UDI 2009-039 Hurtig saksbehandling i asylsaker ved identitetstvil

1. Innledning

Retningslinjen inneholder særskilte saksbehandlingsrutiner for Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) i saker som beskrevet under punkt 2 og i vedlegg til denne retningslinjen. Rutinene gir anvisning på hurtigprosedyre av prioriterte asylsaker, og innebærer ingen materielle endringer i forhold til gjeldende praksis.

Bakgrunnen er Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) brev til UDI av 25. juni 2009, hvor direktoratet gis i oppdrag å innføre et hurtig saksbehandlingsløp for asylsaker der det foreligger konkrete holdepunkter for å tvile på søkerens identitet.

Hurtigløpet i nevnte type saker er ett av regjeringens tiltak for innstramming av asylpolitikken som ble presentert 3. september 2008.

Formålet med rutinene i denne retningslinjen er å sikre rask og effektiv saksflyt mellom politiet og Utlendingsdirektoratet i saker som faller inn under ovennevnte prosedyre. Retningslinjen er utarbeidet i samarbeid mellom UDI og PU.

Rutinene er et supplement til de ordinære saksbehandlingsrutinene for asylsaker som følger av UDI 2010-158 Saksgang i asylsaker etter vedtak i første instans og retningslinjer om identitet, UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

.

2. Hvilke saker som faller inn under hurtigprosedyren

Hurtigprosedyren gjelder søknader om asyl hvor det foreligger konkrete holdepunkter for å tvile på en søkers identitet. I disse sakene skal det foreligge en kvalifisert tvil som går vesentlig utover at søkeren ikke dokumenterer sin identitet.

De nærmere kriteriene som bestemmer hvilke saker som skal inngå i prosedyren, fremgår av vedlegget til denne retningslinjen.

Hurtigløpet skal ikke omfatte innvilgelsessaker, saker som er underlagt annen hasteprosedyre, herunder 3U-prosedyre, saker underlagt prosedyren for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-saker) eller saker som er omfattet av Dublin II-forordningen.

3. Frister

For saker som inngår i hurtigprosedyren skal vedtak i første instans fattes innen tre uker. Fristen beregnes fra utlendingsmyndighetene blir kjent med at saken er omfattet av hurtigløpet. Som hovedregel vil fristen begynne å løpe når politiet registrerer søknaden om beskyttelse, se punkt 4.

Dersom UDI først på et senere tidspunkt bestemmer at saken skal inngå i hurtigløpet, er dette tidspunktet for fristens utgangspunkt.

4. Politiets saksforberedelse

Politiet skal som forberedende instans ta foreløpig stilling til hvorvidt saken er av slik karakter at den skal behandles etter retningslinjene her. Politiet skal imidlertid ikke ta stilling til om saken ligger an til innvilgelse.

Når politiet oppretter asylsak som skal behandles etter hurtigprosedyren, benyttes prosedyrekoden ”ID” i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF).

Det skal fremgå av politiregistreringen

• hvorfor politiet mener at det foreligger tvil om identiteten til søkeren
• hvilke av kriteriene i vedlegget, som nevnt under punkt 2, som saken faller inn under
• søkerens kommentar, når han eller hun blir konfrontert med grunnlaget for tvilen

For at det skal være helt klart for UDI at dette er en sak som er gjenstand for prioritering, skal politiet merke påtegningsdokumentet tydelig i det høyre hjørnet med koden ”ID” i rød skrift.

Dersom politiet får informasjon som tilsier at saken bør inngå i hurtigprosedyren etter at saken er ekspedert til UDI, skal politiet overlevere informasjonen til UDI som tar stilling til om prosedyrekoden skal endres.

5. Behandlingen i Utlendingsdirektoratet

5.1. Leveranseteam Beskyttelse 6 (koordinering)

Beskyttelse 6 (koordinering) skal ha rutiner for å identifisere sakene som politiet har sortert til hurtigprosedyren. Leveranseteamet skal vedlegge sakene en prosedyreplan og sørge for at sakens prosedyrekode fremgår av Beskyttelse 6 (koordinering)-skjemaet.

Beskyttelse 6 (koordinering) skal prioritere disse sakene når leveranseteamet booker intervjuer.

Umiddelbart etter at søkeren har gjennomført asylintervjuet skal saksbehandler/intervjuer sende saksmappa til det leveranseteamet som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.

5.2. Leveranseteamene

Ansvarlig leveranseteam skal holde oversikt over saker som inngår i hurtigprosedyren, for eksempel gjennom rapporteringsverktøyet ”DUFrapp”. Teamet må sørge for interne rutiner som sikrer at sakene blir behandlet i overensstemmelse med fristene.

Når saksbehandler mottar en saksmappe skal han eller hun straks vurdere om saken er av en slik art at den inngår i hurtigprosedyren i henhold til punkt 2 og vedlegget til denne retningslinjen.

5.2.1. Saker som tas ut av hurtigprosedyre

Saker som ligger an til innvilgelse, til tross for at det foreligger konkrete holdepunkter for tvil om søkerens identitet, skal føres tilbake til normal saksbehandlingsprosedyre i UDI og DUF.

Dersom det viser seg at saken forutsetter tidskrevende undersøkelser, herunder språkanalyser, innhenting av helseopplysninger, undersøkelser av et dokuments ekthet eller verifiseringsarbeid i søkerens hjemland, kan saken overføres til normal prosedyre. Det er leveranseteamets leder som skal avgjøre om saken skal tas ut av hurtigprosedyren.

5.2.2. Klage og begjæring om utsatt iverksettelse

En forutsetning for å gjennomføre et hurtig saksbehandlingsløp etter denne retningslinjen er at ansvarlig saksbehandler også prioriterer å behandle klagen og begjæringen om utsatt iverksetting i sakene som er omfattet av prosedyren.

Klagene i slike saker skal derfor behandles og oversendes til Utlendingsnemnda (UNE) snarest mulig etter at klagen er mottatt, og senest én uke etter klagefristen utløp.

I klageoversendelsen til UNE skal UDI be om at saken gis prioritet med henvisning til hvilken sakstype dette er. Påtegningsdokumentet skal være merket med sakens prosedyrekode i rødt.

6. Regionkontorene

På grunn av de korte fristene, skal regionkontorene prioritere tildeling av advokat i sakene som er omfattet av hurtigprosedyren.

7. Ikrafttredelse

Ordningen med hurtigprosedyre i saker etter denne retningslinjen trer i kraft 2. desember 2009.