhold for at risikoen kan anses som reell, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
  • provinser der sikkerhetssituasjonen er så alvorlig at enhver søker vil være beskyttet mot retur dit. 

Saksbehandleren skal også vurdere om det er individuelle forhold ved søkeren som gjør at han eller hun vil stå i reell fare for alvorlige overgrep på reisen til hjemstedet.

Utgangspunkt for vurderingen av den generelle sikkerhetssituasjonen i saker som gjelder barn

Barn tåler mindre enn voksne, og terskelen for hva som er umenneskelig behandling vil være lavere for barn enn for voksne, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Retur til provinser i Afghanistan med en alvorlig eller særlig alvorlig sikkerhetssituasjon kan få alvorlige følger for barn. I tillegg til en viss risiko for å bli vilkårlig rammet av konfliktrelatert vold, foreligger det andre alvorlige følger for barn å vokse opp i slike områder. Andre konsekvenser av væpnet konflikt, som for eksempel begrenset tilgang til nødvendige helsetjenester, matforsyninger, skolegang, og den psykiske belastningen av å oppleve krigshandlinger vil ramme barn særlig hardt. Barn kan også risikere ulike former for rekruttering til deltakelse i kamphandlinger. Dette er momenter som vi skal ta hensyn til sammen med barnets alder og kjønn (se FNs komité for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 6: «Behandling av enslige barn og enslige barn med følgepersoner utenfor deres opprinnelige hjemland», 2005).

Enslige mindreårige søkere


 

  • For barn som kommer fra provinser med en særlig alvorlig sikkerhetssituasjon, skal det svært lite til av individuell risiko for å fylle vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 b. Sikkerhetssituasjonen på hjemstedet skal tillegges stor vekt i vurderingen. Det skal foretas en konkret vurdering av alle momentene i saken, men som utgangspunkt vil barn fra slike områder/provinser ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 b. I disse sakene må det følgelig gjøres en internfluktvurdering.

Barnefamilier

Relevante momenter i saker som gjelder barnefamilier fra kategori 2-områder kan være

  • Utdanning og arbeidserfaring
  • Periode i evt. eksil
  • Nettverk på hjemstedet (og nettverkets situasjon)
  • Alder og kjønn på barna i familien
  • Etnisk tilhørighet (minoritet eller majoritet på hjemstedet)
  • Foreldres profil (har far for eksempel tilknytning til myndigheter etc. )
  • Helsesituasjon (selv om det er mindre alvorlige helseproblemer vil det være sentralt hvem som er syk og hva slags behandling som er nødvendig og tilgjengelig, evt. om man må reise for å få tilgang på behandling/medisiner/legehjelp)
  • Situasjonen i hjemprovinsen (antall sikkerhetshendelser, sivile tap, Taliban: tilstedeværelse/kontroll/begrensing av tjenester som skole, helse etc.)

For barnefamilier som kommer fra provinser med en særlig alvorlig sikkerhetssituasjon, skal det svært lite til av individuell risiko for å fylle vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 b. Sikkerhetssituasjonen på hjemstedet skal tillegges stor vekt i vurderingen. Det skal foretas en konkret vurdering av alle momentene i saken.

6.2 Blodhevn og andre hevnkonflikter

Frykt for blodhevn forekommer som anførsel blant mannlige asylsøkere fra Afghanistan. Ofte er en eller flere av søkerens brødre drept, og søkeren frykter at han står for tur. Opprinnelsen for konflikten dreier seg oftest om jord, kvinner og ressurser. Anførsler om frykt for «forebyggende blodhevn» forekommer også.

  • Landinformasjon

Blodhevn kan defineres som ”en kollektiv hevn som fordrer drap for å gjenopprette egen eller slektens ære. Dersom den angjeldende konflikt ikke kan løses gjennom forhandlinger i et råd (en jirga), kan hevnakten fortsette frem til at enten alle mannlige familiemedlemmer av den ene parten er drept, den ene parten ber om at hevnen blir avsluttet eller familiene/slektene kommer frem til en løsning som begge kan akseptere”.(Kilde: Arne Strand: «AFGHANISTAN. BLODHEMN OG PRIVAT HEMN. BAKGRUNN OG PRAKSIS», BERGEN 2006). Skikken oppsto den gang samfunnet manglet en sentral statsmakt med monopol for å håndheve retten ved straff. I følge tradisjonen er offerets slektninger forpliktet til å hevne en ugjerning når gjerningspersonen er kjent. Offerets slektninger skal drepe gjerningspersonen eller en av hans slektninger.

Tradisjoner som kan defineres som blodhevn gjenfinnes i Afghanistan i dag. Tradisjoner for blodhevn er primært assosiert med pashtunere, men tilfeller av liknende hevnakter gjenfinnes blant de fleste etniske grupper i Afghanistan.

Tilfeller der gjerningsmannens slektninger begår drap for å hindre blodhevn er imidlertid ikke kjent, og Landinfo vurderer slike scenarioer som lite sannsynlig. Se Landinfos temanotat «Afghanistan: Blodhevn, tradisjonelle lover (pashtunwali) og tradisjonelle konfliktløsningsmekanismer», 01.11.2011.

  • UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep
UDI mener som utgangspunkt at risiko for blodhevn eller andre typer av hevnkonflikter ikke er et forhold som kan knyttes til noen av forfølgelsesgrunnene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Søkere som står i reell risiko for blodhevn eller andre typer hevnkonflikter kan imidlertid ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Art og omfang av overgrepene vil være sentrale momenter i denne vurderingen.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer alvorlige overgrep på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

6.3 Jord- og eiendomskonflikter

Noen søkere anfører frykt for overgrep i forbindelse med konflikter over jord eller annen eiendom, eller at de ikke har mulighet til å forsørge familien fordi de urettmessig har blitt fratatt jorda.

  • Landinformasjon

Jord- og eiendomskonflikter er vanlige konflikter i Afghanistan. Konfliktene kan blant annet strekke seg langt tilbake i tid, involvere flere generasjoner og kan også inneholde elementer av hevn. Jord- og eiendomskonflikter kan dreie seg om lokale maktforhold og maktpersoner som fratar andre jord og eiendom, eller de kan dreie seg om problemer som har oppstått som følge av at personer som har oppholdt seg i utlandet krever jorda si tilbake når de returnerer til hjemstedet.

  • UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep
Jord- og eiendomskonflikter kan medføre risiko for alvorlige overgrep. Saksbehandleren må vurdere om overgrepene er av en art eller omfang som kan danne grunnlag for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Som utgangspunkt mener UDI at risiko for overgrep i forbindelse med jord- og eiendomskonflikter ikke er et forhold som kan knyttes til noen av forfølgelsesgrunnene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UDI er kjent med at det kan foregå sesongbetonte konflikter mellom kuchier og andre lokalsamfunn. Disse konfliktene dreier seg i hovedsak om fordeling av ressurser og bruk av beiteområder. Til tross for at enkelte søkere anfører at denne typen konflikter knytter seg til etnisitet, legger UDI som et utgangspunkt til grunn at dette i all hovedsak er en ressurskonflikt.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer alvorlige overgrep på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

6.4 Kriminalitet

Mange søkere anfører frykt for ulike typer kriminelle handlinger. Det kan dreie seg om handlinger søkeren frykter å bli utsatt for enten på grunn av sine ressurser eller økonomiske situasjon, eller tilknytning til for eksempel myndighetene eller utenlandske myndigheter/organisasjoner. Det kan også være anførsler om at søkeren har vært vitne til kriminalitet eller på annen måte er blitt involvert i kriminelle handlinger og av den grunn frykter represalier.

Enslig mindreårige søkere anfører at de frykter å bli kidnappet for utpressing av deres familie. Dette gjelder gjerne barn av middelklassen, velstående eller profilerte personer eller personer som har posisjoner i myndighetene eller organisasjoner som kriminelle grupper antar har midler.

  • Landinformasjon

Afghanistan er et land hvor det relativt sett begås mye kriminalitet, og særlig organisert kriminalitet som våpen og narkotikasmugling, pengeutpressing og kidnappinger er et økende problem.

  • UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep
Som et utgangspunkt mener vi at søkere som har blitt rammet av vilkårlig kriminalitet ikke vil stå i reell fare for å bli utsatt for tilsvarende hendelser ved retur. Saksbehandleren må vurdere om det er tilstrekkelige holdepunkter for at søkeren risikerer alvorlige overgrep etter retur.

Når det gjelder enslige mindreårige som anfører frykt for kriminelle handlinger må saksbehandleren ta hensyn til at søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Terskelen for hva som utgjør umenneskelig eller nedverdigende behandling kan være lavere for barn enn for voksne. UDI legger i utgangspunktet til grunn at de fleste kriminelle handlinger, og særlig kidnappinger og utpressinger, er økonomisk motivert, som ikke kan knyttes til en forfølgelsesgrunn i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UDI er imidlertid kjent med at Taliban og andre regjeringsfiendtlige grupperinger kan være involvert i denne typen virksomhet. Saksbehandler må ta stilling til om det kan være elementer av politisk forfølgelse som kan ha tilknytning til konflikten mellom myndighetene og opprørsgruppene.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer alvorlige overgrep på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

6.6 Alminnelig straffeforfølgelse

  • UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep
Dersom søkeren risikerer straffeforfølgelse ved retur må saksbehandleren vurdere om søkeren risikerer dødsstraff, tortur eller annen straff i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer straff i strid med utlendingsloven § 28 på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7. Ifølge den informasjonen UDI har finnes det ikke et generelt strafferegister i Afghanistan, men UDI legger til grunn at politi og etterretningstjeneste kan dele informasjon. Saksbehandleren må vurdere konkret om risikoen for straffeforfølgelse i internfluktområdet er reell.

Utelukkelse
Se punkt 8.

6.7 Menn som har hatt utenomekteskapelig forhold

En vanlig anførsel blant menn er frykt for reaksjoner som følge av at de har innledet et utenomekteskapelig forhold. Mange søkere opplyser også at de har rømt sammen med den kvinnen de har innledet et forhold til.

  • Landinformasjon

Ifølge Landinfos temanotat «Afghanistan: Ekteskap» (05.06.2014) er straffen for utenomekteskapelig sex (zina) i henhold til sharia pisking/og eller steining til døde.

Når det gjelder par som opponerer mot familiens vilje ved å velge ekteskapspartner selv, vil dette normalt anses som en krenkelse av familiens ære som kan føre til alvorlige reaksjoner både fra familie, men også overgrep initiert av lokale makthavere og rettsvesen, både for kvinnen og mannen.

  • UDIs praksis

Risiko for alvorlige overgrep
UDI legger som utgangspunkt til grunn at menn som gjør seg skyldig i zina kan stå i reell fare for overgrep som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Overgrepenes art og omfang er sentrale momenter for vurderingen av om vilkårene for beskyttelse er oppfylt.

Etter UDIs vurdering har ikke slike overgrep årsakssammenheng med en forfølgelsesgrunn, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Menn som har hatt utenomekteskapelige forhold risikerer normalt ikke overgrep på grunn av iboende kjennetegn eller fordi de oppfattes som en gruppe.

Internflukt
Dersom søkeren risikerer forfølgelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde, se punkt 7.

7. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38, se punkt 10.2. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

UNHCR gir anbefalinger om internfluktvurderingen. Se punkt 3.2.

  • UDIs praksis

Trygt
Saksbehandleren skal først vurdere om søkeren står i fare for å bli utsatt for forfølgelse eller alvorlige overgrep i internfluktområdet jf. utlendingsloven § 28 første ledd. I tråd med utlendingsloven § 28 tredje ledd skal det i denne vurderingen tas hensyn til om søkeren er barn.

UDI legger til grunn at internflukt ikke er trygt for enslige kvinner som ikke har mannlig nettverk i internfluktområdet.

Enslige mindreårige kan risikere å bli utsatt for forfølgelse eller alvorlige overgrep etter utlendingsloven § 28 første ledd ved retur til et internfluktområde. Saksbehandleren skal foreta en konkret og individuell vurdering av om den mindreårige står i slik fare ved retur til internfluktområdet. I vurderingen skal saksbehandleren se hen til søkerens alder og nettverk i internfluktområdet. Dess yngre barnet er, jo mer sårbart kan det være. Som utgangspunkt mener UDI at internflukt ikke er trygt for enslige mindreårige som er yngre enn 16 år og som ikke har nettverk i internfluktområdet. Andre momenter som kan tillegges vekt i vurderingen er opplysninger om helsemessige forhold og funksjonsevne. Dersom søkeren mangler nettverk ved retur skal saksbehandleren vurdere individuelle opplysninger om søkerens evne til å beskytte seg selv mot situasjoner som kan innebære fare for forfølgelse eller alvorlige overgrep.

Tilgjengelig
Saksbehandleren må vurdere om det er mulig og trygt å ta seg frem til det aktuelle området. Vi anser at de fleste provinshovedsteder er tilgjengelige, blant annet Kabul, Mazar-e Sharif og Herat.

8. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1(enhet i UDI som behandler utelukkelsessaker og sikkerhetssaker), dersom saken ligger an til innvilgelse. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet

Andre saker som skal til F1 er der søkeren opplyser å ha begått, medvirket til eller forsøkt å begå alvorlige kriminelle handlinger. Eksempler kan være drap, voldtekt, tortur, annen legemsbeskadigelse og grove narkotikaforbrytelser.

9. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er F1 som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Ved tvil bør saken oversendes. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. En veiledende liste er gitt i punkt 5 i GI-03/2016 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

10. Vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

10.1 Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se RS 2012-009 punkt 6.5.4.

  • UDIs praksis

For borgere av Afghanistan vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt gyldig, originalt afghansk pass.

Dette gjelder også der søkeren er enslig mindreårig som ikke har dokumentert sin identitet. UDI vil som hovedregel gi en tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd.

Afghanske dokumenter har imidlertid svært lav notoritet og tillegges begrenset bevisverdi. Dersom det er tvil om søkerens identitet, kan det være vanskelig for afghanske søkere å oppheve tvilen ved å fremlegge pass eller nasjonalt id kort.

Se for øvrig punkt 13 om vurdering av identitet og identitetsdokumenter.

10.2 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

Dersom søkeren er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg i internfluktområdet, se punkt 10.3.

Barnefamilier

Saksbehandleren skal vurdere hvilke forutsetninger den enkelte familien har for å klare seg i internfluktområdet. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen, herunder barnets mulighet for ivaretakelse og utvikling og foreldrenes evne til å gi barnet forsvarlig omsorg i lys av informasjon om foreldrenes helse, sårbarhet og barnets behov. Andre relevante momenter er foreldrenes samlede forsørgerbyrde herunder antall barn, barnas alder og kjønn, samt barnets fysiske og psykiske helse.

Som et utgangspunkt må familien ha tilstrekkelig nettverk og/eller tilstrekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktområdet og dekke familiens grunnleggende behov. Se Instruks om praktisering av utlendingsloven § 28 femte ledd – henvisning av barnefamilier til internflukt i Afghanistan, GI-02/2015.

10.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se PN 2012-011.

At en enslig mindreårig ikke har forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a.

Dersom en enslig mindreårig har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen etter utlendingsloven § 38 første ledd begrenses ved at den gis varighet frem til den mindreårige fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8. Se nærmere om tidsbegrensede tillatelser i PN 2012-011 punkt 2.3.1 og Vedlegg 8 til rundskriv A-63-09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (A-63/2009 vedlegg 8).

  • UDIs praksis

Saksbehandleren skal først vurdere om søkeren har forsvarlig omsorg i returområdet. Det afghanske samfunnet er i hovedsak patriarkalsk oppbygget, og derfor må den enslige mindreårige som utgangspunkt ha en mannlig forsørger for at UDI skal legge til grunn at han eller hun vil få forsvarlig omsorg ved retur. Hvis søkeren har forsvarlig omsorg i returområdet kan søknaden bli avslått, med mindre det foreligger andre sterke menneskelige hensyn.

Hvis den enslige mindreårige ikke har forsvarlig omsorg i returområdet, skal saksbehandleren vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som begrunner at den enslige mindreårige gis opphold etter utl § 38 og ikke returneres. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering på bakgrunn av de individuelle forholdene og den humanitære situasjonen i returområdet på vedtakstidspunktet. Søkerens alder og tilknytning til hjemlandet kan ha betydning. Hensynet til barnets beste skal alltid vurderes og være et grunnleggende hensyn.

Ved retur til et internfluktområde i Afghanistan:

For søkere mellom 16 og 18 år kan manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i internfluktområdet og sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen ikke alene begrunne at det gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38. Disse momentene er imidlertid relevante i en helhetsvurdering, men for å kunne gi en ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38 må det i tillegg foreligge andre momenter, som for eksempel helsemessige forhold. Se instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet GI-02/2017.

Ved retur til Afghanistan etter langvarig opphold i eksil:

I henhold til ikrafttredelsesrundskrivet for utlendingsforskriften (A-63/2009 vedlegg 8) er langvarig opphold i eksil et moment som kan tale for å innvilge en ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38 istedenfor en begrenset tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8 som følge av manglende tilknytning til hjemlandet.

De fleste søkere som er oppvokst i eksil har tilknytning til den afghanske kulturen ved at de har levd i et afghansk miljø i Iran eller Pakistan. I slike saker vil utgangspunktet for returvurderingen være den samme som ved retur til et internfluktområde (se over). Dersom søkeren ikke er oppvokst i en afghansk kontekst, og dermed har liten tilknytning til den afghanske kulturen, må saksbehandleren foreta en konkret vurdering av søkerens returforutsetninger i Afghanistan.

10.4 Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se IM 2013-004 Helseanførsler i asylsaker.

Dersom søkeren har alvorlige helseproblemer, må saksbehandleren vurdere om det foreligger et dekkende helsetilbud i Afghanistan. Det offentlige helsetilbudet i Afghanistan er begrenset og mangelfullt. Dette gjelder både for fysiske og psykiske lidelser. Noen afghanere kan imidlertid ha tilgang til medisiner og legehjelp på det private markedet. Etter det UDI kjenner til, er det psykiatriske behandlingstilbudet meget begrenset i Afghanistan. Det er få kvalifiserte helsepersonell og få psykiatriske sykehus. Se Landinfo Respons «Afghanistan: Psykisk helsevern», 29.01.2015 .

10.5 Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Dersom søkeren tilhører en sårbar gruppe (herunder barnefamilier, enslige mindreårige, enslige kvinner, minoriteter, eldre) må saksbehandleren vurdere søkerens returforutsetninger i lys av den humanitære situasjonen på hjemstedet, søkerens nettverk, ressurssituasjon og andre relevante opplysninger. Eldre søkere kan stå i en vanskelig humanitær situasjon dersom de ved en retur til Afghanistan står uten familierelasjoner eller annet nettverk. Saksbehandleren må vurdere søkerens muligheter til å klare seg ved en retur. Momenter som familierelasjoner, nettverk og personlige ressurser kan være relevante. Dersom saksbehandleren mener at søkeren ikke vil kunne klare seg, kan søkeren fylle vilkårene for en tillatelse etter utlendingsloven § 38.

11. Verifiseringer

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155 Retningslinjer for verifisering i utlendingssaker.

12. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av ID-opplysninger i saker etter utlendingsloven.

12.1 Identitetsdokumenter

Den vanligste formen for identitetsdokument i Afghanistan er tazkera (nasjonalt ID-kort). Det antas at ca 70 % av befolkningen har tazkera. Andre dokumenter er pass og valgkort. Vielsesattester eller fødselsattester er ikke vanlig.

Det finnes ikke noen offisielle fødselsregistre i Afghanistan som kan gi afghanske myndigheter et objektivt grunnlag for å utstede dokumentasjon på identitet til sine borgere. Etter den kjennskap UDI har til utstedelse av slik dokumentasjon, kreves det personlig oppmøte og fremleggelse av for eksempel tazkera. Dersom personen ikke har slikt identitetsdokument kreves det at to vitner bekrefter de opplysningene vedkommende gir til myndighetene.

UDI legger til grunn at identitetsdokumenter utstedt av afghanske myndigheter har lav notoritet. Korrupsjon er et svært utbredt fenomen. På tross av at afghanske pass har lav notoritet kan søkere gis Rett til å ta Arbeid som Asylsøker (RAA) ved fremleggelse av pass.

12.2 Navn

Motstridende opplysninger om navn kan medføre at identiteten ikke er sannsynliggjort. Dette må vurderes konkret i hver sak.

Dersom en søker er registrert med ulike navneopplysninger må saksbehandleren først vurdere om det er faktisk motstridende opplysninger om navn, eller om det er transkriberingsfeil.

Søkeren bør få anledning til å uttale seg om uklarheter som oppstår som følge av ulike navneopplysninger, hvis dette kan få konsekvenser for behandling av saken. Søkeren bør også gjøres oppmerksom på eventuelle konsekvenser av uriktig bruk av navn.

I en del tilfeller er det klart at søkeren har oppgitt motstridende navneopplysninger. Når det ene navnet fremstår som like sannsynlig som det andre, er ikke søkerens identitet sannsynliggjort. Dersom søkeren har gitt en forklaring på hvorfor han/hun har gitt motstridende navneopplysninger må det vurderes konkret om forklaringen skal legges til grunn. Momenter som kan tillegges vekt er:

  • Om navnet er oppgitt i forbindelse med reisen til Norge.
  • Om søkeren generelt fremstår som troverdig eller om det er tvil knyttet til øvrige identitetselementer.
  • Om søkeren har slektninger i Norge som har gitt identitetsopplysninger som er i tråd med søkerens opplysninger.

12.3 Alder

Få afghanere kjenner sin eksakte fødselsdato, og alder oppgis vanligvis i det antall år man tror man er. Motstridende opplysninger om fødselsdato tillegges normalt mindre vekt, men kan få betydning dersom det også er tvil knyttet til andre elementer ved søkerens identitet.

Saksbehandleren må imidlertid være oppmerksom på at søkere kan ha blitt tildelt en fiktiv fødselsdato.

Søkere som oppgir å være enslig mindreårige ved søknad om beskyttelse vil som hovedregel bli tilbudt å gjennomføre en aldersundersøkelse. Dersom det er vesentlig avvik mellom oppgitt alder og den fastsatte alder etter aldersvurdering, kan dette føre til at UDI vurderer at søkerens identitet ikke er sannsynliggjort. Se PN 2012-011 om aldersvurderinger.

12.4 Bosted

Uriktige opplysninger om hvor søkeren kommer fra, kan få betydning for vurderingen av søkerens identitet og det er viktig å kartlegge om søkeren kan sannsynliggjøre oppgitt bosted.

En særskilt problemstilling reiser seg i forhold til personer som opplyser at de enten er født i et annet land eller har bodd i eksil i lengre tid. Mange afghanere opplyser at de enten er født eller har oppholdt seg i lang tid enten i Pakistan eller Iran. For denne gruppen søkere er det viktig at de i tilstrekkelig grad evner å sannsynliggjøre en reell tilknytning til opprinnelsessted.

Dersom søkeren ikke vet hvor han kommer fra eller tilknytningen til opprinnelsessted ikke kan legges til grunn, vurderer UDI retur opp mot Afghanistan generelt og returvurderingen vil gjøres mot sikkerhetsmessige stabile områder i landet.

13. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Reisedokumentet skal i utgangspunktet være gyldig for reise til alle land med unntak av utlendingens hjemland. Reisedokumentets gyldighetsområde kan begrenses ytterligere når særlige grunner taler for det, se utf. §§ 12-2 femte ledd og 12-6 femte ledd. For nærmere veiledning, se RS 2011-005 punkt 3.2.1

  • En del søkere fra Afghanistan har hatt langvarig opphold i Iran eller Pakistan. Dersom søkeren opplyser at hun eller han risikerer forfølgelse i Iran eller Pakistan, skal saksbehandleren vurdere å unnta reisedokumentet også fra reiser til dette landet.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.7 i RS 2013-008 Retningslinjer for Utlendingsdirektoratets behandling av søknad om utlendingspass etter utlendingsloven § 64 jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd – «særlig grunner».

14. Utvisning

Se RS 2010-024. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

15. Tilbakekall

Se IM 2017-003 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

16. Fornyelse

Se IM 2012-014 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.

Se RS 2013-017 Fornyelse av tillatelser etter utlendingsloven § 38(5) som er begrenset på grunn av tvil om identitet eller udokumentert identitet.

Hanne Jendal
avdelingsdirektør

Kontakt: Landenhet A1 eller Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (30.06.2017)

    Praksisnotatet er oppdatert. Det er gjort flere mindre språklige forbedringer. Videre er det gjort noen endringer som reflekter utviklingen i sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Til slutt er punktene 7 og 10.3 endret, slik at de nå er mer utfyllende når det gjelder vurderinger knyttet til enslige mindreårige søkere.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (01.02.2017)

    Punkt 10.3 om enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg  er omarbeidet slik at det er mer brukervennlig, og det er lagt til informasjon om praksis der enslig mindreårige har hatt langvarig opphold i eksil. Punkt 10.1 om kravet om dokumentert identitet er oppdatert.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (03.01.2017)

    Det er gjort endringer i pkt. 2 og 10.2 i praksisnotatet. Enkelte formuleringer er endret for å tydeliggjøre at for søkere som kan henvises til internflukt, skal vurderingen av sterke menneskelige hensyn i internfluktområdet foretas i henhold til § 38, altså etter at beskyttelsesbehovet etter utlendingsloven § 28 er endelig avklart.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (07.12.2016)

    Punkt 10.3 om enslige mindreårige uten forsvalig omsorg er endret. Punktet inneholder nå retningslinjer for vurderingen av når det kan gis tidsbegrenset tillatelse til enslige mindreårige søkere over 16 år som mangler forsvarlig omsorg i et trygt og tilgjengelig internfluktområde.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (02.12.2016)

    Det er lagt inn et nytt pkt. 10.2 i praksisnotatet. Punktet omhandler vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 når søkeren har tilgang til et trygt internfluktområde.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (11.11.2016)

    Praksisnotatet er endret som følge av at rimelighetsvilkåret ble fjernet i utl. § 28 femte ledd ved lovendring 1. oktober 2016. Punkt 7 om internflukt er endret i tråd med denne lovendringen. I punkt 6.1 er det lagt inn en påminnelse om at det også må vurderes om reisen til hjemstedet vil være trygg. Punkt 13 er oppdatert ved at reisedokument kan unntas fra reiser til Iran eller Pakistan, der søkere har anført risiko for forfølgelse i disse landene. Punkt 14 om utvisning er oppdatert ved at asylavdelingen skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, og så overføre saken til OFU (Område for utvisning) i Oppholdsavdelingen.

     

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (13.07.2016)

    Punkt 5.1.2 i praksisnotatet er endret for å tydeliggjøre at det skal gjøres en barnesensitiv vurdering av risikoen for å bli rekruttert til væpnede grupper.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (14.06.2016)

    Praksis som gjelder ateister fra Afghanistan er oppdatert i tråd med dommer fra lagmannsretten, se punkt 5.2.1. I tillegg er det tilføyd en presisering i punkt 10 om vurderingen av de sosiale/humanitære forholdene ved retur.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (19.05.2016)

    Praksisnotatets punkt 3.2 er oppdatert i tråd med nye anbefalinger fra UNHCR datert 19. april 2016 (UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-seekers from Afghanistan), og punkt 6.1 er oppdatert i tråd med praksis som gjelder enslige mindreårige asylsøkere.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (04.02.2016)

    Det oppdaterte praksisnotatet er nå tilgjengelig på www.udiregelverk.no. Endringene innebærer en justering av praksis for vurderingen av sikre og usikre områder.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (26.02.2015)

    Praksisnotatets punkt 2 og 7 er oppdatert i tråd med GI-02/2015 Instruks om praktisering av utlendingsloven § 28 femte ledd – henvisning av barnefamilier til internflukt i Afghanistan.

  • Endret: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (26.08.2014)

    Punkt 5.2.1 er oppdatert ved at begrepet "frafall fra islam" benyttes fremfor "konvertitter", blant annet for å tydeliggjøre at praksisbeskrivelsen også gjelder ateister og andre som har frafalt islam.

  • Ny: PN 2014-004 Asylpraksis - Afghanistan (10.06.2014)

    Asylpraksisnotatet for Afghanistan er oppdatert og nå tilgjengelig i offentlig versjon på udiregelverk.no.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen