UDI 2010-075 Høring av medfølgende barn i saker om beskyttelse

1. Innledning

Rundskrivet gir retningslinjer for høring av barn som kommer til Norge og søker om beskyttelse. Retningslinjen omfatter alle barn under 18 år som kommer til Norge sammen med en eller begge av sine biologiske foreldre eller andre som kan dokumentere at de har foreldreansvaret for barnet.

Formålet med rundskrivet er å bidra til at utlendingsmyndighetene:

• ivaretar barns rett til å bli hørt i saker om beskyttelse, se Grunnlova § 104 første ledd (ekstern lenke) og utlendingsforskriften § 17-3,

• innhenter tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov for beskyttelse både i samtale med barnet og foreldrene, se utlendingsforskriften § 17-4 annet ledd og § 17-4 første ledd

• synliggjør informasjon som framkommer i samtalen med barnet i vedtaket, se utlendingsforskriften § 17-1a

Det er egne retningslinjer for høring av barn i oppholdssaker, se UDI 2010-043.

2. Retten til å bli hørt

Barnet har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv og det skal legges vekt på deres mening i samsvar med alderen til barnet og utviklingssteg, se Grunnlova § 104 første ledd (ekstern lenke).

Retten til å bli hørt må ses i sammenheng med at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet, se Grunnlova § 104 andre ledd (ekstern lenke).

Barns rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet og avhenger ikke av utlendingsforvaltningens behov for opplysninger. I saker om beskyttelse er barns rett til å bli hørt nærmere regulert i utlendingsloven § 81 og utlendingsforskriften § 17-3 og § 17-4.

Foreldre kan ikke reservere seg mot barnets rett til å bli hørt.

2.1 Hvem skal høres?

Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt, før det treffes avgjørelse i en sak som angår dem, se utlendingsforskriften § 17-3.

At barnet skal være i stand til å danne seg egne synspunkter innebærer at barnet må ha nådd en modenhetsgrad som gjør at han eller hun har evnen til å mene noe som har betydning for saken. Barn som har fylt 7 år skal ha anledning til å uttale seg uansett. Hvor modent barnet er vil imidlertid ha betydning for hvor stor vekt uttalelsen tillegges.

Barn har ikke en uttaleplikt. Det er opp til det enkelte barnet om han eller hun ønsker å uttale seg, se utlendingsforskriften § 17-4 andre ledd første alternativ. Barnet kan reserve seg mot å ha en samtale enten i samtale med Caritas eller under samtalen med intervjuer i Politiets utlendingsenhet (PU) eller Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI kan unnlate å gjennomføre en samtale med barnet dersom UDI anser det åpenbart unødvendig at barnet skal uttale seg, se utlendingsforskriften § 17-4 andre ledd andre alternativ. Denne bestemmelsen kan blant annet være aktuell i noen tilfeller der barnet innvilges en beskyttelsestillatelse. 

2.2 Når skal barnet høres

Alle barn skal få tilbud om samtale ved registrering av asylsøknaden og ved realitetsbehandling av søknaden. Dette sikrer tidlig identifisering av eventuelle behov for oppfølging og barnets rett til å bli hørt ved søknad om beskyttelse.

Tilbudet om asylintervju faller i utgangspunktet bort dersom søknaden om beskyttelse er under Dublin-behandling, se utlendingsforskriften § 17-2, da søknaden om beskyttelse ikke går til realitetsbehandling til UDI. Det skal gjøres unntak dersom det fremkommer opplysninger i søknaden som tilsier at det er behov for mer informasjon for å kunne vurdere barnets beste. I slike tilfeller skal foreldre og/eller barn innkalles til intervju. (Se forvaltningsloven § 17 (ekstern lenke) og Dublin III-forordningen artikkel 5 og 6) (ekstern lenke til eur-lex.europa.eu for offisiell engelsk versjon).

De som er ansvarlig for gjeldende landportefølje hos UDI gjennomfører intervju(ene) i dialog med de som er ansvarlig for behandling av saken.

3. Informasjon om retten til å bli hørt

Alle barn skal få informasjon om retten til å bli hørt og retten til å reservere seg mot en samtale med utlendingsmyndighetene.

Intervjueren hos PU skal gi barnet informasjon om retten til å bli hørt av PU i forkant av registreringen. Det skal fremkomme av politirapporten fra asylregistreringen til barnet hva barnet har blitt informert om og barnets ønske. Ønsker barnet en samtale se punkt 4.2.

Informasjon om retten til å bli hørt i forbindelse med realitetsbehandling hos UDI skal som hovedregel bli gitt av Caritas. Caritas fyller ut et skjema (se vedlegg 1) der de videreformidler barnets ønske. Skjemaet sendes UDI som legger skjemaet inn på barnets sak i DUF.

Hvis barnet i slike tilfeller ikke har fått informasjon fra Caritas, skal intervjueren informere barnet om retten til å bli hørt før samtalen starter. Dersom barnet ikke ønsker en samtale skal intervjueren registrere at barnet ikke ønsker en samtale.

Det gjøres ved at intervjueren enten:

• lagrer lydopptaket av informasjonssamtalen og skriver i merknadsfeltet hva lydopptaket gjelder

• benytter intervjukonseptet

• eller oppretter et notat som fremkommer i sakshistorikken og skriver i merknadsfeltet hva notatet gjelder

Se DUF brukerveiledning for hvordan du skal gå frem for registrering.

Informasjonen som barnet får om retten til en samtale må tilpasses barnets alder og modenhet.

4. Samtale med barn

4.1 Krav til kvalitet

Intervjueren skal gjennom hele samtalen ha barnet og barnets perspektiv i fokus. Intervjueren skal ta hensyn til om barnet har særlige behov for individuell tilrettelegging under samtalen. Intervjueren skal også påse at samtalen er tilrettelagt i forhold til barnets kognitive og emosjonelle nivå.

Å tilrettelegge for en god samtale med barn innebærer blant annet å:

• skape en trygg og tillitsvekkende ramme for samtalen

• forklare hva som er formålet med samtalen

• bli enig med barnet om hvordan samtalen skal gjennomføres

• lytte aktivt til barnet

• følge opp den informasjonen barnet kommer med

• ta hensyn til at barn ikke kan fortelle på samme måte som voksne, det kan for eksempel ikke forventes at barn skal kunne fortelle kronologisk, kjenne stedsnavn eller skal kunne plassere hendelser i tid.

Et asylintervju skal gjennomføres i tråd med gjeldende krav til kvalitet, se UDI 2019-015V1 Kvalitetsstandard for asylintervjuer.

4.2 Formålet med samtalen i den innledende fasen

Formålet med samtalen i den innledende fasen er å gi barnet muligheten til å fortelle fritt om relevante tema som blant annet:

• identitet, slik som navn, nasjonalitet, alder,

• relasjon til begge foreldrene, og eventuelt andre medreisende,

• omsorgssituasjon

• sårbarhet

• helse

• reiserute

• om barnet har et selvstendig asylgrunnlag

I tillegg er det et formål med samtalen å bidra til tidlig identifisering av barn som av ulike grunner kan ha behov for oppfølging. Intervjueren skal være ekstra oppmerksom på indikatorer på at barnet kan være utsatt for menneskehandel, barneekteskap eller andre kriminelle forhold. Se:

• UDI 2013-011V7 Tiltakskort - Tvangsekteskap

• UDI 2013-011V6 Tiltakskort - Menneskehandel

• UDI 2013-011V5 Tiltakskort - Kjønnslemlestelse

• UDI 2013-011V4 Tiltakskort - Fysisk og psykisk sykdom

I tilfeller der forvaltningen beslutter å gjennomføre en utvidet registrering, se UDI 2010-081 punkt 7, skal intervjueren sikre at samtalene med barn og foreldrene også innhenter informasjon i tråd med utlendingsforskriften § 17-3 og § 17-4, se punkt 4.3 og 6.2.

4.3 Formålet med samtale om beskyttelse

Formålet med samtalen er å belyse barnets situasjon og kartlegge om barnet kan ha et selvstendig behov for beskyttelse. Se utlendingsforskriften § 17-4 andre ledd. Følgende tema kan være relevante:

• barnets egen forståelse av sin livssituasjon i hjemlandet, på reisen og etter ankomst til Norge

• barnets egne synspunkter/ meninger om relevante temaer

• barnets identitet slik som kjønn, legning eller religion

• barnets relasjoner og tilknytning

• barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet

• sårbarhet

• helse

• utdanning

• hvordan barnet ser for seg en eventuell retur til hjemlandet hvis det ikke gis opphold i Norge

Punktene over er vanlige momenter i en vurdering av beskyttelse og barnets beste. Det betyr ikke at alle momentene nødvendigvis vil være relevante i alle saker, samtidig som det kan være andre viktige momenter som ikke er nevnt her. 

I søknader med barn over 15 år kan det være aktuelt å kartlegge hvorvidt barnet har vært involvert i handlinger som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko i Norge.

Intervjueren skal være oppmerksom på at barn kan ha viktige opplysninger om egen livssituasjon som foreldrene ikke ønsker eller ikke kan si noe om. Barnets egen forståelse av sin livssituasjon kan også være annerledes enn foreldrenes. Intervjueren skal også være godt kjent med at forfølgelse kan ramme barn hardere og kan være særskilt rettet mot dem.

4.4 Hvem skal være tilstede under samtalen

Vanligvis vil en av foreldrene eller en som utøver foreldreansvaret være til stede under samtalen med barn.

Det kan også gjennomføres samtale med barn uten at foreldrene tillates å være tilstede, dersom barnet ønsker det eller hvor det er en interessekonflikt mellom barn og foreldrene, se utlendingsloven § 81 tredje ledd.

I de tilfellene der barnet, intervjueren i PU eller intervjueren i UDI ønsker at samtalen skal gjennomføres uten at foreldrene er tilstede skal det oppnevnes en setteverge som er tilstede under samtalen, se utlendingsloven § 81 fjerde ledd.

For mer informasjon om anmodning om setteverge se UDI 2015-018. Det gjøres oppmerksom på at retningslinjene er under revidering.

4.5 Når informasjon fra barnet ikke samsvarer med foreldrenes opplysninger

Samtalene med barnet skal ikke ha til formål å kontrollere eller etterprøve de opplysningene foreldrene har gitt i asylsaken. Dersom det i en samtale med barnet fremkommer opplysninger som ikke samsvarer med foreldrenes eller andre som utøver foreldreansvarets forklaringer, skal intervjueren ikke følge opp med videre spørsmål med mindre informasjonen er knyttet til barnets behov for beskyttelse eller barnets sikkerhet.

Ved behandlingen av familiens søknad om beskyttelse skal barnets forklaring ikke benyttes som grunnlag for å avslå søknaden . I slike tilfeller må opplysningene eventuelt følges opp med grundigere undersøkelser i foreldrenes saker.

5. Rapport fra samtale med barn

Intervjueren skal skrive ned informasjonen fra samtalen med barnet i en egen rapport som skal arkiveres som saksdokument i barnets sak.

For å sikre god kommunikasjon med barnet skal intervjueren vurdere å ikke skrive rapporten mens samtalen pågår, men heller skrive rapporten etter samtalen.  

Intervjueren skal informere barnet om hva som står i rapporten og hvem som har innsynsrett, se punkt 8.1 for mer informasjon.

I noen samtaler skal hele rapporten leses opp for barnet. For mer informasjon om unntakene under asylintervjuet se UDI 2013-011 punkt 6. For registrering i den innledende fasen skal intervjueren følge gjeldende rutiner for registrering av voksne asylsøkere.

6. Kartlegging av barns situasjon i samtale med foreldre

6.1 I den innledende fasen

Intervjueren i PU skal innhente informasjon om barnet også i intervjuet med foreldrene. I samtalen med forelder/foreldrene er det aktuelt å kartlegge:

• barnets identitet slik som navn, nasjonalitet og alder

• barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet

• barnets sårbarhet

• barnets helse

• barnets utdanning

• om barnet søker beskyttelse på selvstendig grunnlag

• hvordan foreldre/foreldrene ser for seg en eventuell retur til hjemlandet for barnet

Listen over temaer er ikke uttømmende og kan variere fra sak til sak. 

6.2 I asylintervjuet

Intervjueren i UDI skal belyse den totale livssituasjonen til barnet i asylintervjuet med foreldre, eventuelt andre som utøver foreldreansvaret, se utlendingsforskriften § 17-4 første ledd.

I intervjuet med foreldre/de(n) som utøver foreldreansvaret skal man kartlegge:

• barnets selvstendige behov for beskyttelse

• barnets egen forståelse av sin livssituasjon i hjemlandet, på reisen og etter ankomst til Norge

• barnets identitet slik som kjønn, legning og religion

• barnets relasjoner og tilknytning

• barnets mulighet for omsorg, beskyttelse og sikkerhet

• hvem som har foreldreansvar for barnet, se eget intervjunick

• sårbarhet

• helse

• utdanning

• hvordan foreldre/ de(n) som utøver foreldreansvaret ser for seg en eventuell retur til hjemlandet for barnet

Informasjon som er relevant for vurderingen av barnets behov for beskyttelse og i en barnets beste vurdering skal følges opp også i samtalen med foreldre eller andre som utøver foreldreansvaret. Momentene over er ikke en uttømmende liste over aktuelle temaer, alle momentene vil ikke være relevante i alle saker, samtidig som det kan være andre momenter som er viktige i en sak og som ikke er nevnt her.

6.3 Barn som ankommer med én foresatt

I tilfeller der barnet ankommer Norge med en av foreldrene skal intervjuer i PU og UDI kartlegge:

• hvor den andre forelderen befinner seg

• hvorvidt den andre forelderen har kjennskap til hvor barnet befinner seg

Dette for å kartlegge om det er kriminelle forhold knyttet til at barnet nå befinner seg i Norge, som for eksempel barnebortføring eller menneskehandel.

Under asylintervjuet skal det i tillegg innhentes informasjon som kan belyse hvem som har foreldreansvar for barnet. Se eget intervjunick for kartlegging av foreldreansvar.

7. Varsling og eskalering

Under intervjuet hos PU eller UDI kan det oppstå situasjoner eller framkomme informasjon om særskilte forhold som gjør at intervjueren skal eskalere saken eller gi opplysninger til andre instanser som for eksempel mottak, barnevernstjenesten, helse, lokalt politidistrikt og eventuelt hverandre.

Det kan for eksempel dreie seg om informasjon om:

• kriminelle handlinger

• voldelig adferd eller omsorgssvikt overfor barn

• alvorlige psykiske eller fysiske helseproblemer, herunder også smittsomme sykdommer

• sosiale forhold som gir grunnlag for bekymring, for eksempel menneskehandel, tvangsekteskap og/eller vold i nære relasjoner

• trusler om selvmord

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er regulert i utlendingsforskriften § 17-6 og barnevernsloven § 13-2 (ekstern lenke) og § 13-4 (ekstern lenke). 

For intervjuer i UDI se UDI 2014-015  om opplysningsplikten til barnevernstjenesten som gir nærmere retningslinjer for når opplysningsplikten utløses, konkrete eksempler på forhold som kan gi grunn til bekymring og hvordan intervjueren skal varsle barnevernet og dokumentere dette i saken. (se UDI 2014-015 punkt 6 og 11 og vedlegg).Saker der intervjueren er i tvil om saken skal løftes eller som er kontroversielle skal forelegges nærmeste leder og eventuelt løftes i henhold til eskaleringspyramiden (se UDI 2010-066). Unntak fra varslingsplikten gjelder der det er åpenbart at de aktuelle partene allerede er orientert om forholdene.

For mer informasjon om hvordan intervjueren skal gå frem ved slike tilfeller vises det til UDI 2013-011 punkt 8.

Intervjuer hos PU følger PU sine gjeldende rutiner for eskalering og varsling til barnevernstjenesten.

8. Synliggjøring av samtalen med barn i vedtaket

UDI fatter egne/separate vedtak for alle barn (se UDI 2010-097 Kvalitetsstandard for vedtak om medfølgende barn i søknad om beskyttelse).

Opplysninger fra samtalen med barn skal tillegges vekt i vedtaket om beskyttelse i samsvar med barnets alder og modenhet, se Grunnlova § 104 første ledd (ekstern lenke) og forvaltningsloven § 17 første ledd (ekstern lenke).

Det skal fremgå av vedtaket om det er gjennomført en samtale med barnet, hvilke opplysninger som er gitt og hvilken betydning opplysningene har hatt for vedtaket.

Dersom det ikke er gjennomført en samtale med barnet, skal det fremgå av vedtaket hvorfor en slik samtale ikke er gjennomført.

Forhold barnet har lagt vekt på i samtale med PU og UDI skal synliggjøres i vedtaket på lik linje med voksnes anførsler. Det samme gjelder opplysninger i eventuelle brev eller andre skriftlige dokumenter. Foreldrenes opplysninger om barnets situasjon skal også fremgå av vedtaket.

Det er særlig viktig at det i vedtaket synliggjøres at det er gjort en barnesensitiv vurdering av beskyttelsesbehovet (se utlendingsloven § 28), hvilke vurderinger saksbehandleren/e har gjort av barnets situasjon, herunder barnets beste, og hvordan hensynet til barnet er vurdert i forhold til eventuelt motstridende hensyn som for eksempel innvandringspolitiske hensyn se utlendingsforskriften § 17-1 a om begrunnelsesplikt i saker som berører barn.

8.1. Foreldres innsynsrett

Foreldre med foreldreansvaret for barnet er parter i barnets sak. Foreldre med partsstilling har etter forvaltningsloven § 18 første ledd (ekstern lenke) rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i barnets sak med mindre innsyn kan nektes i medhold av forvaltningsloven § 19 (ekstern lenke). (Intervjuere i UDI kan see UDI 2014-010 for mer informasjon om partsinnsyn etter forvaltningsloven).

Hensynet til foreldres innsynsrett i barnets sak kan i noen tilfeller være i strid med flere av barnets rettigheter etter barnekonvensjonen slik som retten til å uttale seg, retten til beskyttelse mot vold, misbruk og omsorgssvikt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette kan komme på spissen i saker der:

• det er motstridende interesser mellom barn og foreldre

• foreldrene er overgripere eller forfølgere

• barnets identitet (slik som kjønn, legning og religion) ikke er kjent for foreldrene og deres reaksjon ikke kan forutsees

• barnet har opplevelser som kan være krenkende eller skambelagte for barnet og/eller foreldrene slik som for eksempel overgrep, forbudte nære relasjoner og brudd på kulturelle normer og regler.

Etter forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d (ekstern lenke) kan UDI nekte foreldrene innsyn i opplysninger i rapporten hvis opplysningene «må anses utilrådelig at de får kjennskap til» av hensyn til foreldrenes «forhold til personer som står dem nær». Med andre ord kan UDI nekte innsyn i opplysninger som kan gi reell grunn til å anta at innsyn kan påvirke foreldrenes atferd negativt overfor barnet og kan vanskeliggjøre forholdet mellom dem.

Selv om foreldrene kan nektes innsyn i opplysninger i rapporten etter forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d (ekstern lenke), skal opplysningene på anmodning gjøres kjent for en representant for foreldrene (f eks advokat) «når ikke særlige grunner taler mot det». Det er kun i helt spesielle tilfeller at UDI kan nekte familiens oppnevnte advokat innsyn i opplysninger i rapporten etter denne bestemmelsen. I tilfeller der familiens advokat gis innsyn i dokumenter foreldrene er nektet innsyn i skal saksbehandler gjøre dette forhold kjent for advokaten.

Videre fremkommer det av forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav a (ekstern lenke) at en part ikke har krav på å få gjøre seg kjent med forhold knyttet til barnets helseforhold. Forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b (ekstern lenke) omhandler bestemmelsen om å nekte innsyn i opplysninger som gjelder «forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre». I motsetning til unntaket i første ledd er unntakene i andre ledd ikke absolutte. UDI kan ikke nekte foreldrene innsyn etter disse alternativene dersom det er av «vesentlig betydning» for foreldrene å gjøre seg kjent med opplysningene. Saksbehandleren må derfor nøye veie foreldrenes behov for innsyn opp mot behovet for å skjerme barnet. I tillegg skal forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b (ekstern lenke) brukes med varsomhet. Imidlertid, i tilfelle som nevnt i opplistingen ovenfor vil som oftest hensynet til barnet gå foran hensynet til foreldrenes behov for innsyn.

Saksbehandleren kan i slike tilfeller gi innsyn i dokumenter ved å sladde de opplysningene som foreldrene må nektes innsyn i.

Saksbehandleren må imidlertid være oppmerksom på saker der det er levert en anmeldelse til politiet om mulige straffbare forhold. I slike tilfeller må det tas kontakt med politiet før det eventuelt gis innsyn i opplysningene som lå til grunn for anmeldelsen.

I tilfeller der foreldrenes innsynrett kan begrenses kan det være behov for oppnevning av verge og egen advokat for barnet. (Se  UDI 2015-018 for anmodning om representant, setteverge og verge. For intervjuere hos UDI se også UDI 2018-005 for informasjon om oppnevning av advokat).

I tillegg må barnet bli informert om at når det er opplysninger som gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, har utlendingsmyndighetene opplysningsplikt, se utlendingsforskriften § 17-6 og barnevernsloven § 13-2 (ekstern lenke) og § 13-4 (ekstern lenke). Se punkt 7 for mer informasjon.

Avhengig av hva slags opplysninger barnet gir under en slik samtale kan det bli aktuelt å skjerme saken i DUF. Dette må i så fall skje etter en individuell vurdering i den enkelte sak. (For intervjuere hos UDI se UDI 2012-014.

For intervjuere hos PU gjelder PU sine egne rutiner for skjerming av saker i DUF.

9. Prioritering av saker med barn

Barn er en sårbar gruppe og av hensyn til barnets beste bør saker som gjelder barn prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen.