Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Kapittel 1. Lovens og forskriftens virkeområde mv.

Lovens § 5. Nærmere om hvem loven gjelder for

§ 1-1. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold

Følgende utlendinger som ikke har arbeidsgiver i riket, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet:
  1. handels- og forretningsreisende,
  2. personer med teknisk kompetanse som skal montere, demontere, etterse, reparere, vedlikeholde eller informere om bruken av maskiner eller teknisk utstyr, og behovet for arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder,
  3. utlendinger i privat tjeneste hos personer som oppholder seg på besøk i riket i inntil tre måneder,
  4. profesjonelle idrettsutøvere og medfølgende støtteapparat,
  5. offentlig ansatte lønnet av annen stat, når de kommer til riket på grunnlag av samarbeidsavtale mellom utenlandske og norske myndigheter,
  6. journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon,
  7. turistguider for utenlandske reiseselskaper i forbindelse med besøk i riket,
  8. personell på utenlandsk tog, buss og lastebil i internasjonal trafikk,
  9. nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på utenlandsk eiet skip i opplag i riket.
Forskere, forelesere og religiøse forkynnere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet. For religiøse forkynnere er det et krav at behovet for arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder.
Utlendinger som er ansatt i et internasjonalt selskap, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse når de skal gjennomgå bedriftsintern opplæring i en periode av inntil tre måneders varighet. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hva som regnes som et internasjonalt selskap og om adgangen til å ta opphold for bedriftsintern opplæring mer enn én gang.
Utlendinger som er ansatt i en organisasjon som driver internasjonalt humanitært arbeid, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse når de skal holde eller delta i møter, seminarer eller kurs som fremmer slikt arbeid, når oppdraget samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om hva som regnes som internasjonalt humanitært arbeid.
Utlendinger som er tilbudt arbeid som lege, jf. helsepersonelloven § 48 første ledd, bokstav n) i inntil tre måneder i en norsk virksomhet, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Det er et vilkår at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant myndighet.
Musikere, artister, kunstnere eller medfølgende nødvendig hjelpepersonell, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for oppdrag som samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår.
Sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert cruiseskip eller utenlandsk skip som er registrert i et skipsregister i EØS-landene, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Sjøfolk som er omfattet av bilaterale skipsfartsavtaler, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse, jf. vedlegg 1 til forskriften.
Personell på luftfartøy i internasjonal trafikk har rett til opphold i Norge etter grenseforordningens regler om grensepassering og grensekontroll, jf. grenseloven § 8. Personell som benytter denne retten, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.
Russiske borgere fra Barentsregionen som har fått kommunal salgstillatelse for torghandel i Nord-Norge, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for opphold inntil en dag per måned.
Russiske borgere fra Barentsregionen som skal drive torghandel i Nord-Norge i forbindelse med et kommunalt kulturarrangement, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for inntil 14 dager, men likevel ikke mer enn 28 dager per kalenderår. Det er et vilkår at det foreligger samtykke fra vedkommende kommune. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Etter beslutning fra departementet kan det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som skal utføre arbeid i forbindelse med en krisesituasjon i riket.
Utlendinger som nevnt i første ledd bokstav i, niende ledd og tiende ledd har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet. Utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter første ledd bokstav b, sjette ledd eller § 1-1B, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distriktene. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver, arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen av meldeplikten.

§ 1-1A. Frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke krever oppholdstillatelse

Det gjelder unntak fra kravet til oppholdstillatelse for utlendinger som skal utføre frivillig vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner, frivillighetssentraler, idrettslag og lignende. Det er en forutsetning at slikt arbeid normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Arbeidet kan for eksempel omfatte aktiviteter slik som sosiale tjenester for barn, eldre og funksjonshemmede, besøkstjeneste eller å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell, rengjøring av lokaler på dugnad og lignende.
Vederlagsfritt arbeid som nevnt i første ledd, må ikke omfatte aktivitet som normalt utføres av lønnete ansatte eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende. Arbeidet må ikke omfatte oppdrag der formålet er inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner mv., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltagelse i inntektsgivende arbeid som sporadiske kakelotteri, loppemarked, rengjøring eller flytting på dugnad og lignende godtas.
Vederlagsfritt arbeid som nevnt i første ledd, må maksimalt tilsvare fire dagsverk (30 timer) i uken. Det åpnes likevel for arbeid på organisasjoners ferieleire og konferanser av lengre varighet så lenge også andre medlemmer og sympatisører normalt deltar i slikt arbeid.
Deltakelse i vederlagsfri praksisopplæring som inngår i returfremmende tiltak i regi av Utlendingsdirektoratet eller et asylmottak, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om beboermedvirkning på mottak.

§ 1-1B. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for britiske musikere, artister og medfølgende hjelpepersonell omfattet av frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia

Britiske statsborgere som ikke har arbeidsgiver i Norge, og som faller inn under kategoriene «kultur og underholdning» eller «scenepersonell» nevnt i punkt 6 under EØS/EFTA-statenes bindingsliste i ANNEX XVIII til Frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i inntil 90 dager i en 180 dagers periode. Disse personene har meldeplikt etter § 1-1 tolvte ledd andre punktum.

§ 1-2. (Opphevet)

§ 1-3. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som har adgang til å arbeide fram til søknaden er behandlet

Utlendinger som har fått bekreftelse på at fullstendig utfylt søknad er levert og at det er adgang til å begynne å arbeide hos den bestemte arbeidsgiveren før søknaden er behandlet, jf. § 10-4, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse inntil søknaden er ferdig behandlet når de er
  1. faglærte som søker tillatelse etter § 6-1 første ledd,
  2. sjøfolk som søker tillatelse etter § 6-6, eller
  3. ansatte i internasjonalt selskap som søker tillatelse som utsendte arbeidstakere, jf. § 6-13, eller praktikanter, jf. § 6-21. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hva som regnes som et internasjonalt selskap.

§ 1-4. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for diplomater mv.

Med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat, gjøres det unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som er
  1. tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære stasjoner (representasjoner) i riket,
  2. ansatte i mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer, og
  3. oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer.
Det er et vilkår at utlendingen er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet. Utlendinger som er tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære stasjoner, må også være utsendt til stillingen av senderstatens myndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale. Det gis ikke tillatelse til annet arbeid i tillegg til dette ansettelsesforholdet, jf. lovens § 60.
Bestemmelsene i første ledd gjelder også for utlendinger som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon eller i privat tjeneste hos en utlending som nevnt i første ledd. Det samme gjelder bestemmelsen i annet ledd om at utlendingen må være tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, og at det ikke gis tillatelse til annet arbeid i tillegg til det aktuelle ansettelsesforholdet. For utlendinger som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon, gjelder videre vilkåret i annet ledd om at utlendingen må være utsendt til stillingen av senderstatens myndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale.

§ 1-5. Opphold for ektefelle eller samboer og barn av diplomater mv.

Ektefelle eller samboer og forsørget barn av diplomater mv. som nevnt i § 1-4 første ledd, er unntatt fra kravet i lovens § 55 annet ledd om oppholdstillatelse for å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid. Det er et vilkår at familiemedlemmet er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet.
Oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i riket, kan gis til utlendinger som nevnt i første ledd. Slik tillatelse skal gis dersom dette følger av overenskomst med fremmed stat.
En erklæring fra Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, som dokumenterer status må fremlegges i forbindelse med søknaden. Søknaden kan fremmes fra riket. Tillatelsen gis ikke utover varigheten av referansepersonens ansettelsesforhold ved stasjonen eller organisasjonen, og opphører idet ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes.
Ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 til § 41, og barn, jf. lovens § 42 første og annet ledd, av utlendinger som nevnt i forskriftens § 1-4 tredje ledd, kan gis oppholdstillatelse når sterke menneskelige hensyn taler for det. Det er en forutsetning at underhold og bolig er sikret. Tillatelsen gis ikke ut over varigheten av referansepersonens ansettelsesforhold, og opphører idet ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes.

§ 1-5A. Oppholdskort for personell ved utenlandsk representasjon i Norge

Personer som er unntatt fra kravet til oppholdstillatelse etter § 1-4 første og tredje ledd eller § 1-5 første ledd, kan utstedes oppholdskort (Residence Card Foreign Missions) med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b.
Reglene i forskriftens § 12-16 om plikt til å legge fram oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv. og § 12-18 om innlevering av oppholdskort mv. gjelder ikke for personell ved utenlandsk representasjon som nevnt i første ledd.
Utenriksdepartementet kan utarbeide nærmere retningslinjer om utstedelse, oppbevaring og innlevering av oppholdskort til personer som nevnt i første ledd. Utenriksdepartementet kan også gjøre unntak fra kravet om fingeravtrykk for personer omfattet av § 1-4 første ledd og § 1-5 første ledd når dette er begrunnet i diplomatiske eller konsulære rettigheter eller privilegier som følger av folkeretten eller vertslandsavtaler.

§ 1-6. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for militærpersonell mv.

Det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse i lovens § 55 annet ledd (oppholdstillatelse for å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid) for
  1. militærpersonell som tilhører medlemsstat i NATO, herunder militærpersonell tilknyttet et alliert hovedkvarter på tjenesteoppdrag, som er stasjonert eller deltar i øvelser på norsk territorium med hjemmel i Avtale mellom partene i Traktat for det nordatlantiske område om status for deres styrker av 19. juni 1951 (NATO SOFA)
  2. militært eller sivilt personell i den amerikanske styrken, samt kontraktører tilknyttet den amerikanske styrken, som er i Norge i forbindelse med gjennomføringen av Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 (SDCA)
  3. ektefelle eller samboer og forsørgede barn av militært eller sivilt personell som nevnt i bokstav a og b, samt øvrig familiemedlem, jf. SDCA artikkel 2 nr. 6, til militært eller sivilt personell som nevnt i bokstav b.
Det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse i lovens § 55 første ledd (oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet) for
  1. militært og sivilt personell som nevnt i første ledd bokstav a og b, for så vidt gjelder arbeid som følger av tjenesteforholdet med senderstaten
  2. kontraktør som nevnt i første ledd bokstav b, for så vidt gjelder arbeid og oppdrag utført for den amerikanske styrken
  3. familiemedlem til militært eller sivilt personell i den amerikanske styrken som nevnt i første ledd bokstav c, for så vidt gjelder arbeid i forbindelse med drift av militære tjenesteaktiviteter og postkontorer som nevnt i SDCA artikkel 21 og 22. Tilsvarende gjelder for ektefelle eller samboer og barn av militærpersonell som nevnt i første ledd bokstav a.
Familiemedlem som nevnt i første ledd bokstav c kan gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet. En erklæring fra Forsvarsdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, som dokumenterer status, må fremlegges i forbindelse med søknaden. Søknaden kan fremmes fra riket. Tillatelsen gis ikke utover varigheten av referansepersonens tjeneste eller ansettelsesforhold i riket og opphører idet tjenesten eller ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes.

§ 1-7. Unntak fra kravet til pass i lovens § 8

I stedet for pass, jf. lovens § 8, kan godtas gyldig legitimasjonsdokument utstedt av vedkommende internasjonale organisasjon til følgende personer:
  1. representant til De Forente Nasjoner (FN),
  2. tjenestemann fast ansatt i FN eller i FNs særorganisasjoner,
  3. dommer i Den internasjonale domstolen eller tjenestemann ved denne domstolens sekretariat,
  4. annen person som opptrer på vegne av FNs særorganisasjoners eller Den internasjonale domstolen,
  5. utlending med FN Laissez Passer reisedokument utferdiget i henhold til særskilt avtale med FN,
  6. tjenestemann eller annen representant for Den europeiske union (EU).
For militærpersonell som tilhører medlemsstat i NATO, herunder militærpersonell tilknyttet et alliert hovedkvarter på tjenesteoppdrag, kan det i stedet for pass godtas personlig identitetskort sammen med individuell eller kollektiv reiseordre. Identitetskortet må være utstedt av senderstaten og inneholde fotografi av innehaveren og opplysninger om navn, fødselsdato, grad og eventuelt tjenestenummer. Reiseordren må være utstedt av vedkommende myndighet i senderstaten eller i NATO og bekrefte enkeltpersonens eller gruppens status som medlem eller som medlemmer av en styrke, og den reise det er gitt ordre om.

§ 1-8. Særregler om visum

Diplomater mv. som nevnt i § 1-4 første ledd og § 1-5 første ledd, og utlendinger som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten følger som vedlegg 2 til forskriften.
Utlendinger som nevnt i første ledd kan gis visum av Utenriksdepartementet eller utenriksstasjon etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet.
Unntatt fra visumplikt er
  1. utlendinger som nevnt i § 1-7, og deres ektefelle eller samboer og forsørgede barn
  2. militært personell som skal stasjoneres eller delta i øvelser på norsk territorium med hjemmel i Avtale mellom de stater som er parter i Traktat for det nordatlantiske område og de øvrige deltakerstater i Partnerskap for fred, om status for deres styrker av 19. juni 1995 (NATO PFP SOFA)
  3. militært og sivilt personell i den amerikanske styrken og deres medfølgende familiemedlemmer, jf. Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 (SDCA) artikkel 2 nr. 6, samt kontraktører, som er i Norge i forbindelse med gjennomføringen av SDCA.

§ 1-9. Særregler om bortvisning og utvisning

Vedtak om bortvisning og utvisning av en utlending med diplomatpass treffes av Utlendingsdirektoratet med mindre departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet, jf. lovens § 127 fjerde ledd.
Lovens bestemmelser om utvisning kommer ikke til anvendelse overfor utlendinger som har eller er tilstått diplomatisk immunitet. Vedtak om at en diplomatisk eller konsulær tjenestemann er persona non grata eller at et hvilket som helst annet medlem av den diplomatiske stasjonens personale eller av den konsulære staben ikke er akseptabel, treffes av Utenriksdepartementet.
Lovens § 6. Lovens stedlige virkeområde

§ 1-10. Flyttbare innretninger

Utlendinger som akter å ta arbeid på flyttbar innretning som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen, er unntatt fra kravet i loven om oppholdstillatelse når det gjelder arbeidet og oppholdet på innretningen.
For flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, gjelder bestemmelsene om fast innretning, jf. § 1-11.
Før utlendingens innreise i riket skal arbeidsgiver gi melding om arbeidsforholdet på fastsatt skjema til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen. Utlendingsdirektoratet gir i samarbeid med Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten, nærmere retningslinjer om når slik melding også kan gis via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Før arbeidet tiltres og senest innen en uke etter innreisen, må utlendingen melde seg for registrering ved politidistriktet.
Utlendinger som nevnt i første ledd, kan etter søknad gis oppholdstillatelse for opphold på norsk landterritorium for inntil seks måneder av gangen, men ikke ut over varigheten av arbeidsforholdet. Tillatelsen gir ikke rett til å ta annet arbeid og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 1-11. Faste innretninger

Utlendinger som akter å ta arbeid på norsk eller utenlandsk fast innretning som nyttes på den norske delen av kontinentalsokkelen eller på fast innretning som er tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 55 første ledd.
Oppholdstillatelse kan gis til faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6-1 første ledd, og til utsendte faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6-13. Øvrige bestemmelser som gjelder for oppholdstillatelse etter § 6-1 og § 6-13 gjelder tilsvarende med mindre noe annet følger av denne paragrafen.
Oppholdstillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, eller det eller de oppdragene som følger av oppdragskontrakten. Oppholdstillatelse kan gis etter denne paragrafen selv om deler av arbeidet eller oppdraget skal utføres på norsk fastland. Det er ikke et vilkår at søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet, eller at det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til arbeidet eller oppdraget. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes, jf. lovens § 60 og § 61.
Søknaden innleveres til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Melding etter § 1-1 tolvte ledd for en utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter § 1-1 første ledd bokstav b, skal gis til det politidistrikt som har det politimessige ansvaret for det aktuelle området av kontinentalsokkelen.
Bestemmelsene om gruppetillatelse i § 6-7 og § 6-15 gjelder tilsvarende.
Tillatelser i medhold av denne bestemmelsen kan nektes, eller det kan settes begrensninger eller vilkår, i medhold av § 6-35.

§ 1-12. (Opphevet)

§ 1-13. (Opphevet)

§ 1-14. Lovens og forskriftens anvendelse på Jan Mayen

Bestemmelsene i loven og forskriften får anvendelse for utlendingers adgang til og opphold på Jan Mayen så langt de passer, med de unntak og presiseringer som følger av forskrift gitt med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen.

§ 1-15. (Opphevet)

§ 1-16. Lovens anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn

Bestemmelsene i lovens § 16 og forskriften § 4-19 og § 4-21 får anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn.
Norske fiskefartøy som leverer fangst i en norsk havn, og norske sjøfartøy som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i en annen norsk havn, anses ikke å gå i utenriksfart. Dette gjelder likevel ikke sjøfartøy som omfattes av forskrift 11. august 1989 nr. 802 om fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) eller sjøfartøy omfattet av forskrift 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister § 3 andre ledd.

§ 1-17. (Opphevet)

§ 1-18. (Opphevet)

Definisjon av Schengensamarbeidet mv., jf. lovens § 139

§ 1-19. Definisjon av Schengensamarbeidet mv.

I loven og forskriften, forstås med:
  1. Indre Schengengrenser:
    • medlemsstatenes felles grenser på land, herunder grenser langs elver og innsjøer,
    • medlemsstatenes lufthavner for interne flygninger,
    • medlemsstatenes sjø-, elve- og innsjøhavner for regelmessige fergeforbindelser.
  2. Ytre Schengengrenser: medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i elver og innsjøer, sjøgrenser samt lufthavner, elvehavner, sjøhavner og innsjøhavner, såfremt de ikke er indre grenser.
  3. Schengensamarbeidet: samarbeidet om gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengenregelverket om visum og grensekontroll i henhold til avtale Norge er part i.
  4. Schengenland: Stater som deltar i Schengensamarbeidet. Liste over Schengenland følger som vedlegg 3 til forskriften.

Kapittel 2. Krav til reisedokumenter for innreise i Norge

Lovens § 8. Reisedokumenter

§ 2-1. Unntak fra kravet om reisedokument

Krav om reisedokument etter lovens § 8 gjelder ikke nordiske statsborgere som kommer til riket fra et nordisk land.

§ 2-2. Tilleggskrav for kurerer

I tillegg til reisedokument som nevnt i lovens § 8 første ledd, skal kurerer også ha et dokument som viser at de er kurerer og det antall kolli som kurerposten består av.

§ 2-3. Reisedokumentets gyldighet for innreise i Norge

Et reisedokument er gyldig for det tidsrom det angir og gir ikke innehaveren adgang til innreise etter dokumentets utløpsdato.
For andre enn EU-, EØS- eller EFTA-borgere og deres familiemedlemmer jf. lovens § 110, er kravene til reisedokumentets gyldighet nærmere regulert i grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a.

§ 2-4. Vilkår for å godta pass som reisedokument

Pass (nasjonalitetspass) skal være utstedt av kompetent myndighet i den staten innehaveren er borger av, eller ved kompetent konsulat eller ambassade. Passet skal være utstedt ved personlig fremmøte. Det skal være gyldig for innreise i Norge og gi adgang til innreise i utstederstaten eller et tredjeland. Gyldighetstiden skal være angitt.
Passet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.
Passet skal ha tekst på dansk, engelsk, fransk, italiensk, norsk, spansk, svensk eller tysk. Passet skal være uendret i innhold og utseende etter utstedelse, med mindre endringen er bekreftet av utstedende myndighet.
Utlendingsdirektoratet kan beslutte at det skal gjøres unntak fra vilkårene i bestemmelsen her for å godta pass som reisedokument.

§ 2-5. Vilkår for å godta reisebevis og utlendingspass som reisedokument

Som reisedokument kan godtas reisebevis for flyktning utstedt av en stat i samsvar med reglene i flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 28 med vedlegg. Reisebeviset må gi adgang til tilbakereise til utstederstaten.
Som reisedokument kan videre godtas annet reisebevis eller utlendingspass som en stat har utstedt til utlending eller statsløse under forutsetning av at dokumentet fyller de øvrige krav som gjelder for pass, jf. § 2-4.

§ 2-6. Familiepass

For ektefeller eller samboere og deres barn under 16 år kan godtas felles pass (familiepass). Passet skal oppfylle vilkårene i § 2-4 for begge ektefeller eller samboere. For barn som er innført i familiepass, er det tilstrekkelig at fullt navn og fødselsdato er oppgitt.
Familiepass kan også benyttes av en ektefelle eller samboer som reiser alene, eventuelt sammen med sine barn.

§ 2-7. Kollektivpass

For utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed som turistselskaper, idrettslag, foreninger mv., kan godtas felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.
Kollektivpasset skal være utstedt av kompetent myndighet i reisedeltakernes hjemland, forsynt med dennes stempel og gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet må bare omfatte personer som er borgere av utstederstaten. Det skal gi opplysning om deltakernes fulle navn, fødselsdato og faste bopel, reiselederens navn, samt nummer og utstedelsesdato for kollektivpasset. Reiselederen skal medbringe to kopier av passet, hvorav den ene leveres passkontrollen ved innreise og den andre ved utreise i de tilfeller utreisekontroll finner sted.
Reiselederen må ha pass (nasjonalitetspass), jf. § 2-4. De enkelte deltakerne må ha med personlig identitetskort med fotografi utstedt av offentlig myndighet i hjemlandet.
Kollektivpass for ungdom under 21 år som er utstedt i henhold til avtale 16. desember 1961 om reiser for ungdom på fellespass mellom Europarådets medlemsland, kan omfatte flyktninger og statsløse under denne aldersgrensen dersom
  1. utstederstaten har garantert tilbaketakelse selv om disse ikke returnerer sammen med reiseselskapet,
  2. navnene på de oppførte flyktninger og statsløse er adskilt fra navnene på utstederstatens egne borgere med tydelig angivelse av deres status, og
  3. overskriften i kollektivpasset angir tydelig at reiseselskapet ikke bare omfatter utstederstatens egne borgere.

§ 2-8. Sjøfolks identitetsbevis

Sjøfolks identitetsbevis kan gjelde som reisedokument for utlending som kommer til riket
  1. for å tiltre stilling på sjøfartøy som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengenterritoriet, når utlendingen godtgjør ansettelse på sjøfartøyet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn
  2. som mannskap på sjøfartøy, og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengenterritoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler til reisen
  3. som mannskap på sjøfartøy og som under landlov oppholder seg i havnen eller tilgrensende kommuner, der sjøfartøyet ligger
  4. for å arbeide som nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag.
  5. fordi innreise er påkrevd av andre grunner.
Identitetskort for sjømann skal være utstedt av kompetent myndighet i den staten innehaveren er borger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i § 2-4 annet og tredje ledd.
Identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport kan videre gjelde som pass for utlending som kommer til riket og som går inn under første ledd. Identitetsbeviset skal fylle vilkårene i annet ledd. Vilkåret om at teksten må være på et av de angitte språkene gjelder likevel ikke, men passkontrollen kan kreve en skriftlig oversettelse av dokumentet til norsk eller til et av de andre språk som er angitt.
Identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185 om slike dokumenter kan også gjelde som pass for utlending som kommer til riket og går inn under første ledd. Identitetsbevis skal fylle vilkårene i tredje ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er borger av den staten som har utstedt identitetsbeviset. Selv om det ikke fremgår av identitetsbeviset, er utstederstaten pliktig til å ta innehaveren tilbake i minst ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdatoen.

§ 2-9. Reisedokumenter for besetningsmedlemmer på luftfartøy

Luftfartssertifikat (flymannskaps- eller besetningsmedlemssertifikat) godtas som reisedokument ved innreise og nødvendig opphold i riket for besetningsmedlemmer på luftfartøy som anløper norsk lufthavn i ervervsmessig internasjonal trafikk, når luftfartøyet er registrert i stat som er medlem av International Civil Aviation Organization (ICAO), eller som Norge har avtalt slik godkjenning med. Tilsvarende gjelder for besetningsmedlemmer på vei til eller fra aktiv tjeneste.
Sertifikatet må angi det land som har utstedt det, samt nummer og art. Det skal være forsynt med den utstedende myndighetens stempel og underskrift, og dato for utstedelsen.
Sertifikatet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift.

§ 2-10. Andre legitimasjonsdokumenter som er gyldige reisedokumenter

Som reisedokument godtas også gyldig legitimasjonsdokument som er utstedt av et EØS- eller EFTA-land og som er nevnt i vedlegg 4 til forskriften.
Det kan også fastsettes at andre gyldige legitimasjonsdokumenter enn de som er nevnt i kapittelet her, skal godtas som reisedokument for innreise og opphold i riket.

§ 2-11. Beslutningsmyndighet

Utlendingsdirektoratet beslutter hvilke dokumenter som skal godkjennes som reisedokument etter bestemmelsene i dette kapittelet, jf. lovens § 8 annet ledd. For øvrig kan Utlendingsdirektoratet i særlige tilfeller frita en utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene, jf. lovens § 8 tredje ledd.
Når Utlendingsdirektoratet har besluttet at et dokument skal godkjennes som reisedokument etter kapittelet her, melder Utlendingsdirektoratet beslutningen til EU-Kommisjonen for oppføring i reisedokumentlisten, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning C(2013)4914 av 2. august 2013 om opprettelse av liste over reisedokumenter som berettiger innehaver til å krysse yttergrensen og som kan viseres.

Kapittel 3. Visum

Lovens § 9. Visumplikt og visumfrihet

§ 3-1. Unntak fra visumplikten

Følgende utlendinger er unntatt fra visumplikten:
  1. nordiske borgere, jf. lovens § 5 annet ledd,
  2. utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen,
  3. familiemedlemmer til utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, når vedkommende har oppholdskort i et annet EØS-land i samsvar med direktiv 2004/38/EF artikkel 10 og artikkel 20,
  4. utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland, og som har gyldig reisedokument, jf. lovens § 9 annet ledd og Schengenkonvensjonen artikkel 21. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på, og retur til, utstederlandets territorium. Utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,
  5. utlendinger som er borgere av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til europapalaments- og rådsforordning (EU) 2018/1806 av 14. november 2018 med vedlegg og med de senere endringer som gjelder for Norge, jf. vedlegg 5 til forskriften,
  6. innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det fremgår av reisebeviset at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i, eller gyldig returadgang til, den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959, følger som vedlegg 6 til forskriften,
  7. innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på sjøfartøy i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningsjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 7 til forskriften,
  8. innehavere av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 2-9 og for den bruk som der er nevnt,
  9. innehavere av identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185, jf. forskriftens § 2-8 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonene følger som vedlegg 8 til forskriften,
  10. innehaver av filippinsk «Seafarer’s Identification and Record Book» eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på sjøfartøy i norsk havn,
  11. anerkjente flyktninger og statsløse og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av reisedokument utstedt av dette landet,
  12. visumpliktige skoleelever som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JHA, når disse reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole,
  13. innehaver av gyldig reisedokument som også har gyldig grenseboerbevis jf. § 3-1a, og som passerer landgrensen mellom Norge og Russland på grunnlag av grenseboerbeviset.

§ 3-1a. Grenseboerbevis

En søker skal få utstedt grenseboerbevis med en varighet på inntil tre år, på de vilkår som fremgår av avtale av 2. november 2011 mellom Norge og Russland om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, jf. Europarlaments- og rådsforordning (EF) 1931/2006. Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften. I henhold til avtalen må søkeren:
  1. være i besittelse av gyldig reisedokument,
  2. fremlegge dokumentasjon som bekrefter at vedkommende har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de tre forutgående årene,
  3. underbygge at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen,
  4. ikke anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, og
  5. ikke være innmeldt i Schengen Information System(SIS).
Grenseboerbevis gir rett til å krysse den norsk-russiske landegrensen og oppholde seg i det angitte grenseområdet i en periode på inntil 15 dager. De rettigheter som følger av innvilget grenseboerbevis er betinget av at utlendingen foreviser gyldig grenseboerbevis ved passering av det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk.
Norges generalkonsulat i Murmansk avgjør søknad om grenseboerbevis, jf. § 3-14a.

§ 3-2. Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet

Visum utstedt av andre Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, er gyldig for innreise og opphold i Norge i 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 18 som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 2.

§ 3-3. Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger

Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. lovens § 9 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. § 3-1 bokstav m. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland skal ikke tas med ved beregningen av den tillatte oppholdstiden etter denne bestemmelsen.
For visumpliktige utlendinger vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visumet som er gitt.
Lovens § 10. Schengenvisum

§ 3-4. Visumforordningen (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009)

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen), som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 154/2012, europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 610/2013 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1155, gjelder som forskrift.

§ 3-4a. Vilkår for Schengenvisum

Visum etter lovens § 10 første ledd skal ikke gis dersom det ut fra formålet med oppholdet er et krav om oppholdstillatelse. Visum skal ikke gis når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 av 9. mars 2016 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen).
Søkeren skal som hovedregel fremlegge dokumentasjon på reise- eller sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengenland og ha en minstedekning på 30 000 Euro. Det kan gjøres unntak fra kravet om forsikring dersom det kan antas at det finnes tilstrekkelig forsikring som følge av søkerens ervervssituasjon eller dersom det kan konstateres at det er umulig å tegne slik forsikring. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det skal anmerkes i visumet dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.
Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder utover det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. En utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, må ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder utover det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra bestemmelsene i dette leddet.

§ 3-5. Om kravet til tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise og transitt

Ved vurderingen av om kravet om tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise etter lovens § 10 første ledd bokstav b er oppfylt, kan det legges vekt på en garanti fra en person bosatt i Norge. Krav etter garantien er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovens § 91 annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om at garantien skal dekke utgifter til vakthold mv. ved uttransportering og om veiledende beløp for tilstrekkelige midler, jf. grenseforordningen artikkel 6 nr. 4.

§ 3-6. Bankgaranti som betingelse for visum

Utstedelse av visum kan betinges av at referansepersonen stiller en økonomisk sikkerhet i form av bankgaranti på 50 000 kr. Slik garanti skal bare kreves i tilfeller hvor det ellers er grunn til å tvile på om søkeren vil returnere ved visumtidens utløp. Formålet med kravet om en bankgaranti skal være å øke sannsynligheten for at søkeren forlater Schengenterritoriet ved visumtidens utløp, og å forhindre misbruk av visumet.
Bankgaranti kan bare kreves når formålet er privatbesøk. Det skal likevel ikke stilles krav om bankgaranti dersom søkeren skal besøke sin nærmeste familie i Norge. Med nærmeste familie menes ektefelle, foreldre og barn, herunder barn over 18 år.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for når en bankgaranti kan kreves, og hvordan slik sikkerhet skal stilles.

§ 3-7. Forfall av bankgaranti etter § 3-6

Der det er stilt bankgaranti etter forskriftens § 3-6, forfaller beløpet til betaling hvis utlendingen etter innreisen
  1. oppholder seg uten nødvendig tillatelse i Norge eller et annet Schengenland ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet,
  2. utvises etter reglene i lovens kapittel 8,
  3. søker beskyttelse etter lovens § 28 eller søker om oppholdstillatelse på annet grunnlag i riket uten å ha rett til å fremsette slik søknad etter forskriftens § 10-1, eller
  4. søker beskyttelse i annet Schengenland.
Hvis forfall skjer etter første ledd bokstav a og oppholdet ikke har vart i mer enn én måned ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet, forfaller halvparten av beløpet til betaling. Det resterende beløpet frigis. Hvis oppholdet varer i mer enn én måned ut over det angitte tidsrom, forfaller hele beløpet til betaling. Beløpet forfaller ikke til betaling dersom utlendingen godtgjør at overskridelsen av visumtiden skyldes omstendigheter som ikke kan legges vedkommende til last.
Utlendingsdirektoratet kan frafalle kravet dersom sterke rimelighetsgrunner taler for det.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder retningslinjer om krav til dokumentasjon på at utlendingen har forlatt Norge og Schengenområdet i tråd med visumforutsetningene. Utlendingsdirektoratet kan stille krav til meldeplikt ved utenriksstasjonene eller annet egnet sted.

§ 3-8. Visumpliktige utlendinger omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen

Visumpliktige utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, skal som hovedregel gis Schengenvisum.

§ 3-9. Varighet og innhold av Schengenvisum

Schengenvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Lengste varighet beregnes for øvrig etter reglene i lovens § 9 fjerde ledd, jf. lovens § 55 og forskriftens § 3-3.
I Schengenvisum fastsettes en gyldighetsperiode i henhold til besøkets formål. Med unntak for sjøfolk som skal av- og påmønstre og kan søke opptil ni måneder før reisen, kan en visumsøknad ikke fremmes før tidligst seks måneder før starten av det planlagte besøket.
Schengenvisum kan gis for én, to eller flere innreiser. Gyldighetsperioden skal ikke overstige fem år.
Schengenvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengenland som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvendinger mot utstedelsen, jf. § 3-17 annet ledd, dersom øvrige vilkår er oppfylt, jf. grenseforordningen artikkel 6. Det er en forutsetning at reglene om bortvisning etter lovens § 17 ikke får anvendelse.

§ 3-10. (Opphevet)

§ 3-11. Lufthavntransittvisum

Borgere av stater som nevnt i vedlegg 12 til forskriften og innehavere av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to land utenfor Schengenterritoriet, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en flygning mellom to land utenfor Schengenterritoriet.
Utlendinger som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 13 til forskriften, er unntatt fra kravet om lufthavntransittvisum. Tilsvarende gjelder innehavere av diplomat- og tjenestepass og utlendinger som nevnt i visumforordningen artikkel 3 nr. 5.
Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har
  1. gyldig pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 8,
  2. returadgang til det landet søkeren oppholder seg i eller til et annet land, og
  3. gyldig billett til annet sted utenfor Schengen som er hovedbestemmelsessted.
Lufthavntransittvisum kan nektes når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. grenseforordningen artikkel 6.
Lovens § 11. Visum av humanitære grunner mv.

§ 3-12. Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum)

Visum etter lovens § 11 (nasjonalt visum) er bare gyldig for innreise og opphold i Norge, og gir ikke rett til transitt i Schengenområdet. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengenlandene underrettes, jf. § 17-31.
Bestemmelsene i § 3-9 om varighet og innhold av visum får anvendelse, med unntak av § 3-9 tredje ledd (flerreisevisum) og fjerde ledd første punktum (adgang til innreise og opphold i andre Schengenland).
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for å utstede visum i henhold til lovens § 11.
Lovens § 12. Innreisevisum

§ 3-13. Innreisevisum

Når en visumpliktig utlending gis oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang, eller Sysselmesteren på Svalbard, gi innreisevisum med rett til opphold i inntil 90 dager, jf. lovens § 12.
Når det er gitt en foreløpig bekreftelse, jf. § 10-4, om at en utlending som er faglært, jf. § 6-1 første ledd, eller som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav c, skal kunne begynne å arbeide i Norge før søknad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjonen utstede visum som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for sjøfolk som søker tillatelse etter § 6-6. Når det er gitt gruppetillatelse etter § 6-7 eller § 6-15, skal de utlendingene som omfattes av tillatelsen gis innreisevisum som nevnt i første ledd.
Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, og som har fått et konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge.
Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en søker som nevnt i § 10-1 første og annet ledd, selv om oppholdstillatelse kreves.
En utlending som har oppholdstillatelse i Norge som gir rett til ny innreise, kan i særlige tilfeller hvor det foreligger et dokumentert behov, få innreisevisum som nevnt i første ledd.
En utlending som søker fornyelse av fornybar oppholdstillatelse innen fristen i lovens § 61 sjette ledd annet punktum, eller som søker permanent oppholdstillatelse innen fristen i forskriftens § 11-7, kan få innreisevisum mens søknaden er til behandling.
Reglene i § 3-9 annet ledd om innreisefrist gjelder tilsvarende.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Lovens § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum

§ 3-14. Vedtaksmyndighet

Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 13 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at Sysselmesteren på Svalbard skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at politiet skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum på grensen etter forskriftens § 3-18, generelt eller i nærmere angitte tilfeller.
Når det med hjemmel i lovens § 13 første ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengenland, kan Utlendingsdirektoratet, med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengenland skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10.
Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 15 til forskriften.
Søknad om visum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Når det er tvil om visum skal gis, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad om visum fra en utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengeninformasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Søknad om forlengelse av visum etter forskriftens § 3-19 første ledd og søknad om visum for ny innreise etter § 3-19 annet ledd, avgjøres av politiet, med unntak av søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet kompetanse til å avslå søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11.
I saker hvor norsk eller annet lands utenriksstasjon, politiet eller Sysselmesteren på Svalbard er gitt kompetanse til å treffe vedtak, kan Utlendingsdirektoratet gi instruks i enkeltsaker og generelle retningslinjer. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 1-8 annet ledd.

§ 3-14a. Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis

Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. § 3-1a.

§ 3-15. Utstedelse av visum

Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet og av Sysselmesteren på Svalbard, jf. lovens § 13 tredje ledd. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal utstede visum på vegne av norske myndigheter. Utstedelse av nødvisum etter § 3-18 og forlenget visum eller visum for ny innreise etter § 3-19, foretas av politiet.
Liste over norske stasjoner som har utstedelsesadgang, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har utstedelsesmyndighet følger som vedlegg 15 til forskriften.
Visum gis ved etikett i pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Dersom norske myndigheter ikke anerkjenner reisedokumentet, kan visum utstedes på løst ark som tilfredsstiller kravene til slikt dokument i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 333/2002. Utlendingsdirektoratet avgjør om slikt dokument skal gis. Dersom ett eller flere Schengenland ikke anerkjenner reisedokumentet eller har innvending mot utstedelsen, jf. § 3-9 fjerde ledd og § 3-17 annet ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.
For utlendinger med familiepass eller kollektivpass, jf. § 2-6 og § 2-7, utstedes det ett visum for hver person.

§ 3-16. Fremgangsmåte ved søknad om visum

Søknad om visum fremmes på fastsatt Schengenskjema eller ved elektronisk visumsøknad. I løpet av søknadsprosessen skal det innhentes fotografi av søkeren og søkerens underskrift. Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengenterritoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til Sysselmesteren på Svalbard. Søknaden kan også rettes til et annet lands utenriksstasjon som er gitt innvilgelsesmyndighet etter § 3-14 annet ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengenterritoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengenlandene som er hovedbestemmelsessted.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for fremgangsmåten ved søknad om visum, og kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknaden fremmes på annen måte enn nevnt i første ledd.

§ 3-17. Behandling av søknad om visum

Det kreves personlig fremmøte for opptak av fingeravtrykk ved førstegangs søknad om visum, og ved senere søknader når det er krav til nytt opptak av fingeravtrykk.
Søknad om Schengenvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse når dette følger av Schengenregelverket, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 17-2.
Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for opphold i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visumetikett, og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal registreres hvordan søkerens identitet er bekreftet.
Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av visumets gyldighetsperiode kan medføre utvisning etter lovens § 66, og at utvisning er til hinder for senere innreise. Det samme gjelder en utlending som er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-borger og som kan utvises i medhold av lovens § 122, jf. forskriftens § 19-5.
Et vedtak om innvilgelse av visum kan inneholde vilkår om at søkeren legger fram bekreftelse på at referansepersonen har stilt en bankgaranti i henhold til § 3-6, før visum utstedes.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for behandling av søknad om visum.

§ 3-18. Visum på grensen (nødvisum)

Dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det, kan en visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, gis Schengenvisum på grensen når vilkårene for å utstede slikt visum etter lovens § 10 er oppfylt.
Selv om vilkårene for å utstede visum etter lovens § 10 ikke er oppfylt, kan det utstedes visum på grensen når særlige rimelighetsgrunner taler for det, og vilkårene for å utstede nasjonalt visum etter lovens § 11, eller innreisevisum etter lovens § 12, jf. forskriftens § 3-13 første ledd (innreisevisum til utlending som er gitt en oppholdstillatelse), er oppfylt.
Visumpliktig mannskap som fratrer sine stillinger om bord på norsk eller utenlandsk sjøfartøy mens dette ligger i norsk havn, jf. grenseforskriften § 4-12, kan gis visum på grensen.
En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i lovens kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 kan komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, jf. lovens § 9 første ledd.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om visum på grensen, herunder regler om varighet av slikt visum.

§ 3-19. Forlengelse av visum og ny innreise

Et visum kan under utlendingens opphold i riket forlenges til i alt 90 dager når uforutsette forhold, humanitære hensyn eller tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner taler det. Som hovedregel kan slik forlengelse av visum bare skje på grunnlag av opplysninger som ikke forelå på tidspunktet for visumutstedelsen. Det er en forutsetning at vilkårene for å innvilge og utstede visum fortsatt er til stede.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om praktiseringen av første og annet ledd.

§ 3-20. (Opphevet)

Kapittel 4. Kontroll

§ 4-1. (Opphevet)

§ 4-2. (Opphevet)

§ 4-3. (Opphevet)

§ 4-4. (Opphevet)

§ 4-5. (Opphevet)

§ 4-6. (Opphevet)

§ 4-7. (Opphevet)

§ 4-8. (Opphevet)

§ 4-9. (Opphevet)

§ 4-10. (Opphevet)

§ 4-11. (Opphevet)

§ 4-12. (Opphevet)

§ 4-13. (Opphevet)

§ 4-14. (Opphevet)

§ 4-15. (Opphevet)

§ 4-16. (Opphevet)

Lovens § 16. Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv.

§ 4-17. (Opphevet)

§ 4-18. (Opphevet)

§ 4-19. Landlov

Sjøfolk som er i besittelse av identitetsbevis utstedt i samsvar med ILO-konvensjonen nr. 185 av 2003 kan gå i land og oppholde seg i den havnen hvor sjøfartøyet ligger og i tilgrensende kommuner, i den tid sjøfartøyet ligger der, men ikke utover tre måneder. Politimesteren bestemmer geografiske begrensninger i landlovsretten.
For sjøfolk som har opphold på Schengenterritoriet utover tre måneder, kreves det oppholdstillatelse etter lovens § 55 for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havnene som sjøfartøyet anløper, og tilgrensende kommuner.
Når føreren av sjøfartøyet plikter å gi melding etter grenseforskriften § 4-12, er det et vilkår for landlov, at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert.
Grensekontrollmyndigheten kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette er påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner.
Grensekontrollmyndigheten kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonsdokumenter etter behov eller som stikkprøver.

§ 4-20. (Opphevet)

§ 4-21. Søknad om beskyttelse mv. fra sjøfolk og blindpassasjerer

Dersom sjøfolk eller blindpassasjerer påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 73 kommer til anvendelse, skal adgang til å gå i land i norsk havn normalt gis.
Sjøfolk og blindpassasjerer kan også gis adgang til å gå i land som følge av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller av hensyn til øvrige internasjonale forpliktelser.
Grensekontrollmyndigheten forelegger saken for Utlendingsdirektoratet, som avgjør om utlendingen får gå i land og hvilke betingelser som gjelder. Avgjørelsen anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Lovens § 19. Utlendingens plikt til å gi melding til myndighetene

§ 4-22. Melding til myndighetene etter innreise mv.

En utlending som har fått oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen én uke etter innreise melde seg for politiet på oppholdsstedet ved personlig fremmøte, jf. lovens § 19 første ledd. Det samme gjelder en utlending som har fremmet søknad fra utlandet, men som reiser inn i riket før søknaden er ferdigbehandlet.
Arbeidstakere som omfattes av en gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15, skal også melde seg for politiet som nevnt i første ledd. Etter ankomst får arbeidstakeren individuell tillatelse til arbeid i gruppen, jf. § 6-7 femte ledd og § 6-15 sjette ledd, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte arbeidstakeren adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, jf. lovens § 59.
Når en utlending fremmer søknad om oppholdstillatelse eller beskyttelse fra riket, skal utlendingen møte personlig for politiet, jf. forskriftens § 10-2 og lovens § 93 første ledd.
Regler om meldeplikt for utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter forskriftens kapittel 1, følger av § 1-1 tolvte ledd.
Når utlendingen skal oppholde seg i riket ut over tre måneder, skal politiet gjøre vedkommende kjent med plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Politiet skal gi vedkommende helsemyndighet melding om kontaktopplysninger til utlendinger som skal oppholde seg i riket utover tre måneder og, hvis kjent, hvilket språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på.

§ 4-23. Melding til myndighetene ved skifte av bopel

En utlending som har plikt til å melde fra til politiet etter lovens § 19 annet ledd om skifte av bopel, skal gi skriftlig melding til politiet i det tidligere eller det nye oppholdsdistriktet senest innen en uke etter flytting.
En utlending som har permanent oppholdstillatelse, skal gi skriftlig melding til politiet ved flytting ut av eller inn i riket senest innen en uke etter flytting.
Lovens § 20. Plikt i andre tilfeller til å gi melding til myndighetene

§ 4-24. (Opphevet)

§ 4-25. Overnattingssteder

Den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass og lignende skal føre fortegnelse over alle som overnatter, jf. lovens § 20 første ledd bokstav a. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om gjestens navn, fødselsdato, stilling, bopel, statsborgerskap og ankomstdato. Dersom gjesten reiser sammen med barn under 18 år, skal barnas navn og fødselsdato anmerkes. Gjesten skal personlig fylle ut og undertegne et erklæringsskjema der opplysningene nevnt i annet punktum fremgår. Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske borgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen.
Bestemmelsene i første ledd tredje til sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser.
Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, skal godkjenne måten fortegnelsen føres på og skal til enhver tid ha adgang til gjennomsyn av fortegnelsen.
Når politiet ber om det, skal overnattingssted som nevnt i første ledd gi politiet fortegnelse over alle utenlandske overnattingsgjester med unntak av nordiske borgere.

§ 4-26. Sikkerhets- eller beredskapshensyn

Når sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det, kan Justis- og beredskapsdepartementet bestemme at enhver som lar en utlending overnatte hos seg, skal gi melding om dette til politiet, jf. lovens § 20 første ledd bokstav a. Ordningen kan iverksettes for hele riket eller for nærmere angitt politidistrikt. Meldeplikten skal ikke gjelde nordisk borger.

§ 4-27. Arbeidsgivere

Når politiet ber om det, skal en arbeidsgiver gi politiet fortegnelse over ansatte utlendinger som ikke er nordiske borgere, jf. lovens § 20 første ledd bokstav b.
Dersom politiet har behov for slik fortegnelse over utenlandske ansatte tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, må slik forespørsel fremmes via Utenriksdepartementet. Det samme gjelder for forespørsel om ansatte eller oppdragstakere tilknyttet mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer, som Norge har vertslandsforpliktelse overfor.

§ 4-28. Utdanningsinstitusjoner

Når politiet ber om det, skal utdanningsinstitusjon gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter, jf. lovens § 20 første ledd bokstav e.
Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om utlendingens navn, fødselsdato, adresse og statsborgerskap.
Lovens § 21. Alminnelig utlendingskontroll

§ 4-29. Adgang til å ta kopi av legitimasjonsdokumenter ved alminnelig utlendingskontroll

Politiet kan ta kopi av dokumenter som fremlegges i forbindelse med alminnelig utlendingskontroll i medhold av lovens § 21.
Lovens § 22. Kontrollmyndighet

§ 4-30. Tolletatens kontroll

Dersom Tolletaten under tollkontroll på indre Schengengrense avdekker at en utlending mangler dokumenter som er gyldige for innreise, eller utlendingen selv uttaler at vedkommende vil søke beskyttelse, eller det for øvrig er grunn til mistanke om at utlendingen mangler adgang til lovlig innreise i Norge, kan Tolletaten utføre identitetskontroll, herunder ta kopi av pass eller andre reise- eller legitimasjonsdokumenter samt øvrige beviser, og rapportere dette til politiet.
Justis- og beredskapsdepartementet kan i samråd med Finansdepartementet gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av Tolletatens kontroll etter første ledd.

§ 4-31. (Opphevet)

Kapittel 5. Bortvisning

Lovens § 17. Bortvisning, jf. § 139

§ 5-1. Unntak fra bestemmelsene om bortvisning i lovens § 17 første ledd for innehaver av visum eller oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland

En utlending under 20 år som er fast bosatt i et av de øvrige nordiske land, og som deltar i gruppereise av begrenset varighet (klassetur, idrettslag o.l.) ledet av en voksen person, skal ikke bortvises etter lovens § 17 første ledd bokstav a selv om vedkommende mangler gyldig pass eller annet godkjent reisedokument.
En utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av et Schengenland, skal ikke bortvises etter lovens § 17 første ledd dersom formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder. Med oppholdstillatelse utstedet av et Schengenland menes her tillatelse som nevnt i lovens § 98 annet ledd annet og tredje punktum.
En utlending som har visum utstedt av et Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, skal ikke bortvises etter lovens § 17 første ledd bokstav a, b, d, e eller f selv om vedkommende mangler visum for innreise i riket, ikke har tilstrekkelige midler, eller ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet, dersom formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses som tilstrekkelige midler, jf. lovens § 17 første ledd bokstav f. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om betydningen av slik garanti fra tredjemann som nevnt i forskriftens § 3-5.
Lovens § 18. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning

§ 5-2. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, treffer vedtak om bortvisning som nevnt i lovens § 18 annet ledd bokstav b frem til utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder etter utløpet av den visumfrie oppholdstiden eller visumets gyldighetstid når det ikke er tvil om at vilkårene i lovens § 17 første ledd bokstav a, b, d, e eller f er oppfylt,
For øvrig treffer Utlendingsdirektoratet vedtak om bortvisning.

§ 5-3. (Opphevet)

§ 5-4. Saksbehandlingsregler i bortvisningssaker

En utlending som blir bortvist skal få veiledning som nevnt i lovens § 82 og underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27, på et språk som vedkommende forstår. Utlendingen skal gis slik underretning som nevnt i forvaltningsloven § 27 tredje ledd, og det skal fremgå av påtegningen at slik underretning er gitt.
Vedtak om bortvisning skal anmerkes i utlendingens pass eller annet reisedokument, med mindre det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen.

Kapittel 6. Oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid og studier mv.

Lovens § 23. Oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket

§ 6-1. Oppholdstillatelse til faglærte mv.

Arbeidstakere som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner, har rett til oppholdstillatelse. Det er et vilkår at
  1. kompetansen anses som relevant for stillingen,
  2. det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift, og
  3. arbeidstakeren omfattes av kvoten for faglærte, jf. § 6-12.
For grupper av søkere kan vilkårene skjerpes når særlige hensyn tilsier det, ved å kreve fagutdanning på høyere nivå enn videregående skole for tillatelse som nevnt i første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om heltidsarbeid ikke er sammenhengende, jf. lovens § 23 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Dersom det ikke er fastsatt en kvote eller kvoten er fylt opp, kan det gis tillatelse når stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
For tillatelse gitt etter første ledd til en borger av et land som er medlem i WTO og er ansatt i et internasjonalt selskap, gjelder ikke første ledd bokstav c eller fjerde ledd, jf. lovens § 23 første ledd bokstav c. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som regnes som et internasjonalt selskap.
Tillatelse etter første ledd gjelder en bestemt type arbeid, mens tillatelse etter annet og femte ledd gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver. Tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-2. (Opphevet) [1]

  1. En utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsforskriftens tidligere § 6-2 har etter søknad rett til fornyet oppholdstillatelse dersom vilkårene etter denne bestemmelsen fortsatt er oppfylt. Tillatelsen gis etter § 6-1 første ledd og danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Jf. forskrift 4 jan 2013 nr. 11 romertall II.

§ 6-3. Oppholdstillatelse til sesongarbeidstakere mv.

Arbeidstakere som ikke fyller vilkårene for tillatelse til faglærte, jf. § 6-1, kan få oppholdstillatelse for inntil seks måneder for arbeid innen sesongbasert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
For arbeid innenfor sesongbasert virksomhet i jordbruks- og skogbruksnæringen er det et vilkår at arbeidstakerne omfattes av kvoten for sesongarbeid innenfor jordbruks- og skogbruksnæringen, jf. § 6-12. Dersom det ikke er fastsatt en kvote, kvoten er fylt opp eller søknaden gjelder arbeid innenfor andre sesongbaserte næringer, kan det gis tillatelse når stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
For arbeid i forbindelse med ordinær ferieavvikling er det et vilkår at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
De seks månedene kan fordeles på flere tillatelser til arbeid hos samme eller forskjellige arbeidsgivere, slik at det til sammen svarer til heltidsarbeid, jf. lovens § 23 første ledd bokstav d.
Arbeidstakere som har hatt tillatelse i seks måneder etter denne paragrafen, kan få ny tillatelse etter seks måneders opphold utenfor Norge. Når tillatelse gis gjentatte ganger for kortere tid enn seks måneder, kan den samlede oppholdstiden ikke overstige seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode.
Tillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en eller flere bestemte arbeidsgivere, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-3a. (Opphevet)

§ 6-3b. (Opphevet)

§ 6-3c. (Opphevet)

§ 6-4. Oppholdstillatelse til ufaglærte russiske arbeidstakere mv.

Arbeidstakere i virksomhet som har behov for ufaglært arbeidskraft, kan få oppholdstillatelse for inntil to år.
Tillatelsen kan gis til russiske borgere fra Barentsregionen for arbeid i virksomhet i Nordland, Troms eller Finnmark.
Arbeidsdepartementet kan gi nærmere retningslinjer for hvilke næringer og geografiske områder det kan gis tillatelse til etter denne bestemmelsen, herunder at bestemmelsen skal gjelde andre grupper enn den som nevnes i annet ledd.
Det er et vilkår at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
Det kan gis forhåndstilsagn i vedtaket om at arbeidstakerne skal ha rett til ny tillatelse innenfor toårsperioden dersom de mottar konkret tilbud om samme arbeid på samme arbeidsvilkår. Den arbeidsmarkedsmessige vurderingen etter fjerde ledd gjelder for hele toårsperioden.
Arbeidstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på to år, kan få ny tillatelse etter ett års opphold utenfor Norge.
Tillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-5. Oppholdstillatelse til russiske grensependlere

Russiske borgere som er bosatte i Barentsregionen, og som pendler for deltidsarbeid i virksomhet i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få oppholdstillatelse for deltidsarbeid, det vil si 80 prosent stilling eller lavere. Det er et vilkår at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift.
Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om deltidsarbeid ikke er sammenhengende, jf. lovens § 23 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Det er et vilkår at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
Tillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-6. Oppholdstillatelse til sjøfolk

Arbeidstakere om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i annen norsk havn, kan få oppholdstillatelse. Dette gjelder for sjøfartøy som har en regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner, og ikke for sjøfartøy som bare leilighetsvis deltar i slik virksomhet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen gjelder arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-7. Gruppetillatelse til arbeidsgivere

Arbeidsgivere kan for et bestemt arbeid av tidsbegrenset varighet, få tillatelse (gruppetillatelse) av Utlendingsdirektoratet til å ta i arbeid et bestemt antall arbeidstakere.
Det må gis en nøyaktig beskrivelse av arbeidets art. Arbeidet må sysselsette minst seks personer, herunder nødvendig mannskap til eventuell skiftordning og til utskiftning. Det må inngå et bestemt antall personer i gruppen.
Det er et vilkår at arbeidsgiveren forplikter seg til å ta inn arbeidstakere som hver for seg fyller vilkårene for tillatelse til faglærte, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav a og b. Tillatelse kan gis selv om enkelte av arbeidstakerne ikke har slik kompetanse dersom det godtgjøres at vedkommendes deltakelse er en nødvendig forutsetning for gruppens funksjonsdyktighet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Bestemmelsene i § 6-1 første ledd bokstav c og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Gruppetillatelse som gis til en arbeidsgiver, er bundet til et bestemt arbeid og skal gjelde for et bestemt antall arbeidstakere.
Arbeidstakere som omfattes av en gruppetillatelse, får etter ankomst en individuell oppholdstillatelse til arbeid i gruppen. Tillatelsen registreres innenfor kvoten for faglærte, jf. § 6-12, selv om den aktuelle arbeidstakeren ikke har slik kompetanse. Tillatelsen knyttes til et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-8. Krav til arbeidsgiver ved tidlig arbeidsstart

Arbeidsgivere har adgang til å la arbeidstakere starte i arbeidet før tillatelse foreligger med mindre arbeidsgiveren er utelukket etter § 6-34 eller det er fattet forvaltningsvedtak mot arbeidsgiveren etter lovens § 27 femte ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Ordningen ved tidlig arbeidsstart gjelder for arbeidstakere som søker oppholdstillatelse etter § 6-1 første ledd og som minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole.
Arbeidsgiverne har ansvaret for at arbeidstakerne fyller vilkårene for tillatelsen, herunder at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet for yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov og forskrift.

§ 6-9. Arbeidsgivere – arbeidstilbudsskjema

Arbeidsgivere som har fremsatt konkret tilbud om arbeid til arbeidstakere som søker tillatelse etter § 6-1 til § 6-7, er ansvarlige for å fremlegge de nødvendige opplysningene om arbeidsforholdet på fastsatt arbeidstilbudsskjema. Skjemaet skal undertegnes av arbeidsgiveren og søkeren selv, dersom ikke Utlendingsdirektoratet har fastsatt annet i retningslinjer.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvem som er arbeidsgiver etter lovens § 23.

§ 6-10. Lønnsvilkår

Hva som regnes som lønn etter lovens § 23 første ledd bokstav b, fastsettes av Utlendingsdirektoratet.

§ 6-11. Tilbakekall ved arbeidsforhold. Arbeidsledighet – arbeidssøkerperiode

Oppholdstillatelse kan tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige regler dersom arbeidsforholdet opphører, jf. lovens § 63, med mindre vilkårene i annet ledd er oppfylt.
Arbeidstakere med tillatelse etter § 6-1 første ledd, kan oppholde seg i landet for å søke arbeid i inntil seks måneder etter arbeidsforholdets opphør dersom den opprinnelige tillatelsen ikke utløper. Det er et vilkår at arbeidstakerne gir politiet melding innen sju dager etter arbeidsforholdets opphør. Likeså er det et vilkår at arbeidstakerne gir politiet melding innen sju dager dersom de begynner i et nytt arbeidsforhold.
Meldinger som nevnt i annet ledd, skal registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

§ 6-11a. Midlertidig bestemmelse om opphold for faglærte arbeidstakere som er permitterte under covid-19-pandemien

Arbeidstakere med tillatelse etter § 6-1 første ledd, som blir helt eller delvis permitterte i perioden 12. mars til 31. oktober 2020, kan oppholde seg i landet inntil tillatelsen utløper. Reglene i § 6-11 første ledd kommer ikke til anvendelse. Kravet til underhold etter § 10-7 kan sikres gjennom dagpenger fra Arbeids- og velferdsetaten i henhold til folketrygdloven § 4-7. Det samme gjelder kravet til underhold etter § 10-8 når familiemedlemmet har oppholdstillatelse i Norge.
Arbeidstakere som nevnt i første ledd, kan etter søknad gis ny oppholdstillatelse i permitteringsperioden. Oppholdstillatelsen skal gis med de samme begrensningene som gjaldt for tillatelsen arbeidstakeren hadde i medhold av § 6-1. Oppholdstillatelsen kan ikke gis utover 31. oktober 2020 og skal ikke overskride arbeidsforholdets lengde. Reglene i § 10-20 om krav om underhold ved fornyelse gjelder tilsvarende for søknad om opphold etter bestemmelsen her. Oppholdstillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.
Utlendinger som oppholder seg i Norge med oppholdstillatelse som familiemedlem etter reglene i lovens kapittel 6, kan gis fornyet tillatelse dersom referansepersonen oppholder seg i Norge etter bestemmelsen her.
Tiden arbeidstakere med tillatelse etter annet ledd eller § 6-1, er helt eller delvis permitterte tas ikke med i beregningen av oppholdstiden etter lovens § 62 første ledd. Permanent oppholdstillatelse kan likevel gis til en utlending som ikke fyller kravet til tre års sammenhengende oppholdstid i lovens § 62 første ledd, dersom utlendingen har hatt opphold etter første ledd eller har hatt tillatelse etter annet ledd, og direkte forutgående og etterfølgende opphold til sammen utgjør tre år med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende gjelder for familiemedlemmer som har oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven kapittel 6, med referanseperson som nevnt i første eller annet ledd.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om fremsettelse av søknad, dokumentasjonskravet og underholdskravet.

§ 6-12. Arbeidsmarkedsmessig vurdering ved arbeidsforhold og fastsettelse av kvoter for ulike kategorier arbeidstakere

Når det skal foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området etter § 6-1 til § 6-7, er det en forutsetning for å gi tillatelse at Arbeids- og velferdsetaten samtykker etter nærmere retningslinjer gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Arbeidsdepartementet fastsetter i samråd med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet en årlig kvote for faglærte som nevnt i § 6-1. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter kvoten for sesongarbeid innenfor jordbruks- og skogbruksnæringen som nevnt i § 6-3.
Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet, gi nærmere retningslinjer om ordningene med kvoter.
Lovens § 24. Oppholdstillatelse for å yte tjenester som utsendt arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker

§ 6-13. Oppholdstillatelse til utsendte arbeidstakere

Ansatte i en utenlandsk virksomhet som har inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet, kan få oppholdstillatelse i inntil seks år. Arbeidstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på seks år, kan gis ny tillatelse etter to års opphold utenfor Norge.
Det er et vilkår at arbeidstakeren har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b, og kompetansen anses som relevant for gjennomføringen av oppdraget. Hva som regnes som lønn etter lovens § 24 første ledd bokstav b, fastsettes av Utlendingsdirektoratet.
Det gjøres unntak fra kravet om at det ikke kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget, jf. lovens § 24 første ledd bokstav c.
Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. lovens § 24 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen er bundet til det eller de oppdragene som følger av kontrakten, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-14. Oppholdstillatelse til selvstendige oppdragstakere

Selvstendig næringsdrivende som er etablert i utlandet, kan få oppholdstillatelse i til sammen seks år. Oppdragstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på seks år, kan gis ny tillatelse etter to års opphold utenfor Norge. Det er et vilkår for tillatelse etter denne bestemmelsen at
  1. det er inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet,
  2. oppdragstakeren har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b, og kompetansen anses som relevant for gjennomføringen av oppdraget, og
  3. det fremgår av kontrakten at oppdragstakeren skal motta godtgjørelse som minst svarer til lønnskravet for arbeidstakere som omfattes av bestemmelsen for faglærte, jf. § 6-1 og § 6-13 annet ledd.
Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. lovens § 24 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Det gjøres unntak fra kravet om at det ikke kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget, jf. lovens § 24 første ledd bokstav c.
Tillatelsen er bundet til det eller de oppdragene som følger av kontrakten, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-15. Gruppetillatelse til oppdragsgivere

Oppdragsgivere kan for et bestemt oppdrag av tidsbegrenset varighet, få tillatelse (gruppetillatelse) av Utlendingsdirektoratet til å benytte et bestemt antall utenlandske tjenesteytere (utsendte arbeidstakere).
Det må gis en nøyaktig beskrivelse av oppdragets art. Oppdraget må sysselsette minst seks personer, herunder nødvendig mannskap til eventuell skiftordning og til utskiftning. Det må inngå et bestemt antall personer i gruppen.
Det er et vilkår at oppdragsgiveren forplikter seg til å ta inn utsendte arbeidstakere som hver for seg fyller vilkårene for tillatelse til faglærte, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b, og kompetansen anses som relevant for gjennomføringen av oppdraget. Tillatelse kan gis selv om enkelte av de utsendte arbeidstakerne ikke har slik kompetanse dersom det godtgjøres at vedkommendes deltakelse er en nødvendig forutsetning for gruppens funksjonsdyktighet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Det gjøres unntak fra kravet om at det ikke kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget, jf. lovens § 24 første ledd bokstav c.
Gruppetillatelse som gis til en oppdragsgiver, er bundet til det oppdraget som følger av kontrakten og skal gjelde for et bestemt antall utsendte arbeidstakere.
Utsendte arbeidstakere som omfattes av en gruppetillatelse, får etter ankomst til Norge en individuell oppholdstillatelse til arbeid i gruppen. Tillatelsen er bundet til det oppdraget som følger av kontrakten, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-16. Oppdragsgiver – oppdragstilbudsskjema

Oppdragsgiveren skal informere utlendingens arbeidsgiver i utlandet om kravet til lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for dem som søker tillatelse etter § 6-13 og § 6-15, jf. lovens § 24 første ledd bokstav b.
Oppdragsgiveren skal påse at søkerens arbeidsgiver i utlandet oppfyller kravet til lønns- og arbeidsvilkår under oppdraget, og skal kunne legge fram dokumentasjon på dette ved forespørsel fra tilsyns- eller utlendingsmyndighetene.
Oppdragsgiveren er ansvarlig for å fremlegge nødvendige opplysninger om oppdraget og om arbeidsforholdet i utlandet på fastsatt oppdragstilbudsskjema. Skjemaet skal undertegnes av oppdragsgiveren, arbeidsgiveren i utlandet og søkeren selv, dersom ikke Utlendingsdirektoratet har fastsatt annet i retningslinjer. I tillegg skal kontrakten mellom oppdragsgiveren og oppdragstakeren i utlandet, og søkerens arbeidskontrakt med arbeidsgiveren i utlandet, fremlegges.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvem som er oppdragsgiver etter lovens § 24.

§ 6-17. Tilbakekall ved tjenesteyting

Oppholdstillatelse kan tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige regler dersom arbeidsforholdet opphører, jf. lovens § 63.
Oppholdstillatelsen kan tilbakekalles dersom en arbeidsgiver i utlandet ikke oppfyller kravet til lønns- og arbeidsvilkår under oppdraget, jf. lovens § 24 første ledd bokstav b. Tillatelsen kan også tilbakekalles hvis oppdragsgiveren ikke oppfyller sine forpliktelser etter forskriftens § 6-16 annet og tredje ledd. Forhåndsvarsel om at tilbakekall vurderes skal gis til utlendingen selv, til oppdragsgiveren og til arbeidsgiveren i utlandet.
Lovens § 25. Oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet

§ 6-18. Oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende som skal drive varig næringsvirksomhet, har rett til oppholdstillatelse dersom det er nødvendig for etablering eller videre drift av virksomheten at den næringsdrivende oppholder seg i Norge og deltar aktivt i driften. Det er et vilkår at
  1. det arbeidet som skal utføres i virksomheten, krever at den selvstendig næringsdrivende har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b,
  2. det godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften, og
  3. det foreligger tillatelse for virksomheten i henhold til øvrig lovgivning.
Det økonomiske grunnlaget er godtgjort dersom det er sannsynlig at den selvstendig næringsdrivende vil få tilstrekkelige midler fra drift av virksomheten til å oppfylle kravet til underhold i § 10-7 tredje ledd. Midler fra offentlige tilskuddsordninger kan inngå i vurderingen av det økonomiske grunnlaget. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Søkeren skal fremlegge
  1. dokumentasjon på sin kompetanse og rolle i virksomheten,
  2. en nøyaktig beskrivelse av virksomhetens art,
  3. finansierings- og budsjettplaner,
  4. regnskap hvis det foreligger, og
  5. forhåndsuttalelse om at nødvendige tillatelser fra annen myndighet vil bli gitt.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen er bundet til den bestemte virksomheten, og den danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det kan i tillegg gis adgang til å ta arbeid som arbeidstaker når særlige grunner tilsier det. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Lovens § 26. Oppholdstillatelse for studier og for vitenskaplig, religiøst eller kulturelt formål o.a.

§ 6-19. Oppholdstillatelse til studenter mv.

Studenter som har tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, kan få oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet, gi nærmere retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som kan godkjennes. Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning. Søkeren skal legge fram plan for utdanningen. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Studenter ved folkehøgskole eller livssynskole kan bare få tillatelse for til sammen ett år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Utlendinger som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, men som trenger tilleggsutdanning eller praksis for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen i Norge, kan få tillatelse i til sammen to år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-20. Oppholdstillatelse til forskere med egne midler

Forskere som skal oppholde seg ved universitet, institutt og lignende i forskningsøyemed, kan få oppholdstillatelse når oppholdet skal finansieres med egne midler. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-21. Oppholdstillatelse til praktikanter

Utlendinger som er under 30 år og ikke har fullført utdanning fra høyskole eller universitet, men som nå gjennomfører slik utdanning, kan få oppholdstillatelse som praktikant når oppholdet bygger videre på og er relevant for denne utdanningen. Normalt kan praktikanter få oppholdstillatelse i inntil seks måneder og ikke mer enn til sammen tolv måneder. Tillatelsen kan ikke fornyes. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer, herunder om dokumentasjon fra utdanningsinstitusjonen, opplæringsplan, opplæringens relevans for utdanningen og krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Unntaksvis kan utlendinger som ikke er under utdanning, få oppholdstillatelse når de skal gjennomgå yrkesopplæring i henhold til kontrakt inngått mellom deres arbeidsgiver og selskaper i Norge. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
Uavhengig av begrensningene i første ledd kan oppholdstillatelse også gis når praktikanten er formidlet på bakgrunn av mellomstatlige avtaler som Norge er forpliktet av.
Oppholdstillatelse etter denne paragrafen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-22. Oppholdstillatelse til musikere, artister og kulturarbeidere mv.

Musikere, artister, kunstnere eller medfølgende nødvendig hjelpepersonell som ikke fyller vilkårene for tillatelse til faglærte, jf. § 6-1 første ledd, kan få oppholdstillatelse i inntil ett år. Søkeren må legge fram kontrakt om engasjement for et bestemt, sammenhengende tidsrom med én eller flere arbeidsgivere eller oppdragsgivere. Utlendingsdirektoratet kan fastsette at det skal gjøres unntak fra kravet om at engasjementet skal gjelde for et bestemt, sammenhengende tidsrom. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Utlendinger som er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom en organisasjon, kan få tillatelse i til sammen tre måneder. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
For øvrig kan det gis tillatelse i til sammen to år til utlendinger ut fra annet kulturelt formål. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
De som har hatt tillatelse etter første og annet ledd i denne paragrafen, kan først få ny tillatelse etter tre måneders opphold utenfor Norge, med mindre annet er fastsatt i retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-23. Oppholdstillatelse til medarbeidere i ideelle, religiøse og humanitære organisasjoner

Medarbeidere i en etablert organisasjon som har til formål å drive ideell eller humanitær virksomhet, kan få oppholdstillatelse i til sammen fire år. Det er et vilkår at behovet for utenlandsk arbeidskraft enten anses som nødvendig for virksomheten, eller at virksomheten i Norge er en del av et internasjonalt utvekslingsprogram. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Medarbeidere, herunder religiøse forkynnere i en etablert organisasjon som har til formål å drive religiøs virksomhet, kan få tillatelse etter første ledd. Dersom utlendingen skal utføre arbeid som innebærer at vedkommende ville blitt omfattet av et krav om fagutdanning på høyere nivå enn videregående skole etter bestemmelsen om faglærte, jf. § 6-1 annet ledd, kan tillatelse nektes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-24. Oppholdstillatelse til Norecdeltakere

Norecdeltakere som er engasjert av norsk samarbeidspartner til Norec etter Norecs vedtekter, kan få oppholdstillatelse i til sammen fire år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-25. Oppholdstillatelse til au pair

En utlending kan få fornyet oppholdstillatelse som au pair i til sammen to år fra første gyldighetsdag i førstegangstillatelsen som au pair, når kontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet om blant annet oppgavenes art og omfang, lommepenger, kost og losji og fridager.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Utlendingsdirektoratet kan stille behandlingen av en søknad om oppholdstillatelse etter første ledd i bero inntil det er avklart om vertsfamilien skal ilegges utestengelse etter lovens § 27b.

§ 6-26. (Opphevet)

§ 6-27. Oppholdstillatelse til ungdom på arbeidsferie

Ungdom som skal være på arbeidsferie og som omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og annen stat, jf. vedlegg 17 til forskriften, kan få oppholdstillatelse i til sammen to år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-28. Oppholdstillatelse til utlendinger som skal motta medisinsk behandling mv.

Utlendinger som har tilbud om medisinsk behandling ved en behandlingsinstitusjon, kan få oppholdstillatelse i til sammen ett år. Det er et vilkår at utlendingen
  1. har avtale med behandlingsinstitusjonen om å finansiere behandlingen med private midler eller offentlige midler fra hjemlandet, og
  2. kan fremlegge bekreftelse fra behandlingsinstitusjonen på at behandlingen ikke skjer til fortrengsel for pasienter bosatt i Norge.
En nødvendig ledsager til en utlending som nevnt i første ledd, kan få tillatelse.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkårene for tillatelse etter første og annet ledd.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen gir heller ikke grunnlag for medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-1.

§ 6-29. Oppholdstillatelse til nyutdannede og forskere mv. for å søke arbeid som faglært

En utlending som er faglært etter § 6-1 første ledd og som på søknadstidspunktet har tillatelse etter § 6-19 første eller tredje ledd eller § 6-20, kan få oppholdstillatelse for til sammen ett år for å søke arbeid, jf. § 6-1 første ledd. Det samme gjelder personer som på søknadstidspunktet har tillatelse etter § 6-1 første ledd som forsker eller lignende stilling for å drive med forskning ved høyskole, universitet eller forskningsinstitusjon. UDI kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-29a. Oppholdstillatelse til faglærte arbeidssøkere som ikke trenger visum

Utlendinger som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, og som ikke trenger visum, jf. § 3-1 bokstav e, kan få oppholdstillatelse for inntil seks måneder for å søke arbeid, jf. § 6-1 første ledd.
Når oppholdstillatelse søkes etter innreise, jf. § 10-1 første ledd bokstav a, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet. Oppholdstillatelse må søkes innen tre måneder etter innreise.
Arbeidssøkere som har hatt oppholdstillatelse etter denne paragrafen, kan få ny oppholdstillatelse etter ett års opphold utenfor Norge.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-30. (Opphevet)

§ 6-31. Oppholdstillatelse til andre utlendinger

Journalister eller annet personell i en utenlandsk medieinstitusjon, kan få oppholdstillatelse når de er lønnet av en utenlandsk arbeidsgiver eller oppdragsgiver.
Utlendinger som skal utføre arbeid i forbindelse med en krisesituasjon, kan få tillatelse etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet.
Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag kan få tillatelse i til sammen to år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Utlendinger på lystseilas som skal overvintre i norsk havn, kan få tillatelse i til sammen seks måneder. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Tillatelse etter denne paragrafen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 6-32. Alderskrav

For å få oppholdstillatelse etter § 6-19 til § 6-31, må utlendingen være fylt 15 år på vedtakstidspunktet. Når utlendingen er mellom 15 og 18 år, må det foreligge samtykke fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar.
For å få oppholdstillatelse etter § 6-21, § 6-25 , § 6-29 og § 6-29a, må utlendingen være fylt 18 år på søknadstidspunktet.

§ 6-33. Om formålet med oppholdstillatelsen og adgangen til å ta arbeid

Oppholdstillatelse etter § 6-19 til § 6-31 gis for det formålet som fremgår av bestemmelsen. Utlendingen har ikke rett til å ta arbeid med mindre det følger av tillatelsen.
Utlendinger som får tillatelse etter § 6-19, skal samtidig få tillatelse til deltidsarbeid for 20 timer i uken og heltidsarbeid i de ordinære feriene, eventuelt også heltidsarbeid for et avgrenset tidsrom når det foreligger dokumentasjon på at arbeidet er en del av utdanningen. Tillatelse til heltidsarbeid kan også gis for et avgrenset tidsrom når arbeidet er en helt nødvendig forutsetning for opptak på videre utdanning innen samme studieretning, og det foreligger konkret arbeidstilbud.
Utlendinger som får tillatelse etter § 6-20 og § 6-22 tredje ledd, kan få tillatelse til deltidsarbeid og arbeid i ferier. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Utlendinger som får tillatelse etter § 6-29, skal samtidig få tillatelse til heltidsarbeid.
Lovens § 27a. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart

§ 6-34. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart

Arbeidsgiver som ikke fyller vilkårene i § 6-8 første ledd og som lar arbeidstakerne starte arbeidet før tillatelse foreligger, eller som etter å ha gitt uriktige opplysninger har fått adgang til å la arbeidstakere starte i arbeidet før tillatelse foreligger, jf. § 6-8 tredje ledd, kan bli utelukket fra ordningen med tidlig arbeidsstart for en periode på inntil ett år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Lovens § 23, § 24, § 25 og § 26. Eksportkontroll mv.

§ 6-35. Eksportkontroll og andre tiltak for å hindre overføring av kunnskap og teknologi

Tillatelser og rettigheter i medhold av kapittel 6 kan nektes, uten en nærmere vurdering av om nektelse også kan skje i medhold av lovens § 126 første ledd, dersom
  1. hensyn som nevnt i lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) § 1 første og annet ledd tilsier det,
  2. det er nødvendig for å gjennomføre tiltak som følger av bestemmelser i eller i medhold av lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven).
Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår.

Kapittel 7. Beskyttelse

Lovens § 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)

§ 7-1. (Opphevet)

§ 7-2. Flyktningstatus til flyktningens nærmeste familiemedlemmer

Flyktningens ektefelle eller samboer og barn som fyller vilkårene for å ha rett til oppholdstillatelse etter lovens § 40 til § 42, har rett til oppholdstillatelse som flyktning etter lovens § 28 sjette ledd, med mindre
  1. søkeren er flyktningens ektefelle eller samboer og familielivet er etablert etter at flyktningen forlot landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse,
  2. søkeren har et annet statsborgerskap enn flyktningen,
  3. søkeren ikke ønsker status som flyktning, eller
  4. andre særlige grunner taler mot det.
Lovens § 32. Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner

§ 7-3. (Opphevet)

§ 7-4. Adgang til realitetsbehandling av saker etter Dublin III-forordningen

Selv om en søknad om oppholdstillatelse kan nektes realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav b fordi søkeren kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, skal søknaden om oppholdstillatelse etter lovens § 28 likevel tas til realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den, jf. lovens § 32 annet ledd. Når tilknytningen er familiemedlemmer i riket, skal definisjonen av familiemedlemmer i Dublin III-forordningens artikkel 2 bokstav g, legges til grunn.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd, skal adgangen til å ta en søknad om beskyttelse til realitetsbehandling bare benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn.
Lovens § 34. Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon

§ 7-5. Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 34 (kollektiv beskyttelse)

En utlending som får oppholdstillatelse etter lovens § 34, kan få registreringsbevis, jf. forskriftens § 17-22.

§ 7-5a. Midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina

Lovens § 34 gis straks anvendelse overfor
  1. ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022
  2. ukrainske statsborgere med lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022, eller som har reist til Norge senere på grunnlag av en gitt oppholdstillatelse. Det er et vilkår at det tidligere oppholdsgrunnlaget er bortfalt eller vil bortfalle ikke senere enn to måneder etter fremsettelse av søknad om beskyttelse
  3. tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal beskyttelse eller tilsvarende nasjonal beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022
  4. nære familiemedlemmer av personer som nevnt i bokstav a, b og c som ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som var del av hovedpersonens husstand før 24. februar 2022.
Første ledd gjelder ikke dersom det er indikasjoner på at søkeren er omfattet av utlendingsloven § 31, eller at saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn som nevnt i utlendingsloven § 126. Første ledd gjelder heller ikke dersom søkeren tidligere har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse etter første ledd, men tillatelsen er opphørt, tilbakekalt eller ikke forlenget.
Første ledd bokstav a, b og c gjelder ikke dersom søkeren har hatt fast bosted i et område av Ukraina som utlendingsmyndighetene legger til grunn at er trygt, med mindre søkeren tilbys medisinsk evakuering til Norge via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) eller er medfølgende pårørende til søkere som tilbys slik evakuering.
Første ledd bokstav a og b gjelder ikke dersom søkeren har dobbelt statsborgerskap, og det andre statsborgerskapet er i et land utlendingsmyndighetene legger til grunn at ivaretar menneskerettighetene på en måte som gjør det lite sannsynlig at landets borgere risikerer forfølgelse.
Utlendinger med oppholdstillatelse etter første ledd har rett til fortsatt opphold i ett år fra utløpet av tillatelsen (forlengelse). Utlendinger med forlenget oppholdstillatelse etter første punktum har rett til fortsatt opphold i ytterligere ett år fra utløpet av forlenget tillatelse.
Utlendingsdirektoratet kan nekte forlengelse etter femte ledd dersom det er grunnlag for opphør eller tilbakekall etter lovens § 37 eller § 63, samt der vilkåret etter lovens § 60 femte ledd ikke er oppfylt. Utlendingsdirektoratet skal nekte forlengelse etter femte ledd dersom utlendingen på tidspunktet for forlengelse ikke lenger omfattes av personkretsen som kan få midlertidig kollektiv beskyttelse etter første ledd.
Retten til forlengelse etter femte ledd gjelder ikke for utlendinger med oppholdstillatelse på annet grunnlag enn lovens § 34.
Retten til forlengelse etter femte ledd gjelder ikke dersom ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina avvikles før utløpet av tillatelsen.
Lovens § 35. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. (overføringsflyktninger)

§ 7-6. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. etter lovens § 35 (overføringsflyktninger)

Justis- og beredskapsdepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 35 første ledd.
Instanser som kan anmode om at en utlending skal gis innreisetillatelse etter lovens § 35 første ledd, er:
  1. FNs høykommissær for flyktninger,
  2. norsk utenriksstasjon,
  3. andre mellomstatlige organisasjoner,
  4. internasjonale straffedomstoler Norge har inngått vitnegjenbosettingsavtale med, og
  5. norske frivillige organisasjoner i samsvar med retningslinjer som gis av departementet.

§ 7-7. Vedtaksmyndighet i sak om overføringsflyktninger

Departementet kan for den enkelte situasjon bestemme at vedtak om overføring kan treffes av annen myndighet enn Utlendingsdirektoratet.

§ 7-8. Saksbehandlingsregler i sak om overføringsflyktninger

Samtidig med vedtak om overføring kan Utlendingsdirektoratet avgjøre om utlendingen skal gis status som flyktning. Reglene om saksbehandlingen i saker om beskyttelse i lovens kapittel 11 og forskriftens kapittel 17 får anvendelse så langt de passer.
Utlendinger som er innvilget innreisetillatelse til Norge, skal få informasjon om at dette også innebærer oppholdstillatelse. En utlending som samtidig er innvilget flyktningstatus og oppholdstillatelse etter lovens § 28 annet ledd, eller tillatelse etter lovens § 38, skal informeres om dette og om virkningen av vedtaket. Utlendinger som bare er innvilget innreisetillatelse, skal gis informasjon om at spørsmålet om flyktningstatus vil bli avgjort etter ankomst.
Utlendingen skal gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet senest innen en uke etter innreisen og plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse, jf. § 4-22 femte ledd.

§ 7-9. Virkning av vedtak om overføring av flyktninger mv. etter lovens § 35

Oppholdstillatelse som gis etter lovens § 35 tredje ledd, gjelder for inntil ett år om gangen, og kan fornyes. Tillatelsen bortfaller når utlendingen får oppholdstillatelse etter lovens § 28 eller § 38. For øvrig gjelder lovens § 60 tredje ledd tilsvarende.
Overføringsflyktninger skal få utstedt registreringsbevis for asylsøker, jf. forskriftens § 17-22.

Kapittel 8. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Lovens § 38. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

§ 8-1. Krav til individuell vurdering mv. etter lovens § 38

Ved anvendelsen av lovens § 38 skal det foretas en vurdering av søkerens individuelle situasjon. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet om at det skal gjøres unntak i visse tilfeller, jf. lovens § 128.

§ 8-2. (Opphevet)

§ 8-3. Refleksjonsperiode mv. for ofre for menneskehandel

Når det foreligger holdepunkter for at en utlending som oppholder seg i riket er utsatt for menneskehandel og er innstilt på å motta hjelp og følge opp tiltak som myndighetene tilbyr, kan det innvilges oppholdstillatelse (refleksjonsperiode) som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet.
En utlending som har hatt refleksjonsperiode etter første ledd, kan gis ny oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter avsluttet refleksjonsperiode i henhold til retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om at det kan gis oppholdstillatelse til en utlending som ikke har hatt refleksjonsperiode etter første ledd og om fornyelse av tillatelser.
Oppholdstillatelse etter første og annet ledd forutsetter at utlendingen oppholder seg i riket. Tillatelsen gir ikke rett til ny innreise, med mindre annet er særskilt fastsatt i tillatelsen eller det etter søknad er gitt rett til dette på forhånd. Dersom utreise er foretatt uten at det foreligger tillatelse til ny innreise, kan oppholdstillatelsen tilbakekalles.
Mindreårige som oppholder seg i Norge, og som er barn av person som nevnt i første eller annet ledd, kan gis oppholdstillatelse med de samme begrensninger som er fastsatt i forelderens tillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Søknad om oppholdstillatelse etter første og annet ledd og søknad om adgang til ut- og innreise, fremsettes overfor politiet og avgjøres av Utlendingsdirektoratet.

§ 8-4. Oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel

En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 257 (menneskehandel), skal innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, med mindre
  1. utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28, eller
  2. særlige grunner taler mot at tillatelse gis.
Selv om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd ikke er oppfylt, kan det innvilges oppholdstillatelse til utlending som har avgitt forklaring for retten eller for politiet i en straffesak, dersom det er sannsynliggjort at utlendingen har vært offer for menneskehandel og forklaringen har sammenheng med dette. Det er et vilkår at utlendingen har brutt med miljøet bak menneskehandelen og at det ikke foreligger særlige grunner som taler mot at tillatelse gis. Ved vurderingen av om det skal gis oppholdstillatelse skal det blant annet legges vekt på om utlendingen
  1. har vært utsatt for trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien som følge av den avgitte forklaringen,
  2. risikerer trusler, represalier eller overgrep mot seg selv eller familien ved retur til hjemlandet som følge av den avgitte forklaringen,
  3. har samarbeidet med politiet under etterforskningen,
  4. er i en vanskelig sosial, helsemessig eller humanitær situasjon som følge av den avgitte forklaringen.
Bestemmelsen om krav til dokumentert identitet i § 8-12, gjelder tilsvarende.

§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse fra barn

Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:
  1. barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
  2. hvilke språk barnet snakker,
  3. barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,
  4. barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,
  5. barnets omsorgssituasjon i Norge,
  6. barnets omsorgssituasjon ved retur, og
  7. den sosiale og humanitære situasjon ved retur.
Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.
Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet, og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.
Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.
Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.
Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

§ 8-5a. (Opphevet)

§ 8-5b. (Opphevet)

§ 8-6. Behov for uttalelse fra gjenværende forelder i hjemlandet før oppholdstillatelse gis til medfølgende barn

Dersom et barn under 18 år søker om oppholdstillatelse sammen med bare den ene av sine foreldre, må det vurderes om det skal innhentes uttalelse fra den andre forelderen dersom denne har del i foreldreansvaret. Ved vurderingen av om uttalelse skal innhentes, skal det legges vekt på hensynet til barnets beste og blant annet sees hen til
  • hva som er det faktiske og formelle forholdet mellom vedkommende forelder og barnet,
  • om det ut fra omstendighetene i saken fremstår som forsvarlig å legge til grunn at vedkommende forelder ikke vil motsette seg at barnet innvilges oppholdstillatelse i Norge,
  • de praktiske mulighetene for å innhente en uttalelse med tilstrekkelig notoritet,
  • hvor lang tid det vil ta å innhente en uttalelse, og
  • om det er klart at oppholdstillatelse bør innvilges selv om samtykke fra vedkommende forelder nektes.

§ 8-7. Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 38 ved praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over

Utlendingsnemnda kan etter anmodning om omgjøring gi oppholdstillatelse etter lovens § 38 til en asylsøker som har fått endelig avslag. Det er en forutsetning for tillatelse at følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det har gått tre år siden saksopprettelse uten at avslaget er iverksatt, og det er heller ikke sannsynlig at iverksettelse vil kunne la seg gjennomføre.
  2. Det er ikke tvil om søkerens identitet. Som hovedregel må søkeren ha medvirket til å avklare sin identitet under perioden som asylsøker, jf. § 17-7.
  3. Søkeren har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokument.
Dersom det er reist sak om utvisning etter lovens § 66, bortsett fra der utvisningsgrunnen er oversittelse av utreisefristen, kan det ikke gis tillatelse før spørsmålet om utvisning er avklart.
Med mindre særlige grunner taler for det, skal tillatelse etter første ledd ikke gis før det har gått ett år siden endelig avslag og prosessene med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokument er avsluttet.
Før det gis tillatelse skal det innhentes uttalelse fra politiet. Slik uttalelse skal inneholde en vurdering av om søkeren har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, samt hvorvidt prosessen med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokumenter er avsluttet.
Tillatelse etter første ledd kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 8-8. Tidsbegrenset oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asylsøkere over 16 år som får opphold på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur

Enslige, mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 første ledd til fylte 18 år. Tillatelsen kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.
Ved vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse etter første ledd eller en tillatelse etter lovens § 38, skal blant annet følgende momenter vektlegges:
  1. barnets alder,
  2. hvilke språk barnet snakker,
  3. barnets fysiske og psykiske helsesituasjon,
  4. barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
  5. barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i hjemlandet og i Norge,
  6. barnets omsorgssituasjon i Norge,
  7. den sosiale og humanitære situasjonen ved retur,
  8. om barnet henvises til internflukt og mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet,
  9. om barnet har vært utsatt for menneskehandel, overgrep eller omsorgssvikt, og
  10. medgått saksbehandlingstid, med mindre barnet selv har bidratt til at saken ikke er avgjort tidligere.
Å begrense tillatelsens varighet, slik at den gjelder til utlendingen fyller 18 år, skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

§ 8-8a. (Opphevet)

§ 8-9. Oppholdstillatelse til utlendinger som har blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje

En utlending som ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i riket, kan få oppholdstillatelse etter lovens § 38 dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit.

§ 8-10. Oppholdstillatelse til utlendinger med norsk forelder på fødselstidspunktet

En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, har rett til oppholdstillatelse.

§ 8-11. Oppholdstillatelse til utlendinger som har vært fast ansatt i norsk rederi

Utlending som har vært fast ansatt i norsk rederi og innehatt stilling om bord på sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst fire av de siste seks årene før søknad fremsettes, har rett til oppholdstillatelse.

§ 8-12. Krav om dokumentert identitet før oppholdstillatelse gis

Som vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. lovens § 83 tredje ledd, med mindre det er mest sannsynlig at den oppgitte identiteten er riktig, og
  1. utlendingens hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt gyldig pass eller annen tilsvarende legitimasjon med tilstrekkelig notoritet, eller
  2. hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter.
Dersom det i andre tilfeller enn nevnt i første ledd besluttes å innvilge oppholdstillatelse etter lovens § 38, kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd.

§ 8-13. Midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til utlendinger som har oppholdt seg i kirkeasyl i minst fem år

Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til en utlending som befinner seg i riket med endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl), og som har oppholdt seg sammenhengende i kirkeasyl i riket i minst fem år til og med 29. november 2022. Med kirkeasyl menes opphold i kirkerom eller tilsvarende rom i et religiøst trossamfunn.
Rett til opphold etter første ledd gjelder selv om utlendingen er utvist eller kan utvises.
Oppholdstiden beregnes fra det tidspunkt utlendingen søkte tilflukt i kirkerommet. Oppholdet anses sammenhengende selv om utlendingen har hatt kortvarige opphold utenfor kirkerommet eller tilsvarende rom.
Utlendingen må be om en prøving av vilkårene etter bestemmelsen her senest tre måneder etter tidspunktet for bestemmelsens ikrafttredelse.

§ 8-14. Midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge

Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til en utlending som tidligere har søkt beskyttelse (asyl) etter lovens § 28, og som innen 1. oktober 2021 vil ha en samlet alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år. Oppholdstiden må være minst 16 år.
Oppholdstiden beregnes fra det tidspunkt søknad om beskyttelse ble innlevert. Senere oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra. Utlendingen må ha bodd i Norge pr. 1. januar 2019.
Oppholdstillatelse skal likevel ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, eller § 126 annet ledd.
Utlendingen må be om en prøving av vilkårene etter bestemmelsen her senest seks måneder etter tidspunktet for bestemmelsens ikrafttredelse.

Kapittel 9. Familieinnvandring

Lovens § 40, § 41 og § 48, jf. § 139. Oppholdstillatelse for ektefeller og samboere
Lovens § 40a. Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge

§ 9-1. Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge

For at fireårskravet etter lovens § 40a skal anses oppfylt, må arbeidet eller utdanningen sammenlagt utgjøre heltids aktivitet. Heltids høyere utdanning tilsvarer minst 60 studiepoeng per år.
Som arbeid eller utdanning regnes
  1. inntektsgivende arbeid,
  2. grunnskole,
  3. videregående opplæring,
  4. universitet og høyskole,
  5. introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven,
  6. kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4,
  7. kvalifiseringstiltak som har et innhold som kan likestilles med aktivitetene nevnt i bokstav a til f,
  8. omsorg for barn i en periode på 46 uker etter fødsel eller adopsjon dersom referansepersonen har opptjent rett til foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6. Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir perioden utvidet med fem uker for hvert barn mer enn ett. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om godskriving av permisjonstid fra utdanning på grunn av omsorg for barn.
Perioder hvor referansepersonen mottar sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven regnes som arbeid. Stillingsbrøken fastsettes i henhold til den prosentandel som folketrygdytelsen utgjør av full stilling.
Det gjøres unntak fra fireårskravet når referansepersonen har fylt 67 år.

§ 9-1a. Krav om dokumentasjon for at tidligere ekteskap er oppløst som vilkår for oppholdstillatelse til ny ektefelle eller samboer

Dersom referansepersonen også tidligere har hatt en ektefelle som har fått oppholdstillatelse etter lovens § 40, må det dokumenteres at partene ikke er registrert som gift i den tidligere ektefellens hjemland eller i landet hvor det tidligere ekteskapet ble inngått, før en ny ektefelle eller samboer fra samme land kan få tillatelse etter lovens § 40, § 41 og § 48.
Unntak gjøres dersom det foreligger vesentlige hindringer for å oppfylle vilkåret i første ledd, eller dersom søkerens hjemland og landet hvor det tidligere ekteskapet ble inngått, har ratifisert Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 om anerkjennelse av skilsmisser og rettslige separasjoner.

§ 9-1b. Unntak fra kravet om at partene skal bo sammen

Det gjøres unntak, for en begrenset periode, fra kravet om at partene skal bo sammen dersom en utlending med tillatelse etter utlendingsloven § 40 eller § 41, som ellers fyller vilkårene for rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, må ta arbeid eller delta i arbeidsmarkedstiltak annet sted i landet for å oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5 første ledd bokstav b.
Lovens § 41. Oppholdstillatelse for samboere

§ 9-2. Oppholdstillatelse for samboere

Dersom hele eller deler av det forutgående samboerskapet har funnet sted i Norge, må begge parter ha hatt lovlig opphold i riket for at samboerperioden skal regnes med etter lovens § 41 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om dette.
Partene kan ikke opptjene tid som samboere etter lovens § 41 første ledd hvis en eller begge parter er gift med en annen. Unntak gjelder dersom det foreligger endelig vedtak om separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av statsforvalteren i henhold til lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret i lovens § 41 fjerde ledd om at ingen av partene må være gift på vedtakstidspunktet, dersom partene har eller venter felles barn og det foreligger endelig vedtak om separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av statsforvalteren i henhold til lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner.
Lovens § 45. Oppholdstillatelse for mor eller far som skal ha samvær med norsk barn

§ 9-3. Oppholdstillatelse for mor eller far som skal ha samvær med norsk barn

Vilkåret om at søkeren har bodd sammen med barnet eller har utøvd samvær av et visst omfang det siste året i utlandet, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a, må være oppfylt det siste året før barnet flytter til Norge. Med mindre særlige grunner foreligger, må søknaden om oppholdstillatelse være fremsatt innen tre måneder etter at barnet flyttet til Norge.
Som hovedregel skal samvær av et visst omfang, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a og b, tilsvare en ettermiddag i uken, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien, samt jul eller påske.
Dersom omfanget av samværet er mindre enn angitt i annet ledd, kan tillatelse etter lovens § 45 likevel innvilges dersom særlige grunner taler for det. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på varigheten av tidligere samliv og samvær mellom forelderen og barnet, barnets alder, at samvær i en kort periode er vanskeliggjort på grunn av store avstander, eller at det foreligger en plan for opptrapping til samvær av nødvendig omfang, jf. annet ledd, i nær fremtid.
Lovens § 47. Korttidsopphold for å besøke barn i riket

§ 9-4. Korttidsopphold for å besøke barn i riket. Utgangspunktet for beregning av tidsfristen ved søknad etter innreise, beregning av karantenetid mv.

Når oppholdstillatelse søkes etter innreise, jf. § 10-1 første ledd bokstav j, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet.
Ettårsfristen i lovens § 47 femte ledd er oppfylt når søkeren har oppholdt seg utenfor riket i til sammen ett år, uavhengig av om utenlandsoppholdet har vært avbrutt av besøk i Norge.
Lovens § 48. Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap

§ 9-5. Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap

Det er et vilkår for å innvilge oppholdstillatelse etter lovens § 48 at det er dokumentert at det ikke foreligger hindringer for å inngå ekteskap.
Bestemmelsen i § 9-1a om krav til dokumentasjon for at tidligere ekteskap er oppløst, gjelder tilsvarende.
Ved vurdering av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på sannsynligheten for at søkeren vil forlate riket dersom en søknad om videre opphold avslås. For øvrig kan det blant annet legges vekt på om vigselsdato er fastsatt, partenes forutgående forhold og deres kjennskap til hverandre.
Lovens § 49. Familieinnvandring i andre tilfeller

§ 9-6. Oppholdstillatelse for de nærmeste familiemedlemmer til utlending med oppholdstillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse

Det kan gis oppholdstillatelse til søker som nevnt i lovens § 40 til § 42 når referansepersonen, jf. lovens § 39, har eller får tillatelse som nevnt i forskriftens
  1. § 1-10 fjerde ledd (flyttbare innretninger),
  2. § 1-11 (faste innretninger),
  3. § 6-7 femte ledd (arbeidstaker som omfattes av gruppetillatelse),
  4. § 6-13 (utsendte arbeidstakere) og er ansatt i internasjonalt selskap,
  5. § 6-19 første og tredje ledd (studenter mv.),
  6. § 6-20 (forskere med egne midler),
  7. § 6-21 (praktikanter),
  8. § 6-22 første og tredje ledd (musikere, artister og kulturarbeidere mv.),
  9. § 6-23 (medarbeidere i ideelle, religiøse og humanitære organisasjoner),
  10. § 6-24 (fredskorpsdeltakere), eller
  11. § 6-31 første ledd (andre utlendinger).
Det kan også gis oppholdstillatelse til søker som nevnt i lovens § 40 til § 42 når referansepersonen har eller får tillatelse som tjenesteyter for et oppdrag som varer i mer enn seks måneder etter forskriftens
  1. § 6-13 (utsendte arbeidstakere),
  2. § 6-14 (selvstendige oppdragstakere), eller
  3. § 6-15 sjette ledd (utsendte arbeidstakere som omfattes av gruppetillatelse).
Det kan gis oppholdstillatelse til barn etter lovens § 42 når referansepersonen har tillatelse etter forskriftens § 8-3 (refleksjonsperiode og oppholdstillatelse mv. til ofre for menneskehandel). Det er en forutsetning at det anses å være en alvorlig fare for barnets sikkerhet i hjemlandet og at det ikke er mulig for barnet å få beskyttelse der.
Det kan gis oppholdstillatelse til barn etter utlendingsloven § 42 annet ledd når barnets forelder har fått oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer i medhold av denne paragrafens første eller annet ledd.

§ 9-7. Oppholdstillatelse for andre familiemedlemmer enn nevnt i lovens § 40 til § 53

Med hjemmel i lovens § 49 kan oppholdstillatelse etter søknad gis til utlendinger som har følgende tilknytning til en referanseperson som nevnt i lovens § 40 første ledd:
  1. barn mellom 18 og 21 år uten ektefelle eller samboer når søkeren tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse,
  2. forsørget barn over 18 år uten ektefelle eller samboer som fortsatt skal være en del av foreldrenes husstand, når vedkommende er eller blir igjen i hjemlandet uten foreldre eller søsken som er over 18 år eller gift, eller når det godtgjøres at vedkommende av medisinske grunner er helt avhengig av personlig omsorg fra herboende foreldre,
  3. fosterbarn under 18 år, når det godtgjøres at barnet er etablert medlem av husstanden og at de som utøver foreldreansvaret over barnet, rettmessig gjør dette i henhold til hjemlandets lovgivning. Når barnets biologiske foreldre er i live, må det fremlegges dokumentasjon som bekrefter at foreldreansvaret er overført. Norsk barnevernmyndighet må ha godkjent fosterhjemmet eller foreta en slik godkjenning etter ankomst,
  4. helsøsken under 18 år uten foreldre, og uten annen omsorgsperson i hjemlandet eller oppholdslandet. Det er et vilkår at herboende er egnet som omsorgsperson. Uttalelse om dette skal foreligge fra barnevernstjenesten i den kommunen der referansepersonen er bosatt.
Når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at tillatelse etter lovens § 49 ikke kan danne grunnlag for fornyelse eller permanent oppholdstillatelse. Det kan også fastsettes at tillatelsen ikke skal danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 (familieinnvandring) for utlendingens familiemedlemmer, og at tillatelsen ikke skal gi rett til å ta arbeid.
Lovens § 50. Barn under 18 år

§ 9-8. Skjæringstidspunktet for søknader som vedrører barn under 18 år når søknaden avgjøres etter barnets 18-årsdag

Når en søknad er levert innen fristen i lovens § 50, men først avgjøres etter barnets 18-årsdag, må vilkårene være oppfylt både på 18-årsdagen og på vedtakstidspunktet. Det er ikke et vilkår at referansepersonen har fått innvilget sin tillatelse før søkeren fylte 18 år, dersom referansepersonens søknad er innkommet til utlendingsmyndighetene før dette tidspunktet.
Lovens § 51. Unntak fra retten til familieinnvandring

§ 9-9. Tilknytningskrav

Tillatelse kan nektes i medhold av lovens § 51 tredje ledd dersom det er mest sannsynlig at søkeren har statsborgerskap, formell oppholdstillatelse eller tilsvarende status, i et trygt land som respekterer flyktninger og asylsøkeres grunnleggende rettigheter og landet er tilgjengelig for familien gjennom trygg og lovlig innreise. Tilknytningskravet gjelder ikke etter at referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse.
Ved vurderingen av om tillatelse skal nektes, må det legges vekt på den samlede tilknytningen familien, inkludert medfølgende barn, gjennom botid, språk, utdannelse, arbeid, slektninger og nettverk mv., har til det aktuelle landet, sammenlignet med tilknytningen til Norge. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
Bestemmelsen i lovens § 51 tredje ledd gjelder ikke når familielivet må utøves i en flyktningleir.
Lovens § 52. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn

§ 9-10. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn

Bestemmelsen i § 9-3 annet og tredje ledd om krav til omfang av samvær med barnet, får tilsvarende anvendelse.

Kapittel 10. Allmenne regler om oppholdstillatelser

Lovens § 56. Søknad om oppholdstillatelse

§ 10-1. Adgang til å søke førstegangs oppholdstillatelse etter innreise

Kravet i lovens § 56 første ledd om at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, gjelder ikke for
  1. en utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd,
  2. – – –
  3. sesongarbeidstakere, jf. § 6-3,
  4. en utlending som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav c.
  5. ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn, som faller inn under lovens § 40 til § 42, eller lovens § 49 når referansepersonen er omfattet av forskriftens § 6-13 og er ansatt i internasjonalt selskap. For ektefelle og samboer er det et vilkår at grunnlaget for oppholdet ikke er et Schengenvisum etter lovens § 10 eller visum av humanitære grunner mv. etter lovens § 11, eller at grunnlaget for oppholdet er et tilsvarende visum utstedt av et annet Schengenland. Hvis søkeren er barn som nevnt i lovens § 42 annet ledd, må det legges fram dokumentasjon på at referansepersonen har del i foreldreansvaret. Dersom referansepersonen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke fra den andre forelderen til søknaden om oppholdstillatelse for barnet,
  6. forelder til norsk barn, jf. lovens § 44,
  7. en utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. lovens § 109 og § 110,
  8. en utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på fødselstidspunktet, jf. § 8-10,
  9. en utlending som har vært fast ansatt i norsk rederi og faller inn under § 8-11. Det er et vilkår at vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet,
  10. en utlending som søker korttidsopphold etter lovens § 47 for å besøke barn i riket,
  11. sjøfolk om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som søker tillatelse etter § 6-6
  12. nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag i riket, jf. § 6-31 tredje ledd
  13. en utlending som fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, jf. lovens § 34.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer og gjøre unntak fra kravet om at førstegangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise for søkere som nevnt i forskriftens § 6-19 til § 6-31, og for ektefelle, samboer og barn til slik søker.
Det er et vilkår for å ha rett til å fremme søknad fra riket etter første og annet ledd, at søkeren har lovlig opphold og at vedkommende ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad. Ektefelle, samboer, barn eller adoptivbarn som nevnt i første ledd bokstav e, og forelder til norsk barn som nevnt i bokstav f, kan likevel fremme søknad fra riket selv om vedkommende oppholder seg lovlig i riket i forbindelse med søknad om asyl. Vilkåret om lovlig opphold gjelder ikke for barn født i riket.
Selv om vilkårene for å fremme søknad fra riket etter første til tredje ledd ikke er oppfylt, skal myndighetene alltid av eget tiltak vurdere om det er sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden likevel bør tas til behandling, jf. lovens § 56 tredje ledd.
Når søkeren ikke fyller vilkårene for å søke fra riket, avslås søknaden på dette grunnlaget. Det samme gjelder når søkeren ikke fyller vilkårene for å reise inn i riket før oppholdstillatelse er gitt.

§ 10-2. Fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan en søknad om oppholdstillatelse skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonsdokument utstedt av offentlig myndighet, og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. I forbindelse med at det fremmes søknad om oppholdstillatelse eller visum kan det stilles krav om at det skal tas ansiktsfoto og fingeravtrykk, jf. lovens § 100 og forskriftens § 3-4 og § 18-1. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også lovens § 100 og forskriftens § 18-1.
Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det landet der søkeren har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene. Utenriksstasjonen skal innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land. Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan en utlending som har oppholdt seg lovlig på Svalbard i seks måneder, fremme søknad om oppholdstillatelse gjennom Sysselmesteren på Svalbard. Det kan kreves personlig fremmøte.
Norsk utenriksstasjon kan, etter fullmakt fra Utlendingsdirektoratet, inngå avtale med ekstern tjenesteyter, som på vegne av utenriksstasjonen kan utføre oppgaver med å motta søknad om oppholdstillatelse, herunder oppta ansiktsfoto, fingeravtrykk og signatur, håndheve de krav som stilles til legitimasjonskontroll og gi generell praktisk veiledning om hvordan søknaden skal fremmes og hvilke dokumenter som skal legges ved søknaden. Ekstern tjenesteyter kan ikke gis kompetanse til å avgjøre søknad om oppholdstillatelse. Opplysningene skal overføres mellom den eksterne tjenesteyteren og norsk utenriksstasjon på en sikker måte. Ekstern tjenesteyter kan kreve et servicehonorar for de utførte tjenestene. Avtale om tjenesteutsetting skal ikke være til hinder for muligheten for å levere inn søknad direkte til utenriksstasjonen.
Søknad fra riket skal fremmes ved personlig fremmøte hos politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold. Utlendingsdirektoratet gir i samarbeid med Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten, nærmere retningslinjer om når slik melding også kan gis via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknad fra riket som fremmes av referanseperson, fremmes gjennom politiet i det distriktet der referansepersonen har sitt bosted. Søknad om tillatelse til sjøfolk, jf. § 6-6, fremmes gjennom politiet i det distriktet hvor sjøfartøyet først anløper. Når arbeids- eller oppdragsgiver fremmer søknaden, gjelder også bestemmelsene i § 10-3.
Bestemmelsene i første til femte ledd gjelder også når søkeren er under 18 år. En person over 18 år kan søke på vegne av slik søker som ikke kan fylle ut og underskrive søknaden selv. Denne personen må møte sammen med søkeren ved innlevering av søknaden.
Dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknaden fremmes på annen måte. Det kan herunder fastsettes at en referanseperson kan søke på vegne av søkeren. Referansepersonen må da møte personlig ved innlevering av søknaden.
En referanseperson som omfattes av intervjuordningen, jf. lovens § 56 fjerde ledd, og ønsker å foreta forhåndsintervju etter bestemmelsen i lovens § 56 fjerde ledd bokstav a, kan også søke på vegne av søkeren og fremme søknaden fra riket, forutsatt at referansepersonen har skriftlig fullmakt.
Når en søknad ikke er fremsatt i samsvar med kravene i første til femte ledd, kan søknaden avslås på dette grunnlaget. Det samme gjelder når gebyr ikke er betalt, jf. lovens § 89 og forskriftens § 10-6 første ledd annet punktum.
Utlendingsdirektoratet kan fastsette at søknader som ikke er riktig fremsatt, i stedet skal kunne avvises i nærmere bestemte tilfeller, og at avgjørelse om dette skal kunne treffes av det organ som mottar søknaden. Det samme gjelder når gebyr ikke er betalt, jf. lovens § 89 og forskriftens § 10-6 første ledd annet punktum.

§ 10-3. Søknad som fremmes av arbeids- eller oppdragsgivere

Arbeidsgivere, jf. § 6-9, og oppdragsgiver, jf. § 6-16, kan fremme søknad om oppholdstillatelse fra riket på vegne av arbeidstakere eller utsendte arbeidstakere og deres nærmeste familiemedlemmer som faller inn under lovens § 40 – § 42, forutsatt at det foreligger skriftlig fullmakt.
For sjøfolk, jf. § 6-6, kan kapteinen eller annen representant for rederiet fremme søknad, forutsatt at det foreligger skriftlig fullmakt.
Arbeids- eller oppdragsgivere kan fremme søknaden fra riket, jf. § 10-2 femte ledd, for politiet i det distriktet der arbeids- eller oppdragsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Det samme gjelder søknad om gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15. For søknad om tillatelse til sjøfolk, jf. § 6-6, fremmes søknaden eventuelt som angitt i § 10-2 femte ledd.

§ 10-4. Bekreftelse på fullstendig utfylt søknad om oppholdstillatelse som gir rett å begynne å arbeide før søknaden er behandlet

En arbeidstaker som minst har en treårig avsluttet utdanning fra et universitet eller høyskole og som har levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, kan få en bekreftelse på at det er adgang til å begynne å arbeide før søknaden er behandlet. Utlendinger som er ansatt i internasjonalt selskap, jf. § 6-13 og § 6-21, og sjøfolk, jf. § 6-6, kan også få en slik bekreftelse.
Når en arbeidsgiver eller oppdragsgiver fremmer søknaden med skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren, kan politiet utstede en bekreftelse som nevnt i første ledd til arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren.
Det anses å foreligge en fullstendig søknad når søknaden har de nødvendige vedleggene. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om når søknaden anses å være fullstendig.
Politiet skal kontrollere at søknaden er fullstendig og at utlendinger som søker om oppholdstillatelse som faglært, jf. § 6-1, minst har en treårig avsluttet utdanning fra et universitet eller høyskole før det utstedes en bekreftelse. Når utlendingen søker selv skal identiteten kontrolleres ved fremvisning av pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument. Politiet kontrollerer også at arbeidsgiveren fyller kriteriene for å kunne benytte ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. § 6-8. Dersom det er tvil om et eller flere av vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke gi bekreftelse. Politiet skal heller ikke gi bekreftelse når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 eller § 66, eller § 6-35. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Av bekreftelsen skal det framgå at utlendingen har adgang til å arbeide for den bestemte arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren inntil søknaden er behandlet.
Arbeidsgiveren, eventuelt oppdragsgiveren, skal selv informere arbeidstakeren om adgangen til innreise og om å ta kontakt med utenriksstasjonen for å få utstedt innreisevisum når det er nødvendig. Bekreftelsen på tidlig arbeidsstart må fremlegges på utenriksstasjonen.
Politiet registrerer bekreftelsen på tidlig arbeidsstart i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF).
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for politiets beslutning om ikke å utstede en bekreftelse etter første eller annet ledd.

§ 10-5. Unntak fra kravet om intervju av referanseperson i Norge

Vilkåret om at referansepersonen må vende tilbake til Norge og intervjues hos utlendingsmyndighetene før søknad om oppholdstillatelse som nevnt i lovens § 56 fjerde ledd kan innvilges, gjelder ikke når
  1. referansepersonen hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått,
  2. referansepersonen har fått oppholdstillatelse som faglært, jf. forskriftens § 6-1 første ledd, eller
  3. partene har levd i et etablert samliv mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.
Det er et vilkår for forhåndsintervju, jf. lovens § 56 fjerde ledd bokstav a, at referansepersonen senest samtidig med forhåndsintervjuet, fremmer søknad på vegne av søkeren, jf. forskriftens § 10-2 sjuende ledd.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret om intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det.

§ 10-6. Behandling av søknad om oppholdstillatelse og utstedelse av oppholdskort

Den myndigheten som mottar søknaden, jf. forskriftens § 10-2, skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal foreligge dokumentasjon på innbetalt gebyr før saken tas under behandling og vedtak treffes, jf. lovens § 89.
Det kan kreves at søkeren eller andre som søker på vegne av søkeren, jf. § 10-2, skal møte personlig under behandlingen av saken når dette anses nødvendig for sakens opplysning.
Ved innvilgelse av søknaden skal utlendingen gjøres kjent med plikten til å melde seg for politiet innen en uke etter innreise for opptak av biometri til oppholdskort, jf. lovens § 100a.
Politiet utsteder oppholdskort, jf. lovens § 64a.
Lovens § 58. Krav til underhold og bolig

§ 10-7. Krav om underhold ved førstegangs søknad i andre saker enn familieinnvandring

Underhold anses å være sikret når utlendingen
  1. vil få arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang. Inntekt fra heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig,
  2. oppebærer pensjon eller andre faste periodiske ytelser, når dette er av tilstrekkelig omfang,
  3. har egne midler som anses som tilstrekkelig. Utlendingsdirektoratet kan kreve et bestemt beløp overført til norsk bank og helt eller delvis båndlegge beløpet for en bestemt tid, eller
  4. vil få studielån eller stipend av tilstrekkelig omfang.
Ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen anses ikke som underhold. Underhold anses også å være sikret gjennom en kombinasjon av første ledd bokstavene a til d, når dette er tilstrekkelig. Fyller søkeren vilkårene for å få deltidsarbeid etter § 6-33 annet og tredje ledd eller heltidsarbeid etter fjerde ledd, og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas også den forventede inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt.
Ved tillatelse som selvstendig næringsdrivende etter § 6-18, er det en forutsetning at underhold i det vesentlige vil være sikret gjennom ervervsvirksomheten.
Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti.
Det gjelder ikke krav til sikret underhold for utlending som har fremmet søknad om beskyttelse og som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 38. Etter en helhetsvurdering etter lovens § 38, kan det også ellers gjøres unntak fra kravet til sikret underhold når det anses å være grunnlag for opphold etter denne bestemmelsen.

§ 10-8. Krav til framtidig inntekt i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6

Det er et vilkår for oppholdstillatelse i medhold av lovens kapittel 6 (familieinnvandring) at referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden for den tid søknaden gjelder, gjennom
  1. arbeidsinntekt,
  2. sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uføretrygd eller alderspensjon etter folketrygdloven,
  3. pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven,
  4. utdanningslån eller utdanningsstipend, eller
  5. en kombinasjon av slike midler som nevnt i bokstav a til d.
Kravet til framtidig inntekt anses også å være sikret når referansepersonen mottar alderspensjon som minst svarer til fullt minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19, eller uføretrygd som minst svarer til full minste årlig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12. Når referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens § 28 (flyktning) kan også supplerende stønad medregnes.
Kravet til framtidig inntekt kan også sikres av andre enn referansepersonen i følgende tilfeller:
  1. Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket, skal også søkerens inntekt medregnes.
  2. Når referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) og har opptjent minst 60 studiepoeng eller tar fagskoleutdanning og har gjennomført minst ett års normert studietid, skal også søkerens midler i henhold til første ledd medregnes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
  3. Unntaksvis kan kravet anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. Dette gjelder ikke når søkeren er referansepersonens ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 og § 41, eller søkeren skal inngå ekteskap med referansepersonen etter innreisen, jf. lovens § 48.
Det gjøres unntak fra kravet til framtidig inntekt i første ledd i følgende tilfeller:
  1. Søkeren er ektefelle, samboer eller barn, jf. lovens § 40, § 41 eller § 42 første eller annet ledd, av referanseperson som har oppholdstillatelse etter lovens § 28 (flyktning) eller § 34 (kollektiv beskyttelse). Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
  2. Søkeren er barn, jf. lovens § 42 første eller annet ledd, av referanseperson som har oppholdstillatelse etter forskriftens § 8-3 (offer for menneskehandel), § 8-4 (vitne i sak om menneskehandel) eller har fått opphold i medhold av utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav d.
  3. Søker som nevnt i bokstav a eller b når referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt slikt forutgående oppholdsgrunnlag som nevnt i henholdsvis bokstav a eller b. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
  4. Referansepersonen er barn under 18 år.
  5. Søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet. Lovens § 50 og forskriftens § 9-8 gjelder tilsvarende.
  6. Søkeren får oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter lovens § 53 første ledd bokstav b.
For å få unntak fra kravet til framtidig inntekt etter fjerde ledd bokstav a til c, er det et vilkår at søknaden er fremmet eller elektronisk søknad om familiegjenforening er registrert på nettet og søknadsgebyret er betalt innen seks måneder etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Videre må søkeren møte opp personlig etter avtale ved utenriksstasjon eller hos ekstern tjenesteyter, jf. § 10-2 fjerde ledd, og levere de nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Det gjøres unntak fra fristene dersom søkeren har vært forhindret fra å registrere eller fremme søknaden på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll.

§ 10-9. Krav til tidligere inntekt i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6

En referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter § 10-8 første ledd, må dokumentere at vedkommende i henhold til siste skatteoppgjør eller i henhold til bekreftelse fra skattemyndighetene på innrapportert inntekt foregående år, hadde en registrert inntekt tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Stønad etter integreringsloven regnes ikke med som registrert inntekt. Det er et vilkår at referansepersonen har beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå også i perioden etter skatteoppgjøret eller bekreftelsen fra skattemyndighetene.
Det gjøres unntak fra kravet om dokumentasjon i henhold til første ledd første punktum dersom referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, som har vært i arbeid i utlandet og kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter første ledd i følgende tilfeller:
  1. Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller har tatt fagskoleutdanning i Norge tilsvarende ett års normert studietid. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
  2. Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste.
  3. Referansepersonen har hatt en fastsatt nettoformue på over 1 million kr ved de to siste skatteoppgjør.
  4. Referansepersonen er omfattet av § 10-8 annet ledd (alderspensjon eller uføretrygd).
  5. Referansepersonen har tillatelse etter § 6-1 første ledd (faglært på grunnlag av kompetanse), § 6-18 (selvstendig næringsdrivende).
  6. Referansepersonen har tillatelse som nevnt i § 9-6 (oppholdstillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse).

§ 10-10. (Opphevet)

§ 10-11. Unntak fra underholdskravet i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i § 10-8 til § 10-10 dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Når søknad er fremmet i medhold av lovens § 40 (ektefeller), § 41 (samboere) og § 42 (barn), kan det også gjøres unntak fra bestemmelsene i § 10-8 til § 10-10 dersom referansepersonen eller andre, jf. § 10-8 tredje ledd, åpenbart er i stand til å forsørge partene. Når søkeren er referansepersonens ektefelle eller samboer, kan unntak bare gjøres dersom det er åpenbart at samlivet er frivillig.
Når referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller har oppholdstillatelse i medhold av § 6-20 (forskere med egne midler), kan det gjøres unntak fra bestemmelsene i § 10-8 til § 10-10. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

§ 10-12. Krav om bolig ved førstegangs søknad

Bolig anses å være sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel og lignende som tilfredsstiller offentlige krav.
Dreier det seg om leieforhold, må det fremlegges skriftlig leiekontrakt som er godkjent av huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen.
Det gjelder ikke krav til sikret bolig for utlendinger som har fremmet søknad om asyl og som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 38. Etter en helhetsvurdering etter lovens § 38, kan det også ellers gjøres unntak fra kravet til sikret bolig når det anses å være grunnlag for opphold etter denne bestemmelsen.
I saker om familieinnvandring etter lovens kapittel 6 gjelder kravet til sikret bolig bare i saker etter lovens § 46 til § 49. Det kan gjøres unntak dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet om bolig.
Lovens § 60. Oppholdstillatelsens varighet og innhold

§ 10-13. Varigheten av tillatelse til utlendinger som har fått oppholdstillatelse etter en asylsøknad

En utlending som har fått oppholdstillatelse etter en asylsøknad, gis tillatelse for fem år. Dersom hensynet til fortsatt identitetskontroll eller andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelse gis for ett år eller kortere.

§ 10-14. Varigheten av tillatelse til ektefeller og samboere med felles barn

Oppholdstillatelse til ektefelle eller samboer som har felles barn med referansepersonen, kan gis for tre eller fem år etter nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.

§ 10-15. Varigheten av tillatelse til barn som får oppholdstillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 6 (familieinnvandring)

Oppholdstillatelse til barn som får familiegjenforening etter bestemmelsene i lovens kapittel 6, kan gis for tre eller fem år med mindre særlige grunner taler mot det.

§ 10-16. Varigheten av tillatelse til utlendinger med oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 (arbeid og studier mv.)

Oppholdstillatelse til faglært etter § 6-1 første ledd kan gis for tre år.
Oppholdstillatelse til faglært etter § 6-1 annet ledd gis for ett år.
Oppholdstillatelse som student etter § 6-19 første ledd, kan etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet, gis for inntil tre år dersom dette er i samsvar med fremlagt studieplan og det er klart at underhold er sikret for hele perioden.
Øvrige tillatelser etter forskriftens kapittel 6 kan etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet, gis for inntil to år.
Det gis ikke tillatelse ut over det tidsrom det er søkt om og ikke ut over arbeidsforholdets eller oppdragets lengde. Dersom formålet med oppholdet eller andre særlige grunner tilsier det, kan det gis tillatelse for kortere tid enn ett år.

§ 10-17. Andre regler om tillatelsens varighet

I oppholdstillatelsen fastsettes dato for siste innreisedag. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.
Dato for melding til politiet, jf. § 4-22, gir utgangspunkt for beregning av varigheten av førstegangs tillatelse. For en utlending som søker fra riket, jf. § 10-1, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregning av tillatelsens varighet.
Har utlendingen fått en oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen etter lovens § 57, skal denne medregnes ved beregningen av varigheten av tillatelser som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 10-18. Adgang til å ta arbeid for familiemedlem til referanseperson med tillatelse etter lovens § 24 og § 25

Ektefelle eller samboer til en referanseperson med oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker, jf. § 6-13, og selvstendig oppdragstaker, jf. § 6-14, som har oppholdstillatelse etter § 9-6, kan ta arbeid uten at begrensningene som er fastsatt i oppholdstillatelsen for referansepersonen gjelder.
Familiemedlem til en referanseperson som har tillatelse som selvstendig næringsdrivende etter § 6-18, og som har oppholdstillatelse etter lovens § 40 flg., kan ta arbeid uten at begrensningene som er fastsatt i oppholdstillatelsen for referansepersonen gjelder.
Dette innebærer at oppholdstillatelsen til familiemedlemmene gir rett til å arbeide og drive ervervsvirksomhet i hele riket, jf. lovens § 60 tredje ledd bokstav b.

§ 10-19. Adgang til å ta arbeid for familiemedlem til referanseperson med tillatelse etter lovens § 26

En utlending som har oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer etter § 9-6 til en referanseperson med oppholdstillatelse etter § 6-19 første og tredje ledd, § 6-20 og § 6-22 tredje ledd, kan gis rett til heltidsarbeid, selv om referansepersonen etter § 6-33 har begrenset rett til å ta arbeid.
Ektefelle og samboer som har oppholdstillatelse etter § 9-6, jf. § 10-23 annet ledd, når referansepersonen gis oppholdstillatelse etter § 6-29 til å søke arbeid som faglært, kan gis adgang til heltidsarbeid selv om referansepersonen etter bestemmelsen i § 6-33 har begrenset rett til å ta arbeid.

§ 10-19a. Krav om faktisk opphold i Norge som vilkår for midlertidig oppholdstillatelse

Det er et vilkår for oppholdstillatelse at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år, jf. lovens § 60 femte ledd. Dersom tillatelsesperioden er av kortere varighet enn ett år, er det et vilkår at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst halvparten av tillatelsesperioden. Er tillatelsen gitt for flere år, må samlet oppholdstid i utlandet ikke overstige 182 dager i løpet av enhver periode på 365 dager.
Det stilles ikke krav om oppholdstid for
  1. utsendte arbeidstakere når det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. § 6-13 fjerde ledd
  2. selvstendige oppdragstakere når det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. § 6-14 annet ledd
  3. russiske grensependlere etter § 6-5
  4. flyktninger etter lovens § 28.
Det kan gjøres unntak fra kravet om oppholdstid dersom formålet med tillatelsen eller andre forhold tilsier at utlendingen ikke skal oppholde seg mesteparten av tillatelsesperioden i Norge.
Lovens § 61. Fornyelse av oppholdstillatelse

§ 10-20. Krav om underhold ved fornyelse mv.

Med de unntak som er nevnt i denne paragrafen, stilles det ved fornyelse samme krav til sikret underhold som ved søknad om førstegangs oppholdstillatelse.
Ved fornyelse skal ytelser etter folketrygdloven medregnes som inntekt.
Når førstegangs tillatelse er gitt etter bestemmelsene om familieinnvandring i lovens § 40 til § 46 eller forskriftens § 9-7, stilles det ikke krav om sikret underhold ved fornyelse, med mindre dette gjøres for referansepersonen.
Det gjelder ikke krav til sikret bolig ved fornyelse.

§ 10-21. Fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 (arbeid og studier mv.)

Varigheten av en fornyet oppholdstillatelse etter lovens § 61 til en utlending som nevnt i forskriftens § 6-1 til § 6-31, fastsettes innenfor den tidsrammen som er satt i den aktuelle bestemmelsen.
For arbeidstakere som er gitt tillatelse til
  1. en bestemt type arbeid, kan det gis fornyelse til samme type arbeid selv om det skjer et skifte av arbeidsgiver,
  2. arbeid for en bestemt arbeidsgiver, kan det gis fornyelse hos den samme arbeidsgiveren selv om det skjer skifte av arbeid, eller
  3. et bestemt arbeid hos en bestemt arbeidsgiver, kan det gis fornyelse til det samme arbeidet hos samme arbeidsgiver.
For utsendte arbeidstakere etter § 6-13 og selvstendige oppdragstakere etter § 6-14, er det et vilkår for fornyelse av tillatelsen at det dreier seg om det samme oppdraget som følger av den kontrakten som lå til grunn for tillatelsen.
Gruppetillatelse til arbeidsgivere og oppdragsgivere, jf. § 6-7 og § 6-15, kan fornyes selv om gruppen omfatter færre enn seks personer, når det godtgjøres at gruppen er under nedbygging. Utlendinger som omfattes av gruppetillatelsen, gis fornyet individuell tillatelse.
For selvstendig næringsdrivende etter § 6-18 er det et vilkår for fornyelse av tillatelsen at det dreier seg om den samme virksomheten.
For studenter etter § 6-19 første ledd er det et vilkår for fornyelse av tillatelsen at studenten har tilfredsstillende fremgang i utdanningen. Vedkommende utdanningsinstitusjon skal avgi uttalelse om dette og om fortsatt tillatelse til deltidsarbeid mv., jf. § 6-33 annet ledd, antas å være til ulempe for gjennomføringen av utdanningen, herunder om det bør settes begrensninger i antall arbeidstimer i uken. Ved eventuell endring i studieplanen fornyes tillatelsen som hovedregel bare når endringen innebærer en videreføring av den påbegynte utdanningen.

§ 10-22. Fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 38 (sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket)

Tillatelser etter lovens § 38 fornyes i overensstemmelse med det grunnlaget tillatelsen er gitt på, når dette fortsatt er til stede og ikke annet fremgår av tillatelsen.

§ 10-23. Fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 (familieinnvandring)

Ved fornyelse av oppholdstillatelser etter lovens § 45 første ledd (mor eller far som skal ha samvær med norsk barn) og lovens § 52 (fortsatt tillatelse på grunnlag av samvær med barn i riket), er det et vilkår at det faktisk har vært utøvet samvær i samsvar med forutsetningene for den tillatelsen som søkes fornyet.
En utlending som har hatt oppholdstillatelse som familiemedlem etter forskriftens § 9-6, kan gis fornyet tillatelse dersom referansepersonen har fått oppholdstillatelse til å søke arbeid som faglært for inntil seks måneder, jf. § 6-29.
Det stilles ikke krav om fire års arbeid eller utdanning, jf. lovens § 40a, ved søknad om fornyelse.

§ 10-24. Varighet og innhold av fornyet oppholdstillatelse

Fornyet tillatelse kan gis for inntil to år fram i tid. Bestemmelsene i lovens § 60 første ledd tredje og fjerde punktum og forskriftens § 10-16 og § 10-17 gjelder tilsvarende.
Varigheten av fornyet tillatelse skal som hovedregel beregnes fra utløpet av den tidligere tillatelsen. Søkes fornyet tillatelse etter utløpet av den tidligere tillatelsen, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregningen dersom tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
For øvrig gjelder bestemmelsene i lovens § 60 tredje ledd om innholdet i tillatelsen tilsvarende.

§ 10-25. Adgang til opphold på samme vilkår inntil søknad om fornyelse er avgjort

Søker en utlending med fornybar oppholdstillatelse om fornyelse senere enn én måned før tillatelsen utløper, jf. lovens § 61 sjette ledd, skal vedtaksmyndigheten ved vurderingen av om utlendingen skal få fortsatt opphold på samme vilkår, legge vekt på om søknaden kan påregnes innvilget og om den tidligere tillatelsen er av en slik art at den danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 10-25a. Adgang til fortsatt opphold for en utlending som har oppholdstillatelse som au pair, jf. § 6-25, inntil søknad om ny tillatelse er avgjort

En utlending som i forbindelse med bytte av vertsfamilie søker om ny oppholdstillatelse som au pair, jf. § 6-25, kan bo hos ny vertsfamilie og utføre oppgaver i henhold til ny kontrakt så snart utlendingen har registrert søknaden på nett og bestilt time hos politiet for innlevering av fullstendig søknad om oppholdstillatelse. Det forutsettes at de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt. Opphold hos ny vertsfamilie skal medregnes ved beregningen av varigheten av samlet oppholdstid som au pair.

§ 10-26. Utgangspunkt for beregning av varigheten av tillatelse på nytt grunnlag, jf. lovens § 61 sjuende ledd

For tillatelse som gis før utløpet av den tidligere tillatelsen, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregningen av tillatelsens varighet. Det samme gjelder når tillatelse på nytt grunnlag søkes etter utløpet av den tidligere tillatelsen eller dersom vilkårene for den nye tillatelsen først ble oppfylt etter utløpet av den tidligere tillatelsen. For øvrig gir utløpet av den tidligere tillatelsen utgangspunktet for beregningen.
Lovens § 61 sjuende ledd gjelder ikke for utlendinger med oppholdstillatelse etter lovens § 47.

§ 10-27. Fremsettelse og behandling av søknad om fornyelse

Søknad om fornyet tillatelse fremmes på fastsatt skjema. Søknaden innleveres til politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer, og kan åpne for at søknad innleveres elektronisk eller på annen måte.
Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med fremsettelse og behandling av søknad om fornyelse.

Kapittel 11. Permanent oppholdstillatelse

Lovens § 62. Permanent oppholdstillatelse

§ 11-1. Rett til permanent oppholdstillatelse

Det er en forutsetning for rett til permanent oppholdstillatelse etter § 34 annet ledd at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt.
Barn født i riket av foreldre som oppholder seg i riket, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid når en søknad om dette settes fram innen ett år etter fødselen og foreldrene senest på dette tidspunktet har søkt og fyller vilkårene for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap. Adoptivbarn, jf. lovens § 42 tredje ledd, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med permanent oppholdstillatelse, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid og uten gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket, og søknaden fremsettes innen ett år etter innreisen.
Retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd skal gjelde tilsvarende selv om utlendingen i de to første årene av treårsperioden hadde oppholdsrett etter bestemmelsene i lovens kapittel 13, dersom utlendingen også i denne toårsperioden ville ha oppfylt kravet til tillatelse med grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende gjelder når utlendingen er omfattet av det femårige botidskravet etter lovens § 62 annet ledd og hadde oppholdsrett som nevnt i de fire første årene av femårsperioden.
Ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 og § 41, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, har rett til permanent oppholdstillatelse når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon, til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt. Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven.
Utlending som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og som fyller vilkårene for norsk statsborgerskap etter statsborgerskapsloven § 7 og forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap § 8-2, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse.
Permanent oppholdstillatelse gis fra vedtakstidspunktet.
Dersom søknad om permanent oppholdstillatelse avslås, behandles søknaden etter lovens § 61 og forskriftens § 10-20 til § 10-27.

§ 11-2. Kravet om tre eller fem års sammenhengende opphold i riket

Utgangspunkt for beregningen av oppholdstiden etter § 62 første ledd er det tidspunktet da utlendingen ble innvilget oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Når en utlending innvilges slik tillatelse før innreise, er utgangspunktet for beregningen av oppholdstiden dato for melding til politiet, jf. lovens § 19 første ledd. For en utlending som har fått innvilget oppholdstillatelse etter lovens § 28 annet ledd, legges søknadstidspunktet til grunn. For en utlending som er overført til riket etter lovens § 35, legges ankomsttidspunktet til grunn.
En utlending med oppholdstillatelse som faglært etter § 6-1 første ledd eller som spesialist etter § 6-2, kan oppholde seg utenfor riket i inntil 15 måneder til sammen uten å miste retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd, dersom minst 8 måneder av oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.

§ 11-3. (Opphevet)

§ 11-4. Når permanent oppholdstillatelse kan gis selv om vilkåret om tre eller fem års oppholdstid i lovens § 62 første og annet ledd ikke er oppfylt

Permanent oppholdstillatelse kan gis til en utlending som ikke fyller kravet til tre års oppholdstid etter lovens § 62 første ledd eller kravet til fem års oppholdstid etter lovens § 62 annet ledd, når utlendingen i minst det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og
  1. utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse,
  2. utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold på Svalbard, eller
  3. det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner.

§ 11-5. Tilleggstid på grunn av idømt ubetinget fengselsstraff eller forvaring for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Når søkeren er idømt ubetinget fengselsstraff eller forvaring, beregnes tilleggstid før permanent oppholdstillatelse innvilges etter følgende tabell:
Det skal ikke beregnes tilleggstid når søkeren er dømt til ubetinget fengselsstraff i inntil 6 måneder og det er mer enn 3 år siden dommen falt. Når søkeren er dømt til ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder, eller til forvaring eller sikring, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 10 år siden søkeren ble løslatt. Skjæringstidspunktet for 3- og 10-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid.
Det beregnes ikke botid mens søkeren gjennomfører ubetinget fengselsstraff eller forvaring.
Har søkeren flere forelegg eller dommer, fastsettes tilleggstiden skjønnsmessig, men slik at den blir noe lengre enn den ville blitt om det bare forelå én reaksjon.
Tilleggstiden beregnes fra tidspunktet vilkåret om botid tidligst er oppfylt, eller fra tidspunktet for den siste straffbare handlingen dersom dette er senere i tid.

§ 11-5a. Tilleggstid på grunn av idømt ungdomsstraff og samfunnsstraff for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Er søkeren dømt til ungdomsstraff, beregnes tilleggstid etter tabellen i § 11-5 første ledd på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen. Det skal ikke beregnes tilleggstid når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i inntil 6 måneder og det er mer enn 3 år siden dommen falt. Når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i mer enn 6 måneder, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 5 år siden dommen falt. Skjæringstidspunktet for 3- og 5-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid. Det beregnes ikke botid mens søkeren gjennomfører ungdomsstraff.
Er søkeren dømt til samfunnsstraff, gjøres det et tillegg i botiden på ett år. Det skal ikke beregnes tilleggstid når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i inntil 6 måneder og det er mer enn 3 år siden dommen falt. Når søkeren er dømt til subsidiær fengselsstraff i mer enn 6 måneder, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 10 år siden samfunnsstraffen er gjennomført. Hvis søkeren var under 18 år da lovbruddet ble begått, skal det ikke beregnes tilleggstid når det er mer enn 5 år siden dommen falt. Skjæringstidspunktet for 3-, 5- og 10-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid. Permanent oppholdstillatelse kan som hovedregel ikke tilstås i gjennomføringstiden.
§ 11-5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 11-5b. Tilleggstid på grunn av ilagt bot for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Er søkeren bøtelagt, beregnes tilleggstiden etter følgende skala:
Når det er mer enn 3 år siden utlendingen ved dom eller forelegg ble ilagt bot, skal det ikke beregnes tilleggstid. Skjæringstidspunktet for 3-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid.
§ 11-5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 11-5c. Tilleggstid på grunn av andre strafferettslige reaksjoner ilagt for forhold som nevnt i lovens § 66 første ledd bokstav c

Det beregnes ikke tilleggstid som følge av forenklet forelegg.
Er søkeren dømt til betinget fengselsstraff på inntil ett år, gjøres det et tillegg i botiden på ett år. Er søkeren dømt til betinget fengselsstraff i mer enn ett år, gjøres det et tillegg i botiden på to år. Når det er mer enn 3 år siden dommen falt, skal det ikke beregnes tilleggstid. Skjæringstidspunktet for 3-årsfristen er tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om tilleggstid. Permanent oppholdstillatelse kan som hovedregel ikke tilstås i prøvetiden.
Når en straffesak er overført til megling, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, skal det ikke beregnes tilleggstid, og søknaden om permanent oppholdstillatelse kan tas under behandling.
Har søkeren fått påtaleunnlatelse, skal det ikke beregnes tilleggstid. Søknaden om permanent oppholdstillatelse kan ikke tas under behandling før beslutningen om påtaleunnlatelse er rettskraftig.
Er søkeren dømt til tvungent psykisk helsevern, må det opptjenes ny botid som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter at perioden med tvungent psykisk helsevern er avsluttet.
§ 11-5 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 11-6. Situasjonen når søknaden stilles i bero på grunn av mistanke eller siktelse for straffbart forhold

Når behandlingen av en søknad om permanent oppholdstillatelse er stilt i bero fordi søkeren er mistenkt eller siktet for et straffbart forhold, skal det treffes vedtak om fornyelse av oppholdstillatelsen forutsatt at vilkårene for fornyelse er oppfylt.

§ 11-7. Rettigheter mens søknad om permanent oppholdstillatelse er til behandling

En utlending som søker om permanent oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort. Utlendingen har rett til slikt opphold dersom vedkommende søker senest én måned før oppholdstillatelsen utløper. Dette gjelder ikke dersom det fremgår av loven eller forskriften at oppholdstillatelsen ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dersom søknaden fremmes senere enn en måned før oppholdstillatelsen utløper, skal vedtaksmyndigheten ved vurderingen av om utlendingen skal få fortsatt opphold på samme vilkår, legge vekt på om søknaden kan påregnes innvilget.

§ 11-8. Bortfall av permanent oppholdstillatelse

Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende og kan føre til bortfall av permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 syvende ledd selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses også å være sammenhengende dersom utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. Opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår regnes likevel ikke som opphold i utlandet. Dersom utlendingen oppholder seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold, begynner ny toårsfrist å løpe.
Selv om utlendingen har oppholdt seg mer enn to år i utlandet, kan det gjøres unntak fra regelen om bortfall av permanent oppholdstillatelse i lovens § 62 syvende ledd dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit, og ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i Norge.
En utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år i sammenheng uten at tillatelsen faller bort, dersom det er klart at vedkommende igjen skal bosette seg i riket, og utlendingen
  1. skal avtjene verneplikt eller annen tilsvarende tjeneste i sitt hjemland,
  2. skal oppholde seg i utlandet i forbindelse med arbeid eller utdanning ut over vanlig videregående utdanning, eller
  3. skal oppholde seg i utlandet sammen med ektefelle, samboer, mor eller far som oppholder seg i utlandet i forbindelse med arbeid eller utdanning.
Ved avgjørelsen av hvor lenge utlendingen skal gis adgang til å oppholde seg utenfor riket uten at tillatelsen faller bort, skal det legges vekt på hvor lang forutgående botid søkeren har hatt i riket og formålet med oppholdet utenfor riket.
Dersom en søknad etter tredje ledd er fremmet tidligere enn seks måneder før utløpet av toårsfristen, bortfaller ikke permanent oppholdstillatelse dersom utlendingen returnerer til Norge innen to uker etter at Utlendingsdirektoratets avslag på søknaden er meddelt utlendingen.

§ 11-9. Krav om norskkunnskaper og gjennomført norskopplæring etter lovens § 62 første ledd bokstav d

Kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig er oppfylt dersom utlendingen
  1. ved avsluttende prøve i norsk har oppnådd resultat A1 eller høyere på muntlig prøve eller
  2. ved norskprøve har oppnådd resultat A2 eller høyere på skriftlig og muntlig prøve.
Kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig gjelder ikke dersom utlendingen er fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøve i norsk.
Kravet om gjennomført norskopplæring gjelder ikke dersom utlendingen dokumenterer at han eller hun
  1. ved norskprøve eller avsluttende prøve i norsk har oppnådd resultat A2 eller høyere på skriftlig og muntlig prøve eller
  2. er fritatt fra plikten til gjennomført norskopplæring.
En utlending som er unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring er også unntatt fra kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig.

§ 11-10. Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og gjennomført opplæring i samfunnskunnskap etter lovens § 62 første ledd bokstav e

Kravet om bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap er oppfylt dersom utlendingen har bestått prøven på et språk han eller hun forstår eller på norsk.
Kravet om bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap gjelder ikke dersom utlendingen er fritatt fra plikten til å avlegge slik prøve.
Kravet om gjennomført opplæring i samfunnskunnskap gjelder ikke dersom utlendingen dokumenterer at han eller hun
  1. har bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk eller
  2. er fritatt fra plikten til gjennomført opplæring i samfunnskunnskap.
En utlending som er unntatt fra kravet om gjennomført opplæring i samfunnskunnskap er også unntatt fra kravet om bestått avsluttende prøve.

§ 11-11. Krav om selvforsørgelse etter lovens § 62 første ledd bokstav f

Kravet om selvforsørgelse gjelder for utlendinger mellom 18 og 67 år og anses som oppfylt dersom utlendingen de siste 12 månedene har vært sikret midler tilsvarende minst 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom
  1. arbeids- eller næringsinntekt. Arbeidsinntekt fra heltidsarbeid eller deltidsstillinger som til sammen utgjør heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig
  2. inntekt fra pensjon eller andre faste, periodiske ytelser
  3. sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, alderspensjon, dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven
  4. studielån eller stipend fra Lånekassen
  5. introduksjonsstønad etter integreringsloven
  6. kombinasjon av midler som nevnt i bokstav a til e.

§ 11-12. Unntak fra kravet om selvforsørgelse

Kravet om selvforsørgelse etter lovens § 62 første ledd bokstav f gjelder ikke dersom utlendingen
  1. har rett til uføretrygd fra folketrygden
  2. har oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b
  3. sannsynliggjør gjennom dokumentasjon fra Arbeids- og velferdsetaten eller i legeerklæring at han eller hun på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke har vært i stand til å utføre inntektsgivende arbeid utover 50 prosent de siste 12 månedene. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hvilke opplysninger som må fremgå av legeerklæringen for at det kan gis unntak.
Det gjøres også unntak fra kravet om selvforsørgelse dersom utlendingen dokumenterer at han eller hun de siste 12 månedene eller de siste to semestrene
  1. har deltatt i videregående opplæring, jf. opplæringslova § 5-1
  2. har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 9-7 eller i videregående opplæring for voksne etter opplæringslova § 18-3
  3. har deltatt i grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet, jf. integreringsloven § 8
  4. har deltatt i videregående opplæring gjennom tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. tiltaksforskriften § 7-2 bokstav a og b
  5. har vært fulltidsstudent ved høyere utdanning. Det er et vilkår at utdanningsinstitusjonen er godkjent av Lånekassen og kvalifiserer til studielån eller stipend
  6. har vært fulltidsstudent ved høyere utdanning gjennom tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. tiltaksforskriften § 7-2 bokstav c.
Det kan gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse dersom særlige grunner taler for det.

Kapittel 12. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass

Lovens § 64. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass

§ 12-1. Unntak fra retten til å få utstedt reisebevis mv.

Reisebevis etter lovens § 64 første ledd kan nektes utstedt når
  1. det foreligger forhold som gjør at det ikke ville blitt utstedt pass til norsk statsborger, jf. passloven § 5,
  2. det er tvil om utlendingens identitet,
  3. utlendingen har fått endelig dom for et særlig alvorlig lovbrudd og av denne grunn utgjør en fare for samfunnet,
  4. det foreligger forhold som beskrevet i barneloven § 40 annet ledd.
Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder retten til reisebevis bare når flyktningen er innvilget oppholdstillatelse som flyktning eller faller inn under Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger, ved at flyktningen
  1. har vært bosatt i Norge i mer enn to år,
  2. har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, eller
  3. har fått tillatelse til opphold i Norge ut over reisedokumentets gyldighetstid.
Reisebevis for flyktning kan også utstedes til en utlending som fyller vilkårene for å få reisedokument etter overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn, og til flyktningsjømann som kan dokumentere sammenhengende tjeneste på norsk sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst to av de siste tre år.

§ 12-2. Reisebevisets gyldighetsområde

Reisebevis for flyktning skal lyde på én person.
Reisebeviset gis som regel gyldighetstid lik oppholdstillatelsen, men ikke lengre enn fem år. Når det foreligger forhold som nevnt i § 12-1 første ledd, eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid enn utlendingens oppholdstillatelse.
Dersom flyktningen har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, kan gyldighetstiden settes til fem år.
Reisebeviset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden.
Reisebeviset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av flyktningens hjemland. Reisebeviset kan begrenses til bare å gjelde enkeltreiser eller det kan gjøres unntak for andre land enn hjemlandet, dersom særlige grunner taler for det.
Flyktning med norsk reisebevis er unntatt fra visumplikt i de land som har tiltrådt den europeiske overenskomst 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, jf. § 3-1 bokstav f.

§ 12-3. Fornyelse av reisebevis

Reisebevis kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av lovens § 64, med mindre bestemmelsene i § 12-4 kommer til anvendelse. Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd, jf. § 12-13 annet ledd.
For fornyet reisebevis gjelder bestemmelsene i § 12-2 tilsvarende.

§ 12-4. Innlevering og inndragning av reisebevis

En flyktning har plikt til å innlevere sitt norske reisebevis ved anskaffelse av hjemlandets reisedokument.
Reisebevis skal inndras når
  1. innehaveren bortvises etter lovens § 17 første ledd bokstav c eller l,
  2. innehaveren utvises etter lovens § 126 annet ledd,
  3. innehaveren anskaffer hjemlandets reisedokument,
  4. innehaveren mister sin flyktningstatus ved erverv av norsk eller fremmed statsborgerskap eller på annen måte, jf. lovens § 31 og § 37,
  5. ansvaret for innehaveren går over til annen stat i henhold til Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger,
  6. innehaveren med hjemmel i lov er nektet utreise fra riket, eller
  7. utreise vil være uforenlig med dom, kjennelse eller annen avgjørelse truffet av offentlig myndighet.
Reisebevis kan inndras når
  1. det inntrer forhold som nevnt i § 12-1 første ledd bokstav a eller b,
  2. dets utseende eller innhold på uhjemlet måte er endret,
  3. det er skadd eller på andre måter uegnet til fortsatt bruk,
  4. fotografi eller signalement ikke lenger svarer til innehaverens utseende,
  5. det finnes i uvedkommendes besittelse,
  6. innehaveren har foretatt reise i strid med de begrensningene som er satt for reisebevisets gyldighetsområde,
  7. innehaveren ikke lenger har tillatelse til opphold i riket, eller
  8. innehaveren har fått sin permanente oppholdstillatelse tilbakekalt og er innvilget en ny tillatelse med kortere varighet enn reisebevisets gyldighetstid.
Foreløpig inndragning foretas av politiet, utenriksstasjon eller annen offentlig kontrollmyndighet, som oversender saken til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

§ 12-5. Vilkår for utstedelse av utlendingspass

En utlending gis utlendingspass når vilkårene i lovens § 64 annet ledd er oppfylt.
Utlendingspass kan også gis til utlendingens nærmeste familiemedlemmer som har eller gis oppholdstillatelse i riket, og som søker om utlendingspass og innleverer sitt pass eller annet reisedokument som vedkommende er i besittelse av.
For øvrig kan utlendingspass etter søknad gis til en utlending som har eller gis oppholdstillatelse i riket, men som ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, og som dokumenterer at vedkommende forgjeves har søkt om slikt pass eller annet reisedokument.
Når særlige grunner tilsier det, kan utlendingspass også utstedes i andre tilfeller.
Utlendingspass kan nektes utstedt når det
  1. foreligger forhold som nevnt i § 12-1 første ledd,
  2. er innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter lovens § 74,
  3. er innvilget oppholdstillatelse som ikke kan fornyes, eller
  4. er innvilget oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

§ 12-6. Utlendingspassets gyldighetsområde

Utlendingspass skal lyde på én person.
Utlendingspasset gis gyldighet for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfellet. Gyldighetstiden settes som regel lik gyldigheten av utlendingens oppholdstillatelse, men ikke lengre enn fem år. Når det foreligger forhold som nevnt i § 12-1 første ledd eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid enn utlendingens oppholdstillatelse.
Dersom utlendingen har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, kan gyldighetstiden settes til fem år.
Utlendingspasset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden.
Utlendingspasset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av utlendingens hjemland, med mindre særlige grunner taler for at det også bør gjelde unntak for andre land enn hjemlandet. Når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan utlendingspasset gjøres gyldig for reise til hjemlandet.
Utlendingspass kan begrenses til bare å gjelde enkeltreiser og bare for reiser til bestemte land.
Utlendinger med norsk utlendingspass og gyldig oppholdstillatelse i Norge er ikke visumpliktige ved reise til annet Schengenland.

§ 12-7. Fornyelse av utlendingspass

Utlendingspass kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av § 12-5, med mindre bestemmelsene i § 12-4, jf. § 12-8, kommer til anvendelse.
Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt utlendingspass uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd, jf. § 12-13 annet ledd.
For fornyet utlendingspass gjelder bestemmelsene i § 12-6 tilsvarende.

§ 12-8. Inndragning av utlendingspass

Utlendingspass inndras etter bestemmelsene i § 12-4 så langt bestemmelsene passer.

§ 12-9. Passérbrev for innreise i riket

Når en utlending som gis innreisetillatelse til riket, ikke kan skaffe seg pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at utenriksstasjon med utstedelsesadgang eller Sysselmesteren på Svalbard, jf. § 3-15 første og annet ledd, utsteder passérbrev for reise til riket.
Norsk utenriksstasjon som er gitt myndighet til å utstede pass til norske statsborgere, kan utstede passérbrev for innreise i riket når særlige grunner foreligger, forutsatt at innehaveren allerede har tillatelse til opphold i riket. Passloven § 4 gjelder tilsvarende for utstedelse av passérbrev for innreise til riket til barn under 18 år.
Dokument som nevnt i første og annet ledd gis gyldighet for én enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Med mindre særlige grunner tilsier det, bør gyldighetstiden ikke settes lengre enn tre måneder. Dokumentet skal innleveres til norske myndigheter ved innreise.

§ 12-10. Passérbrev for utreise fra riket

Når utlending som skal forlate riket ikke vil eller kan skaffe pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, kan politiet utstede passérbrev til bruk ved utreisen.
Passérbrevet gis gyldighet for én enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av politiet i det enkelte tilfellet. Under enhver omstendighet skal dokumentets gyldighetstid ikke settes lengre enn tre måneder.

§ 12-11. Fremgangsmåte ved søknad om reisebevis og utlendingspass

Søknad om beskyttelse omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 17-21 første ledd annet punktum.
For øvrig fremmes søknad om reisebevis eller utlendingspass gjennom politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold.
Søknaden skal fremmes på fastsatt skjema eller i henhold til retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Det skal tas fotografi av søkeren. Samtidig kan det avkreves fingeravtrykk og signatur. Det skal ikke tas fingeravtrykk av barn under 12 år, og barn under 10 år skal ikke avgi signatur. Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknaden, jf. lovens § 64 tredje ledd.
Politiet skal om nødvendig forlange fremlagt de legitimasjonspapirene søkeren har eller kan skaffe, og eventuell dokumentasjon av søkerens status som flyktning.
Søknad om reisebevis for flyktningsjømann, jf. § 12-1 tredje ledd, sendes direkte til Utlendingsdirektoratet eller gjennom norsk utenriksstasjon.

§ 12-12. Om utstedelse av reisebevis og utlendingspass

Det skal ikke utstedes reisebevis eller utlendingspass til barn under 18 år uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Reisebevis eller utlendingspass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfeller der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta barnet ut av landet uten den andres samtykke. I tilfeller som nevnt i barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke bare innhentes fra barnevernstjenesten.
Til utlending som er fratatt rettslig handleevne utstedes reisebevis eller utlendingspass bare når det foreligger samtykke fra vergen.
Reisebevis og utlendingspass kan i særlige tilfeller utstedes til mindreårige eller personer som er fratatt rettslig handleevne uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.
Ved utlevering av reisebevis eller utlendingspass skal utlendingen gjøres kjent med at reisebeviset eller utlendingspasset inndras ved anskaffelse av hjemlandets reisedokument, jf. § 12-4 og § 12-8.
Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, skal det gamle inndras.

§ 12-13. Plikt til å melde fra om tapt reisebevis og utlendingspass

Innehaver av reisebevis eller utlendingspass plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende.
Når reisebevis eller utlendingspass er tapt eller på annen måte kommet bort, plikter innehaveren uten opphold å melde fra til politiet eller nærmeste norske utenriksstasjon. Innehaveren skal samtidig avkreves en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan dette har skjedd. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig.
Lovens § 64a. Standardisert oppholdskort

§ 12-14. Grenseboerbevis

Utlending som innvilges grenseboerbevis, jf. § 3-1 bokstav m, skal få sin tillatelse dokumentert ved at det utstedes standardisert oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64 a, § 100 a og § 100 b.

§ 12-15. (Opphevet)

§ 12-16. Plikt til å legge frem oppholdskort

I forbindelse med behandling av en sak etter utlendingsloven, ved kontroll av utlending ved grensepassering etter grenseloven § 15 og ved alminnelig utlendingskontroll etter utlendingsloven § 21, kan en utlending pålegges å legge frem standardisert oppholdskort som dokumentasjon på oppholdstillatelsen. Tilsvarende gjelder kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter enn oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis utstedt til beboere i det russiske grenseområdet. Dersom utlendingen ikke har kortet i sin besittelse, kan vedkommende pålegges å innhente det.
Utlendingen plikter å avgi fingeravtrykk som nevnt i lovens § 100 b.

§ 12-17. Plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv.

Innehaver av standardisert oppholdskort plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende. Tilsvarende gjelder innehaver av kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter enn oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis utstedt til beboere i det russiske grenseområdet.
Når standardisert kort som nevnt i første ledd er tapt eller på annen måte har kommet bort, plikter innehaveren uten opphold å melde fra til politiet eller nærmeste norske utenriksstasjon. Innehaveren skal samtidig avkreves en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan dette har skjedd. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig.
Dersom utlendingen mister kortet, eller kortet på annen måte går tapt eller blir ødelagt, plikter utlendingen å gå til anskaffelse av nytt kort.

§ 12-18. Innlevering av oppholdskort mv.

Utlendingen plikter å anskaffe nytt oppholdskort når det gamle kortet er løpt ut. Ved utstedelse av nytt oppholdskort plikter utlendingen å innlevere tidligere utstedt oppholdskort. Tilsvarende gjelder for utstedelse av kort som dokumenterer andre tillatelser eller rettigheter enn oppholdstillatelse. Dersom kortet er tapt eller på annen måte kommet bort, plikter utlendingen å melde fra i henhold til § 12-17 annet ledd før nytt kort kan utstedes.

Kapittel 13. Vedtaksmyndighet i sak om oppholdstillatelse og sak om reisebevis og utlendingspass

Lovens § 65. Vedtaksmyndighet

§ 13-1. Politiets adgang til å avgjøre søknader om førstegangs oppholdstillatelse

I saker hvor søknad er fremmet fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan Utlendingsdirektoratet gi politiet myndighet til å innvilge oppholdstillatelse til
  1. utlendinger som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, jf. § 8-10,
  2. utlendinger som har vært fast ansatt i norsk rederi og innehatt stilling om bord på sjøfartøy registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst fire av de siste seks årene før søknad fremsettes, jf. § 8-11
  3. sesongarbeidstakere, jf. § 6-3,
  4. barn som er født i riket og har begge foreldre bosatt her, jf. lovens § 42 første ledd,
  5. ektefelle eller samboer til norsk borger bosatt i riket, jf. lovens § 40 og § 41,
  6. ektefelle eller samboer til en utlending som er bosatt i riket når underholdskravet er oppfylt, jf. lovens § 40 og § 41 og forskriftens § 10-8 til § 10-10,
  7. utlendinger som får oppholdstillatelse for studier og for vitenskaplig, religiøst eller kulturelt formål o.a. etter § 6-19 til § 6-29 og § 6-31, og som gis rett til å fremme søknad fra riket i henhold til retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet i medhold av § 10-1 annet ledd,
  8. utlendinger under søknadsbehandlingen, jf. lovens § 57, når politiet har saksdokumentene, og
  9. sjøfolk, jf. § 6-6.
Når politiet har fått myndighet til å innvilge tillatelse etter første ledd bokstav g, kan de også gi tillatelse til heltidsarbeid for et avgrenset tidsrom, deltidsarbeid og arbeid i ferier etter § 6-33. Utlendingsdirektoratet kan også gi politiet myndighet til å innvilge tillatelse til heltidsarbeid som nevnt i § 6-33 annet ledd annet punktum.
Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 13-2. Politiets adgang til å avgjøre søknader om fornyelse av oppholdstillatelse, jf. lovens § 61

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknad om fornyelse av oppholdstillatelse i tilfeller hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, unntatt i saker som gjelder
  1. oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende etter § 6-18,
  2. oppholdstillatelse til studenter etter § 6-19, med mindre søkeren er omfattet av retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet for nærmere bestemte søkergrupper,
  3. oppholdstillatelse etter lovens § 74 til utlendinger som er vernet mot utsendelse.
Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 13-3. Politiets adgang til å avgjøre søknader om permanent oppholdstillatelse

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknad om permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd og forskriftens § 11-1 første ledd og annet ledd første punktum i saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknader også i andre tilfeller når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 13-4. Norsk utenriksstasjons adgang til å avgjøre søknader om førstegangs oppholdstillatelse

Utlendingsdirektoratet kan gi myndighet til norsk utenriksstasjon til å avgjøre søknader om oppholdstillatelse. Beslutningen om å gi slik kompetanse til norsk utenriksstasjon, må godkjennes av Utenriksdepartementet. Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 18 til forskriften.

§ 13-5. Politiets adgang til å avgjøre søknader om utstedelse av reisebevis og utlendingspass

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknad om reisebevis for flyktning eller utlendingspass til barn under 16 år, når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, og
  1. begge foreldrene har eller får reisebevis eller utlendingspass, eller
  2. barnet er blitt gjenforent med eller kom sammen med en av foreldrene, og denne har eller får reisebevis eller utlendingspass.
Utlendingsdirektoratet kan fastsette at politiet skal kunne avslå søknader om utlendingspass dersom søknaden ikke er fremsatt i sammenheng med en søknad om beskyttelse, og avgjørelsen ikke byr på tvil.
Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 13-6. Politiets adgang til å avgjøre søknader om fornyelse av reisebevis og utlendingspass

Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å treffe vedtak om å innvilge søknad om fornyelse av reisebevis og utlendingspass, og avslå søknad om fornyelse av utlendingspass dersom avgjørelsen ikke byr på tvil.
Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, skal det gamle inndras.
Er reisebevis eller utlendingspass gått tapt mer enn en gang, skal spørsmålet om utstedelse av nytt reisebevis eller utlendingspass avgjøres av Utlendingsdirektoratet.
Beslutning om å gi politiet vedtakskompetanse etter denne bestemmelsen, må godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Kapittel 14. Utvisning

Lovens § 70. Krav til forholdsmessighet

§ 14-1. Om utvisning på grunn av ulovlig opphold eller ulovlig arbeid når utlendingen har barn i riket

En utlending som har hatt ulovlig opphold eller har arbeidet ulovlig i riket i mindre enn to år, skal som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget, dersom
  1. utlendingen har barn i Norge som vedkommende har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, jf. § 9-3 annet og tredje ledd,
  2. utlendingen skal bo fast sammen med barnet, og
  3. vilkårene for familiegjenforening med norsk barn i lovens § 44 er oppfylt, eller den andre av barnets foreldre er referanseperson som nevnt i lovens § 40 første ledd og utlendingen fyller vilkårene for rett til oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer med vedkommende i lovens § 40 og § 41.
Dersom utlendingen i en periode ikke har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med barnet, jf. første ledd bokstav a, kan dette tillegges vekt når det vurderes om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
  1. ved brudd på plikten til å forlate riket etter avslag på søknad i medhold av lovens § 56 sjette ledd, når avslaget ble fattet etter at søkeren fikk barn her, eller
  2. dersom det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.
Lovens § 71. Utvisningens virkning og varighet, jf. § 139

§ 14-2. Om varigheten av innreiseforbudet

Etter en konkret helhetsvurdering, jf. lovens § 70, kan innreiseforbudet settes til
  1. to år,
  2. fem år,
  3. ti år, eller
  4. varig.
Innreiseforbud gitt i medhold av lovens § 66 første ledd bokstav a, d, f og annet ledd, kan gis for ett år, to år eller fem år. Innreiseforbudet kan likevel gis for mer enn fem år når offentlig orden gjør det nødvendig, eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
Som hovedregel skal innreiseforbudet ikke gjøres varig dersom utlendingen har barn i Norge som vedkommende i lengre tid har bodd fast sammen med eller har utøvd samvær med av et visst omfang, og utlendingen skal fortsette å bo sammen med eller videreføre samværet med barnet. Det kan legges vekt på om det også er utøvd samvær med barnet under gjennomføring av straff eller særreaksjon. Innreiseforbud gitt i medhold av lovens § 66 første ledd bokstav a, d og annet ledd, skal som hovedregel ikke settes til mer enn to år når utlendingen har barn i Norge og vilkårene i første punktum er oppfylt.
Etter en konkret helhetsvurdering kan det likevel være grunnlag for å treffe vedtak om utvisning med varig innreiseforbud når utlendingen har barn i Norge. Forhold som særlig kan tale for varig innreiseforbud, er blant annet at
  1. utlendingen er straffet for et lovbrudd som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer,
  2. utlendingen er straffet for vold eller overgrep mot nære familiemedlemmer,
  3. utlendingen er domfelt gjentatte ganger for lovbrudd som kan føre til fengselsstraff i mer enn seks måneder, eller
  4. det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge.
Dersom utlendingen ikke bodde fast sammen med barnet eller utøvde samvær da det forhold som gir grunnlag for å vurdere utvisning fant sted, kan dette tillegges vekt ved vurderingen av innreiseforbudets varighet. Tilsvarende gjelder dersom det senere har vært et avbrudd i familielivet.
Lovens § 72. Vedtaksmyndighet i sak om utvisning, jf. § 139

§ 14-3. Særlige saksbehandlingsregler i sak om utvisning av utlending på grunn av ilagt straff eller særreaksjon

Et eventuelt vedtak om utvisning bør treffes snarest mulig etter at rettskraftig straffedom foreligger eller fullbyrding av en dom er påbegynt, jf. straffeprosessloven § 453, og fortrinnsvis ikke senere enn at vedtaket kan iverksettes samtidig med løslatelse eller overføring til straffullbyrdelse i annet land.
Dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist har vurdert saken, skal politiet varsle Utlendingsdirektoratet før iverksetting finner sted. Direktoratet skal i så fall av eget tiltak vurdere om grunnlaget for utvisningsvedtaket fortsatt er til stede.
Femårsfristen i lovens § 66 første ledd bokstav b, § 67 første ledd bokstav a og § 68 første ledd bokstav a og ettårsfristen i lovens § 67 første ledd bokstav b, c og f og § 68 første ledd bokstav b avbrytes når Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om utvisning. Dersom utlendingen kan lastes for at vedtak ikke kan treffes innen fristen, avbrytes fristen når forhåndsvarsel om utvisning er meddelt.
Ved fristberegningene etter lovens § 66, § 67 og § 68 i saker hvor utlendingen har gjennomført eller skal gjennomføre fengselsstraff eller forvaring, skal tidsberegningen starte fra tidspunktet for løslatelse, uavhengig av om eventuell prøvetid er utløpt eller ikke. Ved særreaksjon løper fristen fra det tidspunkt reaksjonen er opphørt. Ved samfunnsstraff løper fristen fra det tidspunktet samfunnsstraffen er gjennomført. I andre saker enn de nevnte, er det tidspunktet for rettskraftig dom eller vedtatt forelegg som er avgjørende.
Når vedtak om utvisning ikke blir truffet fordi vernet etter lovens § 73 kommer til anvendelse, skal utlendingen underrettes om dette og om at saken vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Utlendingsdirektoratet må treffe et eventuelt vedtak om utvisning senest ett år etter løslatelse. Reglene for fristberegning i tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Bestemmelsen i femte ledd gjelder tilsvarende når vedtak om utvisning fremstår som et uforholdsmessig tiltak etter lovens § 70, dersom det er realistiske utsikter til at utvisning ikke vil være et uforholdsmessig tiltak når utlendingen løslates eller særreaksjonen opphører.
Et forelegg kan bare danne grunnlag for utvisning dersom utlendingen i forelegget er gjort kjent med at vedtakelse kan medføre utvisning. Et forenklet forelegg kan ikke danne grunnlag for utvisning.
Lovens § 139

§ 14-4. Vedtaksmyndighet i sak om adgang til riket ved ilagt innreiseforbud

Søknad om adgang til riket fra en utlending som er utvist med et innreiseforbud som ennå gjelder, må sendes via norsk utenriksstasjon til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

§ 14-5. Saksbehandlingsregler i utvisningssaker

Bestemmelsen i § 5-4 om saksbehandlingsregler i bortvisningssaker, gjelder tilsvarende.
Før det fattes vedtak om utvisning, skal utlendingen varsles om at det kan være aktuelt å utvise vedkommende, med mindre dette kan unnlates etter forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Varselet skal gis skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for utvisningssaken. Utlendingen skal gis en rimelig frist til å kommentere varselet. Utlendingen skal varsles på nytt før det treffes avgjørelse i en sak som er stilt i bero etter § 14-3 femte eller sjette ledd, med mindre dette må anses som åpenbart unødvendig, jf. forvaltningsloven § 16 tredje ledd bokstav c.
I saker hvor utlendingen vurderes utvist på grunn av straffbare forhold, kan det forhåndsvarsles om utvisning så snart det er tatt ut tiltale i straffesaken.
Kriminalomsorgen skal underrettes når utvisningssak er reist, og skal oversendes kopi av vedtak i saken så snart det foreligger.
Forhåndsvarsel om utvisning med hjemmel i lovens § 66 annet ledd bokstav a kan gis samtidig med vedtak som fastsetter en utreisefrist i medhold av lovens § 90 sjette ledd.

Kapittel 15. Om vern mot utsendelse og oppholdstillatelse etter lovens § 73 og § 74

Lovens § 73. Absolutt vern mot utsendelse, jf. § 139

§ 15-1. Regler om saksbehandlingen for å konstatere bortfall av vernet etter lovens § 73

Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om bortfall av vernet mot utsendelse etter lovens § 73. Utlendingen skal gis forhåndsvarsel før vedtak treffes, og regler i loven og forskriften som gjelder ved behandling av asylsaker, gjelder tilsvarende så langt de passer.
Lovens § 74. Oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold

§ 15-2. Regler om varigheten av oppholdstillatelse etter lovens § 74

Oppholdstillatelse etter lovens § 74 gis normalt for en periode av inntil seks måneder om gangen, men kan i særlige tilfeller gis for inntil ett år. Tillatelsen gjelder fra vedtaksdato.
Dersom vernet mot utsendelse etter lovens § 73 faller bort før utløpet av den gitte tillatelsen, opphører tillatelsen å gjelde fra det tidspunkt det er truffet vedtak i første instans om bortfall av vernet, jf. forskriftens § 15-1. Tillatelsen bortfaller også dersom utlendingen reiser ut av riket.
Dersom det fremsettes klage over vedtak om bortfall av vernet etter lovens § 73, og klagen gis oppsettende virkning, kan Utlendingsdirektoratet beslutte at en gitt tillatelse fortsatt skal gjelde, og ny tillatelse kan gis fram til klagen er avgjort i medhold av forskriftens § 15-3.

§ 15-3. Regler om fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 74

Når vilkårene etter lovens § 73 og § 74 fortsatt er oppfylt, kan en oppholdstillatelse etter lovens § 74 fornyes. Dersom søknad blir levert senest en måned før tillatelsen utløper, gjelder den eksisterende tillatelsen frem til søknaden er endelig avgjort. Bestemmelsen i forskriftens § 15-2 om varigheten av tillatelsen, gjelder tilsvarende.

§ 15-4. Nærmere om innholdet i vedtak etter lovens § 74

En oppholdstillatelse etter lovens § 74 gir ikke rett til oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter lovens kapittel 6 (familieinnvandring). Tillatelsen danner heller ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og gir ikke rett til ny innreise dersom utlendingen har reist ut av riket.
Ut fra en konkret vurdering kan det fastsettes i vedtaket at tillatelsen ikke gir rett til å arbeide.

Kapittel 16. Organiseringen

Lovens § 75. Utøvelse av myndighet etter loven

§ 16-1. Om utøvelse av myndighet etter loven

Der politimesteren er tillagt myndighet etter utlendingsloven eller denne forskriften, kan Justis- og beredskapsdepartementet bestemme at også andre enhetsledere i politiets organer skal ha tilsvarende myndighet.
Der loven og forskriften henviser til departementet, menes det departementet som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen, med mindre annet uttrykkelig fremgår.
Lovens § 77. Om Utlendingsnemnda, jf. § 139

§ 16-2. Om Utlendingsnemndas direktør og nemndledere. Direktørens kompetanse

Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd.
Direktøren kan gi generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.

§ 16-3. Oppnevning av nemndmedlemmer

Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år. Antallet fordeles likt mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne til sammen, og de humanitære organisasjonene. Nemndmedlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd bokstav e.
Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.
Lovens § 78. Avgjørelsesformer mv. i Utlendingsnemnda

§ 16-4. Saker som avgjøres i stornemnd

Saker etter lovens § 76 tredje ledd skal avgjøres i stornemnd.
Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan avgjøres i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas vedtak i saker som nevnt i første punktum, kan avgjøres i stornemnd. Dersom praksis er i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse , eller det kan være aktuelt å etablere ny praksis i strid med slike anbefalinger, skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd, med mindre praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet.
Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i annet ledd, skal avgjøres i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i annet ledd, kan be om at saken blir avgjort i stornemnd. Ved anmodning om avgjørelse i stornemnd fra en nemndleder, skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for avgjørelse i stornemnd er oppfylt. Krav eller anmodning om avgjørelse i stornemnd skal begrunnes.
I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen kreve at saken skal avgjøres i stornemnd.
Ved avgjørelse av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire nemndmedlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Bestemmelsen i § 16-8 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. Vedtaket eller uttalelsen underskrives av den nemndlederen som leder stornemnda.

§ 16-5. Saksbehandlingen i saker etter lovens § 76 tredje ledd

Forvaltningsloven gjelder ved Utlendingsnemndas behandling av saker etter lovens § 76 tredje ledd, med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Utlendingsnemndas vedtak i slike saker kan ikke påklages.
Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal overprøves, legges saken fram for direktoratet, som skal foreta de undersøkelsene saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve vedtaket og behandle saken på nytt. Dersom fristen på fire måneder for å overprøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. lovens § 76 tredje ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken.
Utlendingsdirektoratet skal snarest mulig varsle utlendingen som vedtaket er til gunst for, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles utlendingen ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om overprøving vedlegges, med mindre utlendingen etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.

§ 16-6. Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter lovens § 76 tredje ledd

Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt, jf. lovens § 76 tredje ledd, skal den nemndlederen som har saken, avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.
Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Kommer Utlendingsnemnda til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal Utlendingsnemnda oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Utlending som oppholder seg i riket på grunnlag av Utlendingsdirektoratets vedtak, har, med mindre særlige grunner taler mot det, rett til fortsatt opphold på tidligere vilkår fram til direktoratet fatter nytt vedtak i saken. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men Utlendingsnemnda kan avgi uttalelse om sakens prinsipielle sider.
Utlendingsnemndas vedtak etter tredje ledd første punktum kan ikke påklages.

§ 16-7. Valg av avgjørelsesform i Utlendingsnemnda

Når annet ikke fremgår av loven, forskriften eller generelle retningslinjer, treffer nemndleder beslutningen om avgjørelsesform.

§ 16-8. Avgjørelse av saker etter lovens § 78 første ledd

I saker som behandles etter lovens § 78 første ledd, skal det som hovedregel være ett medlem av hvert kjønn.
I asylsaker stemmes det først over om klageren skal anerkjennes som flyktning. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over om klageren skal innvilges oppholdstillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.
I utvisningssaker stemmes det først over om klageren skal utvises. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over varigheten av innreiseforbudet. Blir det ikke flertall for en bestemt varighet på innreiseforbudets lengde, gjelder den varigheten som er nest gunstigst for klageren.
Det skal fremgå av vedtaket hvem som har deltatt i avgjørelsen av saken. Det skal fremgå hvem som eventuelt har dissentert, og dissensen skal være begrunnet.
Vedtaket underskrives av vedkommende nemndleder.

§ 16-9. Om når en sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål mv.

En sak skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål og avgjøres i nemndmøte dersom det er tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken. Blant annet skal saken anses å by på vesentlige tvilsspørsmål dersom
  1. det er tvil om klagerens troverdighet når det gjelder anførsler om faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken,
  2. det er tvil om vurderingen av retursituasjonen og dette kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken,
  3. det er tvil om rettslige tolkningsspørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, eller
  4. det er tvil om hvordan et skjønn skal utøves og dette kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken.
Dersom saken gjelder beskyttelse etter § 28 eller vern mot retur etter § 73, og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av, eller frafall fra, religiøst livssyn, skal saken behandles i nemndmøte, med mindre særlige grunner taler imot det. Den utvidede retten til nemndmøtebehandling gjelder kun når anførselen ikke tidligere er behandlet i nemndmøte eller i domstolen.
Dersom en klage over et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap skal behandles i nemndmøte etter statsborgerloven § 27 tredje ledd, og det også er fremmet klage på et vedtak om utvisning, skal klagen på utvisningsvedtaket behandles i nemndmøte, med mindre nemndleder vil treffe vedtak om at utlendingen ikke skal utvises, eller andre særlige grunner tilsier at saken om utvisning avgjøres uten nemndmøtebehandling.
Med mindre en nemndleder omgjør vedtaket i saken eller særlige grunner taler imot det, skal saken behandles i nemndmøte dersom
  1. en domstol har truffet rettskraftig avgjørelse om at Utlendingsnemndas avgjørelse er ugyldig,
  2. Utlendingsnemnda blir gjort kjent med en prejudisiell og rettskraftig avgjørelse fra en domstol som tilsier at Utlendingsnemndas avgjørelse kan være ugyldig, eller
  3. Sivilombudet i en konkret sak har anmodet om en fornyet vurdering av avgjørelsen.
I tilfeller som nevnt i fjerde ledd bokstav a til c skal ansvaret for saken overføres til en ny nemndleder. Utlendingsnemndas direktør kan fastsette nærmere unntak fra dette i retningslinjer, herunder for tilfeller hvor nemndleder finner grunn til å omgjøre vedtaket. Direktøren kan også i den enkelte sak treffe beslutning om at ansvaret for saken fortsatt skal ligge hos samme nemndleder, dersom særlige grunner taler for det.
Saker om utvisning som berører barn skal behandles i nemndmøte også ved lavere grad av tvil enn hva som følger av første ledd. I vurderingen skal det legges vekt på om utvisning vil kunne være særlig inngripende, for eksempel på grunn av langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra sin nærmeste omsorgsperson eller at barnet av andre grunner vil være særlig sårbart ved familiesplittelse. Første punktum gjelder ikke dersom nemndleder vil treffe vedtak om at utlendingen ikke skal utvises. Første punktum gjelder heller ikke dersom saken var rettskraftig avgjort før 1. juli 2024, med mindre nye opplysninger eller omstendigheter tilsier en fornyet vurdering av saken.

§ 16-10. Nemndleders kompetanse til å avgjøre anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda

Anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda, behandles etter bestemmelsene i § 16-8 og § 16-9.
Dersom nemndleder mener at det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, og saken ikke faller inn under § 16-9 annet eller fjerde ledd, kan nemndleder behandle anmodningen om omgjøring, jf. lovens § 78 tredje ledd.

§ 16-11. Adgang for nemndleder til å beslutte at bare visse deler av saken skal avgjøres i nemndmøte eller stornemnd

Når en sak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet bare skal avgjøre om klage over avslag på søknad om oppholdstillatelse skal tas til følge etter de bestemmelsene som det er knyttet vesentlige tvilsspørsmål til.
Når det besluttes at en anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet bare skal avgjøre om de nye anførslene eller de nye opplysningene som har gitt grunnlag for nemndmøtebehandling, gir grunnlag for å omgjøre Utlendingsnemndas tidligere vedtak.
Adgangen til å avgrense saken i første og annet ledd gjelder tilsvarende for en sak som skal behandles i stornemnd. Beslutningen om å avgrense saken treffes av den nemndlederen som leder stornemnda.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for en beslutning om å avgrense saken etter første til tredje ledd.

§ 16-12. Personlig fremmøte i nemndmøte

Når det er besluttet at en utlending kan gis adgang til å møte personlig og uttale seg i en sak som behandles etter lovens § 78 første eller annet ledd, jf. lovens § 78 femte ledd, skal Utlendingsnemnda underrette utlendingen om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om utlendingen vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.
Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om
  1. avslag på søknad om beskyttelse når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 38,
  2. avslag på søknad om familieinnvandring fremmet fra riket av en asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt beskyttelse,
  3. avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jf. lovens § 28 sjette ledd,
  4. at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jf. lovens § 35 tredje ledd,
  5. tilbakekall av innvilget oppholdstillatelse som flyktning, og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av permanent oppholdstillatelse,
  6. tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av oppholdstillatelse når førstegangs tillatelse er gitt etter lovens § 38 på grunnlag av søknad om beskyttelse,
  7. tilbakekall og bortfall av permanent oppholdstillatelse når førstegangs tillatelse er gitt etter lovens § 38 på grunnlag av søknad om beskyttelse, eller
  8. utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 73.
Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når utlendingens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum eller når nemndleder anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.
Dersom saken gjelder beskyttelse etter § 28 eller vern mot retur etter § 73, og ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av, eller frafall fra, religiøst livssyn, skal det som hovedregel gis adgang til personlig fremmøte med mindre anførselen tidligere er behandlet i nemndmøte eller i domstolen.
Det skal gis adgang til personlig fremmøte i saker som nevnt i § 16-9 tredje og fjerde ledd med mindre særlige grunner taler imot det. Det kan også være aktuelt å gi adgang til personlig fremmøte blant annet i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en utlending fyller vilkårene for ny tillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b eller § 53 annet ledd. Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering.

§ 16-13. Gjennomføring av nemndmøte med personlig fremmøte

Utlendingen skal avgi forklaring, besvare eventuelle spørsmål fra nemnda og kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. lovens § 83 første ledd.
For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemndleder gi andre personer adgang til å uttale seg under nemndmøtet. Slik adgang skal som utgangspunkt gis til personer fra det tros- eller livssynssamfunnet i Norge som utlendingen er tilknyttet i slik sak som nevnt i § 16-9 annet ledd.
Nemndleder kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra utlendingen, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til å møte, når disse ikke anses å ha betydning for saken.
Utlendingen og eventuelle andre som møter, har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.
Saken skal som hovedregel utsettes dersom utlendingen har gyldig forfall. Som gyldig forfall regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet fram til utlendingen, og omstendigheter som medfører at utlendingen ikke kunne ha møtt uten fare for helse eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige oppgaver eller plikter.

§ 16-14. Realitetsbehandling og avvisning av omgjøringsanmodninger

En anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda kan avvises dersom vedkommende utlending ikke har kjent oppholdssted.
En omgjøringsanmodning kan også avvises dersom den ikke innfrir følgende formkrav:
  1. Dersom anmodningen fremsettes av andre enn utlendingen selv eller en advokat eller advokatfullmektig, skal det vedlegges skriftlig fullmakt fra utlendingen, unntatt i tilfeller som nevnt i § 17-1 annet ledd tredje punktum.
  2. Anmodningen skal være skrevet på norsk eller engelsk.
  3. Ved fremleggelse av dokumentasjon på annet språk enn norsk eller engelsk skal det være redegjort for innholdet og betydningen av denne på norsk eller engelsk.
  4. Helseanførsler skal være dokumentert ved oppdatert helseerklæring i samsvar med forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.
  5. Det skal fremgå hvilket vedtak som anmodes omgjort.
Ved vurderingen av om en omgjøringsanmodning skal realitetsbehandles selv om det er grunnlag for avvisning etter første eller annet ledd, skal det særlig legges vekt på om
  1. anmodningen inneholder anførsler knyttet til barn,
  2. anmodningen inneholder nye anførsler som gjelder beskyttelse, og det ikke er klart at disse er uten betydning for utfallet i saken, eller
  3. vedtaket som anmodes omgjort, inneholder feil som kan ha betydning.

§ 16-15. Lyd- og bildeopptak av opplysninger som gis i nemndmøte med personlig fremmøte og saksforberedende samtale i Utlendingsnemnda

Det kan tas lyd- og bildeopptak av nemndmøte med personlig fremmøte og saksforberedende samtale i Utlendingsnemnda.
Utlendingen, vitner og øvrige deltakere i nemndmøte og saksforberedende samtale skal på forhånd varsles om at det vil kunne bli tatt opptak.
Utlendingen og vitner har samme rett til innsyn i opptak som de har til innsyn i sakens øvrige dokumenter.
Skal opptaket skrives ut, kan Utlendingsnemnda selv forestå dette eller overlate det til utlendingen eller vitnet.

Kapittel 17. Saksbehandlingen

Lovens § 80. Forholdet til forvaltningsloven og personopplysningsloven, jf. § 139

§ 17-1. Parter og fullmektiger i utlendingssaker

Søkeren anses som part i saker etter loven og forskriften, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. I saker som ikke beror på søknad vil det kun være den som saken retter seg mot som er å anse som part.
En part har rett til å la seg bistå av fullmektig i saken, jf. forvaltningsloven § 12. En fullmektig som ikke er advokat, skal legge fram skriftlig fullmakt. Dersom det for eksempel på grunn av krig, manglende infrastruktur eller helsemessige forhold er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å fremlegge skriftlig fullmakt, kan det i særlige tilfeller legges til grunn at en annen opptrer som fullmektig uten skriftlig fullmakt.

§ 17-1a. Begrunnelse i vedtak som berører barn

I vedtak som berører barn, skal det fremkomme:
  1. hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,
  2. hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
  3. avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.
Første ledd gjelder likevel ikke dersom det anses åpenbart unødvendig fordi hensynet til barnet uansett ikke har betydning for vedtaket, for eksempel fordi det gis oppholdstillatelse på annet grunnlag.
Lovens § 81. Utlendingens rett til å uttale seg, jf. § 139

§ 17-2. Asylintervju

Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i Dublinsamarbeidet, jf. lovens § 32 fjerde ledd, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues, selv om vedkommende ikke søker beskyttelse.
Intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Utlendingsdirektoratet skal klarlegge om søkeren ut fra grunnlaget for asylsøknaden eller ut fra livssituasjonen, har særlige behov under intervjusituasjonen. Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og tolk skal være kvinner. Slike ønsker, og andre særskilte behov, skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.
Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle under asylintervjuet og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. og tolkeloven § 15. Det skal også opplyses om at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209.
Før intervjuet tar til, skal søkeren oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig, og orienteres om at uriktige opplysninger eller fortielse av forhold av vesentlig betydning vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen. Det skal videre opplyses om at det er forbundet med straffansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 108 første ledd bokstav c. Søkeren skal gjøres kjent med at de opplysninger som gis under intervjuet, vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden, sammen med andre relevante opplysninger i saken.
Søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger.
Det kan tas lyd- og bildeopptak av samtaler med asylsøkeren. Asylsøkeren skal orienteres om at det tas slike opptak.

§ 17-3. Høring av barn

Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem etter utlendingsloven.
Barnet kan høres muntlig eller skriftlig eller gjennom foreldre, representant eller andre som kan uttale seg på vegne av barnet. På hvilken måte barnet skal høres, må vurderes ut fra sakens art og søknadssituasjonen. Utlendingsdirektoratet gir utfyllende retningslinjer om hvordan barnets uttalerett skal gjennomføres, tilpasset de ulike sakstyper og søknadssituasjoner.
Barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

§ 17-4. Samtale med barn i asylsaker

Den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal klarlegges under intervjuet av foreldrene.
I asylsaker skal det gjennomføres en samtale med medfølgende barn over 7 år, med mindre barnet selv ikke ønsker det, eller det anses åpenbart unødvendig. Det kan også gjennomføres egen samtale med barn under 7 år som er i stand til å danne seg egne synspunkter, og som skal gis anledning til å bli hørt etter § 17-3. Samtalens formål er å belyse barnets situasjon og klarlegge om barnet kan ha et selvstendig asylgrunnlag.
Asylsøker under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, skal alltid ha representant eller fullmektig til stede under samtalen. Samtalen skal så vidt mulig gjennomføres innen 14 dager etter at søknaden er fremsatt, med mindre det er behov for aldersundersøkelse for å klarlegge søkerens alder.
Opplysninger barnet gir under samtalen etter annet eller tredje ledd, skal nedtegnes skriftlig.
Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for å sikre at barnets interesser og behov blir ivaretatt i samtalen, og kan også gi nærmere retningslinjer om når det skal anses åpenbart unødvendig å gjennomføre samtale etter annet ledd.

§ 17-5. Tilbud om samtale med barn i saker om familieinnvandring

Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det som hovedregel gis tilbud om en samtale til barn over 7 år i saker om familieinnvandring som gjelder
  1. barn som søker alene,
  2. barn som søker gjenforening med én forelder,
  3. fosterbarn,
  4. enslige mindreårige barn som har flyktningstatus i Norge, og
  5. barn med oppholdstillatelse etter lovens § 38, dersom det er aktuelt å innvilge oppholdstillatelse til én eller begge foreldre etter lovens § 49 første ledd.
Opplysninger barnet gir under samtalen skal nedtegnes skriftlig.
Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for å sikre at barnets interesser og behov blir ivaretatt i samtalen, og kan også gi nærmere retningslinjer om når det skal anses åpenbart unødvendig å gi tilbud om samtale.

§ 17-6. Varslingsplikt til barnevernstjenesten

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold i følgende tilfeller, jf. barnevernsloven § 13-2 første ledd :
  1. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt
  2. når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
  3. når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
  4. når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd
  5. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Lovens § 83. Utlendingens møte- og opplysningsplikt

§ 17-7. Utlendingens opplysningsplikt etter lovens § 83 annet ledd

Utlendingsmyndighetene kan som ledd i å avklare en utlendings identitet, pålegge utlendingen å
  1. gi opplysninger om forhold som har tilknytning til utlendingens identitet, bl.a. navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested, bosted/oppholdssted i hjemlandet, sivilstatus, familiemedlemmer, identitetsdokumenter og reiserute til Norge,
  2. legge fram reisedokument eller lignende dokument utferdiget av offentlig myndighet i inn- eller utland som bekreftelse på utlendingens identitet. Utlending som ikke har slikt dokument i sin besittelse kan pålegges å innhente det. Utlendingen kan også pålegges å medvirke til at slikt dokument innhentes eller utstedes, herunder ved å la seg fremstille for aktuelle lands utenriksstasjon og gi de opplysninger som er nødvendige for å få utstedt reisedokument,
  3. legge fram dokumenter utferdiget av utlendingen selv, offentlige myndigheter eller andre i inn- eller utland, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis. En utlending som ikke har slike dokumenter i sin besittelse, kan pålegges å innhente dem eller medvirke til at de innhentes,
  4. legge fram brev, notater, elektronisk lagrede opplysninger mv., utferdiget av utlendingen selv eller andre, der opplysninger om utlendingens identitet fremgår helt eller delvis,
  5. innhente eller medvirke til å innhente opplysninger hos offentlige myndigheter i inn- eller utland om registreringer som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,
  6. innhente eller medvirke til å innhente opplysninger om skolegang, arbeidsforhold, boligforhold, bank- og forsikringsforhold mv., i inn- eller utland som kan bidra til å avklare utlendingens identitet,
  7. legge fram billetter, bagasjekvitteringer og lignende,
  8. delta i språkanalyse, og
  9. avlegge skriftprøve for at sammenlignende skriftundersøkelse kan foretas.
En utlending som søker eller som er innvilget beskyttelse, kan ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med et behov for beskyttelse. Utlendingen kan heller ikke pålegges å avklare sin identitet på annen måte som kan komme i konflikt med et behov for beskyttelse.
Dersom det er grunn til å anta at den identiteten en utlending er registrert med likevel ikke er den riktige, skal utlendingen gjøres kjent med grunnlaget for antakelsen og gis anledning til å uttale seg om dette, før det gis pålegg etter første ledd. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slik utlending.
En utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jf. lovens § 108 annet ledd bokstav c og forskriftens § 18-13. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 108 annet ledd bokstav c, samt å gi uriktig forklaring, jf. straffeloven § 221.
Lovens § 83a. Behandling av personopplysninger

§ 17-7a. Formålet med behandlingen av personopplysninger

Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, herunder
  1. regulere og kontrollere utlendingers innreise, utreise og opphold i riket
  2. behandle saker om visum, oppholdstillatelse, beskyttelse, reisedokument, bortvisning og utvisning
  3. tilbakekalle tillatelser
  4. avklare utlendingens identitet og alder
  5. alminnelig utlendingskontroll
  6. utstede oppholdskort og andre oppholdsdokumenter, reisebevis, visum og grenseboerbevis
  7. gi tilbud om innkvartering til asylsøkere
  8. tildele økonomiske ytelser til beboere i mottak
  9. tilrettelegge for utlendinger med oppfølgingsbehov under saksbehandlingen og i mottak
  10. behandle klager på vedtak
  11. søksmål mot staten om lovmessigheten av vedtak
  12. iverksette vedtak
  13. behandle saker om retur, herunder assistert retur
  14. kontrollere og verifisere opplysninger
  15. rapportere om saksbehandlingen etter pålegg fra overordnet myndighet.
Utlendingsmyndighetene kan viderebehandle personopplysninger for nye formål når det er nødvendig av kontrollhensyn og sakene har en forbindelse. Begrensningene i første punktum gjelder ikke for viderebehandling for forenelige formål.

§ 17-7b. Behandlingsansvarlig

Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet, Sysselmesteren på Svalbard og utenrikstjenesten er hver for seg behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger for egne formål, herunder opplysninger registrert i Utlendingsdatabasen. Behandlingsansvaret i utenrikstjenesten utøves av Utenriksdepartementet.
Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Utlendingsdatabasen.
Lovens § 84. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer

§ 17-7c. Bruk av automatiserte avgjørelser

Utlendingsdirektoratet kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte skal gis rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
Utlendingsdirektoratet skal foreta jevnlige manuelle kontroller av bruken av automatiserte avgjørelser.

§ 17-7d. Barnevernsmyndighetene

Barnevernsmyndighetene skal etter anmodning fra politiet i sak om iverksetting av vedtak etter lovens § 90, gi opplysninger om utlendingens navn og adresse.
Barnevernsmyndighetene skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller politiet gi nødvendige opplysninger om hjelpetiltak, akuttiltak, omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar, adopsjon og samvær etter barnevernsloven som berører søkeren, søkerens familiemedlemmer eller andre personer i søkerens husstand i sak om
  1. visum etter lovens kapittel 2,
  2. beskyttelse etter lovens kapittel 4,
  3. innkvartering etter lovens § 95,
  4. oppholdstillatelse på grunn sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket etter lovens kapittel 5,
  5. familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
  6. utvisning etter lovens kapittel 8 og § 122, og
  7. reisebevis for flyktninger og utlendingspass etter lovens § 64.
Opplysninger etter bestemmelsen her kan gis uten hinder av reglene om taushetsplikt i barnevernsloven § 13-1.

§ 17-7e. Kommunene

Kommunene skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i sak om
  1. familieinnvandring etter lovens kapittel 6 og tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63, gi opplysninger om vedtak om tildeling av introduksjonsstønad i medhold av integreringsloven til referanseperson, herunder beløpets størrelse
  2. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62, gi opplysninger om søkeren har gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til integreringsloven, resultatet av de avsluttende prøvene og om fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøver.
Kommunene skal etter anmodning også gi opplysninger om søkerens utdanning i grunnskolen, herunder opptak, hjemmel for opptak, progresjon, permisjoner og resultater, samt om opplæringen gjennomføres som del av introduksjonsprogrammet eller gjennom tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, dersom det er nødvendig for å behandle sak om permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende for opplysninger om referansepersonens utdanning i sak om oppholdstillatelse i familieinnvandring etter lovens kapittel 6 og fornyelse av slik tillatelse etter lovens § 61.
Opplysningene kan innhentes fra nasjonale registre.

§ 17-7f. Statens lånekasse for utdanning

Statens lånekasse for utdanning skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om utdanningsstøtte til utlending eller referanseperson, herunder opplysninger om vedtak, støttebeløp og status på utbetalingene for støtteperioden, i sak om
  1. opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3,
  2. familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
  3. fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
  4. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
  5. tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63, og
  6. tildeling av ytelser til utlending som er innkvartert etter lovens § 95.

§ 17-7g. Arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning, uten hinder av taushetsplikt i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 7 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44, i sak om
  1. iverksetting av vedtak etter lovens § 90 og ved fastsetting av utlendingens identitet, gi opplysninger til politiet om utlendingens identitet og kontaktinformasjon,
  2. familieinnvandring etter lovens kapittel 6, fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61, permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 og tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63, gi opplysninger til politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om referansepersonen har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen de siste 12 månedene, jf. lovens § 58 og forskriftens § 10-10,
  3. oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3, fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61, permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 og tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63, gi opplysninger til politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, om utlendingen har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder beløpets størrelse, jf. lovens § 58 og forskriftens § 10-7,
  4. oppholdsrett etter lovens kapittel 13 og tilbakekall av oppholdsdokumenter etter lovens § 120, gi opplysninger til politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om utlendingen har mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder beløpets størrelse, art, varighet og antall utbetalinger, jf. lovens § 112.
  5. utvisning etter lovens kapittel 8 og § 122, gi Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda opplysninger om utlendingen har mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og
  6. tildeling av ytelser til utlending som er innkvartert etter lovens § 95, gi Utlendingsdirektoratet opplysninger om utlendingen har mottatt økonomisk stønad etter lov om barnetrygd, lov om kontantstøtte og lov om supplerende støtte.
Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 7, gi opplysninger om vedtak om tildeling av ytelser etter folketrygdloven til utlending eller referanseperson, herunder beløpets størrelse, art, varighet og antall utbetalinger, i sak om
  1. familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
  2. fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
  3. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
  4. tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63,
  5. oppholdsrett etter lovens kapittel 13,
  6. utvisning etter lovens kapittel 8 og § 122, og
  7. tildeling av ytelser til utlending som er innkvartert etter lovens § 95.

§ 17-7h. Skattemyndighetene

Skattemyndighetene skal etter anmodning fra politiet, norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-1, gi opplysninger om utlendingens inntekt og formue i sak om
  1. opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3,
  2. familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
  3. fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
  4. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
  5. tilbakekall av oppholdstilaltelse etter lovens § 63,
  6. sak om oppholdsrett etter lovens kapittel 13,
  7. utvisning etter lovens kapittel 8 og § 122, og
  8. tildeling av ytelser til utlending som er innkvartert etter lovens § 95.
Første ledd bokstav b til f gjelder tilsvarende for opplysninger om referanseperson og tredjemannsgarantist i sak om familieinnvandring.

§ 17-7i. Politiet

Politiet skal etter anmodning fra norsk utenriksstasjon, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller departementet gi vandelsopplysninger, jf. annet ledd, om utlendingen i sak om
  1. visum etter lovens § 10,
  2. utelukkelse fra retten til anerkjennelse som flyktning etter lovens § 31,
  3. oppholdstillatelse etter lovens § 38,
  4. opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3, jf. § 59,
  5. familieinnvandring etter lovens kapittel 6, jf. § 59,
  6. fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
  7. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
  8. tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63,
  9. reisebevis for flyktninger og utlendingspass etter lovens § 64,
  10. tilbakekall av oppholdsdokumenter etter lovens § 120,
  11. bortvisning etter lovens § 17 og § 121,
  12. utvisning etter lovens § 66 til § 68, § 122 og § 126 annet ledd, og
  13. kontroll som utføres i forbindelse med utlendingens meldeplikt etter lovens § 19 første ledd eller forskriftens § 1-1 tolvte ledd og § 1-10 tredje ledd.
Vandelsopplysninger i henhold til første ledd omfatter opplysninger om hvorvidt utlendingen har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1. I sak etter første ledd bokstav m, kan det også innhentes opplysninger om identitet.
Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, i sak om berostilling etter lovens § 62 tredje ledd og sak om utvisning etter lovens § 122. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.
Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i sak om oppholdstillatelse etter lovens § 38, jf. forskriftens § 8-3 og § 8-4, gi opplysninger knyttet til straffesak der utlendingen har avgitt forklaring for retten eller for politiet, herunder om anmeldelse, etterforskningsskritt, henleggelse, rettsavgjørelser, samt vurdering av utlendingens samarbeid med politiet, troverdighet og sikkerhetssituasjon. Opplysningene må være nødvendige for avgjørelse av saken. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot.

§ 17-7j. Folkeregistermyndigheten

Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra politiet, norsk utenrikstjeneste, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger om utlendingen registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 i sak om
  1. visum etter lovens § 10, § 11 og § 12,
  2. oppholdstillatelse etter lovens § 28, § 34 og § 35,
  3. utelukkelse fra retten til anerkjennelse som flyktning etter lovens § 31,
  4. oppholdstillatelse etter lovens § 38,
  5. opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3 og rett til å ta arbeid etter § 94,
  6. familieinnvandring etter lovens kapittel 6,
  7. fornyelse av oppholdstillatelse etter lovens § 61,
  8. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62,
  9. tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 31 fjerde ledd, § 37, § 63 og § 126 annet ledd,
  10. utstedelse av oppholdskort etter lovens § 64a,
  11. oppholdsrett etter lovens kapittel 13,
  12. tilbakekall av oppholdsdokumenter etter lovens § 120,
  13. reisebevis for flyktninger og utlendingspass etter lovens § 64,
  14. bortvisning etter lovens § 17 og § 121,
  15. utvisning etter lovens § 66, § 67, § 68, § 122, § 123 og § 126 annet ledd,
  16. opphevelse av innreiseforbud etter lovens § 71 annet ledd og § 124,
  17. kontroll som utføres i forbindelse med utlendingens meldeplikt etter lovens § 19 første ledd eller forskriftens § 1-1 tolvte ledd og § 1-10 tredje ledd,
  18. inn- og utreisekontroll etter grenseloven § 15,
  19. alminnelig utlendingskontroll etter lovens § 21,
  20. iverksetting av vedtak etter lovens § 90,
  21. fastsetting av utlendingens identitet etter lovens § 83 annet ledd,
  22. assistert retur, og
  23. oppholdstillatelse eller unntak fra krav til oppholdstillatelse for diplomater mv. og deres familie etter lovens § 5 tredje ledd, jf. forskriftens § 1-4 og § 1-5 og utstedelse av oppholdskort etter § 1-5A.
Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra offentlige myndigheter nevnt i første ledd, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 om
  1. referanseperson og garantist, samt deres barn, foreldre, søsken, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, søskens barn, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav a,
  2. personer i vertsfamilien samt vertsfamiliens barn, foreldre, søsken, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, søskens barn, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak om oppholdstillatelse for au pair, jf. lovens § 26 første ledd bokstav a, jf. forskriftens § 6-25, i sak som nevnt i første ledd bokstav g, i, n, o, p og i sak om tiltak mot vertsfamilie for au pair etter lovens § 27b,
  3. person som utad representerer arbeidsgiver etter lovens § 23, oppdragsgiver etter lovens § 24 eller foretak etter § 26 og deres barn, foreldre, søsken, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, søskens barn, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav e, g, h, i, k og o,
  4. utlendingens barn, foreldre, søsken, søskens ektefeller, søskens barn, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, foreldres ektefelle, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav a til p,
  5. referansepersonen og referansepersonens barn, foreldre, søsken, søskens barn, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav b, d, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o og p, og
  6. utlendingens barn, foreldre, søsken, søskens barn, ektefelle, tidligere ektefeller, samboer, foreldres søsken og foreldres søskens barn i sak som nevnt i første ledd bokstav w.
Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 til de offentlige myndigheter nevnt i første ledd i forbindelse med utlendingsmyndighetenes rekvirering av d-nummer og innsending av opplysninger for tildeling av fødselsnummer til utlendinger som oppholder seg i Norge.

§ 17-7k. Fylkeskommunene, universiteter, høyskoler, frittstående skoler, studentsamskipnadene og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Fylkeskommunene, universiteter, høyskoler, frittstående skoler og studentsamskipnadene skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om utlendingens studier, herunder opptak, hjemmel for opptak, progresjon, permisjoner, vitnemål, bolig og underhold, dersom det er nødvendig for å behandle sak om
  1. opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. etter lovens kapittel 3 og fornyelse av slik tillatelse etter lovens § 61
  2. opphold i forbindelse med arbeid på faste innretninger etter lovens § 6, jf. forskriftens § 1-11, og fornyelse av slik tillatelse etter lovens § 61
  3. adgang til å søke førstegangs oppholdstillatelse etter innreise etter lovens § 56, jf. forskriftens § 10-1
  4. permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62.
Tilsvarende gjelder opplysninger om referansepersonens studier i sak om oppholdstillatelse i familieinnvandring etter lovens kapittel 6 og fornyelse av slik tillatelse etter lovens § 61.
Tilsvarende gjelder opplysninger om utlendingens eller referansepersonens studier i sak om tilbakekall av oppholdstillatelse etter lovens § 63 av tillatelser som nevnt i første og annet ledd.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om avlagte prøver i norsk og samfunnskunnskap, inkludert tidspunktet prøven er avlagt, resultat på prøve eller delprøve i norsk, resultat på prøve i samfunnskunnskap, hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt på og resultat på statsborgerprøve dersom det er nødvendig for å behandle saker som nevnt i første til tredje ledd.
Opplysningene kan innhentes fra nasjonale registre.
Lovens § 85. Vandelskontroll i sak om familieinnvandring, jf. forvaltningsloven § 19 tredje ledd

§ 17-8. Utlevering av opplysninger fra politiet i saker som gjelder familieinnvandring

Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 85, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold, dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for vurderingen etter utlendingsloven § 40 femte ledd eller § 48.
Underretning etter første ledd gis skriftlig med kopi til referansepersonen. Dersom opplysninger om referansepersonen senere gis videre til søkeren, skal referansepersonen orienteres om dette på samme måte.
Dersom søkeren innvilges oppholdstillatelse, skal ikke opplysninger om referansepersonens vandel utleveres til søkeren, med mindre de har vært relevante ved vurderingen av tillatelsen, og det anses å være av betydning for søkeren å bli kjent med opplysningene.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for uttalelse knyttet til den person referansepersonen har fått familieetablering med, når søkeren er referansepersonens særkullsbarn.
Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder kan direktoratet fastsette at opplysninger etter første ledd skal gis i alle saker om familieetablering hvor det ikke er besluttet unntak.
Lovens § 86. Vandelskontroll i saker om visum, jf. forvaltningsloven § 19 tredje ledd

§ 17-9. Utlevering av opplysninger fra politiet i saker om visum

Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 86, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for å vurdere om visum skal nektes.
Underretning etter første ledd gis skriftlig med kopi til referansepersonen. Dersom opplysninger om referansepersonen senere gis videre til søkeren, skal referansepersonen orienteres om dette på samme måte.
I saker hvor visum innvilges, skal ikke opplysninger om referansepersonens vandel formidles videre til søkeren.
Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.
Lovens § 87. DNA-analyse

§ 17-9a. Pålegg om å avlegge prøve for DNA-analyse der parten eller det antatte familiemedlemmet kommer fra et land med dokumenter med lav notoritet

I saker om familiegjenforening etter utlendingsloven kapittel 6 der parten eller det antatte familiemedlemmet kommer fra et land hvor det er generell usikkerhet knyttet til dokumenter som kan bidra til å sannsynliggjøre vedkommendes identitet og den angitte familierelasjonen, skal parten og det antatte familiemedlemmet som hovedregel pålegges å avlegge biologisk prøve for DNA-analyse.
Lovens § 89. Gebyr

§ 17-10. Behandlingsgebyr ved søknad om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse eller ved fornyelse av oppholdstillatelse

Ved registrering av en søknad om oppholdstillatelse eller fornyelse av en slik tillatelse betales følgende gebyrer senest samtidig med innleveringen av søknaden:
  1. kr 6 300 i saker om arbeid eller studier mv., jf. lovens § 23 til § 26, men likevel slik at det skal betales
    1. kr 5 400 i saker om studenter mv., jf. § 6-19, og forskere med egne midler, jf. § 6-20
    2. kr 9 300 i saker om au pair, jf. § 6-25
    3. kr 6 300 per arbeidstaker ved gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15.
  2. kr 11 900 i saker om familieinnvandring, jf. lovens kapittel 6, men likevel slik at det skal betales
    1. kr 4 400 dersom søknad om fornyelse er fremsatt før tillatelsen er utløpt
    2. kr 7 800 dersom referansepersonen har oppholdstillatelse etter søknad om asyl og ennå ikke er innvilget permanent oppholdstillatelse i følgende saker:
      1. oppholdstillatelse for ektefeller, jf. lovens § 40, dersom ekteskapet var inngått før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise til Norge eller mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge
      2. oppholdstillatelse for samboere, jf. lovens § 41, dersom partene har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år, eller har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise til Norge eller mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge
      3. oppholdstillatelse for foreldre, jf. lovens § 43 og § 46
      4. familieinnvandring for andre familiemedlemmer, jf. § 9-7
  3. kr 5 400 ved søknad om oppholdstillatelse til utlendinger med norsk forelder på fødselstidspunktet, jf. § 8-10
  4. kr 4 000 ved søknad om permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 62
  5. kr 1 100 i øvrige saker.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
  1. søknad som gjelder barn under 18 år,
  2. søknad om beskyttelse eller fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget beskyttelse,
  3. søknad som gjelder ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, når slikt unntak følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Unntaket gjelder også ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som er hjelpepersonale ved slik stasjon,
  4. søknad som er fremsatt i henhold til § 8-3 og § 8-4 om oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel,
  5. søknad som gjelder oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter lovens § 53,
  6. søknad om tillatelse til å ta arbeid under behandling av søknad om beskyttelse, jf. lovens § 94 og forskriftens § 17-26,
  7. søknad om tillatelse til utlending som skal utføre arbeid i forbindelse med en krisesituasjon, jf. § 6-31,
  8. søknad om tillatelse til utlending som har vernet mot utsendelse etter lovens § 73 som eneste oppholdsgrunnlag, jf. lovens § 74 eller
  9. søknad som gjelder oppholdstillatelse etter kapittel 6 for å delta i Fulbright-programmet, og søknad fra familiemedlemmer som søker familiegjenforening med deltaker i dette programmet.
Utlendingsdirektoratet kan fastsette at det skal kreves gebyr for søknad om tillatelse til å ta arbeid i påvente av utreise, når søknaden fremsettes etter endelig avslag på søknad om beskyttelse.

§ 17-11. Behandlingsgebyr ved søknad om reisebevis og utlendingspass

Ved søknad om utlendingspass fra utlending som har fått oppholdstillatelse på annet grunnlag enn en søknad om beskyttelse, eller ved søknad som fremsettes av en utlending som tidligere har fått avslag på søknad om utlendingspass, betales et gebyr på 2 200 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Det samme gjelder ved fremsettelse av søknad om reisebevis eller utlendingspass når tidligere utstedt reisebevis eller utlendingspass har gått tapt eller er skadd. For barn betales et gebyr på 1 200 kr.
Ved søknad om fornyelse av reisebevis eller utlendingspass betales et gebyr på 2 200 kr. For barn under 16 år betales et gebyr tilsvarende det beløp som er fastsatt i pass- og ID-kortforskriften for søknad om ordinært pass.
I særlige tilfeller kan vedtaksmyndigheten frafalle krav om gebyr etter annet ledd.
Ved søknad om utlendingspass fra utlending som ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, til bruk for enkeltreise for assistert retur til hjemlandet, betales ikke gebyr.

§ 17-11a. Gebyr ved bestilling av nytt Schengen-standardisert oppholdskort

Ved bestilling av nytt Schengen-standardisert oppholdskort, for eksempel fordi kortet er mistet, ødelagt eller utlendingen av andre grunner har behov for nytt kort, skal det betales et gebyr på 300 kr. Det skal likevel ikke betales gebyr
  1. for oppholdskort som utstedes i forbindelse med innvilgelse av midlertidig eller permanent oppholdstillatelse,
  2. når behovet for nytt oppholdskort skyldes feil eller mangler ved kortet (reklamasjon), eller
  3. når oppholdskortets gyldighet er av kortere varighet enn oppholdstillatelsen, og nytt kort bestilles før utløpet av det gamle kortets gyldighetstid.
Det er en forutsetning for gebyrfrihet etter første ledd bokstav a til c at utlendingen kan innlevere det tidligere utstedte oppholdskortet, jf. § 12-18.
For grenseboerbevis gjelder det egne regler om gebyr, jf. avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, artikkel 10. Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften, jf. § 3-1a.

§ 17-12. Behandlingsgebyr ved søknad om visum

Senest samtidig med innlevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr som er fastsatt gjennom Schengensamarbeidet, jf. visumforordningen artikkel 16.
Når søknaden gjelder innreisevisum i medhold av forskriftens § 3-13 fjerde ledd, skal det betales et gebyr tilsvarende gebyr for søknad om Schengenvisum, jf. første ledd.
For behandling av søknad om ny innreise og forlengelse av visum etter § 3-19, skal det betales et gebyr tilsvarende gebyr for søknad om Schengenvisum, jf. lovens § 10 og første ledd i bestemmelsen her.
Når særlige grunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet frafalle gebyret for søknad om visum på grensen, jf. § 3-18.
Visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, jf. § 3-8, er unntatt fra plikten til å betale gebyr etter denne bestemmelsen.

§ 17-13. Unntak fra gebyrplikt i ekstraordinære situasjoner og for søknad fremsatt for Sysselmesteren på Svalbard

Utlendingsdirektoratet kan i ekstraordinære situasjoner beslutte at det skal gjøres unntak fra kravet om gebyr for nærmere bestemte grupper av søkere.
Det kreves ikke gebyr når søknad fremsettes for Sysselmesteren på Svalbard.
Lovens § 90. Iverksetting av vedtak, jf. § 139

§ 17-14. Fastsettelse av utreisefrist mv.

Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsettes utreisefrist, jf. lovens § 90 sjette ledd, av politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda. Dersom en utlending ikke er gitt en utreisefrist av politiet, skal Utlendingsdirektoratet vurdere grunnlaget for denne beslutningen i tilknytning til sak om utvisning etter lovens § 66 annet ledd bokstav b. Tilsvarende skal Utlendingsnemnda vurdere grunnlaget for Utlendingsdirektoratets beslutning dersom Utlendingsdirektoratet ikke har gitt en utreisefrist, i tilknytning til at Utlendingsnemnda behandler klagesak om utvisning etter lovens § 66 annet ledd bokstav b.
Utlendinger som er under utredning eller behandling for tuberkuløs sykdom, skal ikke pålegges å forlate riket før mistanke om tuberkuløs sykdom er avkreftet, eller behandlingen er fullført. Unntak kan gjøres i enkelttilfeller dersom det ut fra muligheten for videre behandling er helsefaglig forsvarlig, eller dersom særlige grunner taler for det.

§ 17-14a. Plikten til å forlate riket

Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, jf. lovens § 90 sjette ledd, innebærer at utlendingen må forlate Schengenområdet, med mindre utlendingen har oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i et annet Schengenland.

§ 17-15. Uttransportering

Politiet skal foreta nødvendig kontroll og avgjøre om eskorte er påkrevd. Ved vurderingen av behovet for eskorte bør det særlig tas hensyn til sikkerheten om bord på transportmiddelet, muligheten for at utlendingen ikke fullt ut etterkommer en beslutning om iverksetting, om transportselskapet eller fartøysjefen har bedt om eskorte, samt behovet for bistand til utlendingen. Politiet skal i det enkelte tilfellet vurdere for hvilken strekning eskorte er påkrevd.
Antallet ledsagere fastsettes i det enkelte tilfellet etter hvor mange personer som skal føres ut, deres kjønn og personlige forhold ellers, reisens lengde, transportmåten og omstendighetene for øvrig.
Før transporten påbegynnes, skal politiet underrette føreren av vedkommende transportmiddel.
Politimyndighetene på aktuelle transittsteder i utlandet bør varsles på forhånd i tilfelle utlendingen vil komme til å oppholde seg på landets territorium utenfor transportmiddelet, eller når slik underretning er påkrevd av sikkerhetsmessige eller andre grunner.
Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) gjelder for slike transporter så langt den passer. Etter utført eskorte skal politiet sende rapport om uttransporteringen til Utlendingsdirektoratet.
Lovens § 90a. Tilskudd i forbindelse med retur

§ 17-15a. Behandlingen av saker om tilskudd i forbindelse med retur etter § 90 a første ledd

Utlendingsnemndas direktør gis myndighet til å avgjøre hvordan saker om tilskudd i forbindelse med retur etter § 90a første ledd, skal behandles og avgjøres, og kan herunder fastsette ordninger som fraviker bestemmelsene i lovens § 78.
Lovens § 91. Ansvar for utgifter mv., jf. § 139

§ 17-16. Ansvar for utgifter til uttransportering

Dersom en transportør blir ansvarlig for utgifter til eskorte som følge av at en utlending blir uttransportert, jf. lovens § 91 tredje, fjerde, femte eller sjette ledd, skal transportøren dekke alle utgifter forbundet med eskorten, herunder utgifter til reise, kost, losji, lønn og eventuell overtid.
Transportørens ansvar for utgifter etter lovens § 91 tredje ledd gjelder når et vedtak om bortvisning av en asylsøker uten pass eller annet gyldig reisedokument eller visum kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder. For øvrig gjelder ansvaret bare når bortvisningsvedtaket kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder.
Politidirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekning etter utlendingsloven § 91.
Lovens § 92. Rettshjelp, jf. § 139

§ 17-17. Veiledning om rettshjelp

I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse, og når utlendingen søker beskyttelse etter lovens § 28, skal politiet gi veiledning i samsvar med lovens § 82. Politiet skal også informere om det offentliges adgang til å kreve refusjon når det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. § 17-19.
Veiledningen skal gis samtidig med underretning om vedtaket eller samtidig med forhåndsvarsel når dette er påkrevd, jf. forvaltningsloven § 16. Utlending som søker beskyttelse, og som ikke har rett til fritt rettsråd, skal gis tilbud om individuell veiledning fra en uavhengig organisasjon i forbindelse med at søknaden fremsettes, med mindre det er iverksatt en ordning med kollektiv beskyttelse, jf. lovens § 34.
Veiledning etter bestemmelsen her skal gis på et språk utlendingen kan forstå.

§ 17-18. Retten til fritt rettsråd

Enslig mindreårig asylsøker har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker beskyttelse, når utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, jf. lovens § 92 annet ledd.
En utlending som har fått en asylsøknad nektet realitetsbehandlet etter lovens § 32 første ledd bokstav a eller d, har ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 annet ledd første punktum. Vedkommende har heller ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i eventuell sak om bortvisning, jf. lovens § 92 første ledd. Første og annet punktum gjelder ikke utlending som nevnt i første ledd.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak faller inn under første eller annet ledd.

§ 17-19. Refusjon av det offentliges utgifter

I tilfeller hvor det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens § 92 første, annet og tredje ledd, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det, jf. lovens § 92 sjette ledd.
Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende statsforvalter, som avgjør om refusjon skal kreves.
Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda.
I tilfeller hvor det er gitt fri sakførsel uten behovsprøving etter lovens § 92 femte ledd, gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende.

§ 17-20. Tilbud om advokat og annen bistand. Advokatvaktordning

Politiet skal bistå utlendingen med å ta kontakt med en uavhengig organisasjon eller advokat dersom utlendingen ønsker det.
Departementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlendinger i saker om bortvisning og søknad om oppholdstillatelse etter lovens § 28.
I saker der Utlendingsdirektoratet tilbyr asylsøkere advokat gjennom en advokatvaktordning, eller i henhold til etablerte advokatlister, kan utlendingen bare bruke annen advokat enn den som tilbys, når særlige grunner tilsier det og saken ikke blir forsinket. Dersom utlendingen på forhånd er representert ved advokat, skal denne benyttes dersom det kan skje uten å forsinke saken.

§ 17-20a. Oppnevning av prosessfullmektig i saker om pågripelse og internering

Når det skal oppnevnes prosessfullmektig i saker om pågripelse og internering etter loven, skal politiet straks avklare om det er tingretten eller politiet som skal foreta oppnevning.
Politiet skal spørre utlendingen om hvilken advokat vedkommende eventuelt har hatt kontakt med sist, og om utlendingen ønsker å få oppnevnt denne eller en annen bestemt advokat.
Dersom behovet for prosessfullmektig oppstår innenfor rettens åpningstid, og det ikke er noe som tilsier at retten ikke straks kan behandle begjæringen, skal begjæring om oppnevning sendes til tingretten med opplysning om hvem utlendingen eventuelt ønsker oppnevnt. I andre tilfeller oppnevnes prosessfullmektig av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt.
Lederen av tingretten kan bestemme at for saker som skal behandles i den aktuelle rettskretsen, skal oppnevningen av prosessfullmektig overlates til politiet også når behovet oppstår innenfor rettens åpningstid.
Har utlendingen fremsatt ønske om en bestemt prosessfullmektig, skal denne forsøkes kontaktet for oppnevning. Dersom det ikke umiddelbart oppnås kontakt med den prosessfullmektigen utlendingen ønsker, eller dersom det ikke er klart at vedkommende kan utføre oppdraget innenfor de tidsfrister som gjelder for de aktuelle sakene, kan det oppnevnes en annen prosessfullmektig etter ordningen i sjette ledd. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne prosessfullmektigen.
Når utlendingen ikke ønsker en bestemt advokat eller vedkommende advokat ikke oppnevnes i saken, jf. femte ledd, skal som utgangspunkt den advokat som står for tur på listen over faste forsvarere, jf. straffeprosessloven § 101 og påtaleinstruksen § 9A-4, oppnevnes.
Alle henvendelser til advokater som foretas av politiet som ledd i oppnevningen, skal journalføres hos politiet.
Oppnevningen gjelder fra oppnevningstidspunktet og frem til utlendingen løslates eller fremstilles for retten.
Utlendingen kan bringe en unnlatelse av å oppnevne prosessfullmektig og politiets avgjørelse av hvem som skal oppnevnes, inn for tingretten. Retten skal vurdere om politiets beslutning er i samsvar med loven og denne forskrift. Retten kan gjøre de endringer i beslutningen som den anser hensiktsmessig.
Tingretten skal motta, kontrollere og honorere arbeidsoppgave og salærkrav fra prosessfullmektig oppnevnt av politiet.

§ 17-20b. Valg av advokat i sak som nevnt i lovens § 106 første ledd bokstav h

I tilfeller hvor en utlending pågripes fordi søknaden om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer, jf. lovens § 106 første ledd bokstav h, og utlendingen har rett til prosessfullmektig eller fritt rettsråd etter lovens § 92, skal det som hovedregel oppnevnes samme advokat i forbindelse med
  1. pågripelse og eventuell internering,
  2. søknaden om beskyttelse og
  3. en eventuell sak om utvisning.
Lovens § 93. Tidspunktet for fremsettelse av søknad om beskyttelse. Opplysning av saken

§ 17-21. Registrering av asylsøknad

Søknad om beskyttelse skal registreres av politiet på fastsatt skjema. Søknad om beskyttelse omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 12-11.
Pass eller annet reisedokument som søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknaden, jf. lovens § 93 første ledd. Det samme gjelder for søkerens ektefelle eller samboer og barn, som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 40 til § 42.
Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 82, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 81 første ledd. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. og tolkeloven § 15. Det skal også opplyses at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209.
Utlending som søker beskyttelse skal registreres individuelt. Medfølgende barn som søker samtidig med én eller begge foreldre, kan registreres i én av foreldrenes sak. Det skal bringes på det rene om eventuell medfølgende ektefelle eller samboer og barn søker beskyttelse.
Det skal bringes på det rene om søkeren samtykker i at opplysninger om vedkommende innhentes fra andre myndigheter, herunder fra myndigheter i andre land enn hjemlandet, dersom det er av betydning for avgjørelsen av søknaden.
Ved registreringen av asylsøknaden kan det tas lyd- og bildeopptak av samtaler med søkeren. Søkeren skal orienteres om at det tas slike opptak.
Utlending som kommer til riket og søker beskyttelse, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse i henhold til forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll § 3-1 første ledd bokstav a. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

§ 17-22. Registreringsbevis

Utlending som søker beskyttelse og familiemedlemmer som nevnt i § 17-21 annet ledd, skal snarest mulig etter ankomst til riket utstyres med registreringsbevis for asylsøker, med mindre bortvisning etter lovens § 17 er under vurdering eller andre særlige grunner taler mot det.
Søkerens ektefelle eller samboer og barn som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 40 til § 42, men ikke avledet status, jf. lovens § 28 sjette ledd, skal utstyres med registreringsbevis dersom de ikke er i besittelse av reisedokument.
Registreringsbeviset gis gyldighet for et bestemt tidsrom av inntil seks måneders varighet. Registreringsbeviset inndras når utlendingen får utstedt reisebevis for flyktning eller utlendingspass, skal forlate riket eller for øvrig får tilbake sitt hjemlands pass. Politiet skal påse at dette blir gjort.
Registreringsbeviset er ikke å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Det gjelder ikke som reisedokument.
Registreringsbeviset utstedes av politiet. Politiet skal informere om de begrensninger som fremgår av fjerde ledd.

§ 17-23. Om pålegg etter lovens § 93 fjerde ledd

Et pålegg etter lovens § 93 fjerde ledd om at søkeren skal være tilgjengelig på nærmere angitt sted, besluttes av Utlendingsdirektoratet, politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt.
Et pålegg etter lovens § 93 fjerde ledd skal settes til et begrenset tidsrom, og ikke lenger enn hva formålet om å opplyse saken tilsier. Det kan ikke pålegges frihetsberøvelse.
Lovens § 94. Søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden

§ 17-24. Krav om dokumentasjon for rett til å ta arbeid som asylsøker

For at det skal gis rett til å ta arbeid for en asylsøker etter lovens § 94, kreves det at asylsøkeren fremlegger godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort.
Det gjøres unntak fra kravet til dokumentasjon i første ledd for søkere som kommer fra land som ikke utsteder reisedokument eller nasjonalt identitetskort.

§ 17-25. Varigheten av tillatelse for asylsøker til å ta arbeid etter lovens § 94

En tillatelse til å ta arbeid etter lovens § 94 gjelder for inntil 6 måneder, og kan fornyes dersom vilkårene for dette er til stede. Hvis tillatelse er gitt mens søknaden er til behandling i Utlendingsdirektoratet, faller ikke tillatelsen bort før utløpet av seksmånedersperioden selv om søknaden avslås av Utlendingsdirektoratet, dersom det foreligger en rett til fortsatt tillatelse i medhold av lovens § 94 annet ledd første punktum.
Dersom en asylsøker som har tillatelse til å ta arbeid etter lovens § 94, får avslag på søknaden om beskyttelse av Utlendingsnemnda, bortfaller ikke tillatelsen før utreisefristen forfaller, med mindre seksmånedersperioden utløper før dette tidspunktet.

§ 17-26. Vilkår for at en asylsøker skal kunne ta arbeid etter at søknaden om beskyttelse er avslått av Utlendingsnemnda

En utlending kan gis fortsatt tillatelse til å ta arbeid etter at søknaden om beskyttelse er avslått av Utlendingsnemnda dersom vedkommende hadde gyldig tillatelse etter lovens § 94 på tidspunktet for avslaget, og vedtaket foreløpig ikke skal iverksettes.

§ 17-27. Fremgangsmåte ved søknad og vedtaksmyndighet i sak om tillatelse til å ta arbeid under asylsaksbehandlingen mv.

En anmodning om tillatelse til å ta arbeid etter lovens § 94 fremsettes for politiet.
En tillatelse til å ta arbeid etter lovens § 94 første ledd anmerkes i registreringsbevis for asylsøker, jf. § 17-22. Det skal fremgå at en tillatelse til å ta arbeid for inntil seks måneder etter § 17-25 første ledd, bare gjelder inntil søknaden om beskyttelse er avgjort i første instans, med mindre vedtaket er påklaget og gitt utsatt iverksetting, jf. lovens § 94 annet ledd første punktum. Er dette ikke mulig, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om saksbehandlingen.
Lovens § 95. Innkvartering ved søknad om beskyttelse

§ 17-28. Utplassering av asylsøker mv.

En utlending som søker beskyttelse og familiemedlemmer som nevnt i § 17-21 som blir utplassert på et mottakssted i en kommune, kan overføres fra ett mottakssted til et annet mottakssted innen samme kommune eller til annen kommune.
Bosetting i en kommune kan i særlige tilfeller gjennomføres før endelig vedtak i saken om beskyttelse foreligger.
Departementet kan gi nærmere retningslinjer.

§ 17-29. Vedtaksmyndighet og klage

Utlendingsdirektoratet eller det regionkontor som bemyndiges, treffer vedtak etter § 17-28.
Forvaltningslovens regler om at enkeltvedtak skal grunngis og kan påklages, gjelder ikke for vedtak etter § 17-28, jf. forvaltningslovens § 24 fjerde ledd og § 28 tredje ledd. Vedtak etter § 17-28 annet ledd skal likevel grunngis.
Forvaltningslovens regler om at enkeltvedtak kan påklages, gjelder ikke for vedtak om bosetting av utlending i en kommune, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Lovens § 98. Samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Oversending og utveksling av opplysninger

§ 17-30. Oversending av opplysninger (unntak fra taushetsplikt)

Ved oversending av opplysninger i medhold av lovens § 98, kan det opplyses om en persons fulle navn, fødselsdato og statsborgerforhold.

§ 17-31. Oversending av opplysninger i sak om visum (unntak fra taushetsplikt)

Ved underretning til øvrige Schengenland om utstedelse av visum av humanitære grunner, jf. lovens § 11, kan det i medhold av lovens § 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om
  1. sted og dato for visumutstedelsen, og
  2. grunner for visumutstedelsen.
Ved underretning til øvrige Schengenland om annullering eller inndragning av visum og ved reduksjon av visumets gyldighetstid, kan det i medhold av lovens 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om
  1. reisedokumentets art og nummer,
  2. visumetikettens nummer,
  3. visumkategori,
  4. sted og dato for visumutstedelsen, og
  5. dato og grunner for annullering, inndragning eller reduksjon av gyldighetstid.
Når et Schengenland har bedt om samråd før visum utstedes, kan det i medhold av lovens § 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger som nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om
  1. hvilken utenriksstasjon søknaden er fremlagt for,
  2. tidligere statsborgerskap,
  3. type og nummer på de reisedokumenter som er fremlagt, samt utstedelsesdato og gyldighetstid,
  4. oppholdets varighet og formål,
  5. datoer for reisen,
  6. søkers bosted, yrke og arbeidsgiver,
  7. opplysninger fra andre Schengenland, særlig om tidligere søknader til eller opphold på et Schengenlands territorium,
  8. hvilken grense søkeren har til hensikt å passere ved innreise til Schengenterritoriet, og
  9. andre opplysninger av betydning for utenriksstasjonen, for eksempel om ektefelle og mindreårige barn som reiser sammen med søkeren, tidligere visa utstedt til søkeren eller visumsøknader knyttet til samme bestemmelsessted.

§ 17-32. Oversending av opplysninger i sak om oppholdstillatelse til utlending som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) (unntak fra taushetsplikt)

Når det vurderes å utstede oppholdstillatelse til en utlending som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, eller når utlending som har gyldig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland er innmeldt i SIS med henblikk på ikke å tillate innreise, og det i denne forbindelse skal være samråd mellom berørte land, kan det i medhold av lovens § 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger som nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om
  1. vedtakstype,
  2. hvilken myndighet som har fattet vedtaket,
  3. dato for vedtaket,
  4. dato for forkynnelse,
  5. iverksettelsesdato,
  6. vedtakets varighet, og
  7. årsak til at personen er uønsket på det innmeldende lands territorium.

§ 17-33. Oversending av opplysninger i asylsak (unntak fra taushetsplikt)

Ved behandling av søknad om beskyttelse, kan det i medhold av lovens § 98 annet ledd, i tillegg til opplysninger som nevnt i forskriftens § 17-30, oversendes opplysninger om
  1. søkerens eventuelle tidligere navn, aliasnavn, fødested og tidligere statsborgerskap,
  2. legitimasjons- og reisedokumenter,
  3. andre opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå identiteten til en som søker om beskyttelse,
  4. oppholdssteder og reiseruter,
  5. oppholdstillatelser eller visa utstedt av Schengenland,
  6. stedet der asylsøknaden er innlevert,
  7. eventuell dato for tidligere asylsøknad, dato for fremsetting av foreliggende asylsøknad, opplysning om hvor langt saksbehandlingen er kommet og innholdet av det vedtak som er truffet,
  8. de grunner for asylsøknaden som er anført i søknaden,
  9. begrunnelse for vedtak i saken, og
  10. helseopplysninger om den personen som skal overføres.
Oversending av opplysninger som nevnt i første ledd, kan bare finne sted når dette er nødvendig for å avgjøre hvilket land som skal ha ansvaret for behandlingen av asylsøknaden, for å kunne behandle søknaden eller for å kunne oppfylle andre forpliktelser. For oversending av opplysninger som nevnt i første ledd bokstav h og i, er det i tillegg et vilkår at asylsøkeren har samtykket til slik oversending. For oversending av opplysninger som nevnt i første ledd bokstav j, er det også et vilkår at asylsøkeren har samtykket til slik oversending med mindre vedkommende er fysisk eller juridisk ute av stand til å gi slikt samtykke og overføringen er nødvendig for å beskytte en persons vitale interesser.

§ 17-34. Godtgjøring til representanten

For representantoppdraget ytes det godtgjøring etter faste satser frem til gjennomført intervju i asylsaken. Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter de faste satsene. Etter gjennomført intervju i asylsaken ytes det godtgjøring på kr 850 per måned.
Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan det i stedet gis godtgjøring time for time etter en timesats på kr 400. Representanten må godtgjøre at en fast sats ikke gir en rimelig dekning og dokumentere timeforbruk for representantarbeidet. Statsforvalteren bør i det enkelte tilfelle sette en grense for hvor mange timer som kan brukes til oppdraget.
Dersom representantoppdraget bortfaller i forbindelse med registrering av asylsaken, ytes det kompensasjon for oppmøte.

§ 17-35. Dekning av representantens utgifter

Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter faste satser til dekning av representantens utgifter. Utgifter som representanten har til innenlandsreiser som er nødvendige for utførelsen av oppdraget, dekkes etter statens satser. Reisen skal som hovedregel foretas på den for staten rimeligste måte.
Dersom representanten har nødvendige utlegg i forbindelse med utføringen av representantoppdraget som i vesentlig grad overstiger de faste satsene for utgiftsdekningen etter første ledd, kan representanten søke statsforvalteren om dekning av slike utgifter. Statsforvalteren kan på forhånd fastsette en grense for rett til utvidet utgiftsdekning.
I tillegg til dekning som omtalt i første ledd, dekkes nødvendige utgifter til tolk. Den sentrale vergemålsmyndigheten fastsetter et maksimalt beløp for dekning av utgifter til tolk. Representanten kan søke statsforvalteren om forhåndsgodkjenning for nødvendige utgifter til tolk som overstiger det maksimale beløpet.

Kapittel 18. Behandling av fingeravtrykk mv., tvangsmidler og straff

Lovens § 100. Fotografi og fingeravtrykk

§ 18-1. Opptak og lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk, jf. lovens § 100

Det skal opptas og lagres biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk av
  1. utlending som søker beskyttelse eller omfattes av lovens § 35
  2. utlending som søker oppholdstillatelse, så langt det er mulig. I tilfeller der det skal innhentes fingeravtrykk og ansiktsfoto, men dette ikke er mulig å gjøre før innreise til Norge av organisatoriske årsaker, skal innhenting skje etter innreise til Norge
  3. utlending som får oppholdstillatelse og som ikke allerede er registrert med fingeravtrykk eller ansiktsfoto
  4. utlending som søker Schengenvisum, jf. lovens § 10 eller visum av humanitære grunner, jf. lovens § 11, med mindre unntak følger av visumforordningen. I tillegg til at ansiktsfoto og fingeravtrykk skal lagres i VIS, jf. lovens § 102 b første ledd bokstav b og c, skal opplysningene så langt det er mulig også registreres i utlendingsregisteret
  5. utlending som søker innreisevisum, jf. lovens § 12
  6. utlending som ikke kan dokumentere sin identitet eller som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktige opplysninger
  7. utlending som oppholder seg ulovlig i Norge
  8. utlending som er bortvist etter å ha blitt ilagt straff eller strafferettslig reaksjon, jf. straffeloven § 30
  9. utlending som er utvist.
Det skal ikke opptas fingeravtrykk etter første ledd av barn under seks år. I tilfeller som faller inn under første ledd bokstav d, skal det ikke opptas fingeravtrykk av barn under tolv år, jf. visumforordningen artikkel 13 nr. 7 bokstav a.
Opptak av ansiktsfoto eller fingeravtrykk etter første ledd kan utføres av Utlendingsdirektoratet, politiet, norsk utenrikstjeneste eller ekstern tjenesteyter i henhold til avtale etter § 10-2 fjerde ledd.
Utlending som får oppholdstillatelse før innreise kan etter innreise pålegges kontroll mot registrert ansiktsfoto og fingeravtrykk, herunder i forbindelse med søknad om fornyet eller permanent oppholdstillatelse. Ved slik kontroll kan det også foretas fornyet opptak og registrering. Det kan også ellers pålegges ny registrering dersom dette er nødvendig for oppdatering av utlendingsregisteret.
Opptak og registrering av ansiktsfoto eller fingeravtrykk etter første ledd kan unnlates dersom dette allerede er registrert og det ikke anses å være behov for ny registrering.
Utlendingsdirektoratet fastsetter, i samarbeid med Utenriksdepartementet, nærmere retningslinjer som sikrer nødvendige unntak fra kravet til opptak av fingeravtrykk og ansiktsfoto for utenlandske diplomater mv., jf. lovens § 5 og forskriftens § 1-4, § 1-5 og § 1-5A.
Utlendingsdirektoratet kan fastsette når fingeravtrykk og ansiktsfoto for øvrig skal tas i henhold til lovens § 100 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan herunder fastsette rutiner for opptak og registrering av ansiktsfoto i identitetskort som benyttes i asylmottak.
En utlending som oppholder seg i Norge og som blir innkalt til kontroll eller opptak av ansiktsfoto eller fingeravtrykk etter bestemmelsene ovenfor eller etter andre bestemmelser i loven eller forskriften, har plikt til å møte og medvirke til dette.
For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet, jf. lovens § 32 fjerde ledd, gjelder reglene i § 18-5 til § 18-11.

§ 18-2. Registrering av ansiktsfoto og fingeravtrykk i utlendingsregisteret

Fingeravtrykk og ansiktsfoto som opptas for lagring etter § 18-1, skal registreres i et elektronisk register (utlendingsregisteret).
Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for utlendingsregisteret, og Kripos er databehandler.

§ 18-3. Søk i utlendingsregisteret og andre registre

Samtidig med registrering av et fingeravtrykk, skal det søkes i
  1. utlendingsregisteret for å undersøke om utlendingen allerede er registrert under samme eller annen identitet, og
  2. det alminnelige fingeravtrykkregister for å undersøke om utlendingen er ettersøkt i Norge eller annet land.
Når det er grunn til å anta at utlendingen har hatt opphold i annet land enn hjemlandet før ankomsten til Norge, kan fingeravtrykket oversendes til dette landets myndigheter for søk der. For EØS-borgere gjelder § 19-27.
Fingeravtrykk mottatt fra utlendingsmyndighetene i et annet land, kan benyttes til søk i utlendingsregisteret, og utlevering av opplysninger fra registeret kan foretas med hjemmel i utvekslingsavtaler med andre land eller for øvrig etter en konkret vurdering. Tilsvarende gjelder fingeravtrykk av utlendinger som er ettersøkt for alvorlige straffbare forhold, mottatt fra Interpol eller direkte fra politimyndighet i annet land.

§ 18-4. Sletting av fingeravtrykk og ansiktsfoto

Fingeravtrykk skal slettes fra utlendingsregisteret når utlendingen har fått innvilget permanent oppholdstillatelse, eller fem år etter siste innvilgelse eller fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse. Det er likevel et vilkår for sletting som nevnt i første punktum at utlendingens identitet er bekreftet gjennom fremleggelse av dokumentasjon med nødvendig notoritet eller utlendingen innvilges statsborgerskap i Norge eller i et annet land som deltar i Eurodac-samarbeidet. Om dette vilkåret ikke er oppfylt, skal fingeravtrykk slettes 20 år etter innvilgelse av midlertidig oppholdstillatelse.
Fingeravtrykk skal slettes når en utlending har fått dokumentert oppholdsretten etter EØS-regelverket, jf. § 19-22, § 19-23 og § 19-24.
Fingeravtrykk av en utlending som har fått endelig avslag på en søknad om beskyttelse, visum eller annen tillatelse, eller som blir bortvist eller får en tillatelse tilbakekalt, skal slettes 10 år etter endelig vedtak, forutsatt at vedtaket er iverksatt, eller tidligere dersom utlendingen gis statsborgerskap i Norge eller i et annet land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Fingeravtrykk av en utlending som har fått visum, slettes fem år etter utstedelsen.
Fingeravtrykk som allerede er registrert ved forskriftens ikrafttredelse, slettes når samlet lagringstid innebærer at slettefristene nevnt i første til fjerde ledd utløper.
Fingeravtrykk av en utlending som er utvist fra riket med tidsbegrenset innreiseforbud, skal slettes 10 år etter endelig vedtak, forutsatt at vedtaket er iverksatt. Fingeravtrykk i slike saker som allerede er registrert ved forskriftens ikrafttredelse, skal slettes 10 år etter ikrafttredelsen. Fingeravtrykkene til en utlending som er utvist med varig innreiseforbud, slettes når fortsatt lagring ikke lenger er nødvendig ut fra formålet de er innhentet for, jf. personvernforordningen artikkel 5 bokstav e.
I tilfeller hvor grunnleggende nasjonale interesser gjør seg gjeldende, gjelder § 19A-6.
Fingeravtrykk som ikke er slettet tidligere, skal slettes ti år etter siste registrering med mindre annet følger av første til femte ledd.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om når utlendingens identitet anses bekreftet gjennom fremleggelse av dokumentasjon med nødvendig notoritet, jf. første ledd.
Ansiktsfoto skal slettes når fortsatt lagring ikke lenger er nødvendig ut fra formålet opplysningene er innhentet for.
Sletting skal skje i medhold av arkivloven.
Lovens § 100a. Innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto og fingeravtrykk) i standardisert oppholdskort, innsyn, retting og sletting

§ 18-4a. Standardisert oppholdskort, grenseboerbevis mv.

Utlendingsdirektoratet har behandleransvar for behandling av personinformasjon i standardisert oppholdskort og andre kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter enn oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis utstedt til beboere i det russiske grenseområdet.
Opptak av biometri til bruk i grenseboerbevis kan skje i forbindelse med at det fremmes søknad om grenseboerbevis.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om innhenting og lagring av personinformasjon i standardisert oppholdskort og andre kort som nevnt i første ledd.
Lovens § 101. Behandling av fingeravtrykk. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen)

§ 18-5. Behandlingsansvarlig mv.

Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig i Norge for behandlingen av personopplysninger i Eurodac. Kripos er databehandler. Kripos er likevel behandlingsansvarlig for behandlingen av personopplysninger som skal brukes for å forebygge, oppdage og etterforske i samsvar med Eurodac-forordningen artikkel 1 nr. 2. Behandling av personopplysningene skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. personvernforordningen artikkel 28 nr. 3.

§ 18-6. (Opphevet)

§ 18-7. (Opphevet)

§ 18-8. (Opphevet)

§ 18-9. (Opphevet)

§ 18-10. (Opphevet)

§ 18-11. Klageadgang

Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, retting, sletting eller erstatning. Klage fremsettes for Utlendingsdirektoratet, som oversender klagen til departementet for avgjørelse.
Lovens § 105. Meldeplikt og bestemt oppholdssted

§ 18-12. Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted for utlending som nevnt i § 105 første ledd

En utlending som nevnt i lovens § 105 første ledd bokstav a til d og § 130 første ledd, kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav d, kan besluttes når utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
En utlending som omfattes av utlendingsloven § 105 første ledd bokstav d og som er utvist av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser etter utlendingsloven § 126 annet ledd, skal som hovedregel pålegges bestemt oppholdssted, og eventuelt meldeplikt, dersom det er tilstrekkelig grunn til det, og pålegget ikke er uforholdsmessig, jf. § 99.
Det kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted, eller begge deler. Ved pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted, skal det vurderes om det skal tas beslag i reisedokumenter, jf. lovens § 104 tredje ledd.
Pålegg om bestemt oppholdssted kan blant annet gå ut på at utlendingen skal bo på en bestemt adresse, herunder på et mottak eller lignende, eller i en bestemt kommune, politidistrikt, eller annet naturlig avgrenset sted. Pålegget kan også gå ut på at utlendingen pålegges å oppholde seg i en bestemt kommune, politidistrikt eller annet naturlig avgrenset område. Det angitte oppholdsstedet skal ikke begrense bevegelsesfriheten mer enn det som er nødvendig for å ivareta de hensyn som begrunner pålegget. Ved pålegg om bestemt oppholdssted i tilfeller som nevnt i annet ledd må plassering vurderes konkret. Plassering utenfor de større byene og omegn skal vurderes. Politiet skal innhente synspunkter fra Politiets sikkerhetstjeneste.
Lovens § 107. Utlendingsinternat, jf. § 139

§ 18-12a. Utlendinger som ikke plasseres i utlendingsinternat

En utlending som pågripes og interneres i medhold av lovens § 106 første ledd, jf. også § 130 annet ledd, og som ikke plasseres i utlendingsinternat, skal som hovedregel holdes adskilt fra andre innsatte. Dette gjelder likevel ikke utlending som er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon.
Lovens § 108 annet ledd bokstav b, jf. § 139

§ 18-13. Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppfylle meldeplikten etter § 19-11 første eller annet ledd.
Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
  • § 1-1 tolvte ledd
  • § 1-10 tredje ledd
  • § 4-25 første, tredje og fjerde ledd
  • § 4-27
  • § 4-28
  • § 12-4 første, andre og tredje ledd
  • § 12-8
  • § 12-13 andre ledd
  • § 12-16
  • § 12-17 andre ledd
  • § 12-18
  • § 17-7 første ledd
  • § 17-21 andre ledd
  • § 18-12 første, andre og tredje ledd.
Dersom en asylsøker har fått utstedt en seks måneders tillatelse etter lovens § 94 til å ta arbeid, og tillatelsen bortfaller fordi utlendingen får avslag på asylsøknaden, kan den som gjør bruk av utlendingens arbeidskraft bare straffes for dette etter lovens § 108 annet ledd, tredje ledd bokstav a og sjette ledd dersom det er utvist forsett.

§ 18-14. Straffereaksjon ved brudd på lovens § 55 annet ledd

Brudd på lovens § 55 annet ledd, jf. § 108 annet ledd, straffes bare med bot, med mindre vedkommende er utvist på grunn av straff etter andre bestemmelser enn utlendingsloven § 108 annet ledd eller returprosedyrer er anvendt uten at utreise har funnet sted, jf. direktiv 2008/115/EF (returdirektivet).

Kapittel 19. Særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen

Lovens § 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for

§ 19-1. Hvem som er omfattet

Reglene i lovens kapittel 13 og dette kapittelet gjelder også for utlendinger som er omfattet av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen). I lovens kapittel 13 og dette kapittelet omfatter begrepet EØS-borgere også EFTA-borgere.
Lovens § 109. Saklig virkeområde

§ 19-2. Hvilke av lovens øvrige bestemmelser som gjelder ved siden av bestemmelsene i lovens kapittel 13

For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 1 i loven med følgende unntak og presiseringer;
  1. de som har oppholdsrett og kan få registreringsbevis eller oppholdskort etter lovens kapittel 13, trenger ikke oppholdstillatelse, jf. lovens § 5 annet ledd og lovens § 55,
  2. for dem som er nevnt i lovens § 5 tredje og fjerde ledd, gjelder ikke bestemmelsene i lovens kapittel 13,
  3. for dem som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, gjelder lovens kapittel 14 bare innenfor rammen av hva som er nødvendig av hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 122.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 2 i loven med følgende unntak og presiseringer;
  1. innreisebestemmelsene i lovens § 8, § 9 og § 10 og i forskriftens kapittel 2 og 3 gjelder,
  2. lovens § 16, § 17 og § 18 gjelder ikke, med mindre det følger av forskriftens § 19-5,
  3. lovens § 19 gjelder ikke.
For utlendinger som er omfattet av kapittel 13, gjelder kapittel 5 i loven.
Familiemedlemmer som er omfattet av lovens kapittel 13, kan få oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder ikke kapittel 8 i loven med mindre det følger av forskriftens § 19-5. Forskriftens § 14-3 annet, femte, sjette og sjuende ledd og § 14-5 første til fjerde ledd gjelder likevel.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 9 i loven med følgende presisering;
  • i saker om utvisning etter lovens § 122, jf. forskriftens § 19-29, skal det vurderes om de som har vern mot utsendelse etter lovens § 73, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 74.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 10 i loven.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 11 i loven med følgende unntak og presiseringer;
  1. lovens § 85 om vandelskontroll i forbindelse med familieinnvandring gjelder, jf. lovens § 120 syvende ledd,
  2. lovens § 89 om gebyr gjelder bare for saker etter lovens kapittel 2,
  3. lovens § 90 femte ledd om iverksetting av vedtak gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt. Frist for utreise etter § 90 sjette ledd skal settes til minst én måned fra tidspunktet for underretning av vedtaket,
  4. lovens § 129 femte ledd om iverksetting av vedtak gjelder når anvendelse av bestemmelsen er forenlig med hensynet til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 122 og forskriftens § 19-29,
  5. lovens § 92 annet ledd om rettshjelp gjelder når vern mot utsendelse etter lovens § 73 er aktuelt, og
  6. lovens kapittel 11 del II om særlige regler for beskyttelse i asylsaker gjelder bare når bestemmelsene i lovens kapittel 9 kommer til anvendelse, jf. fjerde ledd i denne paragrafen.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 12 i loven med følgende presisering;
  • lovens § 108 og forskriftens § 18-13 gjelder bare i den utstrekning de aktuelle bestemmelsene i loven og forskriften gjelder for disse.
For utlendinger som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder kapittel 15 i loven.

§ 19-3. Søknad om oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3, 4, 6 og 7 fra utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, og betydningen av oppholdsretten

Utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, kan søke oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3, jf. forskriftens kapittel 6.
Utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, kan søke beskyttelse etter lovens kapittel 4 og eventuelt få slik oppholdstillatelse som følger av bestemmelsene i lovens kapittel 4, jf. lovens kapittel 5 og 9.
Familiemedlemmene til en referanseperson som er EØS-borger med oppholdsrett, kan ikke få oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 uten at referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens kapittel 3 eller 4.
Utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13 og har oppholdstillatelse med grunnlag for permanent oppholdstillatelse, får medregnet perioder med oppholdsrett ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter bestemmelsene i forskriftens § 11-1 tredje ledd, jf. lovens § 62.

§ 19-4. Betydningen av oppholdstillatelse for utlendinger som har oppholdsrett etter lovens kapittel 13, jf. § 19-3

EØS-borgere som har oppholdsrett og får innvilget oppholdstillatelse, jf. § 19-3, kan beholde registreringsbeviset. Innvilget oppholdstillatelse erstatter kravet om registrering etter lovens § 117.
Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, kan beholde oppholdskortet dersom de får innvilget oppholdstillatelse, jf. § 19-3. Innvilget oppholdstillatelse erstatter plikten til å anskaffe oppholdskort etter lovens § 118.
Tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere, jf. lovens § 110 fjerde ledd, som har fått utstedt oppholdskort og får innvilget oppholdstillatelse, jf. § 19-3, må levere tilbake oppholdskortet.
Perioder med oppholdstillatelse vil for utlendinger som nevnt i første og annet ledd, være tilstrekkelig dokumentasjon for oppholdsretten ved søknad om varig oppholdsrett etter lovens § 115 og § 116.

§ 19-5. Bortvisning etter lovens kapittel 2 og utvisning etter lovens kapittel 8 for utlendinger som er omfattet av kapittel 13

EØS-borgere kan bare bortvises eller utvises etter reglene i lovens kapittel 13 og bestemmelsene i dette kapittelet. Det samme gjelder familiemedlemmer til en EØS-borger som faller inn under begrepet familiemedlem i lovens § 110 tredje ledd eller som nevnt i forskriftens § 19-7.
Tjenesteytere og etablerere som nevnt i lovens § 110 fjerde ledd, som ikke har oppholdsrett etter bestemmelsene i lovens § 111 annet ledd eller lovens § 114 annet ledd, kan bortvises etter bestemmelsene i lovens § 16, § 17 og § 18 og utvises etter bestemmelsene i lovens kapittel 8.

§ 19-5a. Oppholdsrett for familiemedlemmer til nordiske borgere

Familiemedlemmer til en nordisk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller gjenforenes med nordisk borger som kommer til eller oppholder seg i riket og som fyller vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 111 eller § 112.
Lovens § 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for

§ 19-6. Varig tilknytning – samboere

Vilkåret om varig tilknytning til samboer etter lovens § 110 tredje ledd bokstav b, anses oppfylt når samboerne fyller vilkårene som nevnt i lovens § 41 og forskriftens § 9-2. Det kan gjøres unntak fra krav om to års samboerforhold dersom det foreligger andre særlige grunner som tilsier en varig tilknytning mellom samboerne.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om dokumentasjonskrav mv.

§ 19-7. Hvem som anses som andre familiemedlemmer

Følgende persongrupper, i tillegg til de nevnt i lovens § 110 tredje ledd, anses som familiemedlemmer;
  1. fosterbarn som er under 18 år og har kjent identitet. Barnet må være et etablert medlem av husstanden og myndighetene i hjemlandet må bekrefte at barnet kan bosette seg i Norge,
  2. helsøsken som er under 18 år og har kjent identitet. Det er også et vilkår at vedkommende er uten foreldre eller annen omsorgsperson. Referansepersonen skal som hovedregel være godkjent omsorgsperson av norske barnevernsmyndigheter,
  3. personer som skal inngå ekteskap etter innreisen med en EØS-borger med oppholdsrett,
  4. pleietrengende. Det må dokumenteres at det foreligger alvorlige, helsemessige problemer og at referansepersonen er absolutt nødvendig for å pleie vedkommende. Det er også et vilkår at vedkommende ikke har andre familiemedlemmer i hjemlandet eller oppholdslandet til å pleie seg, og
  5. forsørgede. Det må dokumenteres at familiemedlemmet i hjemlandet eller oppholdslandet er avhengig av EØS-borgerens forsørgelse eller tilhører EØS-borgerens husstand.
Det er en forutsetning for oppholdsrett etter første ledd bokstav a til e at familiemedlemmet er sikret underhold og at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet.
For oppholdsrett etter første ledd bokstav c er det i tillegg et vilkår at det sannsynliggjøres at det skal inngås ekteskap etter innreisen. Slik oppholdsrett gjelder i inntil seks måneder.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om dokumentasjonskrav mv.

§ 19-8. Om utlendinger som sendes til Norge i forbindelse med tjenesteyting eller etablering av virksomhet i Norge

En utlending som ikke er EØS-borger og som sendes til Norge i forbindelse med tjenesteyting, har oppholdsrett etter lovens § 110 fjerde ledd når vedkommende
  1. er utsendt arbeidstaker i et begrenset tidsrom, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 første ledd,
  2. utfører oppdrag i Norge på vegne av et foretak som er etablert i et annet EØS-land eller et EFTA-land og som driver reell virksomhet der, jf. forskrift om utsendte arbeidstakere § 2 andre ledd, og
  3. har lovlig opphold med rett til å arbeide i utsenderlandet og adgang til å returnere dit.
En utlending som ikke er EØS-borger og som sendes til Norge i forbindelse med etablering av virksomhet, har oppholdsrett etter lovens § 110 fjerde ledd når vedkommende
  1. er ansatt i et foretak etablert i et annet EØS-land eller et EFTA-land,
  2. har en lederstilling eller spesiell kompetanse som er avgjørende for at foretaket skal kunne etablere seg i Norge, og
  3. har lovlig opphold med rett til å arbeide i utsenderlandet og adgang til å returnere dit.
Lovens § 111. Oppholdsrett i inntil tre måneder

§ 19-9. Om beregning av oppholdstid

Oppholdstid etter lovens § 111 beregnes fra innreisedato. Når innreisedato ikke kan dokumenteres, beregnes oppholdstiden fra det tidligste tidspunktet etter innreise som kan dokumenteres, for eksempel dato for registrering eller søknad om oppholdskort etter lovens § 117 og § 118.
Oppholdstiden avbrytes ved utreise til et annet land, med mindre annet er bestemt i dette kapittelet. Etter utreise gjelder ingen karantenetid for når ny innreise kan finne sted.
EØS-borgere som påberoper seg oppholdsrett etter lovens § 111 i forbindelse med søknad om offentlige ytelser, skal dokumentere at vilkårene for opphold er oppfylt.

§ 19-10. Unntak fra oppholdsrett – urimelig byrde for offentlige velferdsordninger

EØS-borgere og deres familiemedlemmer har likevel ikke oppholdsrett, jf. lovens § 111 første ledd, dersom de blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, for eksempel ved at økonomisk sosialhjelp benyttes i uvanlig stor utstrekning.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke
  1. EØS-borgere som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer,
  2. EØS-borgere som er arbeidssøkende i inntil seks måneder og deres familiemedlemmer, dersom EØS-borgerne dokumenterer at de fortsatt søker arbeid og har reell mulighet for å bli ansatt, eller
  3. EØS-borgere som nevnt i lovens § 112 annet ledd, jf. tredje ledd, og deres familiemedlemmer, eller
  4. EØS-borgere og deres familiemedlemmer som har fått varig oppholdsrett.

§ 19-11. Meldeplikt for arbeidssøkende og deres familiemedlemmer

Utlendinger som nevnt i lovens § 111 første ledd, som søker arbeid, skal melde seg for politiet eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere senest innen tre måneder etter innreise. De skal legitimere seg og gi opplysninger om at de er arbeidssøkende. Meldingen skal registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF).
Meldeplikten etter første ledd gjelder også familiemedlemmer, jf. lovens § 111 annet ledd.
Særlige tilfeller som kan gi grunnlag for oppholdsrett utover seks måneder etter lovens § 111 tredje ledd, kan være når den arbeidssøkende kan dokumentere at det i nær framtid foreligger utsikter til ansettelse eller mulighet for etablering av næringsvirksomhet.
Bestemmelsene i § 19-22 sjette ledd gjelder tilsvarende.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen av meldeplikten etter første og annet ledd.
Lovens § 112. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for EØS-borgere

§ 19-12. Om godkjente utdanningsinstitusjoner og erklæring om sikret underhold

Opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon er et vilkår for oppholdsrett etter lovens § 112 første ledd bokstav d. Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet gi nærmere retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner som kan anses som godkjent etter en utdanningslov.
Underhold er sikret ved at EØS-borgeren avgir en erklæring om dette. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvilke krav som stilles til erklæringen.

§ 19-13. Oppholdsrett i mer enn tre måneder – tilstrekkelige midler

EØS-borgere har oppholdsrett i mer enn tre måneder, jf. lovens § 112, dersom de har tilstrekkelige midler til ikke å utgjøre en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Tilstrekkelige midler kan blant annet omfatte faste periodiske ytelser eller egne midler, herunder bankinnskudd.
Ved vurderingen av hva som anses som tilstrekkelige midler skal det tas hensyn til EØS-borgernes personlige situasjon, herunder om de skal forsørge medfølgende familiemedlemmer. Familiemedlemmene skal ikke godtgjøre at de har tilstrekkelige midler. Det kan heller ikke fastsettes et fast beløp som anses tilstrekkelig.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet tilstrekkelige midler og om hva som anses å falle inn under begrepet faste periodiske ytelser.

§ 19-13a. Bortfall av oppholdsrett etter lovens § 112

Oppholdsrett etter lovens § 112 bortfaller når vilkårene for oppholdsretten ikke lenger er til stede. Dette gjelder uavhengig av om EØS-borgeren har et registreringsbevis.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Lovens § 113. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer som er EØS-borgere

§ 19-14. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som er EØS-borgere

For å ha oppholdsrett etter lovens § 113 tredje ledd annet punktum kreves det at utdanningsinstitusjonen er godkjent etter bestemmelsene i § 19-12 første ledd og at barnet faktisk deltar i undervisningen.
Lovens § 114. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere

§ 19-15. Videre oppholdsrett for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

For å ha oppholdsrett etter lovens § 114 tredje ledd annet punktum, kreves det at utdanningsinstitusjonen er godkjent etter bestemmelsene i § 19-12 første ledd og at barnet faktisk deltar i undervisningen.
Oppholdsretten for EØS-borgerens barn som er opptatt i godkjent undervisningsinstitusjon, gjelder inntil utdanningen er avsluttet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses som avsluttet utdanning.
Utlendinger som har foreldreansvar for barn som nevnt i annet ledd, kan få oppholdsrett til barnet har fylt 21 år.
Vilkårene etter lovens § 114 fjerde ledd bokstav a, b, c og d gjelder tilsvarende for samboerskap.

§ 19-16. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere

Tjenesteytere og etablerere, jf. § 19-8, har oppholdsrett etter lovens § 114 annet ledd, så lenge tjenesteoppdraget er dokumentert å vare eller det kan dokumenteres at utlendingen er nødvendig for etableringen av virksomheten. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om kravet til dokumentasjon.
Oppholdsrett som tjenesteyter eller etablerer etter bestemmelsene her, danner ikke grunnlag for familieinnvandring eller varig oppholdsrett.
Lovens § 115 og § 116. Varig oppholdsrett for EØS-borgere og familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

§ 19-17. Krav til sammenhengende opphold – EØS-borgere

Sammenhengende lovlig opphold foreligger når vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 112 og § 113 foreligger og EØS-borgeren ikke har hatt langvarige opphold i utlandet.
Midlertidige opphold i utlandet anses ikke å avbryte det sammenhengende oppholdet etter lovens § 115 første ledd, når fraværet
  1. er mindre enn seks måneder i løpet av en tolvmåneders periode, eller
  2. skyldes grunner som graviditet, barnefødsel, alvorlig sykdom, forskningsopphold, studier eller yrkesrettet opplæring, eller utstasjonering i et annet EØS-land eller tredjeland, og ikke overstiger tolv måneder, eller
  3. skyldes militær eller sivil verneplikt.
Oppholdstiden beregnes etter reglene i § 19-9, og starter på nytt etter fravær som ikke er omfattet av annet ledd.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvordan oppholdet kan dokumenteres.

§ 19-18. Krav til sammenhengende opphold – familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

Sammenhengende lovlig opphold foreligger når vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 114 foreligger og utlendingen ikke har hatt langvarige opphold i utlandet.
Bestemmelsene i § 19-17 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 19-19. Varig oppholdsrett – ufrivillige arbeidsavbrudd

For utlendinger som nevnt i lovens § 115 annet ledd bokstav a, b og c, skal perioder med dokumentert ufrivillig arbeidsløshet, ufrivillig arbeidsavbrudd og fravær fra eller opphør av arbeid på grunn av sykdom eller ulykke anses som opptjent arbeids- eller ansettelsestid.
Ufrivillig arbeidsløshet skal være dokumentert av Arbeids- og velferdsetaten eller ved et arbeidskontor i et annet EØS- eller EFTA-land. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

§ 19-20. Kravet om å bo sammen

For at vilkåret etter lovens § 115 og § 116 om å bo sammen skal være oppfylt, må samlivet ha vært av et visst omfang, som hovedregel ved at partene bor sammen i en felles bolig og reiser tilbake til denne hver dag eller minst en dag i uken.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet å bo sammen og om kravet til dokumentasjon.

§ 19-21. Bortfall av varig oppholdsrett

Varig oppholdsrett som nevnt i lovens § 115 og § 116, bortfaller ved sammenhengende opphold i utlandet i to år, når det ikke foreligger grunner som nevnt i § 19-17.
Lovens § 117. Registreringsbevis for utlendinger med oppholdsrett etter lovens § 112 eller § 113

§ 19-22. Registreringsbevis for EØS-borgere

Registrering og utstedelse av registreringsbevis etter lovens § 117 skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Registrering kan gjøres elektronisk med etterfølgende fremmøte hos politiet for utstedelse av registreringsbevis.
Politiet utsteder straks et registreringsbevis med opplysninger om den registrertes navn, adresse og dato for registrering. Registreringsbeviset utstedes vederlagsfritt og skal ikke fornyes.
Avgjørelse om ikke å utstede registreringsbevis kan ikke påklages.
EØS-borgere som arbeider om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som nevnt i § 6-6, er unntatt fra kravet om registrering. Nordiske borgere er unntatt fra kravet om registrering.
Arbeidssøkende som får arbeid og som har oppholdt seg i riket i minst tre måneder, har plikt til å registrere seg straks arbeidsforholdet påbegynnes. Det samme gjelder familiemedlemmer til arbeidssøkende.
Politiet skal gjøre EØS-borgeren kjent med plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Politiet skal gi vedkommende helsemyndighet melding om utlendingens kontaktopplysninger og, hvis kjent, hvilket språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på.
Lovens § 118. Oppholdskort for utlendinger med oppholdsrett etter lovens § 114 som ikke er EØS-borgere

§ 19-23. Oppholdskort for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

Søknad om oppholdskort etter lovens § 118 fremmes gjennom norsk utenriksstasjon, for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremsettes innen tre måneder etter innreise. Søkeren skal straks motta kvittering som bekrefter at fullstendig søknad er innlevert. Utlending som har søknad til behandling skal gi skriftlig melding til politiet ved endring av adresse mens søknadsbehandlingen pågår. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om oppholdskort. Ellers avgjør Utlendingsdirektoratet om oppholdskort skal utstedes.
Avgjørelse om ikke å utstede oppholdskort regnes som enkeltvedtak.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hvordan og når fornyelse av kortet skal skje.
Oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt og er gyldig i fem år eller kortere når EØS-borgerens oppholdsperiode er kortere. Oppholdskortets gyldighet blir ikke påvirket av kortvarige opphold utenfor riket på inntil seks måneder i året, eller av fravær utenfor riket som skyldes forhold som nevnt i § 19-17 annet ledd. Forskriftens § 12-16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12-18 om innlevering av oppholdskort mv. og § 17-11a om gebyr gjelder tilsvarende.
Familiemedlemmer skal søke oppholdskort straks referansepersonens arbeidsforhold er påbegynt, jf. § 19-22 femte ledd.
Bestemmelsene i § 19-22 sjette ledd gjelder tilsvarende.

§ 19-24. Oppholdskort for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere

Søknad om oppholdskort etter lovens § 118 tredje ledd fremmes gjennom norsk utenriksstasjon, for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremsettes innen tre måneder etter innreise. Søkeren skal straks motta kvittering som bekrefter at fullstendig søknad er innlevert. Utlending som har søknad til behandling skal gi skriftlig melding til politiet ved endring av adresse mens søknadsbehandlingen pågår. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om oppholdskort. Ellers avgjør Utlendingsdirektoratet om oppholdskort skal utstedes.
Avgjørelse om ikke å utstede oppholdskort regnes som enkeltvedtak.
Oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt og er gyldig i den tiden tjenesteytingen eller etableringen etter § 19-16 første ledd er dokumentert å ville vare, inntil ett år av gangen. Forskriftens § 12-16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12-18 om innlevering av oppholdskort mv. og § 17-11a om gebyr gjelder tilsvarende.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvordan og når fornyelse av kortet skal skje.
Bestemmelsene i § 19-22 sjette ledd gjelder tilsvarende.
Lovens § 119. Oppholdsbevis og oppholdskort for utlendinger med varig oppholdsrett etter lovens § 115 og § 116

§ 19-25. Varig oppholdsbevis for EØS-borgere

Søknad om varig oppholdsbevis etter lovens § 119 fremmes for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremmes i henhold til retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.
Varig oppholdsbevis utstedes vederlagsfritt så snart som mulig etter at fullstendig søknad er levert. Varig oppholdsbevis gjelder på ubestemt tid.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge og utstede varig oppholdsbevis. Ellers avgjør Utlendingsdirektoratet søknaden.
Avslag på søknad om varig oppholdsbevis kan påklages. Klagen fremsettes for politiet for forberedende behandling.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om krav til dokumentasjon for varig oppholdsrett.

§ 19-26. Varig oppholdskort for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere

Søknad om varig oppholdskort etter lovens § 119 fremmes for politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Søknaden fremmes i henhold til retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet.
Søknad om varig oppholdskort fremmes innen utløpet av oppholdskortets varighet. Varig oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt innen seks måneder etter at fullstendig søknad er levert. Varig oppholdskort er gyldig for ti år. Forskriftens § 12-16 om plikt til å legge frem oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv., § 12-18 om innlevering av oppholdskort mv. og § 17-11a om gebyr gjelder tilsvarende.
Fornyelse av varig oppholdskort skjer uten søknad.
Lovens § 120, § 121 og § 122. Krav til vandel mv. Tilbakekall av oppholdsdokumenter

§ 19-27. Innhenting av opplysninger om vandel

Hvis det er absolutt nødvendig, kan politiet anmode EØS-borgerens hjemland om opplysninger om borgeren tidligere er oppført i strafferegisteret, for å fastslå om vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Ved behov kan også andre medlemsland anmodes om å gi slike opplysninger.
Lovens § 121 og § 122. Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

§ 19-28. Bortvisning – vedtaksmyndighet

Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt treffer vedtak om bortvisning etter lovens § 121 første ledd bokstav a. Det samme gjelder når det ikke er tvil om at det foreligger forhold som nevnt i lovens § 121 første ledd bokstav c eller forskriftens § 19-29.
Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt treffer vedtak om bortvisning etter lovens § 121 første ledd bokstav b frem til utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder uten rett til innreise og opphold, eller i tre måneder etter utløpet av oppholdsrett etter lovens § 111, når det ikke er tvil om at vilkårene for bortvisning er oppfylt.
Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste eller den vedkommende gir fullmakt kan treffe vedtak om bortvisning inntil sju dager etter innreise i saker hvor grunnleggende nasjonale interesser tilsier det. Begrensingen i første ledd om at det ikke må foreligge tvil, gjelder ikke i slike tilfeller.
Vedtak som nevnt i tredje ledd kan påklages til departementet, jf. lovens § 129 første ledd.

§ 19-29. Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 121 og § 122 første ledd, kan bare være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kan bare skje dersom det er adgang til sanksjoner eller det foreligger andre effektive tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende adferd hos norske borgere. Tidligere straffedommer kan ikke alene gi grunnlag for bortvisning eller utvisning.
Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden forutsetter at det foreligger en virkelig og tilstrekkelig alvorlig trussel mot et grunnleggende samfunnshensyn, utover den forstyrrelse av samfunnsordenen enhver lovovertredelse innebærer.
Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet kan blant annet skje dersom utlendingen
  1. er avhengig av narkotiske stoffer eller andre giftstoffer, og avhengigheten er inntrådt før utlendingen fikk oppholdsrett, eller
  2. ifølge kompetent helsepersonell åpenbart lider av alvorlig sinnslidelse, åpenbare psykoser med opphisselsestilstander, vrangforestillinger eller hallusinasjoner med forvirringstilstander, og tilstanden er inntrådt før utlendingen fikk oppholdsrett.
Bestemmelsen i § 19-27 gjelder tilsvarende.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Lovens § 124. Innreiseforbud og vedtaksmyndighet

§ 19-30. Innreiseforbud mv.

Innreiseforbud skal begrenses til det som er nødvendig ut ifra hensynet til offentlig orden eller sikkerhet. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om varigheten av innreiseforbudet, jf. lovens § 124 første ledd.
I medhold av lovens § 124 annet ledd annet punktum kan det gis adgang til innreise for kortvarig opphold uten at innreiseforbudet oppheves, blant annet i forbindelse med nærståendes livstruende sykdom, skade, ved nærståendes begravelse eller i forbindelse med den utvistes vitneførsel i straffesaker. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om hvem som regnes som nærstående.
En søknad om opphevelse av innreiseforbudet, jf. lovens § 124 annet ledd, skal avgjøres innen seks måneder etter at søknaden er levert.
Lovens § 125. Overgangsordninger for nye avtaleparter til EØS-avtalen

§ 19-31. Kontroll med vilkår for oppholdstillatelser etter lovens § 125

Lovens § 27 gjelder for oppholdstillatelser etter forskrift gitt i medhold av lovens § 125.
Lovens § 125a. Rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer som omfattes av avtale om ordninger for borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia

§ 19-32. (Opphevet)

§ 19-33. Oppholdstillatelse til britiske borgere og deres familiemedlemmer

Britiske borgere som har oppholdsrett i Norge etter lovens § 111 eller § 112 ved utløpet av 31. desember 2020 og fortsetter å bo her etter dette, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 112 er oppfylt. Første punktum gjelder ikke for tjenesteytere, jf. lovens § 112 første ledd bokstav b.
Familiemedlem, jf. lovens § 110, til en borger nevnt i første ledd, som har oppholdsrett i Norge etter lovens § 111, § 113 eller § 114 ved utløpet av 31. desember 2020 og fortsetter å bo her etter dette, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene for oppholdsrett etter lovens § 113 eller § 114 er oppfylt. Tilsvarende gjelder
  1. familiemedlemmer, jf. lovens § 110 tredje ledd, som ikke har oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020, men innen dette tidspunktet har en etablert familierelasjon til utlending som nevnt i første ledd. For samboere må tilknytningen anses som varig innen 31. desember 2020, jf. § 19-6.
  2. barn av utlending som nevnt i første ledd, som er født eller adoptert etter 31. desember 2020. Vilkårene i lovens § 42 annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Vilkårene for oppholdsrett i lovens kapittel 13 gjelder tilsvarende for oppholdstillatelse etter bestemmelsen her, med mindre annet er særskilt bestemt. For familiemedlemmer som er britiske borgere eller EØS-borgere, gjelder vilkårene i lovens kapittel 13 om opphold for familiemedlemmer som er EØS-borgere tilsvarende. For familiemedlemmer som verken er britiske borgere eller EØS-borgere, gjelder vilkårene i lovens kapittel 13 om opphold for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere tilsvarende.
For utlendinger som ikke tidligere er registrert med en oppholdsrett gjelder kravene til dokumentasjon i lovens § 117 og § 118 tilsvarende. For utlendinger som er registrert med oppholdsrett etter lovens kapittel 13 ved utløpet av 31. desember 2020, skal det kun foretas kontroll av identitet, med mindre det er grunn til å tro at utlendingen har gitt uriktige opplysninger eller ikke fyller vilkårene for oppholdstillatelse.
Søknad om oppholdstillatelse etter bestemmelsen her må fremmes innen 31. desember 2021. Søknad om oppholdstillatelse for familiemedlemmer som nevnt i annet ledd annet punktum bokstav a og b må fremmes innen 31. desember 2021 eller tre måneder etter ankomst, dersom dette er senere i tid. Det gjøres unntak fra fristen dersom det foreligger rimelige grunner til at fristen ikke er overholdt. Dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt kan Utlendingsdirektoratet gi politiet myndighet til å innvilge søknad om oppholdstillatelse etter bestemmelsen her.
Kravet i lovens § 56 første ledd om at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, gjelder ikke for utlending som nevnt i første og annet ledd. Utlending med oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 har rett til fortsatt opphold på samme vilkår som tidligere før søknaden er fremmet i henhold til fristen fastsatt i femte ledd og inntil søknaden er endelig avgjort, med mindre utlendingen er utvist eller mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av vesentlig betydning.
Oppholdstillatelsen gis for inntil fem år og kan fornyes. Oppholdstillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ved søknad om oppholdstillatelse og fornyelse etter bestemmelsen her betales ikke gebyr.

§ 19-34. Grensearbeidere

Britiske borgere som ved utløpet av 31. desember 2020 er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i Norge, men som ikke er bosatt her, og fortsetter å utøve slik virksomhet etter 31. desember 2020, har etter søknad rett til oppholdstillatelse. For familiemedlem til utlending som nevnt i første punktum gjelder § 19-33 annet ledd tilsvarende.
§ 19-33 tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende. Oppholdstillatelsen gis for inntil ett år av gangen og kan fornyes. Oppholdstillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ved søknad om oppholdstillatelse og fornyelse etter bestemmelsen her betales ikke gebyr.
En utlending som har oppholdstillatelse etter første ledd har etter søknad rett til oppholdstillatelse etter § 19-33, dersom vilkårene i § 19-33 er oppfylt.

§ 19-35. Permanent oppholdstillatelse til britiske borgere og deres familiemedlemmer

Britiske borgere og deres familiemedlemmer med varig oppholdsrett i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 og utlending som nevnt i § 19-33, som fyller vilkårene for varig oppholdsrett, jf. lovens § 115 eller § 116, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 62. Varig oppholdsrett gitt til slik utlending før utløpet av overgangsperioden skal ikke anses bortfalt ved opphold utenfor riket på inntil fem påfølgende år. Vilkårene i lovens § 62 første, femte og syvende ledd gjelder ikke for søknad om permanent oppholdstillatelse etter første punktum. Ved beregning av oppholdstid etter lovens § 115 og § 116 skal lovlig opphold både før og etter 31. desember 2020 tas med i beregningen, herunder oppholdstid under behandling av søknad og klage, jf. § 19-33 sjette ledd.
Britiske borgere og deres familiemedlemmer med varig oppholdsrett ved utløpet av 31. desember 2020 må søke om permanent oppholdstillatelse og oppholdskort innen 31. desember 2021. Britiske borgere og deres familiemedlemmer som har permanent oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge ved utløpet av 31. desember 2020 må bestille oppholdskort innen 31. desember 2021, jf. lovens § 64a. Det gjøres unntak fra fristen dersom det foreligger rimelige grunner til at fristen ikke er overholdt.
Ved søknad fra utlending som nevnt i annet ledd skal det kun foretas kontroll av identitet, med mindre det er grunn til å tro at utlendingen har gitt uriktige opplysninger eller ikke fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt kan Utlendingsdirektoratet gi politiet myndighet til å innvilge søknad om permanent oppholdstillatelse etter bestemmelsen her. Vilkårene i § 19-33 sjette ledd gjelder tilsvarende.
Britiske borgere og deres familiemedlemmer har likevel rett til permanent oppholdstillatelse etter tre års sammenhengende oppholdstid dersom vilkårene i lovens § 62 er oppfylt. Bestemmelsen i § 11-1 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter første og annet ledd, og ved bestilling av første gangs oppholdskort etter annet ledd annet punktum, betales ikke gebyr. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse etter fjerde ledd gjelder § 17-10.
Permanent oppholdstillatelse for utlending som nevnt i første og annet ledd bortfaller hvis utlendingen oppholder seg utenfor riket i mer enn fem påfølgende år.

§ 19-36. Utvisning

For utlending som har oppholdstillatelse etter § 19-33, § 19-34 eller § 19-35 gjelder bestemmelsene i lovens kapittel 8.
For utlending som har rett til fortsatt opphold på samme vilkår, jf. § 19-33 sjette ledd, gjelder lovens § 67 tilsvarende. For utlending som nevnt i § 19-33 som fylte vilkårene for varig oppholdsrett etter lovens § 115 eller § 116 innen 31. desember 2020, gjelder lovens § 68 tilsvarende.
Ved utvisning av utlending som nevnt i første eller annet ledd på grunn av ilagt straff eller særreaksjon for en straffbar handling som ble begått innen 31. desember 2020, gjelder likevel lovens § 122.

§ 19-37. Bestemmelser i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Bestemmelser i utlendingsloven eller i forskrift til loven som regulerer forhold for personer som er omfattet av lovens kapittel 13, gjelder tilsvarende for utlendinger som nevnt i § 19-33, § 19-34 og § 19-35, med mindre annet er særskilt bestemt. Bestemmelsene i lovens kapittel 7 gjelder likevel, med mindre annet er særskilt bestemt. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om behandling av saker etter § 19-33 til § 19-35, herunder om meldeplikt og registrering for arbeidssøkere. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om unntak fra kravet om opptak av biometrisk personinformasjon ved søknad om oppholdstillatelse, jf. § 18-1 første ledd bokstav b, for utlending som nevnt i § 19-33 , § 19-34 og § 19-35.

Kapittel 19A. Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn

Lovens § 126. Betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven

§ 19A-1. Særregler av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser

En utlending som skal tiltre stilling som kan gi kjennskap til spørsmål av betydning for landets forsvar eller sivile beredskap eller som for øvrig er av sikkerhetsmessig betydning, skal bare gis oppholdstillatelse etter at de sikkerhetsmessige forhold er nærmere vurdert. Dersom stillingen krever sikkerhetsklarering, må det avklares at nødvendig klarering foreligger. Forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet § 3-3 får anvendelse. Dersom oppholdstillatelse gis, kan det settes begrensninger eller vilkår for tillatelsen.
For øvrig kan oppholdstillatelse avslås eller det kan settes begrensninger eller vilkår dersom oppholdet kan medføre kjennskap til forhold som nevnt i første ledd. Tilsvarende gjelder dersom oppholdet av andre grunner kan medføre en sikkerhetsrisiko.
Dersom det er grunn til å anta at en utlending som har rett til permanent oppholdstillatelse, jf. lovens § 62, vil ta arbeid ved virksomhet som nevnt i første ledd, kan det settes som begrensning i den permanente oppholdstillatelsen at slik stilling ikke tiltres.

§ 19A-2. Fritt rettsråd

Utlending som har søkt oppholdstillatelse etter lovens § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter § 73, har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet eller departementet fatter vedtak i saken dersom saken kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. § 17-18 annet ledd gjelder tilsvarende.
Lovens § 127. Vedtaksmyndighet

§ 19A-3. Når saker skal forelegges departementet

Departementet gir retningslinjer om når saker skal forelegges departementet, herunder om når vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller Utenriksdepartementet skal sendes via departementet, jf. lovens § 127 annet ledd.

§ 19A-4. Vurderinger gitt av Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet

Når Politiets sikkerhetstjeneste eller Utenriksdepartementet gir en vurdering, jf. lovens § 127 annet ledd, skal det fremgå om vurderingen bygger på graderte opplysninger som ikke fremlegges.
Det som er fastsatt i første ledd gjelder ikke dersom Politiets sikkerhetstjeneste eller Utenriksdepartementet kommer til at saken ikke berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

§ 19A-4a. Om når Politiets sikkerhetstjeneste kan treffe vedtak

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste eller den vedkommende gir fullmakt kan treffe vedtak om bortvisning i inntil sju dager etter innreise i saker hvor grunnleggende nasjonale interesser tilsier det.

§ 19A-4b. Vedtaksmyndighet i særskilte saker om bortvisning på ytre Schengengrense av russiske borgere med Schengenvisum for turistformål og andre ikke-essensielle reiser

Politiet kan treffe vedtak om bortvisning ved innreise over ytre Schengengrense i saker som gjelder russiske statsborgere med Schengenvisum for turistformål og andre ikke-essensielle reiser, som kan bortvises av utenrikspolitiske hensyn, jf. lovens § 126.
Vedtak etter første ledd kan påklages til Utlendingsdirektoratet.
Vedtak etter første ledd kan iverksettes straks, jf. lovens § 129 femte ledd og § 90 sjette ledd. Det kan unnlates å sette en utreisefrist, jf. lovens § 90 sjette ledd bokstav e. Påberoper utlendingen seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter lovens § 73 vil komme til anvendelse, gjelder § 129 sjette ledd.
Lovens § 128a. Utveksling av opplysninger mellom offentlige organer

§ 19A-5. Politiets sikkerhetstjeneste

Uten hinder av taushetsplikt kan Politiets sikkerhetstjeneste få tilgang til (rett til direkte søk etter) personopplysninger som utlendingsforvaltningen registrerer for å ivareta regulering av og kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket. Tilgangen skal benyttes innenfor rammen av politiloven § 17b og kun i det omfang opplysningene må antas å ha betydning for arbeidet med å forebygge eller etterforske forhold som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

§ 19A-6. Sletting av fingeravtrykk, jf. § 100 og § 139

Dersom det ut fra grunnleggende nasjonale interesser er truffet vedtak som nevnt i lovens § 126 første ledd, eller hensynet til grunnleggende nasjonale interesser for øvrig tilsier det, skal fingeravtrykk som er registrert i utlendingsregisteret ikke slettes.
Lovens § 129. Klageadgang mv.

§ 19A-7. Avgjørelse i Utlendingsnemnda

Selv om Utlendingsdirektoratet ikke har lagt vekt på grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn i et vedtak som er påklaget til Utlendingsnemnda, kan Utlendingsnemnda avgjøre saken etter bestemmelser som gjelder slike hensyn. Det er en forutsetning at det ikke er tale om en ny sak som må avgjøres av Utlendingsdirektoratet i første instans.
I tilfeller som nevnt i første ledd kan departementet beslutte å tre inn som klageinstans.

§ 19A-7a. Enkelte saksbehandlingsregler i særskilte saker om bortvisning på ytre Schengengrense av russiske borgere med visum for turistformål og ikke-essensielle reiser

Vedtak om bortvisning som nevnt i § 19A-4b skal være skriftlig. Begrunnelsen kan være kort og standardisert. Det skal gis opplysning om klagerett etter § 19A-4b.
Vedtak kan være muntlig hvis avgjørelsen haster eller skriftlighet av andre grunner ikke er praktisk mulig. Dersom vedtaket ikke er skriftlig, skal det gis opplysninger som nevnt i første ledd. Vedtaksorganet skal bekrefte vedtaket og dets begrunnelse skriftlig hvis parten ber om det.
Lovens § 133. Oppnevning av særskilt advokat

§ 19A-8. Hvem som kan oppnevnes som særskilt advokat

Oslo tingrett utpeker en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Ved oppnevning av særskilt advokat etter lovens § 133 skal en advokat fra gruppen benyttes, med mindre departementet samtykker i at en advokat utenfor gruppen oppnevnes.
Dersom sakens art eller omfang tilsier det kan retten, etter begjæring fra den særskilt oppnevnte advokaten, oppnevne en eller flere advokater til å bistå i saken.
Advokaten som oppnevnes etter bestemmelsen her, må sikkerhetsklareres for høyeste nivå før oppnevning finner sted.
Lovens § 134. Den særskilte advokatens rolle

§ 19A-9. Tilgang til bevis

Den særskilte advokaten skal gis innsyn i bevis som nevnt i lovens § 133 straks oppnevning har funnet sted. Advokaten skal uten ugrunnet opphold gjøre seg kjent med bevisene.

§ 19A-10. Dokumenthåndtering mv.

Den særskilte advokaten skal behandle saken i et sikkerhetsrom i rettens lokaler. Dokumenter som inneholder gradert informasjon skal ikke fjernes fra rommet.
Departementet kan i den enkelte sak samtykke i at det gjøres unntak fra kravene i første ledd.
Lovens § 136. Kommunikasjon mellom den særskilte advokaten, utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig

§ 19A-11. Kommunikasjon

Den særskilte advokaten kan skriftlig bekrefte at vedkommende har mottatt skriftlig henvendelse, jf. lovens § 136 første ledd.
Den særskilte advokaten kan uttale seg om den praktiske gjennomføringen av hovedforhandlingen i saksforberedende rettsmøte som avholdes i medhold av tvisteloven § 9-4 og § 9-5, selv om den ordinære advokaten er til stede.
Etter begjæring kan departementet samtykke i annen kommunikasjon mellom den særskilte advokaten og utlendingen eller dennes ordinære prosessfullmektig. Departementet kan sette vilkår for samtykket.

§ 19A-12. Overgangsbestemmelser

Utlendingsloven kapittel 14 gjelder for saker hvor det 1. januar 2014 ikke foreligger en endelig forvaltningsavgjørelse eller en rettskraftig avgjørelse fra domstolen.
I en sak som nevnt i første ledd hvor det er fattet negativt vedtak etter instruks fra departementet, og hvor fristen ikke er utløpt, gjelder utlendingsloven § 129 annet ledd og de øvrige reglene for klagebehandling i domstolen. Vedtaket må bringes inn for domstolen innen én måned fra det tidspunkt lovens kapittel 14 trer i kraft.

Kapittel 20. Avsluttende bestemmelser

Lovens § 139

§ 20-1. Lov og forskriftsbetegnelser i dette kapittelet

Følgende gjelder i dette kapittelet:
  1. Med utlendingsloven 2008 menes lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
  2. Med utlendingsloven 1988 menes lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
  3. Med utlendingsforskriften 1990 menes forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

§ 20-2. Hvem som utarbeider skjemaer, etiketter, stempler, reisedokumenter mv.

Utlendingsdirektoratet utarbeider nødvendige skjemaer, elektroniske løsninger, etiketter, stempler, reisedokumenter og registreringsbevis mv., som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. Utlendingsdirektoratet utarbeider herunder også registreringsbevis for EØS- og EFTA-borger, oppholdskort, varig oppholdsbevis og varig oppholdskort til bruk etter forskriftens kapittel 19.

§ 20-3. Retningslinjer

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om saksbehandling til politiet og annen offentlig myndighet, herunder utenriksstasjon, som utfører oppgaver i henhold til loven og forskriften.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om elektronisk kommunikasjon i forbindelse med saksbehandlingen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi retningslinjer til Arbeids- og velferdsetaten om saksbehandling i henhold til loven og forskriften.
Lovens § 140. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

§ 20-4. Ikrafttreden mv.

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010, se likevel § 20-18 annet ledd. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av utlendingsloven 1988 med unntak av utlendingsforskriften 1990 § 172 første og siste ledd, § 173, § 174 , § 175 , § 190 , § 191 , § 192 , § 193 , § 194 og § 197a som gjelder fortsatt for forhold som er omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.

§ 20-5. Løpende tillatelser mv. og saker som ikke er avgjort ved ikrafttredelsen

Tillatelser som er gitt før denne forskriften trer i kraft, gjelder inntil utløpet av gyldighetstiden. Det samme gjelder reisebevis og utlendingspass.
Innreiseforbud som er ilagt i medhold av utlendingsloven 1988, skal fortsatt gjelde.
Saker som er eller kommer til behandling når denne forskriften trer i kraft, skal behandles og avgjøres etter bestemmelsene i utlendingsloven 2008 og tilhørende forskrifter, med mindre annet er særskilt fastsatt i dette kapittelet.

§ 20-6. Særregler om diplomater mv.

Vilkåret i § 1-4 annet ledd annet punktum og tredje ledd tredje punktum om at en utlending som skal være unntatt fra kravet til oppholdstillatelse etter bestemmelsen i § 1-4 må være utsendt til stillingen av senderstatens myndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale, gjelder ikke for utlending som allerede er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet på tidspunktet for ikrafttredelse av utlendingsloven 2008.
Vilkåret i § 1-5 annet ledd om at diplomatisk immunitet i henhold til Wienkonvensjonen skal være gitt avkall på for at oppholdstillatelse som gir rett til arbeid kan gis, gjelder ikke for utlending som allerede er innvilget arbeidstillatelse i medhold av utlendingsforskriften 1990 § 160 annet ledd.

§ 20-7. Bortvisning og tilbakekall

Utlendingsloven 2008 § 17 første ledd bokstav h gjelder ikke for utlending som har reist inn i riket før lovens ikrafttredelse.
Utlendingsloven 2008 § 63 annet ledd gjelder ikke for utlending som har fått en oppholdstillatelse i riket før lovens ikrafttredelse.

§ 20-8. Særskilt om fornyelse av tillatelse gitt etter utlendingsforskriften 1990 § 2 til § 5a

En utlending som har en løpende tillatelse etter utlendingsforskriften 1990 § 2 til § 5a når denne forskriften trer i kraft, kan søke fornyet tillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 3, jf. forskriftens kapittel 6, og lovens kapittel 7, jf. forskriftens kapittel 10, når tillatelsen utløper. Fornyet tillatelse gis med utgangspunkt i at de nye tillatelsesgrunnlagene vil være nye rettslige grunnlag, jf. lovens § 61. Det skal likevel tas tilbørlig hensyn til om det nye tillatelsesgrunnlaget vil være en videreføring av det tidligere tillatelsesgrunnlaget.
Tillatelse til
  1. utsendte arbeidstakere, jf. § 6-13, fornyes på grunnlag av vilkårene etter utlendingsforskriften 1990 § 4 a første ledd bokstav c innenfor rammen av den opprinnelige kontrakten som lå til grunn for den tidligere tillatelsen,
  2. selvstendige næringsdrivende, jf. § 6-18, fornyes på grunnlag av vilkårene etter utlendingsforskriften 1990 § 3 annet ledd bokstav c når det gjelder den samme virksomheten som lå til grunn for den tidligere tillatelsen, og
  3. praktikanter, jf. § 6-21, fornyes på grunnlag av vilkårene etter utlendingsforskriften 1990 § 4 a annet ledd bokstav a inntil søkeren har hatt tillatelse i til sammen to år.
Det skal tas hensyn til den tidligere tillatelsen ved beregning av samlet tid og karenstid før ny tillatelse eventuelt kan gis. Når fornyet tillatelse gis med grunnlag i § 6-1, skal likevel ikke tidligere begrensninger i tid tas hensyn til.
Fornyet tillatelse etter forskriftens § 6-1, § 6-2 eller § 6-3, jf. første ledd, skal ikke telle inn under kvoteordningene, jf. § 6-12.

§ 20-9. Oppholdstillatelse etter § 6-29 til arbeidssøker som er faglært

For arbeidssøkere som har kompetanse som faglært og som søker oppholdstillatelse etter § 6-29, skal tidligere tillatelse etter utlendingsforskriften 1990 § 4 første og annet ledd, § 4 tredje ledd bokstav a og § 4 tredje ledd bokstav b og c likestilles med tillatelse etter § 6-19, § 6-20 og § 6-22 tredje ledd.

§ 20-10. Utlending med beskyttelse etter utlendingsforskriften 1990 § 21 første ledd

Fornyelse av oppholdstillatelse som er innvilget i medhold av utlendingsforskriften 1990 § 21 første ledd, jf. utlendingsloven 1988 § 8 annet ledd, skjer i medhold av utlendingsloven 2008 § 38. Ved søknad om familiegjenforening med en utlending med slik tillatelse gis reglene om unntak fra underholdskravet for flyktning i § 10-8 tilsvarende anvendelse.

§ 20-10A. Særregler om kravet til sikret underhold

Når en utlending har søkt om familieinnvandring før 23. oktober 2009 (dato for kunngjøring av forskriften), kan også annen inntekt enn angitt i § 10-8 første og annet ledd, medregnes. Videre kan også søkerens inntekt medregnes. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
Når en utlending som nevnt i første ledd er ektefelle eller samboer til referansepersonen, jf. lovens § 40, § 41 og § 49, eller skal inngå ekteskap med referansepersonen etter innreisen, jf. § 48, skal underholdskravet oppfylles av referansepersonen når en av partene er under 23 år.
For utlending som nevnt i første ledd, gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt i forskriftens § 10-9 og vilkåret i § 10-10 om at utlendingen ikke har mottatt stønad etter sosialtjenesteloven.

§ 20-10B. Særregler om kravet til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge

Dersom referansepersonen har oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven 1988, gjelder kravet om fire års arbeid eller utdanning i utlendingsloven 2008 § 40a, jf. § 40 annet ledd, § 41 annet ledd og § 48 første ledd, og forskriftens § 9-1, tilsvarende når referansepersonen har
  1. asyl, jf. utlendingsloven 1988 § 17 og § 18,
  2. oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 1988 § 22 fjerde ledd,
  3. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 1988 § 8a,
  4. oppholds- eller arbeidstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven 1988 § 8 annet ledd,
  5. oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlem, jf. utlendingsloven 1988 § 9, eller
  6. bosettingstillatelse på grunnlag av tillatelsene nevnt i bokstav a til e, jf. utlendingsloven 1988 § 12.
Fireårskravet etter utlendingsloven 2008 § 40a, jf. § 40 annet ledd, § 41 annet ledd og § 48 første ledd, og forskriftens § 9-1, gjelder ikke for søknader som er fremsatt før lovens ikrafttredelse.

§ 20-11. Fornyet tillatelse til familiemedlemmene til utlending med tillatelse som nevnt i utlendingsforskriften 1990 § 22 tredje ledd

Det kan gis oppholdstillatelse etter § 9-6 til søker som nevnt i lovens § 40 til § 42 når referansepersonen har slik oppholdstillatelse som nevnt i § 22 tredje ledd i utlendingsforskriften 1990.

§ 20-12. Behandling i stornemnd av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse

Bestemmelsen i § 16-4 annet ledd om når praksis i strid med anbefalinger fra UNHCR skal prøves i stornemnd, skal ikke gjelde for praksis som er i strid med anbefalinger fra UNHCR på det tidspunktet forskriften trer i kraft.

§ 20-13. Søksmål

Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter utlendingsloven 1988 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda.
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak etter utlendingsloven 1988, eller ved spørsmål om erstatning ved slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet.
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justis- og beredskapsdepartementets vedtak etter utlendingsloven før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda

§ 20-14. Straffbare handlinger begått før lovens ikrafttredelse

Handlinger begått før lovens ikrafttredelse kan bare straffes etter lovens § 108 tredje ledd bokstav a dersom gjerningspersonen har hatt vinnings hensikt.

§ 20-15. Særregler for EØS- og EFTA-borgere og deres familiemedlemmer

EØS- eller EFTA-borgere som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven 1988 og utlendingsforskriften 1990 når forskriften trer i kraft, skal anses registrert etter lovens § 117, jf. forskriftens § 19-22, samtidig som oppholdstillatelsen gjelder inntil utløpet av gyldighetstiden. Oppholdstillatelse etter utlendingsloven 1988 og utlendingsforskriften 1990 kapittel 8 faller likevel bort når forskriften trer i kraft.
Familiemedlemmer til EØS- eller EFTA-borgere som ikke selv er EØS- eller EFTA-borgere, beholder oppholdstillatelsen inntil utløpet av gyldighetstiden selv om det dreier seg om oppholdstillatelse som nevnt i første ledd annet punktum. Slik utlending kan sette fram søknad om oppholdskort før utløpet av oppholdstillatelsen. Når oppholdskort er utstedt etter lovens § 118, jf. forskriftens § 19-23 faller oppholdstillatelse som nevnt i første ledd annet punktum, bort.
Søknad om oppholdstillatelse fra EØS- og EFTA-borgere behandles som sak om registrering og registreringsbevis, jf. lovens § 117. Søknad om oppholdstillatelse fra familiemedlem, jf. første ledd, behandles som søknad om oppholdskort, jf. lovens § 118.

§ 20-16. Medregning av tid med oppholdstillatelse for varig oppholdsrett for EØS- og EFTA-borgere og deres familiemedlemmer etter lovens kapittel 13

En EØS- eller EFTA-borger som har hatt sammenhengende lovlig opphold i fem år når forskriften trer i kraft, har varig oppholdsrett og får etter søknad varig oppholdsbevis. Familiemedlem som har oppholdt seg lovlig og bodd sammen med referanseperson som nevnt i første punktum i riket i fem sammenhengende år, får etter søknad varig oppholdskort.
Bosettingstillatelse eller tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter bestemmelsene i utlendingsloven 1988 og utlendingsforskriften 1990 når forskriften trer i kraft, anses som dokumentasjon på opphold i riket ved søknad om varig oppholdsbevis eller varig oppholdskort.

§ 20-17. (Opphevet)

§ 20-18. (Opphevet)

§ 20-19. (Opphevet)

Vedlegg 1. Liste over bilaterale skipsfartsavtaler

Sjøfolk som er omfattet av følgende bilaterale skipsfartsavtaler, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse, jf. § 1-1 syvende ledd:
  • Deklarasjon angående kystfarten med Danmark og Island av 1858 (Færøyene)
  • Vennskaps-, handels- og sjøfartstraktat med Argentina av 1885
  • Vennskaps-, handels- og konsulartraktat med USA av 1928
  • Sjøfartsavtale med Peru av 1933.

Vedlegg 2. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten

Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikten pr. 1. oktober 2022, jf. utlendingsforskriften § 1-8 første ledd:
  • Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
  • Armensk diplomatpass [1]
  • Aserbajdsjansk diplomatpass [1]
  • Boliviansk diplomat- og tjenestepass
  • Emiratarabisk diplomat- og spesialpass
  • Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
  • Georgisk diplomatpass [1]
  • Indisk diplomatpass [1]
  • Indonesisk diplomat- og tjenestepass [1]
  • Jordansk diplomatpass [1]
  • Kasakhstansk diplomatpass [1]
  • Kinesisk diplomatpass [1]
  • Laotiske diplomatpass [1]
  • Makedonsk diplomat- og tjenestepass
  • Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
  • Moldovsk diplomatpass
  • Pakistansk diplomat- og tjenestepass
  • Sør-afrikansk diplomat- og tjenestepass
  • Thailandsk diplomat- og tjenestepass
  • Tunisisk diplomatpass
  • Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
  • Ukrainsk diplomatpass.
  1. Fritar ikke innehavere av gyldig diplomatpass som er ansatt ved diplomatiske eller konsulære stasjoner, eller personer som er ansatt i mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer som ligger på den annen avtaleparts territorium, eller deres familiemedlemmer, for krav om visum med henblikk på akkreditering fra mottakerstaten forut for ankomst.

Vedlegg 3. Liste over Schengenland

Følgende stater deltar i Schengensamarbeidet, jf. § 1-19 bokstav d:
  • Belgia
  • Bulgaria
  • Danmark
  • Estland
  • Finland
  • Frankrike
  • Hellas
  • Island
  • Italia
  • Kroatia
  • Latvia
  • Liechtenstein
  • Litauen
  • Luxembourg
  • Malta
  • Nederland
  • Norge
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Spania
  • Sveits
  • Sverige
  • Tsjekkia
  • Tyskland
  • Ungarn
  • Østerrike.

Vedlegg 4. Legitimasjonsdokument utstedt av EØS- eller EFTA-land som godkjennes som reisedokument

Følgende identitetsdokumenter er pr. 8. juli 2024 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 2-10 første og andre ledd :
  1. «Carte d'Identité/Identiteitskaart/Personalausweis/Identity Card», utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk statsborger.
  2. «Identiteitskaart kinderen/Carte d'identité enfants/Personalausweis Kinder/Identity card children» utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk barn under 12 år når barnet reiser sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
  3. «Лuчнa кaртa-Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Bulgaria til bulgarsk statsborger.
  4. «Eesti Vabariik Isikutunnistus/Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estisk statsborger.
  5. Identitetskort («Henkilökortti») utstedt av kompetent myndighet i Finland til finsk statsborger.
  6. «Carte Nationale d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Frankrike til fransk statsborger. Ikke godkjent etter utløpsdato.
  7. «ΔEΛTIO TAYTOTHTAΣ» (Deltio taytotitas), utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger.
  8. «Identitetskort» (Pas/Passport/Passeport) utstedt av kompetent myndighet i Irland til irske statsborgere.
  9. «Nafnskírteini sem ferðaskilríki/ID card/Travel document», utstedt av kompetent myndighet på Island til islandsk statsborger.
  10. «Carta di Identità» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk statsborger.
  11. «Osobna iskaznica – Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Kroatia til kroatisk statsborger.
  12. «ΔEΛTIO TAYTOTHTAΣ – Kimlik Karti/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet på Kypros til kypriotisk statsborger.
  13. «Latvijas Republika – Personas apliecība» utstedt av kompetent myndighet i Latvia til latvisk statsborger.
  14. «Identitätskarte» utstedt av kompetent myndighet i fyrstedømmet Liechtenstein til liechtensteinsk statsborger.
  15. «Lietuvos Respublika/Republic of Lithuania, Asmens tapatybės kortelė/Personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauisk statsborger.
  16. «Carte d'Identité/Identity Card/Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Luxembourg til luxembourgsk statsborger.
  17. «Karta tal-identità» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesisk statsborger.
  18. «Carte d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Monaco til monegaskisk statsborger.
  19. «Nederlandse identiteitskaart» utstedt av kompetent myndighet i Nederland til nederlandsk statsborger.
  20. «Rzeczpospolita Polska Dowód osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polsk statsborger.
  21. «Cartão de cidadão/Citizen Card», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger.
  22. «Roumanie/Romania/Romania Carte d'identité/Carte de identitate/Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Romania til rumensk statsborger.
  23. «Carta d'identità» utstedt av kompetent myndighet i San Marino til sanmarinsk statsborger.
  24. «Slovenská republika/Slovak Republic – Občiansky preukaz/ID-Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til slovakisk statsborger.
  25. «Republika Slovenija Osebna Izkaznica/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovensk statsborger
  26. «Documento Nacional de Identidad», utstedt av kompetent myndighet i Spania til spansk statsborger.
  27. «Identitätskarte/Carte d'identité/Carta d'identità/Carta d'identitad/Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk statsborger.
  28. «Nationellt identitetskort/National identity card/Carte nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Sverige til svensk statsborger.
  29. «Česká Republika Občanský průkaz, Czech Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Tsjekkia til tsjekkisk statsborger.
  30. «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Tyskland til tysk statsborger.
  31. «Magyarország Személyazonosító igazolvány – Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarsk statsborger.
  32. «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Østerrike til østerriksk statsborger.

Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater

Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 12. juni 2024, jf. utlendingsforskriften § 3-1 første ledd bokstav e og § 3-3 annet ledd:
  • Albania [4]
  • Amerikas Forente Stater
  • Andorra
  • Antigua og Barbuda
  • Argentina
  • Australia
  • Bahamas
  • Barbados
  • Belgia
  • Bermuda [1]
  • Bosnia-Hercegovina [4]
  • Brasil
  • Brunei
  • Bulgaria
  • Canada
  • Chile
  • Colombia
  • Costa Rica
  • Danmark
  • Dominica
  • El Salvador
  • Estland
  • Finland
  • Forente arabiske emirater
  • Frankrike
  • Georgia [4]
  • Grenada
  • Guatemala
  • Hellas
  • Honduras
  • Hongkong [2]
  • Irland
  • Island
  • Israel
  • Italia
  • Japan
  • Kiribati
  • Kosovo [4]
  • Kroatia
  • Kypros
  • Latvia
  • Liechtenstein
  • Litauen
  • Luxembourg
  • Macao [3]
  • Malaysia
  • Malta
  • Marshalløyene
  • Mauritius
  • Mexico
  • Mikronesia
  • Moldova [4]
  • Monaco
  • Montenegro [4]
  • Nederland
  • New Zealand
  • Nicaragua
  • Nord-Makedonia [4]
  • Palau
  • Panama
  • Paraguay
  • Peru
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • St. Kitts og Nevis
  • St. Lucia
  • St. Vincent og Grenadinene
  • Salomonøyene
  • Samoa
  • San Marino
  • Serbia [4]
  • Seychellene
  • Singapore
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Spania
  • Storbritannia [6]
  • Sveits
  • Sverige
  • Sør-Korea
  • Taiwan [5]
  • Tonga
  • Trinidad og Tobago
  • Tsjekkia
  • Tuvalu
  • Tyskland
  • Ukraina [4]
  • Ungarn
  • Uruguay
  • Vanuatu [7]
  • Vatikanstaten
  • Venezuela
  • Østerrike
  • Øst-Timor
  1. Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass.
  2. Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass.
  3. Gjelder innehavere av Macao SAR-pass.
  4. Gjelder innehavere av biometriske pass.
  5. Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer.
  6. Gjelder også følgende britiske borgere:
    • British nationals (Overseas)
    • British overseas territories citizens (BOTC)
    • British overseas citizens (BOC)
    • British protected persons (BPP)
    • British subjects (BS).
  7. Avtalen om visumfrihet er suspendert inntil videre.

Vedlegg 6. Liste over stater som har tiltrådt overenskomst 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger

Følgende stater er parter i Den europeiske overenskomst av 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, pr. 23. mars 2023, jf. § 3-1 første ledd bokstav f:
  • Belgia
  • Danmark
  • Finland
  • Irland [1]
  • Island
  • Italia
  • Liechtenstein
  • Luxembourg
  • Malta
  • Nederland
  • Norge
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • Slovakia
  • Spania
  • Sveits
  • Sverige
  • Tsjekkia
  • Tyskland
  • Ungarn.
  1. Overenskomsten om opphevelse av visumtvangen for flyktninger er midlertidig suspendert med unntak av bestemmelsene i artikkel 5.

Vedlegg 7. Liste over stater som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 nr. 1 om flyktningsjømenn

Følgende stater er parter i Overenskomst av 23. november 1957 nr. 1 om flyktningsjømenn pr. 25. juni 2020, jf. § 3-1 første ledd bokstav g:
  • Australia (herunder Norfolk-øyene)
  • Belgia
  • Bosnia-Hercegovina
  • Canada
  • Danmark
  • Frankrike
  • Irland
  • Italia
  • Marokko
  • Mauritius
  • Monaco
  • Nederland (herunder Aruba, Bonaire, Saba og Sint Estadius)
  • New Zealand
  • Norge
  • Portugal
  • Slovenia
  • Storbritannia (herunder De britiske Jomfruøyene, Falklandsøyene, Guernsey, Jersey, Isle of Man, Montserrat, St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha)
  • Sveits
  • Sverige
  • Tyskland.

Vedlegg 8. Liste over stater som har tiltrådt ILO-konvensjon nr. 108 og ILO-konvensjon nr. 185

Følgende stater er parter i ILO-konvensjon nr. 108 vedrørende sjømanns identitetskort pr. 25. juli 2018 jf. utlendingsforskriften § 3-1 bokstav i:
  • Algerie
  • Angola
  • Antigua og Barbuda
  • Barbados
  • Belarus
  • Belize
  • Bulgaria
  • Canada
  • Cuba
  • Danmark
  • Djibouti
  • Dominica
  • Estland
  • Fiji
  • Finland
  • Ghana
  • Grenada
  • Guatemala
  • Guinea-Bissau
  • Guyana
  • Hellas
  • Honduras
  • Irak
  • Iran
  • Irland
  • Island
  • Italia
  • Kamerun
  • Kirgisistan
  • Latvia
  • Liberia
  • Litauen
  • Malta
  • Marokko
  • Mauritius
  • Mexico
  • Norge
  • Panama
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • St. Lucia
  • St. Vincent og Grenadinene
  • Seychellene
  • Salomonøyene
  • Slovenia
  • Storbritannia [1]
  • Sverige
  • Tadsjikistan
  • Tanzania
  • Tsjekkia
  • Tyrkia
  • Uruguay
  • Ukraina
Følgende stater er parter i ILO-konvensjon nr. 185 vedrørende sjømanns identitetskort pr. 22. november 2024 jf. utlendingsforskriften § 3-1 bokstav i :
  • Albania
  • Antigua og Barbuda
  • Aserbajdsjan
  • Bahamas
  • Bangladesh
  • Bosnia-Hercegovina
  • Brasil
  • Côte d'Ivoire
  • Filippinene
  • Frankrike
  • Georgia
  • India
  • Indonesia
  • Irak
  • Jordan
  • Kasakhstan
  • Kenya
  • Kiribati
  • Kroatia
  • Luxembourg
  • Madagaskar
  • Maldivene
  • Marshalløyene
  • Moldova
  • Montenegro
  • Myanmar
  • Nigeria
  • Pakistan
  • Republikken Kongo (Brazzaville)
  • Russland
  • Spania
  • Sri Lanka
  • Sør-Korea
  • Tanzania
  • Tunisia
  • Turkmenistan
  • Ungarn
  • Vanuatu
  • Yemen
  1. Følgende britiske oversjøiske territorier (British Overseas Territories) har ratifisert ILO-konvensjon nr. 108:
    • Anguilla
    • Bermuda
    • De britiske Jomfruøyer
    • Falklandsøyene
    • Gibraltar
    • Montserrat
    • Saint Helena, Ascension og Tristan da Cunha.
    Følgende britiske kronbesittelser (Crown Dependencies) har også ratifisert ILO-konvensjon nr. 108:
    • Guernsey
    • Isle of Man
    • Jersey.

Vedlegg 8A. (Opphevet)

Vedlegg 9. (Opphevet)

Vedlegg 10. (Opphevet)

Vedlegg 11. (Opphevet)

Vedlegg 12. Liste over stater hvis borgere må ha lufthavntransittvisum

Borgere av følgende stater må pr. 15. desember 2019 ha lufthavntransittvisum, jf. § 3-11 første ledd:
  • Afghanistan
  • Bangladesh
  • Kongo (Den demokratiske republikk)
  • Eritrea
  • Etiopia
  • Ghana
  • Irak
  • Iran
  • Nigeria
  • Pakistan
  • Somalia
  • Sri Lanka
  • Syria
  • Tyrkia.
Krav om lufthavnstransittvisum gjelder ikke for borgere av ovennevnte stater som har oppholdstillatelse i en EØS-stat, se vedlegg 13 del I, eller en oppholdstillatelse for Andorra, Japan, Canada, Monaco, San Marino, Sveits eller USA som nevnt i vedlegg 13 del II.

Vedlegg 13. Liste over stater med avtale om unntak fra krav om lufthavntransittvisum

Liste over hvem som har unntak fra krav om lufthavntransittvisum i medhold av § 3-11 annet ledd.
Del I:
Følgende oppholdstillatelser i EØS-stater, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i vedlegg 12
Irland:
  • «Residence permit» sammen med et «re-entry visa».
Liechtenstein:
  • Livret pour étranger B.
  • Livret pour étranger C.
Del II:
Følgende oppholdstillatelser med ubegrenset returadgang, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i vedlegg 12:
Andorra:
  • Tarjeta provisional de estancia y de trabajo
  • Tarjeta de estancia y de trabajo
  • Tarjeta de estancia
  • Tarjeta temporal de residencia
  • Tarjeta ordinaria de residencia
  • Tarjeta privilegiada de residencia
  • Autorización de residencia
  • Autorización temporal de residencia y de trabajo
  • Autorización ordinaria de residencia y de trabajo
  • Autorización privilegiada de residencia y de trabajo.
Canada:
  • Returning Resident Permit.
Japan:
  • Re-entry permit to Japan.
Monaco:
  • Carte de séjour de résident temporaire de Monaco
  • Carte de séjour de résident ordinaire de Monaco
  • Carte de séjour de résident privilégié
  • Carte de séjour de conjoint de ressortissant monégasque.
San Marino:
  • Permesso di soggiorno ordinario (validità illimitata)
  • Permesso di soggiorno continuativo speciale (validità illimitata)
  • Carta d'identità de San Marino (validità illimitata).
Sveits:
  • Livret pour étranger B
  • Livret pour étranger C.
USA:
  • Form I-551 permanent resident card
  • Form I-551 Alien registration receipt card (2-10 år)
  • Form I-551 Alien registration receipt card (ingen tidsbegrensning)
  • Form I-327 Re-entry document
  • Resident alien card
  • Permit to re-enter
  • Valid temporary residence stamp in a valid passport.

Vedlegg 14. Utenriksstasjoner med viseringsmyndighet

Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 15. april 2024, jf. § 3-14 tredje ledd første punktum og § 3-15 annet ledd første punktum:
Ambassaden i:
  • Afghanistan, Kabul [*]
  • Algerie, Alger [*]
  • Cuba, Havanna
  • Danmark, København
  • De forente arabiske emirater, Abu Dhabi
  • Egypt, Kairo [*]
  • Filippinene, Manila [*] [1]
  • Ghana, Accra
  • Hellas, Athen
  • India, New Delhi
  • Iran, Teheran [*]
  • Italia, Roma
  • Jordan, Amman
  • Kenya, Nairobi
  • Kina, Beijing
  • Libanon, Beirut [*]
  • Nederland, Haag
  • Russland, Moskva [*]
  • Pakistan, Islamabad [*]
  • Spania, Madrid
  • Storbritannia, London
  • Sverige, Stockholm
  • Sudan, Karthoum [*] [2]
  • Sør-Afrika, Pretoria
  • Sør-Sudan, Juba [*]
  • Thailand, Bangkok
  • Tyrkia, Ankara
  • Ukraina, Kiev [*]
Generalkonsulatet i:
  • Kina, Shanghai
  • Russland, Murmansk [*]
  • USA, New York
Sysselmester:
  • Norge, Svalbard.
  1. Stasjonene har kun adgang til å utstede visum jf. § 3-15 annet ledd første punktum.
  2. Utstedelsesadgang gjelder bare myndighet til å utstede visum til delegasjoner og personer som er invitert av Norge.
  3. Stasjonen kun har utstedelsesadgang for innreisevisum i henhold til utlendingsloven § 12 .

Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet

Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 4. mars 2024, jf. § 3-14 tredje ledd annet punktum og § 3-15 annet ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
  1. Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. Gjelder også avslagsmyndighet.
  2. Også avslagsmyndighet.
  3. – – –
  4. Visumsøknader til Norge fra borgere av Bolivia blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. Gjelder også avslagsmyndighet.

Vedlegg 16. (Opphevet)

Vedlegg 17. Liste over avtaler om arbeidsferie inngått mellom Norge og annen stat

Med følgende stater har Norge pr. 27 september 2024 inngått avtale om arbeidsferie, jf. § 6-27 første ledd :
  • Andorra
  • Australia
  • Argentina
  • Canada
  • Japan
  • New Zealand.

Vedlegg 18. Liste over norske utenriksstasjoner som har avgjørelsesmyndighet

Det vises til § 13-4 som fastsetter at Utlendingsdirektoratet med Utenriksdepartementets godkjenning kan gi myndighet til norsk utenriksstasjon til å avgjøre søknader om oppholdstillatelse.
Følgende norske utenriksstasjoner kan pr. 15. juni 2023 innvilge søknader om oppholdstillatelse etter § 6-1 første ledd for utlendinger som har kompetanse som faglært:
  • Ambassaden i Beijing, Kina
  • Ambassaden i Moskva, Russland
  • Ambassaden i New Delhi, India

Vedlegg 19. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon

AVTALE
mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon
Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering (heretter kalt «partene»),
Som viser til Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om lettelser i utstedelsen av visa til norske og russiske statsborgere, undertegnet den 8. juni 2007,
Som viser til bestemmelsene i lovgivningen i partenes stater,
Som stadfester ønsket om å legge til rette for utvikling av mellomfolkelig kontakt som en nødvendig forutsetning for bærekraftig utvikling av økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid,
Som søker å forenkle ordningen for gjensidige reiser,
Er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Uttrykk som er brukt i denne avtalen:
Med «grenseområde» forstås de territoriale områdene i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon som spesifisert i vedlegg til denne avtalen;
Med «grenseboere» forstås borgere av Kongeriket Norge, borgere av Den Russiske Føderasjon samt borgere av andre land som har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de 3 foregående årene;
Med «gyldig reisedokument» forstås et dokument anerkjent av partene som bekreftelse på innehaverens identitet og som gir innehaveren rett til å krysse riksgrensen, med unntak av diplomatpass, tjenestepass og sjømannsbevis (sjømannspass);
Med «grenseboerbevis» forstås et særskilt dokument som utstedes til grenseboere i staten til en av partene, som gir dem rett til gjentatte innreiser, utreiser og opphold utelukkende i grenseområdet til den andre partens stat, jf. denne avtalens artikkel 6.
Artikkel 2
1. Denne avtalen regulerer den lokale grensetrafikkordningen for grenseboere.
2. På forhold som ikke reguleres av bestemmelsene i denne avtalen, slik som anerkjennelse av reisedokumenter, iverksettelse av utvisningstiltak, godstransport over riksgrensen og arbeidsforhold, får lovgivningen i Kongeriket Norge og krav i Den europeiske unions rettsakter på den ene siden, og lovgivningen i Den Russiske Føderasjon på den andre siden, anvendelse.
Artikkel 3
1. Grenseboere i den ene partens stat skal reise inn og ut av grenseområdet til den andre partens stat bare over det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk på den norsk-russiske riksgrensen.
2. Grenseboere kan krysse grensen ved grensepasseringsstedet som er vist til i denne artikkelens nr. 1 under den lokale grensetrafikkordningen på betingelse av at de:
  1. innehar gyldig grenseboerbevis og gyldig reisedokument;
  2. ikke er personer som anses å være en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.
3. Grenseboere i Den Russiske Føderasjon som er registrert i Schengen Information System (SIS) i den hensikt å nekte dem innreise, eller personer som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden, folkehelsen eller Kongeriket Norges internasjonale forbindelser, og særlig de som er registrert i Kongeriket Norges nasjonale databaser i den hensikt å nekte dem innreise på samme grunnlag, skal nektes innreise i Kongeriket Norge.
4. Grenseboere i Kongeriket Norge som ikke har tillatelse til å reise inn på Den Russiske Føderasjons territorium i henhold til Den Russiske Føderasjons lovgivning, særlig av hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, skal nektes innreise til Den Russiske Føderasjon.
5. Ingen stempler eller andre merker skal festes til det gyldige reisedokumentet eller grenseboerbeviset.
Artikkel 4
1. Grenseboerbeviset skal gi grenseboere i en parts stat rett til å krysse den norsk-russiske riksgrensen og oppholde seg utelukkende i grenseområdet i staten til den andre part, hver gang i en tidsperiode som ikke overstiger 15 etterfølgende dager. Den samlede oppholdstiden i grenseområdet i staten til den andre part innenfor grenseboerbevisets gyldighetsperiode skal ikke begrenses.
2. Dersom grenseboere i staten til en av partene på grunn av inntruffet force majeure ikke er i stand til å forlate den andre partens stats grenseområde innen den tidsperioden som er angitt i denne artikkelens nummer 1, kan de bli værende på denne statens territorium i den tidsperioden som er nødvendig for å reise tilbake til staten de er bosatt i. I slikt tilfelle må de underrette den kompetente lokale myndigheten om dette og dokumentere at det foreligger slik force majeure. Forlengelsen av oppholdet skal være gebyrfritt. Samme ordning skal gjelde i situasjoner hvor grenseboere i staten til den ene part på grunn av inntruffet force majeure må reise ut av grenseområdet i staten til den andre part.
3. Grenseboerbeviset gir ikke innehaverne rett til å arbeide eller drive næringsvirksomhet når en egen tillatelse er påkrevet gjennom lovverket til staten de oppholder seg i.
Artikkel 5
1. Grenseboere i Den Russiske Føderasjon skal fremme søknad om utstedelse av grenseboerbevis til Kongeriket Norges Generalkonsulat i Murmansk.
2. Grenseboere i Kongeriket Norge skal fremme søknad om utstedelse av grenseboerbevis til Den Russiske Føderasjons Generalkonsulat i Kirkenes.
Artikkel 6
1. Grenseboerbevis som utstedes av Kongeriket Norge, skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i Den europeiske unions rettsakter som fastsetter et felles format for oppholdstillatelser for tredjelandsborgere, og skal minst inneholde følgende informasjon:
  1. et fotografi av innehaveren;
  2. innehaverens fornavn, etternavn, fødselsdato, nasjonalitet og adresse;
  3. utstedende myndighet, utstedelsesdato og gyldighetsperiode;
  4. det gyldige reisedokumentets nummer;
  5. biometriske kjennetegn.
2. Grenseboerbevis som utstedes av Den Russiske Føderasjon, skal være i samsvar med Den Russiske Føderasjons lovgivning om fremgangsmåte for visumutstedelse, under hensyn til bestemmelsene i denne avtalen.
Artikkel 7
1. Grenseboerbevis skal utstedes til grenseboere i staten til den ene part for å reise til grenseområdet til staten til den andre part på betingelse av at de:
  1. er i besittelse av et gyldig reisedokument;
  2. fremlegger dokumentasjon som bekrefter at de har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de 3 foregående årene;
  3. underbygger at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk-russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen, for eksempel av sosiale, kulturelle eller økonomiske grunner, eller på grunn av familieforhold;
  4. ikke er personer som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.
2. Grenseboerbevis skal ikke utstedes til grenseboere i Den Russiske Føderasjon som er registrert i Schengen Information System (SIS) i den hensikt å nekte dem innreise, eller til personer som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden, folkehelsen eller Kongeriket Norges internasjonale forbindelser, og særlig de som er registrert i Kongeriket Norges nasjonale databaser i den hensikt å nekte dem innreise på samme grunnlag.
3. Grenseboerbevis skal ikke utstedes til grenseboere i Kongeriket Norge som ikke har tillatelse til å reise inn på Den Russiske Føderasjons territorium i henhold til Den Russiske Føderasjons lovgivning, særlig av hensyn til nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.
4. Vilkåret i denne artikkelens nr. 1 b) om botid gjelder ikke grenseboeres ektefeller, mindreårige eller voksne, arbeidsuføre barn som forsørges av grenseboerne og som er bosatt sammen med dem.
Artikkel 8
1. Utenriksstasjonene som det vises til i denne avtalens artikkel 5, skal innen 10 kalenderdager etter å ha mottatt søknad og dokumenter som nevnt i denne avtalens artikkel 7 nr. 1 vurdere og fatte vedtak etter søknaden om utstedelse av grenseboerbevis.
2. Denne perioden kan forlenges til maksimalt 60 kalenderdager i enkelte tilfeller, særlig når det er nødvendig med videre behandling av den innleverte søknaden.
Artikkel 9
Grenseboerbevis utstedes for en periode på 3 år, likevel ikke lenger enn gyldighetsperioden til reisedokumentet som grenseboerbeviset er utstedt på grunnlag av.
Artikkel 10
1. Gebyret for behandlingen av søknad om grenseboerbevis skal beløpe seg til 20 euro.
2. Grenseboerbevis skal utstedes gebyrfritt til:
  1. mindreårige;
  2. fulltidsstudenter;
  3. personer som er 60 år og eldre.
3. Dersom det ikke er mulig å fortsette å benytte seg av grenseboerbeviset eller det gyldige reisedokumentet som den lokale grenseboerbeviset er utstedt på grunnlag av, skal nytt grenseboerbevis utstedes gebyrfritt for den resterende gyldighetsperioden til det tidligere grenseboerbeviset.
Artikkel 11
1. Dersom grenseboere i staten til en av partene har mistet eller ødelagt sitt gyldige reisedokument eller grenseboerbevis under oppholdet i grenseområdet i staten til den andre part, skal de umiddelbart underrette den kompetente lokale myndigheten i grenseområdet i staten de oppholder seg i. Sistnevnte skal gebyrfritt utstede et dokument som bekrefter slik underretning til disse personene.
2. Hvis et gyldig reisedokument eller passérbrev er nødvendig for retur til staten de er bosatt i, skal grenseboere som nevnt i denne artikkelens nr. 1, ha rett til å besøke utenriksstasjonen til staten de er bosatt i, vist til i denne avtalens artikkel 5.
3. Grenseboere kan reise til staten hvor de er bosatt uten visum eller andre tillatelser, på grunnlag av dokumentet som er nevnt i denne artikkelens nr. 1 sammen med sine gyldige reisedokumenter eller passérbrev.
Artikkel 12
1. Grenseboere i staten til en av partene skal under innreise og opphold i grenseområdet i staten til den andre part overholde denne statens lovgivning.
2. Dersom grenseboere i staten til en av partene bryter reglene som er nedfelt i denne avtalen, herunder reiser ut av grenseområdet til den andre partens stat, får tiltak nedfelt i lovgivningen i staten de oppholder seg i anvendelse.
3. Partenes kompetente myndigheter skal uten opphold informere hverandre gjennom diplomatiske kanaler om bestemmelser i nasjonal lovgivning samt relevante endringer i nasjonal lovgivning for så vidt de angår tiltak som nevnt i denne artikkelens nr. 2.
Artikkel 13
1. Hver av partene har rett til å annullere eller inndra grenseboerbevis, eller redusere oppholdsperioden i sin stats grenseområde for den andre partens stats grenseboere som kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen.
2. Hver av partene har rett til å nekte å utstede grenseboerbevis, annullere eller inndra grenseboerbevis, eller redusere oppholdsperioden for grenseboere i staten til den andre part i tilfeller hvor det er fastslått at grenseboerne forsettlig har brutt bestemmelser nedfelt i denne avtalen.
Artikkel 14
Partene skal utveksle informasjon om de kompetente lokale myndighetene som er nevnt i denne avtalens artikkel 4 og artikkel 11 via diplomatiske kanaler senest samme dag som denne avtalen trer i kraft. Grenseboere skal informeres om disse kompetente myndighetene ved utstedelsen av deres grenseboerbevis.
Artikkel 15
1. Partenes staters kompetente myndigheter skal via diplomatiske kanaler utveksle specimen av grenseboerbevis, samt eksempler på dokumenter som er nevnt i denne avtalens artikkel 7 nr. 1 b), innen 30 dager etter at den siste skriftlige underretningen om at partene har fullført de interne prosedyrene som er nødvendige for at denne avtalen skal tre i kraft, er mottatt.
2. Ved endringer i dokumentene som er omhandlet i denne artikkelens nr. 1 skal partenes staters kompetente myndigheter via diplomatiske kanaler utveksle relevante specimen senest 30 dager før de trer i kraft.
Artikkel 16
1. Begge parter kan midlertidig oppheve anvendelsen av denne avtalen helt eller delvis for å ivareta nasjonal sikkerhet, og verne offentlig orden eller folkehelsen. Skriftlig underretning om den midlertidige opphevelsen sendes den andre parten via diplomatiske kanaler senest 48 timer før slik midlertidig opphevelse.
2. Den part som har besluttet å midlertidig oppheve anvendelsen av denne avtalen av grunner som angitt i denne artikkelens nr. 1 skal anvende samme prosedyre for å underrette den andre parten om at anvendelsen av denne avtalen gjenopptas.
Artikkel 17
Spørsmål i forbindelse med gjennomføring og tolkning av denne avtalen skal løses av de kompetente myndighetene i partenes stater ved konsultasjoner og forhandlinger, som vil kunne føre til undertegning av protokoller.
Artikkel 18
Ved gjensidig enighet mellom partene kan denne avtalen endres.
Artikkel 19
1. Denne avtalen inngås uten tidsbegrensning, og trer i kraft 60 dager etter datoen for mottakelse via diplomatiske kanaler av den siste skriftlige underretningen om at partene har fullført de interne prosedyrene som er nødvendige for at denne avtalen skal tre i kraft.
2. Hver av partene kan bringe denne avtalen til opphør ved å sende via diplomatiske kanaler relevant skriftlig underretning til den andre parten. Denne avtalen opphører 60 dager etter datoen for mottakelse av en slik underretning fra den andre parten. Utferdiget i ______________ den _________________________ 20_____ i to originale eksemplarer, hvert på norsk, russisk og engelsk, hvor alle tekstene har samme gyldighet. Hvis det oppstår uenighet om tolkningen, skal partene bruke den engelske teksten.
Vedlegg til Avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Den Russiske Føderasjon og Kongeriket Norge
Grenseområder i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon
1. Den Russiske Føderasjons grenseområde består av territoriene i Nikel og Petsjenga kommuner som ligger innenfor en sone på 30 km fra riksgrensen mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, samt territoriene til Zapoljarnyj og Korzunovo kommuner.
2. Kongeriket Norges grenseområde består av territoriet i Sør-Varanger kommune som ligger innenfor en sone på 30 km fra riksgrensen mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, samt territoriet i bygda Neiden, avgrenset til Neiden grunnkrets.
Bemerkning:
Partene skal, før avtalen trer i kraft, informere hverandre gjennom diplomatiske kanaler om de spesifikke tiltakene som skal igangsettes for å markere grenseområdets utstrekning i deres stat.
PROTOKOLL
om endring av vedlegget
til avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon av 2. november 2010.
Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering, heretter kalt «Partene»,
er i samsvar med artikkel 18 i avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon av 2. november 2010
blitt enige om følgende:
Artikkel 1
I vedlegget til avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon av 2. november 2010 skal punkt nr. 2 lyde:
«Kongeriket Norges grenseområde består av territoriet i Sør-Varanger kommune som ligger innenfor or en sone på 30 km fra Riksgrensen mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, samt territoriet i bygda Neiden, avgrenset til Neiden grunnkrets».
Artikkel 2
Denne protokoll inngås uten tidsbegrensning, og trer i kratt 60 (seksti) dager etter datoen for mottakelse via diplomatiske kanaler av den siste skriftlige underretningen om at Partene har fullført de interne prosedyrene som er nødvendige for at protokollen skal tre i kraft.
Utferdiget i Moskva den 20. januar 2016 i to originale eksemplarer, hvert på norsk, russisk og engelsk hvor alle tekstene har samme gyldighet. Hvis det oppstår uenighet om tolkningen, skal Partene bruke den engelske teksten.

Forordninger

For å lese norsk versjon av forordning
(EF) nr. 810/2009
se her:
(pdf)
For å lese engelsk versjon av forordning
(EF) nr. 810/2009
se her:
(pdf)
For å lese norsk versjon av forordning
(EU) nr. 154/2012
se her:
(pdf)
Uoffisiell versjon.
For å lese engelsk versjon av forordning
(EU) nr. 154/2012
se her:
(pdf)
For å lese norsk versjon av forordning
(EU) nr. 610/2013
se her:
(pdf)
Uoffisiell versjon.
For å lese engelsk versjon av forordning
(EU) nr. 610/2013
se her:
(pdf)
For å lese engelsk versjon av forordning
(EU) 2016/399
se her:
(pdf)
For å lese dansk versjon av forordning
(EU) 2016/399
se her:
(pdf)