UDI 2010-066 Eskaleringspyramide

I Utlendingsdirektoratet (UDI) kan vi stå foran vanskelige vurderinger i arbeidet vårt. Vi må ta stilling til hvor høyt opp i organisasjonen enkeltsaker, hendelser eller problemstillinger skal løftes. Eskaleringspyramiden skal være til hjelp i denne vurderingen.

Vi nevner her eksempler på saker og problemstillinger som alltid skal løftes i linjen. For flere av disse er det utarbeidet egne retningslinjer som er tilgjengelige på UDI Regelverk. Jeg forutsetter at alle i organisasjonen er kjent med retningslinjene på sitt ansvarsområde.

Jeg ber alle medarbeidere ha et aktivt forhold til eskaleringspyramiden i det daglige arbeidet. Tvilstilfeller må drøftes med nærmeste overordnede.

Eksempler på saker eller problemstillinger som skal løftes opp for behandling eller orientering i linjen.

Til hjelp i vurderingene av hva som skal løftes i linjen har vi laget en liste med eksempler på hendelser, problem-stillinger og saker som alltid skal løftes til nærmeste overordnede. På hvilken måte det er mest hensiktsmessig å løfte en sak, problemstilling eller hendelse, vil variere. Det er imidlertid viktig at det gjøres på en slik måte at nærmeste leder klart oppfatter hva henvendelsen gjelder. Lederen skal så vurdere hvor langt opp i linjen en sak eller problemstilling skal eskaleres. Noen av eksemplene skal imidlertid alltid løftes til direktøren.

Listen er ikke uttømmende. Alle har et selvstendig ansvar for å vurdere om en sak, hendelse eller problemstilling skal løftes opp i linjen. Øvrige retningslinjer som kan være til hjelp i vurderingen er blant annet de etiske retnings-linjene, direktoratets overordnede krav til kvalitet i saksbehandlingen, anti-korrupsjonsarbeidet og rutinene for varsling. Ved tvil bør man alltid konferere med nærmeste leder.

1. Ved indikasjoner på alvorlig brudd på UDIs etiske retningslinjer og kjerneverdier herunder korrupsjoneller underslag. Se også egne retningslinjer for behandling av interne misligheter på udi.no (ekstern lenke).

2. Når det i en sak foreligger opplysninger som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser ellerutenrikspolitiske hensyn, jf. utlendingsloven § 126, slik at saken behandles etter de særskiltesaksbehandlingsreglene som gjelder for sikkerhetssaker.

3. I forbindelse med positive vedtak av en særlig spesiell karakter som skal rapporteres til departementet for vurdering av overprøving, jf. Rapportering om positive vedtak (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging).

4. Når ansvarlig departement er eller kan bli involvert.

5. Ved vesentlig svikt i måloppnåelsen, for eksempel i forhold til kravene i tildelingsbrevet og i UDIsvirksomhetsidé.

6. Når rikspolitikere er engasjerte i saken.

Andre eksempler på tilfeller hvor nærmeste leder alltid skal involveres/ orienteres:

Ved indikasjoner på brudd på UDIs etiske retningslinjer

7. Ved opplysninger om at navngitt UDI-ansatt har opptrådt kritikkverdig.

8. Ved indikasjoner på voldsbruk, trusler mot eller trakassering av UDI-ansatte eller en søker/bruker/mottaksbeboer, jf. HMS-prosedyren og sikkerhetssjefens rolle.

9. Ved indikasjoner på rasistisk trakassering eller diskriminering av ansatte i UDI eller av en søker/bruker/mottaksbeboer.

Ved tvil om legalitet, og ved indikasjoner på straffbare forhold

10. Når det oppstår tvil om en avgjørelse er i tråd med gjeldende regelverk og praksis.

11. Når en sak reiser generelle eller prinsipielle problemstillinger, for eksempel at regelverket synes å hamangler, at praksis er uklar eller at regelverk/praksis fører til åpenbart uriktige eller klart urimeligevedtak, beslutninger eller handlinger.

12. Når en søker/bruker/mottaksbeboer har begått alvorlige kriminelle handlinger i utlandet, som også erstraffbare i Norge. Saken skal vurderes meldt til KRIPOS/PST.

13. Ved indikasjoner på at en søker/bruker/mottaksbeboer har utført handlinger som er i strid medgrunnleggende menneskerettigheter og annen internasjonal humanitær rett. Anmeldelse skal vurderes.I tillegg skal saken vurderes meldt til KRIPOS/PST.

14. Ved indikasjoner i en sak på at det foreligger straffbare forhold som ikke omfattes av utlendingslov-givningen, for eksempel mishandling av barn, kjønnslemlestelse og menneskehandel.

15. Ved indikasjon på at en sak eller en søker/bruker/mottaksbeboer representerer en fare for noens liveller sikkerhet. For eksempel ved behov for å rapportere om kriminelle asylsøkere. Saken skal vurderesmeldt til PST.

16. Ved rapporteringer om praksis i strid med UNHCRs anbefalinger.

Ved ekstern involvering

17. Ved omgjøringer fra Utlendingsnemnda som kan innebære rapporteringsplikt til overordnetdepartement.

18. Når andre departementer eller etater, for eksempel Sivilombudet, er eller kan bli involvert.

19. Når nasjonale eller internasjonale støttegrupper er engasjert eller involvert i en sak/problemstilling/beslutning

20. Når andre lands myndigheter, herunder ambassader i Norge, er engasjert i en sak.

21. Når media ønsker informasjon eller ønsker å dekke en sak eller en problemstilling. Direkte presse- henvendelser skal i tillegg alltid henvises til pressetelefonen: 23 35 17 00.

22. Ved avgjørelser som kan få betydning for søknadsmengden i UDI eller som kan resultere i et særligforklaringsbehov i offentligheten.

Ved særlige interne forhold

23. Ved faglig uenighet internt i UDI når en problemstilling ikke er avklart tidligere.

24. Ved feilsituasjoner i systemene som kan utvikle seg til å bli en utfordring.

25. Når det avdekkes feil i våre rutiner eller vår sakshåndtering.

26. Dersom det skal leveres ut statistikk eller annet materiale som står i motstrid til utsagn fra UDIs ledelse,departementet eller politisk ledelse.