HR-2016-2491-A Menneskehandel. Prostitusjon. Erstatning. Oppreisning.

Saken gjaldt utmåling av straff for overtredelse av straffeloven (1902) § 224 første ledd bokstav a jf. § 60a. Straffen ble fastsatt til fem år og seks måneder for hovedmannen og fire år for en medvirker. De tre fornærmede kvinnene fikk medhold i sitt krav på tilbakebetaling av inntektene fra prostitusjonsvirksomheten, som de domfelte hadde tatt fra dem. Det ble ikke ansett avgjørende at kravet sprang ut av en uønsket virksomhet, og vist til at salg av seksuelle tjenester ikke er ulovlig. Medvirkeren, som ikke hadde mottatt noe av inntektene fra de to første kvinnene, ble likevel ansett som ansvarlig for deres krav på erstatningsrettslig grunnlag. De tre fornærmede ble også tilkjent oppreisningserstatning fra de domfelte i fellesskap med henholdsvis 200 000 kroner til hver av de to første og 100 000 kroner til den tredje.