UDI 2010-064 Annenhåndsbehandling i Asylavdelingen

1. Innledning

Formålet med denne retningslinjen er å fjerne linjebehandling av saker der sakenes kompleksitet sammenholdt med saksbehandlerens kompetanse tilsier at saksbehandleren kan behandle saken alene.

UDI 2011-033 angir de generelle reglene for linjebehandling i UDI og Eskalering i UDI (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging) angir hvilke saker som skal løftes i UDI. Reglene som følger av denne retningslinjen angir hvilke vedtak, oversendelser og beslutninger som skal være gjenstand for linjebehandling i ASA.

2. Generelt om linjebehandling

Asylavdelingen (ASA) fatter vedtak om asyl, utvisning og reisedokumenter og tar stilling til begjæringer om utsatt iverksettelse og klager. Søknader om asyl og utvisningssaker blir i all hovedsak linjebehandlet. Dette skyldes bl.a at vedtakene er svært inngripende for dem det gjelder, og at rettsikkerheten for den enkelte må ivaretas i særlig grad i disse sakene. I forarbeidene til 1988 loven understrekes dette på følgende måte: ”betydningen av rettssikkerhet i utlendingssaker, og da særlig i asylsaker, kan knapt overvurderes.”

Det kan differensieres mellom realitetsvedtak i asylsaker, der ASA tar stilling til søkerens asylgrunnlag, og prosessuelle vedtak, der vedtaket går på hvilken stat som har ansvaret for å behandle søknaden om asyl (Dublin behandling). Det er aktuelt å unnta begge sakskategoriene fra linjebehandling etter de kriteriene som følger nedenfor. I tillegg er det aktuelt å forenkle behandlingen av klageoversendelser og beslutninger om utsatt iverksettelse av vedtak. Hvilke saksporteføljer som innebærer realitetsbehandling som kan unntas fra linjebehandling må vurderes individuelt i det enkelte området.

2.1. Saker som skal linjebehandles

Foruten de sakene der det følger av Eskalering i UDI (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging) skal følgende saker linjebehandles:

1. saker som reiser prinsipielle problemstillinger

2. saker der det er aktuelt å ekskludere

3. saker der utlendingsloven § 73 tredje ledd har vært vurdert/skal vurderes

4. saker der det er tvil om utfallet

5. utvisningssaker

6. hastesaker som innebærer realitetsbehandling. Avdelingsdirektøren kan beslutte at slike saker også kan unntas fra linjebehandling

7. avslag på begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket

2.2 Hvilke saker kan unntas linjebehandling

Følgende saker kan unntas fra linjebehandling:

1. klare innvilgelsessaker der praksis er lagt og det ikke er identitetstvil eller tvil om faktum

2. klare avslagssaker der praksis er lagt

3. Dublin-saker der det ikke er tvil om resultatet

4. Dublin-saker der Norge har uttransportert personen til hjemlandet/ Dublinlandet

5. Dublin-saker der personen har reist med IOM

6. klageoversendelser til UNE der det ikke er tvil om resultatet

7. innvilgelse av begjæring om utsatt iverksettelse av vedtaket (gjelder ikke Dublin-saker)

Det skal tas konkret stilling til hvilke kategorier saker som er å anse som klare innvilgelses- eller avslagssaker og som kan unntas fra linjebehandlingen.

Enhetslederen har ansvar for å sikre at vedtakene som fattes uten linjebehandling er av god nok kvalitet og at saksbehandlerne har tilstrekkelig god kompetanse og erfaring i behandling av den aktuelle sakstypen. Det er også en forutsetning at saksbehandlerne har tilgang til faglig oppfølging for enkle avklaringer dersom saken ikke skal linjebehandles.

Områdelederen har ansvar for å sikre at enhetene innen eget område har ens forståelse av og ens praksis etter denne retningslinjen, og områdelederne har sammen med avdelingsledelsen tilsvarende ansvar for å sikre ens praksis i asylavdelingen.

3. Beslutningsmyndighet

Før en asylsaksportefølje stilles til rådighet for behandling av 1. hånd alene, jf punkt 2.2 bokstav a og b, skal dette godkjennes av avdelingsledelsen. Forespørselen om slik godkjenning skal fremmes gjennom UdiSak.

4. Rapportering

Enhetene skal rapportere på antall ansatte som er gitt fullmakt til å behandle saker alene, hvilke porteføljer som er frigitt for dette og prosentvis andel som blir behandlet av saksbehandler alene.