Til startsiden
  • Personvern
  • Arkiv
  • Nettstedskart
  • Kontakt oss
  • Skriv ut
  • Skriv ut
  • Endre tekststørrelse
English
Information
Hele eller deler av dokumentet er unntatt offentlighet:
Offentleglova § 24 første ledd 

UDI praksisnotater

PN 2015-002
Dokument-ID : PN 2015-002
Saksnummer : 15/05700-11 og 15/08195-13
Sist endret : 01.10.2016
Dokumentdato : 22.06.2015
Mottakere :

Asylavdelingen

Asylpraksis Syria


1. Innledning

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Syria

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. UNHCRs anbefalinger

4. Beskyttelse i hjemlandet

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

7. Internflukt

8. Utelukkelse og sikkerhetssaker - saker som skal til F1

8.1. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

8.2. Sikkerhetssaker

9. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

10. Verifisering og oppsporing

11. Vurdering av identitet og identitetsdokument

12. Reisebevis og utlendingspass

13. Utvisning

14. Tilbakekall

15. Fornyelse

1. Innledning

UDIs landpraksisnotater i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Landpraksisnotatene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Praksisnotatene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

 UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo, se www.landinfo.no.

Praksisnotatet inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen. 

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Syria

Praksisnotatet omfatter både syriske borgere og statsløse søkere fra Syria, hovedsakelig palestinere og kurdere. 

På bakgrunn av den pågående borgerkrigen og den generelle voldssituasjonen, fatter UDI ingen vedtak som innebærer en plikt til å returnere til Syria. Alle søknader om beskyttelse blir underlagt en individuell vurdering, men i praksis vil de aller fleste søkere fra Syria fylle vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Enkelte søkere fra Syria vil kunne bli utelukket fra flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 31. Per i dag vil de likevel være vernet mot retur til Syria, jf. utlendingsloven § 73 og EMK artikkel 3.

Der UDI avdekker at søkeren ikke kommer fra Syria, vil søknaden bli avslått.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14. Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCRs anbefalinger som gjelder Syria

I oktober 2014 ga UNHCR oppdaterte betraktninger om beskyttelsesbehovet til asylsøkere fra Syria: «International protection considerations with regard to people fleeing the Syrian Arab Republic, Update III».

UNHCR mener at de aller fleste asylsøkere fra Syria fyller vilkårene i flyktningkonvensjonens artikkel 1(A), og vurderer det som sannsynlig at personer med følgende profiler har behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen (ikke uttømmende liste):

  • Personer som er eller oppfattes å være opponenter av den syriske regjering:
    • Medlemmer av politisk opposisjon, menneskerettsaktivister, sivile fra områder som oppfattes å være i opposisjon til myndighetene, aktivister, militant opposisjon (reell eller oppfattet) desertører, personer som unndrar seg militærtjeneste, personer som drar fra sine stillinger i Ba`ath eller myndighetene, familiemedlemmer og andre med tilknytning til politiske opponenter og sivile innbyggere i urbane nabolag, byer og landsbyer som av myndighetene oppfattes som opponenter.
  • Personer som støtter eller oppfattes som å støtte den syriske regjering:
    • Regjeringsansatte, sivile fra områder som oppfattes å støtte regjeringen, familiemedlemmer av personer som (oppfattes som at de) støtter regjeringen.
  • Personer som opponerer eller oppfattes som om de opponerer mot IS i områder under deres kontroll.
  • Personer som (oppfattes som at de) opponerer mot væpnede opposisjonsgrupper og kurdiske grupper i områder under kontroll av slike grupper.  
  • Yrkesgrupper, særlig journalister, leger og annet helsepersonell, akademikere, kunstnere, menneskerettsforsvarere, og humanitært bistandspersonell samt forretningsfolk.
  • Medlemmer av religiøse grupper (sunnier, alawitter, shi’iter, kristne, ismailis, drusere) og personer som oppfattes å bryte med sharia lover av islamistiske opposisjonsgrupper.
  • Kurdere og medlemmer av andre etniske minoriteter.
  • Kvinner; de som er utsatt for eller i fare for å bli utsatt for seksuelle overgrep, tidlig eller tvangsmessig ekteskap, vold i hjemmet, æresrelaterte forbrytelser eller trafficking.
  •  Barn; de som står i fare for å bli anholdt eller tidligere har vært det, de som står i fare for å bli vervet til væpnet kamp, frivillig eller ved tvang, de som utsettes for seksuell vold eller vold i hjemmet, barnearbeidere, de som utsettes for trafficking og de som systematisk nektes adgang til utdanning.
  • Seksuelle minoriteter
  • Palestinske flyktninger fra Syria

I tilfeller der kriteriene i flyktningkonvensjonen ikke er oppfylt må statene vurdere andre former for internasjonal beskyttelse.

  • UDIs vurdering

UDIs praksis er i tråd med UNHCRs anbefalinger.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse. 

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

  • UDIs praksis

UDI legger til grunn at myndighetene i Syria ikke har evne til å beskytte søkere.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Forfølgelsesgrunnene er nærmere definert i utlendingsloven § 30 første ledd, mens andre ledd presiserer at det vesentlige er om forfølgeren mener at søkeren har et kjennetegn eller oppfatning. Søkere som ikke kan få beskyttelse i hjemlandet på grunn av en forfølgelsesgrunn, kan også ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen.

Ved vurderingen etter utlendingsloven § 28 første ledd skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481.

  • UDIs praksis

UDI legger til grunn at asylsøkere fra Syria har en velbegrunnet frykt for forfølgelse som kan knyttes til en eller flere konvensjonsgrunner, hovedsakelig tillagt politisk oppfatning. Den komplekse og uforutsigbare situasjonen der voldsbruken i stor grad er målrettet mot sivile, medfører at enhver står i reell risiko for å bli assosiert med noens fiende og av den grunn utsatt for overgrep kun ved å oppholde seg på feil sted til feil tid. Selv om det i teorien vil kunne tenkes unntak, er det i dagens situasjon vanskelig å se for seg søkere som ikke omfattes av en eller flere av risikoprofilene som UNHCR viser til (se punkt 3.1)

  • Søkere som kan være utsatt i Norge

Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se IM 2015-007.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

6.1. Den generelle sikkerhetssituasjonen

EMD har slått fast at det bare er i de mest ekstreme tilfeller av generell vold, der det er en reell risiko for umenneskelig behandling bare ved å oppholde seg i området, at enhver retur vil være i strid med EMK artikkel 3, se for eksempel Sufi and Elmi v. the United Kingdom (Application nos 8319/07 and 11449/07). Tilsvarende har Utlendingsnemndas stornemnd slått fast at bare i de mest ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner vil retur være i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b alene som følge av den generelle situasjonen, det vil si at enhver vil løpe reell risiko for overgrep bare ved sin blotte tilstedeværelse. I hvilken grad individuelle forhold vil være avgjørende for returvernet vil bero på hvor alvorlig den generelle sikkerhetssituasjonen er, og i hvilken grad den enkelte risikerer å bli rammet, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14.

  • UDIs praksis

Mange søkere anfører beskyttelsesbehov på grunn av krigssituasjonen, og har ofte traumatiske erfaringer knyttet til situasjonen i landet. UDI legger til grunn at voldsnivået er så høyt, og volden rammer så vilkårlig, at enhver står i reell risiko for behandling i strid med EMK artikkel 3, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. I praksis vil imidlertid søkere fra Syria fylle vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a (se punkt 5).

7. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i IM 2016-006.

  • UDIs praksis

UDI legger til grunn at søkere ikke kan få effektiv beskyttelse i noen deler av Syria.

8. Utelukkelse og sikkerhetssaker - saker som skal til F1

8.1. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til F1 (enhet som behandler utelukkelses- og sikkerhetssaker) dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Søknader som er klare avslagssaker behandles i ordinær vedtaksenhet.

8.2. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. I UDI er det F1 som har ansvar for å følge opp sikkerhetssaker i overenstemmelse med kapittel 14.

Saksbehandleren skal sende saken til F1 dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes F1. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-03/2016 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

9. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17-1a.

  • UDIs praksis

Siden asylsøkere fra Syria fyller vilkårene for beskyttelse, er denne bestemmelsen normalt ikke relevant for denne gruppen søkere.

10. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se RS 2010-155.

UDI kan be ambassaden i Amman om å verifisere identitetsopplysninger fra søkere som opplyser å komme fra Syria. I alle saker der hvor det er ID-tvil, vurderes verifisering.

11. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se RS 2012-009 (ID-rundskrivet).

For at UDI skal anse en søkers identitet som dokumentert må søkeren fremlegge et originalt og gyldig (på søknadstidspunktet) pass eller reisebevis (se ID-rundskrivet punkt 4.1.1). Dette gjelder imidlertid ikke dersom søkeren fremlegger et originalt og gyldig syrisk pass eller reisebevis utstedt etter 01.01.2012. UDI mener at syriske pass og reisebevis utstedt etter denne datoen ikke har tilstrekkelig notoritet til at vi kan anse identiteten som dokumentert.

Notoriteten til syriske dokumenter har generelt vært høy. Som en følge av borgerkrigen i Syria mener imidlertid UDI at notoriteten til syriske dokumenteter er lavere enn tidligere, og den er fallende. Dette gjelder alle typer syriske ID-dokumenter. En annen konsekvens av borgerkrigen er at de som lever i opprørskontrollerte områder i utgangspunktet verken vil kunne få utstedt ID-dokumenter eller få registrert familieopplysninger, som fødsel, død, ekteskap, osv.

UDI gjør alltid en helhetlig vurdering av søkerens identitet. I vurderingen ser vi hen til både generell informasjon om syriske dokumenter, de ulike dokumentene søkeren fremlegger, og søkerens forklaring for øvrig.

12. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.7 i RS 2013-008.

  • UDIs praksis

Bestemmelsen om utlendingspass er normalt ikke relevant i Syria-saker. Søkere fra Syria har som utgangspunkt har rett til reisebevis med mindre det foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

13. Utvisning

Se RS 2010-024 Utvisning etter utlendingsloven §§ 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i Asylavdelingen opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til Område for utvisning (OFU), som vil vurdere saken.

14.Tilbakekall

Se IM 2014-003.

15. Fornyelse

Se IM 2012-014.

 

Dag Bærvahr
fagsjef

Kontakt: Asylavdelingens fagstab

Siste endringer
  • Endret: PN 2015-002 Asylpraksis Syria (28.09.2016)

    Det er gjort enkelte språklige og strukturelle endringer i punkt 8 om sikkerhetssaker og punkt 11 om identitetsvurderinger. Punkt 13 om utvisning er oppdatert ved at asylavdelingen nå skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, og så overføre saken til OFU (Område for utvisning) i Oppholdsavdelingen.

  • Ny: PN 2015-002 Asylpraksis Syria (13.07.2015)

    Asylpraksisnotatet om Syria er nå tilgjengelig i offentlig versjon på udiregelverk.no.

Utlendingsdirektoratet
Norwegian Directorate
of Immigration

Postboks 8108 Dep.
0032 Oslo
Telefon: 23 35 15 00.

Kontakt UDI

Ansvarlig redaktør: Stephan Mo
Kontakt nettredaksjonen