UDI 2010-020 Saksbehandlingsrutiner for hastesaker om bortvisning og utvisning

1. Innledning

Retningslinjen inneholder retningslinjer for hvilke rutiner som skal følges i visse utvalgte saker om bortvisning og utvisning. Retningslinjene kommer til anvendelse når en utlending reiser inn i Norge uten å inneha nødvendig oppholdstillatelse. Dette omfatter både det tilfellet hvor utlendingen ikke har søkt om oppholdstillatelse før innreise skjer, og det tilfellet hvor han eller hun har søkt, men likevel reiser inn i Norge før søknaden er ferdigbehandlet.

2. Rutiner for arbeidet med sak om bortvisning etter innreise og sak om utvisning

2.1 Særskilte rutiner for forsendelse og behandling av utvalgte saker.

For å forhindre økt saksbehandlingstid og et høyere antall begjæringer om fengsling, jf. utlendingsloven § 106, er det nødvendig å videreføre særlige rutiner for forsendelse og behandling av visse utvalgte saker om utvisning og bortvisning. De særlige rutinene, som fremgår av pkt. 2.2 – 2.9, skal gjelde ved:

• sak om bortvisning ved innreise, jf. utlendingsloven § 18 første ledd, jf. § 17 
• sak om bortvisning etter innreise, jf.utlendingsloven § 18 første ledd og annet ledd bokstav b, jf. § 17 første ledd bokstav a-l 
• sak om utvisning etter  utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, b, c og f 
• sak om utvisning etter utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav a og b 
• sak om bortvisning av EØS-borgere og deres familiemedlemmer, jf. utlendingsloven § 121 
• sak om utvisning av hensyn til offentlig orden og sikkerhet, jf. utlendingsloven § 122

Rutinene følges bare ved bortvisning og utvisning av utlending som ikke har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, og bare i saker som haster og hvor iverksettingen kan skje raskt.

Under punkt 2.10 gis anvisning på behandlingen av de utvisnings- og bortvisningssakene som ikke er nevnt ovenfor under dette punktet.

2.2 Veilednings- og dokumentasjonsplikt

Politiet må gjøre utlendingen oppmerksom på retten til fullmektig og rettshjelp med mer, jf. utlendingsloven § 82.

Politiet skal videre bistå utlendingen med å ta kontakt med advokat dersom utlendingen ønsker det, jf. utlendingsforskriften § 17-20. Politiet må i så fall sørge for at advokaten er tilgjengelig under hele saksbehandlingen – enten personlig eller på telefon. Alternativt må politiet sørge for at utlendingen får en annen advokat.

Av dokumentene må det gå klart fram om det er vurdert bruk av tolk i saker der tolk ikke er benyttet og begrunnelsen for dette.

Videre må det gå frem av dokumentene hvilke undersøkelser politiet har gjort for eksempel når det gjelder å fremskaffe reisedokument, midler osv., når dette er brukt som bortvisningsgrunn.

2.3 Forhåndsvarsel

Utlendingen må forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16 (ekstern lenke). I saker som kan føre til enten bortvisning eller utvisning skal politiet forklare hva vedtak om henholdsvis bortvisning og utvisning innebærer. Forhåndsvarselet skal underrettes på et språk utlendingen forstår, og skal undertegnes av utlendingen. 

I forhåndsvarselet må det angis en nærmere bestemt frist for utlendingen til å uttale seg i saken. Det er ikke tilstrekkelig å sette fristen til ”umiddelbart”, ”så snart som mulig” eller lignende.

Det følger ikke direkte av forvaltningsloven eller andre lovbestemmelser hvor lang uttalelsesfristen må være. Særlig i saker om bortvisning ved innreise gjør det seg gjeldende særskilte hensyn som tilsier at det må kunne settes korte frister. Formålet med ordningen er blant annet å forhindre at personer som ikke fyller vilkårene for innreise i Norge, likevel kommer inn. Alternativet til et raskt vedtak i saken vil gjerne være varetekt. Fra et utlendingskontrollsynspunkt er det ikke ønskelig å underlegge en utlending unødig frihetsberøvelse. De samme hensyn gjør seg gjeldende i utvisningssaker der utlendingen ikke har lovlig opphold eller annen tilknytning til Norge.

Politiet må imidlertid sørge for at fristen ikke settes kortere enn at utlendingen gis en reell mulighet til å sette seg inn i hva det er saken gjelder og hva et vedtak om bort- eller utvisning eventuelt vil bety for ham eller henne. Fristen må heller ikke settes kortere enn at utlendingen får tilstrekkelig med tid og mulighet til å kunne rådføre seg med sin advokat i saken. Advokaten må få tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i de faktiske og rettslige sidene ved saken og ha mulighet til å komme med et skriftlig tilsvar.

Fristens lengde må derfor veies opp mot sakens kompleksitet og utlendingens eller utlendingens advokats behov for å skaffe til veie nødvendig og relevant dokumentasjon.

2.4 Vedtak

Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17 (ekstern lenke).

Vedtaket skal i sin begrunnelse vise til de hjemler som er overtrådt og de faktiske forhold vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven § 25 (ekstern lenke).

2.5 Klagebehandling

Politiet må underrette utlendingen eller utlendingens advokat om vedtaket, klageadgangen og fristen for å begjære utsatt iverksetting. Politiet må sørge for at advokaten eller eventuell annen fullmektig er tilgjengelig i forbindelse med underretningen. Det som er skrevet om fristfastsettelse i forbindelse med forhåndsvarsel gjelder tilsvarende her. Vedtak om bortvisning kan som hovedregel iverksettes med det samme, jf. utlendingsloven § 90 første ledd. I de tilfellene det av praktiske grunner ikke lar seg gjøre å uttransportere utlendingen, kan personen ilegges meldeplikt ved grensepassering.

2.6 Når Utlendingsdirektoratet (UDI) er vedtaksmyndighet

Politiet må ta en forvaltningssamtale med av hver enkelt utlending som vurderes bortvist eller utvist. Utlendingens forklaring skal nedtegnes i en i politirapport. 

Vurderes utlendingen utvist på grunn av straffbart forhold, vedlegges dom eller vedtatt forelegg i saken. Dersom det er et vedtatt forelegg som danner grunnlag for utvisningsvurderingen, må forelegget inneholde informasjon om at vedtakelse av forelegget kan medføre bortvisning eller utvisning fra Norge. Videre må forelegget inneholde informasjon om at dersom utlendingen utvises fra Norge, vil det også kunne føre til at han eller hun meldes inn i Schengen informasjonssystem (SIS). En innmelding SIS kan føre til at utlendingen nektes innreise til hele Schengen-området.

Ved oversendelse til UDI skal politiet merke saken med prosedyrekode for Hastevakt (HA). Saken skal ekspederes til UDI i DUF. UDI skal på forhånd varsles om oversendelsen på hastevakttelefonen tilhørende Kontroll.

Utenom kontortid behandles sakene av UDIs hjemmevakt, se UDI 2010-065 Hjemmevaktstjeneste i Utlendingsdirektoratet (kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

En eventuell begjæring om utsatt iverksetting må fremsettes skriftlig og oversendes UDI i samsvar med ovennevnte rutiner. Utsatt iverksetting gis ikke med mindre begjæringen eller klagen inneholder nye opplysninger som kan ha betydning for utfallet.

2.7 Når politiet er vedtaksmyndighet

En eventuell begjæring om utsatt iverksetting framsettes for og behandles av politiet, jf. forvaltningsloven § 42 (ekstern lenke).

Eventuelle spørsmål om behandlingen av saker om bortvisning ved innreise kan rettes til Kontroll, eventuelt UDIs hjemmevakt dersom avklaring i saken ikke kan utsettes til neste ordinære arbeidsdag.

I sakene der politiet har vedtaksmyndighet er det UDI som er klageinstans. UDI kan i disse sakene derfor ikke uttale seg om utfallet i enkeltsaker. UDI oppfordrer politiet ved tvil i enkeltsaker til å kontakte andre politidistrikt som kan ha mer erfaring med denne typen saker.

2.8 Opptak og lagring av biometri

Før vedtak om bortvisning eller utvisning iverksettes, skal politiet ta fotografi og fingeravtrykk av utlendingen jf. utlendingsforskriften § 18-1 annet ledd bokstav e, jf. utlendingsloven § 100. 

2.9 Anmerkning i reisedokument

Et vedtak om bortvisning eller utvisning skal som hovedregel anmerkes i utlendingens reisedokument, jf. utlendingsforskriften § 5-4 annet ledd og § 14-5 første ledd. Bortvisning eller utvisning skal imidlertid ikke anmerkes hvis det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det land vedkommende bortvises eller utvises til. Den instans som treffer vedtaket, skal vurdere om det skal anmerkes i reisedokumentet. Se UDI 2010-006 Merking av bortvisning og utvisning. 

2.10 Behandling av saker om bortvisning og utvisning som ikke er nevnt i punkt 2.1.

Når politiet for øvrig reiser sak om bortvisning eller utvisning og UDI er vedtaksmyndighet, skal som hovedregel de ordinære rutinene for oversendelse av saksdokumenter følges.

De generelle saksbehandlingsreglene, som blant annet fremgår av pkt. 2.2 – 2.5 (forhåndsvarsel, rett til fullmektig, bistand med å kontakte advokat osv) gjelder på vanlig måte.

Når hensynet til Norges eller et annet Schengen-lands indre sikkerhet, folkehelse, offentlige orden eller internasjonale forbindelser, gjør det nødvendig å reise sak om bortvisning eller utvisning, jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l og utlendingsloven § 66 første ledd bokstav e, må politiet ta kontakt med UDI om framgangsmåten for behandlingen i hvert enkelt tilfelle.