UDI 2010-042 Utlevering av vandelsopplysninger fra politiet i visumsaker

1. Innledning

Formålet med disse retningslinjene er å gi nærmere retningslinjer for bestemmelsene om vandelskontroll i utlendingsforskriften § 17-9 jf. utlendingsloven § 86.

Med ”referansepersonen” mener vi den personen visumsøkeren skal besøke i Norge.

2. Generelt om adgangen til å anvende vandelsopplysninger i visumsaker

Utlendingsloven § 10 fjerde ledd gir adgang til å nekte visum, dersom det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.

Dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemda (UNE) mener det er særlig grunn til å undersøke referansepersonens vandel for å avgjøre om visum kan nektes etter utlendingsloven § 10 fjerde ledd, kan de innhente uttalelse fra politiet om forhold av betydning for å bedømme dette, jf. utlendingsloven § 86. Utlendingsforskriften § 17-9 gir utfyllende bestemmelser om utlevering av vandelsopplysninger fra politiet. Uttalelse gis av politidistriktet der referansepersonen er registrert bosatt. 

Utlendingsforskriften § 17-9 legger opp til en todelt system for utlevering av vandelsopplysninger:

• Vandelsopplysninger politiet skal gi etter anmodning fra UDI eller UNE, jf. § Utlendingsforskriften § 17-9 første punktum , se punkt 3 i denne retningslinjen.

• Vandelsopplysninger politiet kan gi etter anmodning fra UDI eller UNE fordi opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for vurderingen av utlendingsloven § 10 fjerde ledd, se punkt 4 i denne retningslinjen.

Utlendingsloven § 86. krever ”særlig grunn” for å kunne be om vandelsopplysninger.

Det er ikke hjemmel for rutinemessig innhenting av vandelsopplysninger i visumsaker, slik det er etter utlendingsforskriften § 17-8, jf. utlendingsloven § 85 (om familieetableringssaker).

2.1. Hvem kan be politiet om vandelsopplysninger?

Det er UDI eller UNE som kan be politiet utlevere vandelsopplysninger. Dette fremgår av Utlendingsforskriften § 17-9 .

Utenriksstasjonene og Sysselmesteren på Svalbard har ikke adgang til å be politiet om å utlevere vandelsopplysninger. Dersom utenriksstasjonen har opplysninger som kan tilsi at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet, skal visumsøknaden oversendes UDI for behandling, jf. utlendingsforskriften § 3-14 fjerde ledd annet punktum.

2.2. Når kan UDI be politiet om vandelsopplysninger?

Hva som skal utgjør ”særlig grunn” i utlendingsloven § 86, er overlatt til UDIs skjønn. Det er forutsatt at direktoratet skal be om vandelsopplysninger i en begrenset utstrekning.

UDI skal be om vandelsopplysninger dersom det er opplysninger i saken som tilsier en risiko for mishandling eller alvorlig utnyttelse. Det kan for eksempel være aktuelt å innhente vandelsopplysninger dersom referansepersonen tidligere har vært referanseperson i en visum- eller familieinnvandringssak, og det fremkommer opplysninger om mishandling. For eksempel kan slike opplysninger foreligge dersom en tidligere ektefelle av referansepersonen har fått en selvstendig oppholdstillatlse på grunnlag av mishandling (jf utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b). I intervjuer med referansen, søkeren eller søkerens særkullsbarn, kan det også fremkomme opplysninger som tilsier at utlendingsforvaltningen bør undersøke referansepersonens vandel.

3. Vandelsopplysninger politiet skal utlevere etter utlendingsforskriften § 17-9 første ledd første punktum

Dersom UDI eller UNE ber om vandelsopplysninger, jf. utlendingsforskriften § 17-9 første ledd første punktum, skal politiet alltid gi følgende vandelsopplysninger:

• opplysninger om at referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24-26
• opplysninger om at referansepersonen er ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 (ekstern lenke)
• opplysninger om at referansepersonen er ilagt besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a (ekstern lenke).

For at vedtaksmyndigheten (UDI/UNE) skal ha mulighet til å vurdere hvilken betydning det straffbare forholdet skal få for søknaden om visum, må politiet gi utfyllende opplysninger ut over en henvisning til de nevnte straffebestemmelsene. I de fleste tilfelle vil det være tilstrekkelig at politiet legger ved kopi av siktelsen eller dommen/forelegget der straffereaksjonen er fastlagt.

Det vil ellers være hensiktsmessig at politiet utleverer følgene opplysninger (så langt det passer med situasjonen):

• Kopi av anmeldelse og opplysning om hvilken status referansepersonen har eller hadde (i de tilfellene referansepersonen siktet, tiltalt, ilagt besøksforbud eller kontaktforbud)

• Straffereaksjon - dato

• Relasjonen mellom referansen og fornærmede i saken. Fornærmede bør ikke navngis, men omtales som ”tidligere ektefelle”, ”ekskjæreste”, eller lignende.

• Redegjørelse for eventuelt besøks-/kontaktforbud, og om det er påtalejurist eller domstol som har besluttet dette.

• Hvem kontaktet eller varslet politiet i den aktuelle saken (for eksempel fornærmede selv, eller naboer hvis husbråk)

• Hvorvidt det var vitner til den straffbare hendelsen. Vitner bør ikke navngis i uttalelsen.

• Når fant hendelsen sted, eller eventuelt i hvilken periode dersom det var flere hendelser.

• Eventuelle andre relevante opplysninger, herunder om det for eksempel ble fremlagt legeerklæring eller om politiet så tegn på fysisk mishandling.

• Redegjørelse for fornærmedes forklaring til politiet (avhør).

• Redegjørelse for referansens forklaring til politiet (avhør).

En uttalelse må være objektiv og nøytral. Den skal være anonym i forhold til navn og personopplysninger om andre enn referansepersonen (”tredjepersoner”).

Politiet trenger i utgangspunktet ikke gi noen nærmere vurdering av risikoen for at mishandling eller grov utnyttelse skal skje.

Vandelsopplysninger skal oversendes elektronisk.

4. Vandelsopplysninger politiet kan utlevere etter utlendingsforskriften § 17-9 første ledd annet punktum

Etter anmodning fra UDI eller UNE kan politiet gi andre vandelsopplysninger enn de som er nevnt i utlendingsforskriftens § 17-9 første ledd første punktum. Dette fremgår av utlendingsforskriftens § 17-9 første ledd annet punktum. Det er et vilkår at de aktuelle opplysningene er av vesentlig betydning for vurderingen av søknader etter utlendingsloven § 10 fjerde ledd.

Politiet må avgjøre hva som vil være av ”vesentlig betydning”, se momentene og eksemplene i punkt 3.

I tillegg sier utlendingsforskriftens § 17-9 første ledd annet punktum at politiet blant annet kan utlevere vandelsopplysninger om at referansepersonen er anmeldt, siktet, tiltalt eller ilagt straff for forhold eller fått besøksforbud/kontaktforbud, dersom politiet antar at disse opplysningene vil være av vesentlig betydning for utlendingsforvaltningens vurdering av om de skal avslå visumsøknaden med hjemmel i utlendingsloven § 10 fjerde ledd.

Dersom det for øvrig foreligger konkrete opplysninger som indikerer at søkeren eller dennes særkullsbarn risikerer å bli mishandlet eller grovt utnyttet, kan politiet også utlevere andre relevante opplysninger. Dette kan for eksempel være opplysninger om at referansepersonen har begått straffbare handlinger, men ikke er siktet eller straffet fordi han ikke er strafferettslig tilregnelig. Det kan også være opplysninger som indikerer at referansepersonen er involvert i menneskehandel, hallikvirksomhet eller lignende.

Hensynet til referansepersonens integritet, tilsier at utlendingsforvaltningen bør stille strenge krav til etterretteligheten av opplysninger som videreformidles. Opplysninger som berører tredjepersoner, skal anonymiseres.

Vandelsopplysninger skal oversendes elektronisk.

5. Unntak fra politiets plikt til å gi vandelsopplysninger

Dersom utlevering av vandelsopplysninger kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse, har politiet ingen plikt til å utlevere de vandelsopplysningene som er nevnt, jf. Utlendingsforskriftens § 17-9 første ledd første punktum. Det kan for eksempel forekomme situasjoner hvor det foreligger en siktelse som referansepersonen ikke selv er kjent med ennå.

6. Referansepersonens rett til å bli orientert

Referansepersonen skal ha kopi av uttalelsen om vandlesopplysninger som politiet gir til vedtaksmyndighetene. Dette fremgår av utlendingsforskriftens § 17-9 annet ledd.

Når politiet oversender kopien til referansepersonen, skal politiet sørge for at referansepersonen får en mulighet til å komme med kommentarer innen en gitt tidsfrist før vedtak fattes. Som hovedregel skal referansepersonen få en ukes frist for å uttale seg.

7. Informasjon til søkeren om vandelsopplysninger og sensitive opplysninger om referansepersonen

Det følger av forvaltningsloven at søkeren har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i saken, selv om det gjelder opplysninger som ellers er taushetsbelagte, jf. forvaltningsloven § 18 (ekstern lenke) første ledd (retten til partsinnsyn) og § 13 b (ekstern lenke) (unntak fra reglene om taushetsplikt i forhold til den som er part i saken).

I enkelte tilfelle har imidlertid utlendingsforvaltningen en viss adgang til å begrense søkerens tilgang til opplysninger, se forvaltningsloven § 19 (ekstern lenke).

Når søknaden om visum avslås etter utlendingsloven § 10 fjerde ledd, skal begrunnelsen for avslaget fremgå av vedtaket.

Dersom en søker får sin søknad om visum innvilget, skal utlendingsforvaltningen ikke videreformidle opplysninger om referansepersonens vandel til søkeren.