Majid Shiri and others v. Germany Dublin III-forordningen. Effektivt rettsmiddel. Frister.

1. Hovedkonklusjon

Hvis en overføring iht. Dublin III-forordningen ikke skjer innen seksmånedersfristen som er angitt i artikkel 29 (1) og 29 (2) skifter ansvaret for behandling av søknaden automatisk tilbake til den anmodende medlemsstaten.

Artikkel 27 (1) i Dublin III- forordningen skal fortolkes slik at en søker skal ha tilgang til et effektivt rettsmiddel som gjør det mulig for søkeren å påberope seg at tidsfristen i artikkel 29 (1) og 29 (2) har gått ut etter at et vedtak om overføring er fattet.

Les avgjørelsen i sin helhet på CURIA (Court of Justice og the European Union) sine nettsider. 

2. Bakgrunn

Shiri reiste inn på medlemsstatenes område via Bulgaria og søkte om beskyttelse (lodged an application) der 19. februar 2015. Han søkte videre om asyl i Østerrike 7. mars 2015. To dager etter anmodet østerrikske myndigheter Bulgaria om å ta tilbake søkeren, noe bulgarske myndigheter aksepterte 23. mars 2015. Den 2. juli ble søknaden til Shiri avvist, uttransport ble bestilt og retur til Bulgaria ble ansett å være i tråd med loven. Retten annullerte sitt vedtak den 20. juli 2015 på grunn av manglende vurdering av helseopplysninger og kom med et nytt vedtak 3. september.

Shiri klaget på dette vedtaket fra Bundesamt für Fremdenwesen und Asyl og bad om utsatt iverksettelse. Den 23. september 2015 anførte han i tillegg at Østerrike hadde blitt ansvarlig for å behandle søknaden, i henhold til artikkel 29 (1) og (2). Søkeren viste til at seksmånedersfristen i denne bestemmelsen nå var utløpt.

Bundesverwaltungsgericht opprettholdt vedtaket med henvisning til at fristen hadde begynt på nytt med det nye vedtaket som ble fattet 3. september og at fristen startet på det tidspunktet det ble mulig med en uttransport. Shiri klaget dette vedtaket inn for Verwaltungsgerichtshof, som på dette tidspunktet valgte å spørre EU-domstolen om
fortolkning av Dublin III-forordningen.

3. EU-domstolens fortolkning

EU-domstolen vurderte først om artikkel 29 (2) skal fortolkes slik at det i saker hvor overføringen ikke skjer innenfor seksmånedersfristen, så vil ansvaret automatisk skifte over på den anmodende medlemsstaten (her Østerrike).

EU-domstolen mener at det er tydelig ut fra ordlyden i artikkel 29 (2) at bestemmelsen legger opp til at ansvaret skiftes automatisk, og at det ikke er avhengig av at det medlemslandet som har ansvaret nekter å overta eller ta tilbake søkeren (by analogy Mengesteab C-670/16 para 61). Sammendrag C-670/16.

EU-domstolen vurderer deretter om retten til effektivt rettsmiddel, og spesielt artikkel 27 (1), skal fortolkes slik at en søker har rett til å kreve at ansvaret skifter til den anmodende staten (her Østerrike) fordi seksmånedersfristen har utløpt (artikkel 29 (2) jf. 29 (1) i lys av fortalen punkt 19).

Domstolen sier først, slik den gjorde i Ghezelbach C-63/15 og i Mengesteab C-670/16, at et effektivt rettsmiddel når det gjelder vedtak om overføring må 1) omfatte en vurdering av hvordan bestemmelsene i forordningen har blitt anvendt i saken og 2) en vurdering av de rettslige og faktiske forholdene i den medlemsstaten søkeren skal overføres til.

Artikkel 27 (1) i lys av fortalen punkt 19 og artikkel 47 i EUs charter om grunnleggende menneskerettighet, tilsier at en søker må ha et effektivt og raskt rettsmiddel tilgjengelig, som gjør at vedkommende kan støtte seg på at seks måneders fristen i 29 (1) og (2) er utløpt, etter vedtak om overføring har blitt fattet. I henhold til østerriksk lov har en søker rett til å anføre omstendigheter som har skjedd etter vedtak om overføring i en klage. EU-domstolen konstaterer at dette er i tråd med forpliktelsene om å ha på plass et effektiv og raskt rettsmiddel.