UDI 2010-019 Rutiner ved Eurodac-forordningen

1. Innledning

Denne retningslinjen inneholder rutiner som skal sikre at vilkårene for innhenting av fingeravtrykksopplysninger for søk og/eller overføring av fingeravtrykksopplysninger til Eurodac blir oppfylt. Retningslinjen omhandler videre rettighetene til utlendinger som blir registrert i Eurodac.

Eurodac åpner for søk eller overføring av fingeravtrykksopplysninger i fem tilfelle. I Eurodac angis dette som kategorier:

1. Kategori 1: Opptak og lagring ved registrering av asylsøker, jf. forordningens artikkel 9.
2. Kategori 2: Opptak og lagring ved ulovlig grensepassering over Schengen yttergrense, jf. forordningens artikkel 14.
3. Kategori 3: Søk ved ulovlig opphold i Norge, jf. forordningens artikkel 17.
4. Kategori 4 og 5: Søk i Eurodac knyttet til rettshåndhevelse. Politiet har tilgang til å gjennomføre søk i Eurodac knyttet til rettshåndhevelse. Denne retningslinjen omhandler ikke slike tilfeller.
5. Kategori 9: Søk etter opplysninger om registrerte, når den registrerte selv ber om det.

1.1. Om Eurodac

Eurodac er et system der fingeravtrykksopplysninger blir sammenliknet og lagret. Eurodac ble opprettet den 15. januar 2003, og videreført i ny Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 av 26. juni 2013 (ekstern lenke). Forordningen trådte i kraft 20. juli 2015. Eurodac ble opprettet som et virkemiddel for en effektiv gjennomføring av Dublin-regelverket. Eurodac-forordningen er gjort til norsk rett, ved at utlendingsloven § 101 henviser til forordningen. Det er gitt utfyllende bestemmelser om behandlingsansvar og nasjonal tilsynsmyndighet i utf. § 18-5, og om klageadgang i utf. § 18-11.

Dublin III-forordningen (ekstern lenke til PDF) fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat.

Politiet, gjennom Kripos, har det operative ansvaret for behandling av fingeravtrykksopplysninger som overføres til Eurodac (databehandler), mens Utlendingsdirektoratet (UDI) har rollen som behandlingsansvarlig. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet, jf. utf. § 18-5. Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger som skal brukes for rettshåndhevende formål, jf § 18-5. 

Politidistriktene og Politiets Utlendingsenhet (PU) søker og overfører fingeravtrykksopplysningene i saksbehandlingssystemet «Biometra», som overfører disse til det sentrale Eurodac-systemet i Strasbourg. En fingeravtrykksekspert i Kripos kontrollerer svaret fra Eurodac, før endelig svar blir sendt til politiet.

1.2. Avgrensning

Reglene om bruk av Eurodac for rettshåndhevende formål, jf. forordningens artikkel 1 nr. 2, behandles ikke i denne retningslinjen.

De fleste rutinene for korrigering, sletting, merking eller sperring av opplysninger i Eurodac, vil ved implementeringen bli foretatt automatisk, ved elektronisk overføring av opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB) via politiets systemer til det sentrale Eurodac. Rutinene vil derfor ikke bli behandlet i denne retningslinjen. Se imidlertid pkt 4.2. for manuelle rutiner.

2. Definisjoner og forkortelser

I denne retningslinjen menes med:

• ”utlending”: en person som ikke er norsk statsborger,
• land som deltar i Eurodac-samarbeidet eller «medlemsstaten», er alle EU-land samt Sveits, Liechtenstein, Island og Norge,
• ”tredjeland”: et land som ikke deltar i Eurodac-samarbeidet,
• ”DUF”: forkortelse for Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker.

3. Vilkårene for innhenting og overføring av fingeravtrykk til Eurodac

Vilkårene for innhenting av fingeravtrykksopplysninger for politiets søk og/eller overføring av opplysninger til Eurodac, følger av Eurodac-forordningens (ekstern lenke) artikkel 9, 14 og 17.

Når vilkårene i forordningens artikkel 9 og 14 er oppfylt, skal medlemsstaten innhente fingeravtrykk og overføre fingeravtrykksopplysninger til Eurodac. Slik overføring innebærer lagring av avtrykkene i Eurodac.

Etter forordningens artikkel 17 kan det tas fingeravtrykk og gjøres søk i Eurodac, men i disse tilfellene blir fingeravtrykksopplysningene ikke lagret.

Vilkårene for innhenting av fingeravtrykksopplysninger for søk og/eller overføring av opplysninger til Eurodac er dels knyttet til utlendingens identitet og dels knyttet til oppholdsstatus.

Søk, overføring og eventuelt etterfølgende treff på fingeravtrykksopplysninger til Eurodac skal registreres i DUF.

Mange utlendinger som kommer til Norge kan ikke sannsynliggjøre opplysningene de gir om identitet. Det stilles heller ikke krav om at personopplysninger som overføres til Eurodac er sannsynliggjort. Dersom identitetsopplysningene ikke er sannsynliggjort, skal registreringene i DUF, gjort i samsvar med UDI 2012-009 Avklaring av identitet, legges til grunn for vurderingen av om vilkårene er oppfylt.

3.1. Vilkår knyttet til identitet

3.1.1. Alder

Det er et vilkår for overføring av fingeravtrykksopplysninger til Eurodac at personen ”er 14 år eller eldre”, jf. forordningens artikkel 9 nr. 1, og artikkel 14 nr. 1.

Tidspunktet for vurdering av om aldersvilkåret er oppfylt er når asylsøknaden registreres eller når bortvisningssak opprettes i DUF.

Fingeravtrykksopplysningene skal ikke overføres til Eurodac når søkeren ikke har identitetsdokumenter og det er tvil om at utlendingen har fylt 14 år.

Tvil kan oppstå når utlendingen ikke kjenner sin eksakte alder og hvor det ikke kan utelukkes at utlendingen er under 14 år. Tvil kan videre oppstå når utlendingen oppgir å være 14 år eller eldre, men utlendingens fremtoning gir inntrykk av at han/hun er yngre enn 14 år. Selv når det er mindre grad av tvil om at aldersvilkåret er oppfylt, skal det ikke overføres og/eller gjøres søk i Eurodac.

Dersom politiet tviler på at utlendingen er 14 år eller eldre, registreres følgende merknad knyttet til fødselsdatoen i DUF: ”Fingeravtrykk overføres ikke til Eurodac fordi det er tvil om at søkeren/utlendingen har fylt 14 år.”

Dersom etterfølgende identitetsdokumenter eller aldersvurdering utelukker at utlendingen er under 14 år, anses vilkåret for overføring å være oppfylt. Etter en slik avklaring skal det gjøres søk og/eller overføring av fingeravtrykksopplysninger i Eurodac.

3.1.2. Borger av tredjeland

Det er et vilkår for overføring av fingeravtrykksopplysninger til Eurodac at utlendingen er borger av tredjeland. Det vil si at det ikke er adgang til å gjøre søk eller lagre fingeravtrykksopplysninger på personer som er borgere av medlemsstatene.

Det er imidlertid en kjent modus at tredjelandsborgere oppholder seg ulovlig i Schengen-området med identitetsdokumenter som skal bekrefte statsborgerskap i et medlemsland eller at de oppgir nasjonalitet i et medlemsland for å hindre utsending, jf. artikkel 17 nr. 1 bokstav c). Politiet må derfor vurdere i den enkelte saken om fingeravtrykkssøk i Eurodac allikevel skal gjennomføres av personer som oppgir å være borgere av medlemsstatene.

Når utlendingen ikke har identitetsdokumenter som bekrefter nasjonaliteten, baseres registreringene i DUF på utlendingens muntlige opplysninger. Registreringene legges til grunn for vurdering av om vilkåret er oppfylt.

Politiet skal være oppmerksom på at manglende språkkunnskaper og kunnskap om landet utlendingen oppgir å komme fra, kan indikere at opplysningene om nasjonalitet ikke stemmer. Vilkåret er likevel å anse som oppfylt så lenge det ikke er sannsynlig at utlendingen kommer fra et av medlemslandene.

3.2. Vilkår for registrering og/eller søk av fingeravtrykk i Eurodac

3.2.1. Fingeravtrykk skal tas for registrering i og kontroll mot Eurodac

Asylsøker

Det foreligger plikt til å innhente og overføre fingeravtrykksopplysninger til Eurodac når en utlending søker oppholdstillatelse etter utlendingsloven (utl.) § 28, jf. forordningens artikkel 9 nr.1.

Bestemmelsen gir ikke adgang til å oppta eller lagre fingeravtrykk i Eurodac-databasen på overføringsflyktninger, jf. utl. § 35.

Ulovlig grensepassering over Schengen yttergrense

Det foreligger videre en plikt til å innhente og registrere fingeravtrykk til Eurodac når en utlending ulovlig krysser grensen til en medlemsstat fra et tredjeland og som ikke blir bortvist, jf. forordningens artikkel 14 nr. 1 og 2.

I denne sammenheng forstås med ordlyden «bli bortvist» at vedtak om bortvisning til tredjeland vil bli iverksatt uten at det er behov for nærmere identitetsundersøkelser og/eller at det ikke foreligger andre forhold som er til hinder for at utlendingen sendes ut av landet.

3.2.2. Avtrykk kan tas for kontroll mot Eurodac

Ulovlig opphold i Norge

For å kontrollere om en utlending som oppholder seg ulovlig i Norge tidligere har fremlagt asylsøknad i en annen medlemsstat, kan opptak av fingeravtrykk tas for søk i Eurodac, jf. forordningens artikkel 17 nr. 1.

Slike fingeravtrykksopplysninger sendes bare med det formålet å sammenlikne dem med fingeravtrykksopplysninger for asylsøkere overført av andre medlemstater og som allerede er registrert, jf. forordningens artikkel 17 nr. 3.

Vilkårene knyttet til identitetsopplysninger skal være oppfylt, se punkt 4.1.

Anvisning på kontrollhensyn er spesifisert i forordningens artikkel 17 nr. 1 og omfatter følgende tilfeller:

• Utlendingen oppgir at han/hun tidligere har søkt asyl, men ikke i hvilket land.
• Utlendingen søker ikke asyl, men motsetter seg retur til hjemlandet fordi han/hun mener han/hun er i fare der.
• Utlendingen forhindrer retur til hjemlandet fordi han/hun ikke samarbeider med å kartlegge identiteten, spesielt dersom utlendingen har fremvist falske identitetspapirer

For søk i denne kategorien kan det benyttes såkalt hurtigsøk. Det vil si at bare pekefingrene benyttes til søket, når kontrollhensynet nevnt i forrige avsnitt gjør seg gjeldende. Avtrykkene blir søkt i Eurodac og deretter slettet.

Politiet skal ikke gjøre hurtigsøk når vilkårene for overføring av fingeravtrykksopplysninger og søk i Eurodac er oppfylt etter forordningens artikkel 9 og 14.

3.3. Tidspunkt for opptak av fingeravtrykk

Fingeravtrykk skal tas opp «omgående» av asylsøkere, og skal oversendes til sentralsystemet så snart som mulig eller senest innen 72 timer, jf. artikkel 9. Bestemmelsen inneholder unntaksregler fra fristen dersom kvaliteten på fingeravtrykkene ikke er gode nok, på grunn av søkerens helse eller av hensyn til folkehelsen, eller på grunn av tekniske problemer.

Fingeravtrykk av personer som har reist ulovlig inn over Schengen yttergrense skal tas opp «umiddelbart», og skal oversendes sentralsystemet så snart som mulig eller senest innen 72 timer etter datoen for pågripelse, jf. artikkel 14. Bestemmelsen inneholder unntaksregler dersom personen er i varetekt eller undergitt annen frihetsberøvelse utover 72 timer, dersom kvaliteten på fingeravtrykkene ikke er gode nok, på grunn av søkerens helse eller av hensyn til folkehelsen, eller på grunn av tekniske problemer.

3.4. Registreringer i DUF

3.4.1. Generelt

Som det fremgår av punkt 4.2. vil registreringer i DUF føre til automatiske oppdateringer i det sentrale Eurodac-systemet. Registreringene kan bli avgjørende for hvilket land som blir ansvarlig for en asylsøker etter Dublin III-forordningen. Det er derfor svært viktig at saksbehandlere i politiet og i UDI er påpasselige med å registrere opplysningene, og at opplysningene er korrekte. Dette gjelder for eksempel registrering av utreisedato fra medlemslandene etter et vedtak om retur, jf. artikkel 10 bokstav d).

3.4.2. Opptak av fingeravtrykk

Politiet skal registrere at det tas fingeravtrykk for søk eller overføring av fingeravtrykksopplysninger til Eurodac i DUF. Det skal registreres henvisning til hjemmel i utl. § 100 første ledd bokstav a, b, c eller d.

Anvisning på hvor registreringen skal finnes:

• persondetaljer
  • person
    • registrer Eurodac-søk

3.4.3. Treff

Detaljer om positivt treff i Eurodac registreres i DUF.

Anvisning på hvor registreringen skal finnes:

• persondetaljer
  • opphold

og som korrespondanse med merknad om treff i asylsaken eller bortvisningssaken.

4. Hvilke opplysninger skal overføres og registreres i Eurodac

4.1. Ved overføring av fingeravtrykk

Det skal kun skje overføring av fingeravtrykksopplysninger til Eurodac når vilkårene for slike overføringer er oppfylt, og da bare de opplysningene som er nevnt i forordningens (ekstern lenke) artikkel 11.

Sammen med fingeravtrykksopplysningene skal politiet registrere og overføre:

• at opplysningene oversendes fra Norge, med sted og dato for søknaden om internasjonal beskyttelse. Dersom utlendingen har blitt tilbaketatt til Norge fra en annen medlemsstat i henhold til Dublin III-forordningen, skal søknadsdatoen nevnt ovenfor være den datoen som ble registrert av medlemsstaten som overførte søkeren.
• kjønn,
• DUF-nr,
• dato for når fingeravtrykkene ble tatt,
• dato for når opplysningene ble oversendt til det sentrale Eurodac-systemet,
• bruker-ID (BID) til saksbehandleren i politiet som tar opp fingeravtrykkene,
• innreisedato til Norge ved tilbaketakelse eller overtakelse fra annet land i henhold til Dublin III-forordningens artikkel 18 nr. 1 bokstav d) og artikkel 22, jf. Eurodac-forordningens artikkel 10 bokstav a) og b),
• utreisedato fra medlemsstatenes territorium, jf. forordningens artikkel 10 bokstav c), og
• utreisedato fra medlemsstatenes territorium, når utreisen følger av et vedtak om retur eller uttransportering, jf. forordningens artikkel 10 bokstav d).

Saksbehandleren i UDI som beslutter å ta en søknad om beskyttelse til realitetsbehandling, når beslutningen er foretatt med grunnlag i suverenitetsklausulen i Dublin III-forordningens artikkel 17 nr. 1, jf. Eurodac-forordningens artikkel 10 bokstav e), registrerer dato for denne beslutningen i DUF. Opplysningen blir automatisk overført til Eurodac.

Dette er opplysninger som blir registrert i Eurodac i medhold av forordningens artikkel 9 nr. 2, som gjelder asylsøkere, og forordningens artikkel 14 nr. 1, som gjelder utlendinger som anholdes i forbindelse med ulovlig grensepassering.

Fingeravtrykk og tilhørende opplysninger, som tas av utlending som oppholder seg ulovlig på territoriet, jf. forordningens artikkel 11, blir ikke lagret i Eurodac, jf. forordningens artikkel 17 nr. 3 og 5.

4.2. Manuelle rutiner ved oppdatering, retting, sletting, merking og sperring.

Forordningen gir flere anvisninger på oppdateringer av opplysninger. De aller fleste av disse oppdateringene skjer elektronisk, ved automatisk overføring til det sentrale systemet. Imidlertid må enkelte oppdateringer bli gjennomført ved en mer manuell rutine for innlegging av opplysninger i politiets og utlendingsforvaltningens systemer.

Artikkel 14, jf. artikkel 16, i Eurodac-forordningen gir anvisning på opptak og lagring av fingeravtrykk på personer som har reist ulovlig inn over Schengen yttergrense. Fingeravtrykkene for disse personene skal lagres i 18 måneder. Imidlertid anviser artikkel 16 nr. 2 bokstavene a) - c) at fingeravtrykkene skal slettes forut for fristen på 18 måneder, dersom personen har fått et oppholdsdokument, personen har reist ut av medlemsstatenes territorium eller personen har fått statsborgerskap i en medlemsstat. Dersom et slikt forhold oppstår, skal UDI oversende melding om sletting til Kripos. Kripos gjennomfører sletting, ved melding om dette til det sentrale systemet.

Dersom tekniske problemer oppstår, eller andre uforutsette eller alvorlige hendelser, som innebærer at saksbehandlingssystemene i UDI og Utlendingsnemnda ikke sender automatiske oppgaver om retting, sletting, sperring eller lignende, skal UDI i etterkant gjennomføre registreringene som aktiverer disse automatiske oppgavene. Det gjelder i følgende tilfeller:

• Melde til Eurodac at Norge unntar saken fra Dublin-behandling, jf. artikkel 10 bokstav e).
• Merke i Eurodac at en person er innvilget beskyttelse, jf. artikkel 18 nr. 1.
• Oppdatere Eurodac når person er transportert tilbake til Norge etter Dublin-retur etter artikkel 10 bokstav a).
• Sende opplysninger til Eurodac når person er transportert til Norge etter Dublin-overføring etter artikkel 10 bokstav b).
• Oppdatere Eurodac når en person har reist utenfor medlemslandenes territorium i samsvar med vedtak, jf. artikkel 10 bokstav d).
• Oppdatere Eurodac når en person har reist utenfor medlemslandenes territorium uten at søknaden er avslått, trukket eller det foreligger et bortvisningsvedtak, jf. artikkel 10 bokstav c).
• Fjerne merking i Eurodac når status er trukket tilbake, opphørt eller søknad om fornyelse er avslått, jf. artikkel 18 nr. 3.
• Slette opplysninger når personen er innvilget statsborgerskap, jf. artikkel 13 nr. 1.

Dersom UDI ikke kan etterregistrere opplysningene som aktiverer de automatiske oppgavene, må UDI kontakte Kripos om dette, og oversende informasjon om hva som skal oppdateres på kryptert linje. Kripos gjennomfører i så fall denne rutinen manuelt.

4.2.1. Sletting av fingeravtrykksopplysninger ved nytt medlemsland i EU, eller i Eurodac-samarbeidet.

Det skal ikke foreligge fingeravtrykksopplysninger i Eurodac av personer som er borgere av medlemslandene. Når et nytt medlemsland blir opptatt i EU, skal derfor fingeravtrykksopplysningene i Eurodac for dette landets borgere slettes.

UDI varsler Kripos i god tid før datoen for medlemskap, og ber om at disse fingeravtrykksopplysningene slettes. Opplysningene skal slettes senest dagen før datoen for landets inntreden i EU.

Alle data på landets borgere, som er registrert siden 10 år før landets inntreden i EU, skal slettes.

Samme rutine gjelder ved opptak av nytt medlemsland i Eurodac-samarbeidet.

5. Den registrertes rettigheter

5.1. Informasjon til den registrerte

Enhver utlending som omfattes av forordningen har krav på informasjon i henhold til forordningens (ekstern lenke) artikkel 29. Politiet skal informere utlendingen skriftlig på et språk utlendingen forstår eller med rimelighet kan forventes å forstå. Politiet skal overlevere EU-kommisjonens utarbeidede fellesbrosjyrer med informasjon om fingeravtrykk, som oppfyller utlendingens rett til informasjon. Dersom utlendingen er enslig mindreårig skal PU i tillegg utlevere EU-kommisjonens spesialbrosjyre om enslige mindreårige asylsøkere. PU skal i tillegg informere utlendingen muntlig dersom det er nødvendig for at utlendingen skal forstå budskapet. Dette gjelder for eksempel dersom utlendingen ikke kan lese.

Politiet skal gi informasjonen idet fingeravtrykk tas.

Informasjon til en mindreårig, som omfattes av forordningen, skal gis på en måte som tar hensyn til barnets alder.

5.2. Begjæring om innsyn, retting eller sletting og klage

Utlending som blir registrert i Eurodac kan begjære innsyn og be om at faktiske feil blir rettet eller uriktige registreringer blir slettet, jf. forordningens artikkel 29 nr. 4 og 5.

Kripos er mottaker av begjæring om innsyn, retting og sletting. Kripos redegjør for faktum og gir sin innstilling før begjæringen oversendes UDI for avgjørelse.

Utlendingen kan påklage avgjørelsen om innsyn, retting eller sletting, jf. forordningens artikkel 29 nr. 14 og 15. Klage fremsettes for UDI, som forbereder klagesaken før den oversendes Justis- og beredskapsdepartementet for avgjørelse, jf. utf. § 18-11.

5.3. Erstatning

Utlendinger som har lidd skade som følge av ulovlig behandling eller som følge av at det er handlet i strid med forordningens bestemmelser, har krav på erstatning, jf. forordningens artikkel 37 nr. 1 og nr. 3. Både bestemmelsene i personopplysningsloven og skadeserstatningsloven kan være relevante i henhold til krav om erstatning. I tillegg kan bestemmelsene i forvaltningsloven komme til anvendelse ved krav om dekning av sakskostnader.

Kripos er mottaker av krav om erstatning. Kripos redegjør for fakta før kravet oversendes UDI for avgjørelse.