UDI 2010-072 Avledet flyktningstatus for familiemedlemmer

1. Innledning

Bestemmelsen om familiemedlemmers rett til avledet flyktningstatus må ses i sammenheng med prinsippet om familiens enhet. Flyktningkonvensjonen (ekstern lenke) innlemmer ikke prinsippet om familiens enhet i definisjonen av flyktningbegrepet. Grunnlaget for ordningen er å finne i et vedlegg til Flyktningkonvensjonen av 1951: "The Final Act of the Conference that adopted the 1951 Convention", og UNHCRs håndbok kapittel 6, "The principle of family unity", avsnitt 181-188 (ekstern lenke til unhcr.org). Det anbefales i disse dokumentene å sikre at familiens enhet opprettholdes.

Etter de ordinære reglene om familieinnvandring vil de nærmeste familiemedlemmene til en flyktning ha rett til familieinnvandring. Hvis familiemedlemmer også selv risikerer forfølgelse vil de imidlertid være tjent med å få selvstendig oppholdstillatelse som flyktninger. Ofte vil også familiemedlemmene til en flyktning være forfulgt. Enten fordi de er i samme situasjon, eller på grunn av familietilknytningen til flyktningen. Det er derfor hensiktsmessig og rimelig å bygge på en presumpsjon om at også familiemedlemmer bør gis rett til oppholdstillatelse som flyktninger dersom de ønsker dette. Presumpsjonsprinsippet medfører at det ikke skal foretas en selvstendig asylvurdering av den som har krav på avledet flyktningstatus. Det er ikke et vilkår at den som har rett til avledet flyktningstatus faktisk har et individuelt beskyttelsesbehov. Forutsetningen for avledet flyktningstatus er knyttet til den personkretsen som etter loven er tillagt en presumpsjon om forfølgelsesfare, og ikke til en reel vurdering av beskyttelsesbehovet, slik det ville vært dersom søkeren søkte asyl på selvstendig grunnlag. Dette forenkler saksbehandlingen, samtidig som alle familiemedlemmene får lik oppholdsstatus og samme rettigheter.

Prinsippet om rett til avledet flyktningstatus er i norsk rett nedfelt i utlendingsloven § 28 sjette ledd, med de unntak som følger av forskriften § 7-2. Retten gjelder for ektefelle og samboer, og barn under 18 år som ikke selv er gift eller har samboer, som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter loven §§ 40-42.

2. Hovedperson eller biperson

Utgangspunktet er at søkeren skal gis den tillatelse som er mest gunstig for vedkommende.

Når ektefeller eller samboere søker asyl samtidig eller rett etter hverandre i tid, skal det vurderes om søkerne fyller vilkårene for asyl på selvstendig grunnlag. Dette forutsetter at det tas fullstendig intervju av begge, jf utlendingsloven § 93 fjerde ledd.

Når det gjelder overføringsflyktninger, vil alle medlemmer av en familie anses som hovedpersoner hvis de kommer til riket samtidig eller tilnærmet samtidig, og derved telle med innenfor kvoten og eventuelt gis flyktningstatus på eget grunnlag. Det vises også til de lempelige vilkår som settes opp for å gi flyktningstatus til overføringsflyktning, jf loven § 35 og uttrykket "hadde grunn til å regne med å bli ansett som flyktning".

3. Hvem har rett til avledet status?

Etter loven § 28 sjette ledd er det flyktningens ektefelle eller samboer og flyktningens barn under 18 år uten ektefelle eller samboer, som har rett til oppholdstillatelse som flyktning, med de unntak som følger av forskriften § 7-2. Øvrig familiemedlemmer vil ikke kunne gis avledet flyktningstatus.

3.1. Ektefelle og samboer

Etter loven § 28 sjette ledd har flyktningens ektefelle eller samboer som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter loven § 40 og § 41, rett til oppholdstillatelse som flyktning.

UNHCRs håndbok kapitel 6 punkt 186, bygger på tanken om at hovedpersonens flukt har medført at samlivet er midlertidig brutt, og at partene skal gjenoppta samlivet i felles husstand på et senere tidspunkt. Ekteskap eller samboerskap før innreise indikerer at personene har bodd sammen i hjemlandet, og derfor må anses å være utsatt for samme forfølgelsesfare vis a vis hjemlandets myndigheter.

Dersom ekteskapet eller samboerskapet er etablert etter at flyktningen forlot landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse, er presumpsjonen om avledet forfølgelsesfare ikke tilstede.

3.2. Barn under 18 år

Etter loven § 28 sjette ledd har flyktningens barn under 18 år uten ektefelle eller samboer, og som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter loven § 42, rett til oppholdstillatelse som flyktning. Henvisning til at barnet skal være uten ektefelle eller samboer, understreker at barnet fortsatt skal være å anse som en del av foreldrehjemmet og ikke etablert med egen familie. Vilkåret i loven om at barn skal være under 18 år er et absolutt vilkår. Dette skillet på alder vil kunne medføre at et av barna i en søskenflokk ikke fyller vilkårene for avledet flyktningstatus, selv om familien bodde sammen i hjemlandet og i prinsippet var/er i den samme forfølgelsessituasjonen. Det skal i hver enkelt sak vurderes konkret om søkeren kan henvises til å ta kontakt med hjemlandets myndigheter for utstedelse av nasjonalitetspass, eller om søkeren skal innvilges utlendingspass i medhold av loven § 64 annet ledd, jf utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd.

Barn under 18 år har en selvstendig rett til avledet flyktningstatus, med mindre unntakene i forskriften § 7-2 første ledd, bokstav b, c eller d kommer til anvendelse. Dersom en av foreldrene har valgt å ikke ha avledet flyktningstatus, vil barnet likevel gis avledet status fordi det foreligger slik rett fra forelderen som er flyktning. Det samme vil være tilfelle dersom barnets foreldre etablerte familielivet etter at flyktningen forlot det landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse. Det er ikke uten videre gitt at presumsjonen om avledet forfølgelsesfare bortfaller for barnet, selv om foreldrene etablerte familielivet etter at flyktningen forlot landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse. Utgangspunktet er at barnet følger den av foreldrene som etter foreldrenes mening gir best status for barnet.

4. Unntak fra retten til avledet flyktningstatus

Unntakene fra retten til avledet status følger av forskriften § 7-2.

1. I tilfeller hvor søkeren er flyktingens ektefelle eller samboer og familielivet er etablert etter at flyktningen forlot landet hvor flyktningen risikerer forfølgelse, er presumpsjonen om avledet forfølgelsesfare ikke tilstede, jf punkt 3.1.
2. Dersom søkeren har et annet statsborgerskap enn flyktningen, vil presumpsjonen om avledet forfølgelsesfare ikke være tilstede. Søkeren forutsettes i disse tilfellene å kunne søke beskyttelse og reisedokument fra sitt hjemland.
3. Det er en forutsetning at søkeren selv ønsker status som flyktning.

Det kan også foreligge andre særlige grunner i saken som taler mot at søkeren gis oppholdstillatelse som flyktning, jf utlendingsforskriften § 7-2 bokstav d. Eksempel på en slik særlig grunn er at søkeren etter ankomst til Norge fått utstedt/ fornyet hjemlandets pass. Tilsvarende vil gjenerverv av hjemlandets reisedokument etter innvilgelse av oppholdstillatelse som flyktning, kunne gi grunnlag for tilbakekall av søkerens flyktningstatus.

I tilfeller hvor søkeren tidligere har fått en individuell vurdering av norske myndigheter av sitt beskyttelsesbehov, vil i utgangspunktet presumpsjonen om avledet forfølgelsesfare heller ikke være tilstede. Her må det tas en konkret vurdering av om det er samme faktagrunnlag nå som da søkeren fikk vurdert behovet sitt for beskyttelse. Dette kan for eksempel være aktuelt når en familie har fått avslag på grunn av manglende troverdighet og mor eller far får innvilget beskyttelse i klageomgangen, eller situasjonen i hjemlandet har forandret seg slik at søkeren ved en individuell vurdering i dag ville fått innvilget beskyttelse på selvstendig grunnlag.

Dersom flyktningen erverver norsk statsborgerskap, vil ikke lenger flyktningens nærmeste familie ved søknad ha rett til avledet flyktningstatus.

5. Konsekvenser for de som får avledet flyktningstatus

Personer som får avledet status, får den samme utlendingsrettslige status som hovedpersonen. Personen skal behandles som flyktning i alle relasjoner. I enhver sammenheng hvor norsk lov gir flyktninger rettigheter, tilkommer disse også personer med avledet status, f. eks i forhold til folketrygdloven.

En person som har fått avledet status kan ikke avlede denne videre til f. eks ny ektefelle og barn i dette forholdet.

6. Saksbehandlingsrutiner

Det er viktig med informasjon om retten til avledet flyktningstatus til flyktingens ektefelle, samboer og barn under 18 år, som ikke selv er gift eller har samboer, og som fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter loven §§ 40-42. Søkeren blir orientert om retten til avledet flyktningstatus i familieinnvandringsvedtaket, og kan etter ankomst til Norge søke om oppholdstillatelse som flyktning.

Søknaden fremmes på skjema ”søknad om reisebevis eller utlendingspass”, og søkeren må krysse av på punktet ”reisebevis og avledet asylsstatus(ektefelle/samboer/barn til flyktning)”

Vedtaket i søknaden om reisebevis fattes som tilleggsvedtak til vedtaket om oppholdstillatelse som flyktning.

Det betales ikke gebyr for søknaden om oppholdstillatelse som flyktning, jf utf. § 17-10 annet ledd bokstab b, og det betales ikke gebyr for første gangs søknad om reisebevis, jf utf. § 17-11.

7. Tilbakekall av avledet status

En tillatelse etter utlendingsloven § 28 sjette ledd kan på visse vilkår tilbakekalles med hjemmel i §§ 63 og 37.

7.1. Tilbakekall av avledet status som følge av reise til hjemlandet eller gjenerverv av hjemlandets reisedokument

Ved innvilgelse av avledet flyktningstatus og reisebevis, må hjemlandets pass innleveres politiet og reisebevis bli utstedt. Dette innebærer at reiser til hjemlandet ikke kan foretas, og at søkeren ikke kan kontakte hjemlandets myndigheter uten at dette vil kunne få konsekvenser for flyktningstatusen. I tilfeller hvor flyktningen tar kontakt med hjemlandets myndigheter og/ eller anskaffe hjemlandets pass, vil dette kunne medføre tilbakekall av flyktningstatusen. Det vil også være slik at dersom hovedpersonens flyktningstaus tilbakekalles, så vil ikke lenger retten til avledet flyktningstatus for flyktningens familiemedlemmer foreligge. I disse tilfellene vil statusen og reisebeviset for familiemedlemmene også tilbakekalles.

7.2. Tilbakekall av avledet status som følge av samlivsbrudd

Tilbakekall av avledet asylstatus som følge av samlivsbrudd skal som hovedregel ikke skje. Det gjøres imidlertid unntak for de tilfellene der ekteskapet er et omgåelsesekteskap, forutsatt at vedkommende ikke kan godtgjøre forfølgelsesfare på selvstendig grunnlag eller som følge av tidligere tilknytning til hovedpersonen.

7.3. Når referansepersonens asylstatus er til vurdering for tilbakekall etter instruks GI-03/2019

Red. anm.: GI-03/2019 er erstattet av en ny instruks GI-15/2020, avsnittet skal oppdateres. (21. november 2023)

Hvis de øvrige vilkårene er oppfylt skal UDI innvilge avledet status, selv om referansepersonens asylstatus og oppholdstillatelse som flyktning er til vurdering for tilbakekall etter instruks GI-03/2019, jf. utlendingsloven § 37. I vedtaket skal det presiseres at den avledede asylstatusen og oppholdstillatelsen kan bli kalt tilbake dersom referansepersonens asylstatus og oppholdstillatelse blir kalt tilbake. Dette er fastsatt i instruks GI-04/2018. 

7.4 Når referansepersonens asylstatus vurderes tilbakekalt etter utlendingsloven § 63

Hvis vi vurderer å tilbakekalle referansepersonens asylstatus etter utlendingsloven § 63, har ikke søkeren rett til avledet status. Søknaden om avledet flyktningstatus vurderes sammen med referansepersonens sak, og avgjørelsen vil være avhengig av utfallet i referansepersonens tilbakekallelsessak. I tilfelle søknaden om avledet status skal behandles etter forvaltningsloven, avslås søknaden etter utlendingsforskriften § 7-2 bokstav d.