Q-40/2013 Ikrafttredelse av endringer i statsborgerforskriften

Forskrift om endring i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap ble fastsatt fredag 13. september 2013.

Gjennom endringsforskriften innføres nye §§ 1-1 og 1-2 i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften). Endringene gjelder kravet til klarlagt identitet for å få norsk statsborgerskap, jf. lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 7 første ledd bokstav a.

Innledning

Med virkning fra 1. januar 2013 ble identitetsvilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a endret fra at identiteten må være ”dokumentert eller på annen måte klarlagt” til at identiteten må være ”klarlagt”. Statsborgerforskriften kapittel 1 gir utfyllende bestemmelser til kravet om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a. 13. september 2013 trådte endringer i statsborgerforskriften §§ 1-1- og 1-2 i kraft.

Hensikten med endringene har vært å få frem at statsborgermyndighetene alltid må gjøre en vurdering av dokumentenes notoritet og avgjøre om dokumentene sammenholdt med andre opplysninger i saken klarlegger søkerens identitet. Videre har hensikten vært å tydeliggjøre hvilke beviskrav som gjelder ved vurderingen av om identiteten skal anses klarlagt.

§ 1-1. Hovedregel

Statsborgerforskriften § 1-1 angir hovedreglen for kravet til klarlagt identitet. Ifølge bestemmelsen må søkeren fremlegge ”originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet” for å oppfylle kravet om klarlagt identitet. Beviskravet i bestemmelsen framgår av første ledd andre setning. Det må være ”åpenbart” at det fremlagte passet viser søkerens rette identitet for at identitetsvilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a skal være oppfylt. Det innebærer et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, som vil si at sannsynlighetsgraden ligger et sted mellom alminnelig sannsynlighetsovervekt og det som regnes som sikkert.

I noen saker vil søkerens pass ikke lenger være gyldig enten på søknadstidspunktet eller på vedtakstidspunktet i statsborgerskapssaken. I de sakene identitetskravet anses oppfylt, trenger ikke statsborgermyndighetene nødvendigvis kreve at søkeren framskaffer et nytt originalt, gyldig pass før de fatter vedtak. Det avgjørende er at beviskravene for at de framlagte opplysningene viser søkerens rette identitet, er oppfylt. Dersom statsborgermyndighetene finner det nødvendig kan de likevel be om at søkerens pass fornyes eller at søkeren framlegger andre opplysninger som bevis på sin identitet.

§ 1-2. Unntak

Unntaket fra dokumentasjons- og beviskravet i statsborgerforskriften § 1-1 gjelder i tilfeller som nevnt i statsborgerforskriften § 1-2 første ledd punkt 1 og 2.

Av § 1-2 siste ledd fremgår det at bestemmelsen innebærer et beviskrav om ”alminnelig sannsynlighetsovervekt”. Med alminnelig sannsynlighetsovervekt menes her at det må være mer enn femti prosent sannsynlighet for at den opplyste identiteten er riktig.

Kravet til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Statsborgermyndighetene kan kreve at søkeren legger fram et pass med lav notoritet i tilfeller hvor søkeren har mulighet til dette. Sammen med de opplysningene søkeren har gitt om sin identitet, kan pass med lav notoritet inngå som en del av grunnlaget i helhetsvurderingen av om søkerens identitet er klarlagt.

Endringene i § 1-2 gjør imidlertid at statsborgermyndighetene ikke alltid behøver å kreve at søkeren fremlegger pass med lav notoritet selv om dette er mulig. I tilfeller hvor passet vil ha ubetydelig verdi i vurderingen av om søkerens identitet er klarlagt, bør statsborgermyndighetene velge ikke å kreve fremleggelse av pass. I hvilken grad det skal kreves at søker fremlegger pass bør bero på en skjønnsmessig vurdering av passets betydning for klarlegging av identiteten, kostnader og andre ulemper det vil medføre søker å fremlegge pass.

Med hilsen

Erik Skedsmo
avdelingsdirektør

Truls Knudsen
seniorrådgiver