Tema
- Beskyttelse
Rettskildekategori
- Avgjørelse fra EU-domstolen
-
Saksnummer i UDISAK (arkiv)
C-670/16
Tsegezab Mengesteab v Bundesrepublik Deutchland Storkammer. Dublin III-forordningen. Effektivt rettsmiddel. Tidsfrister.
1. Saken gjelder/hovedkonklusjon
Ved klage på et vedtak om overføring iht. Dublin III-forordningen, kan søkeren påberope seg at fristen i artikkel 21 (1) har utløpt. Dette gjelder selv om den anmodede medlemsstaten har akseptert overtakelse.
En anmodning iht. artikkel 21 (1) kan ikke rettslig sett gjøres mer enn tre måneder etter en søknad om beskyttelse har blitt fremmet, selv om den gjøres mindre enn to måneder etter at det er registrert treff i Eurodac.
En søknad om internasjonal beskyttelse må anses å ha blitt fremmet i henhold til artikkel 20(2) hvis et skriftlig dokument, forberedt av myndighetene og som bekrefter at en tredjelandsborger har søkt om beskyttelse, har kommet fram til ansvarlig myndighet. Dette gjelder også i tilfeller der informasjonen i et slikt dokument, og ikke selve dokumentet, har kommet fram til ansvarlig myndighet.
Les avgjørelsen i sin helhet på CURIA (Court of Justice og the European Union) sine nettsider.
2. Bakgrunn
Mengesteab, en eritreisk borger, søkte om asyl i Tyskland 14. september 2015 og ble registrert som asylsøker av regionale myndigheter i Upper Bavaria samme dag. Han fikk utstedt en bekreftelse på dette. Den 8. oktober fikk han en ny bekreftelse fra Central Immigration Authority for Bielefeld. Denne bekreftelsen sendte søkeren inn til Bundesamt für Migration und Flüchtlinge (BAMF) i januar, og på nytt i februar 2016. Søknaden om asyl ble imidlertid ikke formell registrert av BAMF før 22. juli 2016. Etter søk i Eurodac-registeret, fant tyske myndigheter at søkeren hadde avgitt fingeravtrykk i Italia. Anmodning om overtakelse (take charge) ble sendt til Italia 19. august 2016. Ettersom de ikke mottok svar fra Italia, avslo tyske myndigheter søknaden i 10. november 2016 og bestilte uttransportering.
Mengesteab klaget på vedtaket og bad om utsatt iverksetting. Retten ga utsatt iverksettelse. Søkeren anførte i klagen at ansvaret for å behandle søknaden hans hadde gått over fra Italia til Tyskland, i henhold til artikkel 21(1), ettersom anmodningen om overtakelse ble sendt etter utløpet av tremåneders fristen angitt i artikkel 21 (1).
Den administrative domstolen i Minden ønsket i denne forbindelse å få EU-domstolens fortolkning. De forklarte at tysk rett skiller mellom «first request of asylum» som ofte rettes til en annen nasjonal myndighet enn BAMF og «lodging a formal application for asylum» som skjer hos BAMF. Etter den første registreringen blir asylsøkeren henvist til et mottakssenter og får utstedt en bekreftelse (registreringsbevis). Mottakssenteret skal uten opphold informere BAMF om at de har en søker som formelt ønsker å søke asyl. På grunn av et høyt antall asylsøkere i siste halvdel av 2015, fungerte ikke dette systemet. Mange asylsøkere ventet derfor mange måneder før de formelt kunne søke asyl.
3. EU-domstolens fortolkning
Den administrative domstolen i Minden spurte først EU-domstolen om søkeren, i henhold til Dublin-forordningen artikkel 21 (1), kan påberope seg at ansvaret skal skifte selv om et annet medlemsland har akseptert overtakelse.
EU-domstolen bekrefter at Dublin III-forordningen, i tillegg til å ha regler som styrer forholdet mellom medlemsland, med det formål å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandling av en asylsøknad, også har åpnet for at asylsøkeren selv kan ta del i denne prosessen. Dette kan gjøres gjennom den retten en asylsøker har til et effektivt rettsmiddel, artikkel 27 (1), som vil gjelde ethvert vedtak om overføring. EU-domstolen gjentar videre vurderingen fra Ghezelbash (C-63/15) om at et effektivt rettsmiddel, når det gjelder vedtak om overføring, må 1) omfatte en vurdering av hvordan bestemmelsene i forordningen har blitt anvendt i saken og 2) en vurdering av de rettslige og faktiske forholdene i den medlemsstaten søkeren skal overføres til.
“Effective remedy introduced by that regulation in respect of transfer decisions should cover i) the examination of the application of that regulation and (ii) the examination of the application of the legal and factual situation in the MS to which the asylum seeker is to be transferred” (C-63/15, paragraph 39).
Artikkel 27 (1), jf. fortalens punkt 19, må derfor fortolkes slik at en søker kan støtte seg på at perioden som er definert i artikkel 21 (1) i forordningen er utløpt, selv om en medlemsstat har akseptert overføring av søkeren.
I henhold til artikkel 21 (1) første ledd skal en medlemsstat snarest mulig og i alle tilfeller innen tre måneder etter at søknaden ble inngitt (lodged) anmode om overtakelse. I henhold til artikkel 21 (1) annet ledd skal anmodningen ved et treff i Eurodac sendes senest to måneder etter at treffet ble registrert.
Den administrative domstolen i Minden spurte EU-domstolen om tomånedersfristen som gjelder Eurodac treff, i tid kan gå utover tre måneders fristen som gjelder fra en søknad om beskyttelse ble inngitt. I praksis vil det bety at en anmodning om overføring fortsatt kan anses å være gyldig selv om den ble fremsatt etter tre måneders fristen, så lenge den er fremsatt innenfor to måneders fristen (Eurodac- treff).
EU-domstolens svar er at en anmodning om overføring ikke er gyldig hvis den fremsettes senere enn tre måneder etter en søknad om beskyttelse ble inngitt, selv om den blir fremmet innenfor to måneders fristen av et Eurodac-treff. Den administrative domstolen i Minden spurte tilslutt om en søknad anses å være inngitt (lodged) i henhold til ordlyden i artikkel 20(2) når asylsøkeren har fått et registreringsbevis, eller om bestemmelsen skal fortolkes slik at det gjelder når den formelle søknaden er registrert. EU-domstolen presiserer at en søknad om internasjonal beskyttelse må anses å ha blitt fremmet i henhold til artikkel 20 (2) hvis et skriftlig dokument, forberedt av myndighetene og som bekrefter at en tredjelandsborger har søkt om beskyttelse, har kommet fram til den nasjonale myndigheten som har ansvar for å implementere forpliktelsene etter forordningen. Domstolen presiserer at dette gjelder også hvis informasjonen i et slikt dokument, og ikke selve dokumentet, har kommet fram til myndighetene. I denne saken anser domstolen at et registreringsbevis som ble utstedt ved første registrering anses å utgjøre et slikt dokument.
Tema
- Beskyttelse
Rettskildekategori
- Avgjørelse fra EU-domstolen