Tema

  • Beskyttelse
  • Ukraina

Rettskildekategori

  • Retningslinje
Deler av dokumentet er unntatt offentlighet etter offentleglova § 24 første ledd.
  • Saksnummer i UDISAK (arkiv)

UDI 2010-081V6 Saksløp for personer fordrevet fra Ukraina

1. Innledning

For å håndtere den store flyktningstrømmen fra Ukraina har Politiets Utlendingsenhet (pu) og Utlendingsdirektoratet (UDI) tatt utgangs punkt i hurtigsporet som ble godkjent den 29. mai 2020, for å vurdere hvilke trinn i ankomstfasen som er nødvendig for denne gruppen. Rutinebeskrivelsen beskriver prosessen fra en ukrainer eller tredjelandsborger som omfattes av ordningen, melder seg for norsk politi og frem til søkeren har fått vedtak om kollektiv beskyttelse. Detaljene i prosessen beskrives under hvert steg.

UDI viser til at vi kan gi retningslinjer til politiet om saksbehandlingen, se utlendingsforskriften § 20-3. Denne registreringsrutinen er en retningslinje som politiet skal følge når de registrerer søkeren som kan falle inn under ordningen med kollektiv beskyttelse.

Politiets utlendingshenet har det nasjonale ansvaret for registrering av alle asylsøkere, undersøkelse av asylsøkernes reiserute, fastsette identiteten til søkere og iverksette alle negative vedtak i asylsaker, jf. Instruks for politiets utlendingsenhet av 1. mai 2005 og POD rundskriv 2012-005.

2. Registrering av ukrainere hos politiets utlendingsenhet

Politiets utlendingsenhet registrerer søkere på Nasjonalt ankomstsenter i Råde og ved Gardermoen registreringssenter (GRS) på Gardermoen.

Politiet skal opprette sak etter utlendingsloven § 34 med mindre det foreligger tvil om søker er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse. Politiet må informere søkeren om hvorfor det foreligger tvil om saken omfattes av utlendingsforskriften § 7-5a slik at søkeren får mulighet til å gi relevante opplysninger som kan belyse saken. For veiledning om hvem som er omfattet, se punkt 4 i UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina. Politiet kan også kontakte veiledningstelefonen til 34-teamet i UDI på telefonnummer 40 70 58 41 der de er i tvil om søkeren er omfattet av ordningen. Hvis politiet har spørsmål knyttet til § 28-saken skal de kontakte B1 i UDI.​

I saker der det er tvil om personen er omfattet av utlendingsloven § 34 og det er grunn til å tro at personen har oppholdt seg i andre land som deltar i Dublinsamarbeidet, skal søknaden alltid opprettes etter utlendingsloven § 28. Saker der personen allerede har en gyldig oppholdstillatelse i Norge på annet grunnlag enn beskyttelse og denne går ut mer enn to måneder frem i tid, skal saken alltid opprettes etter utlendingsloven § 28. I saker der personen ikke fremlegger ukrainsk innenriks- eller utenrikspass ved fremsettelse av søknaden, skal saken alltid opprettes etter utlendingsloven § 28. I disse sakene vil det være tvil om saken faller inn under ordningen med kollektiv beskyttelse.

Hvis søkeren ønsker å søke om kollektiv beskyttelse, men det foreligger tvil om søkeren er omfattet av personkretsen for utlendingsforskriften § 7-5a, skal politiet forsikre seg om at søkeren ønsker å søke om beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Hvis søkeren ikke ønsker å søke om beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal vedkommende få anledning til å trekke søknaden og saken skal henlegges. Søkeren skal også få informasjon om hva trekk av søknad innebærer for personens videre opphold i Norge.

Hvis søkeren opprettholder sin søknad etter utlendingsloven § 28, skal saken følge registreringsrutinene som gjelder for ordinære asylsaker, herunder skal det foretas fingeravtrykkssøk i Eurodac.

I tilfeller der søkeren har flere statsborgerskap og søkerens andre statsborgerskap inngår i 48 timers prosedyren, skal søknaden som utgangspunkt opprettes etter utlendingsloven § 28 og følge prosedyren for 48 timers saker, se UDI 2021-009V oversikt over land. Dette gjelder hvis søkeren kun kvalifiserer for kollektiv beskyttelse etter utlendingsforskriften § 7-5a bokstav a eller b. I saker der søkeren vil kunne bli innvilget kollektiv beskyttelse etter andre bestemmelser i utlendingsforskriften § 7-5a, skal saken opprettes etter utlendingsloven § 34 uavhengig av om søkeren har dobbelt statsborgerskap, se utlendingsforskriften § 7-5a annet ledd. Som eksempel skal en person med dobbelt statsborgerskap som fyller vilkårene etter utlendingsforskriften § 7-5a bokstav d få opprettet sak etter utlendingsloven § 34.  

Det er Politiets Utlendingsenhet som skal registrere saker som skal behandles etter hurtigsporprosedyren.

I saker der søkeren har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse, og tillatelsen er trukket tilbake, opphørt eller forlengelsen er avslått, skal søknaden om beskyttelse registreres etter utlendingsloven § 28. Dette følger av utlendingsforskriften § 7-5a annet ledd. Dette gjelder også der vedtaket om tilbakekall eller avslaget på forlengelsen av tillatelsen etter utlendingsloven § 34 er til klagebehandling. Søkeren kan både ha en sak etter utlendingsloven § 28 og utlendingsloven § 34 parallelt i disse tilfellene.

Søkeren vil ha rett på mottaksplass når ny sak opprettes etter utlendingsloven § 28. Dette gjelder selv om søkeren har klaget på tilbakekallet eller avslaget på forlengelse av sin tillatelse etter utlendingsloven § 34 , og klagen ennå ikke er avgjort av UNE. Botilbudet skal gis i saken etter utlendingsloven § 28 og politiet må sette «gjeldende botilbudssak» på den nyopprettede saken etter utlendingsloven § 28.

2.1 Ankomstregistrering

Politiet tar imot ID- dokumenter og foretar ordinær person- og dokumentkontroll

  1. Politiet skanner inn dokumentene i DUF

  2. Det anmerkes i registreringsrapport om det er åpenbare avvik mellom foto og personen.

  3. Dokumenter lagt inn i DUF må være merket dokumentert etter minimumskontroll eller ekte etter utvidet kontroll. 

Dette gjelder pass, innenrikspass, nasjonalt ID-kort, militærbok, fødselsattest på barna som kommer, etc. Innenrikspass og NID er viktig for å finne ut av hvilken region personen er fra eller har fått utstedt dokumentet fra. Fødselsattest på barna er viktig å sikre da foreldrene til barnet er oppført på denne. I tilfeller der politiet ikke får skannet inn dokumentene direkte i DUF, kan det bli tatt kopi som skannes inn senere.

Politiet kan ta kontakt med egen jourhavende jurist for beslag etter utlendingsloven § 104 dersom søker ikke vil levere inn dokumentene frivillig. Ved behov kan jourhavende i politiets utlendingsenhet kontaktes for spørsmål om tvangsmiddelbruk.

Alle søkerne skal få tilbake sitt pass umiddelbart etter at dette er skannet inn eller kopiert. Søkere som er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse får ikke utstedt reisedokument av norske myndigheter og skal beholde sitt hjemlands pass. I saker der politiet er i tvil om dokumentet er ekte eller det er tvil om personen er den samme som i passet, kan politiet beholde dokumentet i den hensikt å foreta en utvidet kontroll.

2.2 Informasjon til/fra søker ved bruk av START

Alle voksne søkerne skal få informasjon fra og registreres ved bruk av START. Hvis det er nedetid på START løsning eller andre problemer ved bruk av Ipad, kan papirskjema benyttes. Det er utarbeidet et eget skjema for kollektiv beskyttelse, og skjemaet er tilgjengelig på ukrainsk, russisk og engelsk. Svarene som søkeren avgir i START er med på å avgjøre om det skal gjennomføres ytterligere undersøkelser eller samtale i saken. Se punkt 4 «Tidlig differensiering av person og sak», for hvilke kriterier som legges til grunn for om det skal gjennomføres ytterligere undersøkelser og/eller samtaler i saken.

Alle søkere som hevder å være omfattet av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, skal fylle ut skjema for kollektiv beskyttelse og ikke skjema for normalsaker.

Enslig midreårig asylsøker skal ikke registrere seg gjennom START. Enslig mindreårig asylsøker må ha oppnevnt representant og ha registreringssamtale.

2.3 Opprette person og sak i DUF

Politiet kan opprette person i DUF automatisk ved å bruke opplysningene fra Start-skjema. Politiet gjør et Fuzzy-søk via Utsys for å sjekke om søkeren er registrert i DUF fra før. Dersom det ikke er treff på søkeren, kan personen person opprettes automatisk i DUF direkte fra Utsys.

Hvis politiet ikke oppretter person automatisk i DUF, bør det gjøres søk i DUF manuelt for å sjekke at personen ikke er registrert fra tidligere. Det er spesielt viktig at barn og foreldre som har kommet til Norge på ulike tidspunkt blir koblet sammen slik at spørsmålet om foreldreansvar og representant kan avklares. Hvis søkeren opplyser om å ha kollektiv beskyttelse i et annet europeisk land eller politiet på annen måte får vite at søkeren har dette, skal politiet merke saken med "KBA".

Saksbehandlingen av sakene som omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse er nå automatisert i UDI. Dette innebærer at saker der søkeren er omfattet av ordningen vil få sin sak behandlet automatisk. Denne automatiseringsløsningen er avhengig av riktige registreringer i DUF. I saker der det mangler én eller flere registeringer vil saken gå til manuell behandling. Det er derfor viktig at person- og saksopplysninger registreres rett første gang.

Følgende opplysninger skal registreres i asylregistreringsoppgaven i DUF:

  1. Generelle personopplysninger

    1. Navn (for og etternavn)

    2. Kjønn

    3. Fødselsdato

    4. Statsborgerskap (alle statsborgerskap som søkeren oppgir å ha, hvis statsborgerskapet ikke er dokumentert skal dette fremgå av DUF)

    5. Fødeland – dette må være registrert for at søkeren skal få fødselsnummer fra Folkeregisteret

    6. Sivilstand (ved ekteskap skal også dato for inngåelse av ekteskap registreres hvis søkeren kan oppgi dette)

    7. Ektefeller/barn som bor i Norge, dersom disse har DUF, eller personnummer (D eller F-nummer)

    8. Reg.nummer skal registres på alle søkere. Familiemedlemmer som skal bo sammen skal registreres med felles reg.nummer. Der kjernefamilier ankommer samlet, eller et av familiemedlemmene ankommer senere, skal politiet utføre arbeidsoppgaven «Registrer familie (gi Reg.nr)» for å gi hele familien samme reg.nummer. Dette gjelder også enslige mindreårige som kommer med følgeperson og der det er eldre søsken. Registreringen er viktig i bosettingsarbeidet til IMDI.

      • Felles reg.nummer skal settes på kjernefamilie som skal bo i samme husstand, det vil si par (gift/samboende) og mindreårige barn, men det er også aktuelt å sette felles reg.nummer på andre

        familiemedlemmer (for eksempel barn over 18 og besteforeldre) som rent faktisk skal bo i samme bolig.

    9. Ved relasjoner i Norge herunder foreldre, barnebarn og søsken, skal disse registreres med

      • navn

      • fødselsdato

      • relasjon til søker

      • d- eller f-nummer og /eller DUF nummer 

    10. Gyldig adresse i Norge kun hvis søkeren bor privat

      • I saker der det er flere boenheter på adressen, bør bruksenhetsnummer legges inn (for eksempel «H0101»). Der man ikke har dette tilgjengelig, skal felt for bruksenhetsnummer bli stående blankt.

      • I saker der søkeren bor privat hos noen som er folkeregistrert i Norge, bør personen registreres med c/o adresse i DUF

    11. Bostedshistorikk i Ukraina 

      • PU skal registrere siste faste bosted på fylkesnivå i alle saker under «adresse i utlandet» i DUF. Se for øvrig punkt 3.1.5 for eksempler på når søkeren anses som «fast bosatt». Dette er for å synliggjøre hvilket fast bosted PU har lagt til grunn i saken. Adressen skal registreres slik:

        • I saker hvor PU kun kjenner fylket person har bodd i, fyller de ut N/A på gate/vei, og N/A på postnummer og -sted i DUF.

        • I saker hvor PU kun kjenner måned og ikke dato for når person bodde i et fylke skriver de 01., og så måned person bodde i fylket, for eksempel 01.03.2023 til 01.09.2024. 

        • Medfølgende barn skal som utgangspunkt registreres med samme fylke som foreldrene, så lenge det ikke foreligger informasjon i saken om at barnet bodde i et annet fylke. 

    12. E-postadressen til søkeren

    13. Telefonnummeret til søkeren

    14. Innreisedato til Norge
    15. For enslig mindreårig asylsøker skal foreldre og søsken registreres som relasjoner selv der disse ikke er i Norge

  2. Saksopplysninger

    1. Registrer søknaden etter § 34

    2. Sett rett prosedyrekode på saken:

      • Normalsak (NS)

      • Enslig, mindreårig asylsøker (EMA)

  3. Registrer alle ID-dokumenter som er tatt inn som personlige dokumenter i DUF. Alle dokumentene skal skannes inn i DUF, eller kopieres hvis skanning ikke er mulig ved registrering.

    1. Politiet må registrere passnummer, dokumenttype, utstederland og gyldighetstid.

2.4 Spesielt om enslige mindreårige asylsøkere

Barn som ikke har mor, far eller noen andre med dokumentert og anerkjent foreldreansvar i Norge er enslig mindreårig asylsøker (EMA). Politiet må sørge for at saken får prosedyrekode EMA og bamseikon i DUF. Selv om barnet søker sammen med eldre søsken, besteforeldre, tanter eller andre familiemedlemmer, skal saken registreres som EMA i DUF.

Statsforvalteren må kontaktes for oppnevning av representant, og samtale sammen med representant skal alltid gjennomføres. Nære familiemedlemmer kan ikke fungere som representant i saken. Dersom enslig mindreårig asylsøker og følgeperson har med seg dokumentasjon om for eksempel omsorgsansvar/vergeansvar/fosterhjem eller adopsjon fra Ukraina må politiet nedtegne en beskrivelse av dokumentets innhold, og sende kopier ved anmodningen om representant til Statsforvalteren. Politiet skal tilkalle representant og søkere skal registrere som enslig mindreårig. Ved tvilstilfeller ta kontakt med Statsforvalter i forkant for å avklare om dette skal fravikes, og eventuell avklaring må nedtegnes i rapporten og legges i DUF .

Gyldig adresse og informasjon om hvem de bor sammen med og deres relasjon må nedtegnes i DUF.

Politiet må vurdere om det er grunn for å ha en samtale med den voksne som søker kollektiv beskyttelse sammen med den enslige mindreårige for å kartlegge hvorfor barnet er med til Norge, hvilken relasjon de har, hvor barnets foreldre befinner seg, og belyse barnets ID-situasjon for øvrig. Jo yngre barnet er, jo viktigere er den voksnes informasjon for å belyse barnets sak. Politiet må også vurdere om det er hensiktsmessig å ha en samtale med relasjoner som allerede nor i Norge dersom den enslig mindreårige aylsøkeren tenker å bo privat. 

Bor den englige mindreårige asylsøkeren privat, skal politiet alltid varsle lokal barneverntjeneste om at barnet bor der, hvem de bor hos og hvilken relasjon det er mellom dem. Er det ytterligere bekymring knyttet til barnet og barnets omsorgssituasjon skal det også sendes bekymringsmelding etter gjeldende rutiner.  

Om lokalt politidistrikt eller politiets utlendingsenhet skal følge opp saken, se punkt 2.1 og 2.2.

2.7 Spesielt om barn i følge med voksne

Politiet må vurdere om det er konkrete holdepunkter for å tvile på oppgitt foreldreansvar. I saker der det er tvil om foreldreansvaret, kan politiet vurdere å enten verifisere foreldreansvaret via den ukrainske ambassaden i Oslo, eller foreta en samtale med barnet og foreldrene hver for seg. Det skal tilbys samtale til alle barn over 7 år og også barn under 7 år, kan tilbys en samtale, se utlendingsforskriften § 17-3(dette gjelder der det foreligger tvil om oppgitt foreldreansvar). Samtalen med barnet skal gjennomføres fortrinnsvis uten foreldrene til stede, men med en setterepresentant og med tolk.

I saker der det etter samtalen er tvil om den voksne i følge med barnet har foreldreansvar, vil politiet vurdere å foreta DNA undersøkelse hvis dette er egnet til å avgjøre spørsmålet om foreldreansvar (forutsetter at de oppgir å være biologiske foreldre).

2.5 Spesielt om mulige ofre for menneskehandel

Ved mistanke om menneskehandel har politiet plikt til å følge opp umiddelbart. Dette kan for eksempel gjelde der:

  • søkeren gir uttrykk for at de kan være utsatt for vold, overgrep, tvang, utnyttelse eller menneskehandel

  • søkeren har svart ja på et av spørsmålene knyttet til menneskehandel i START

  • politiet observerer indikatorer ved registrering som er egnet til å vekke mistanke om menneskehandel

I slike situasjoner har politiet plikt til å følge opp umiddelbart, se avvergingsplikten etter straffeloven § 196 (ekstern lenke). Politiet skal gjennomføre samtale med søkeren og følge rutinene for håndtering av mulige ofre for menneskehandel. Informasjon om oppfølging finnes også på nettsiden Mennesker til salgs (ekstern lenke).

Se UDI 2022-004 «Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina» punkt 8 for mer informasjon.

2.6 Spesielt om personer som allerede har oppholdstillatelse i Norge

Personer som allerede oppholdt seg i Norge den 24.februar 2022, kan ha rett på kollektiv beskyttelse, se utlendingsforskriften § 7-5a bokstav b. Denne gruppen er allerede registrert i DUF og skal i utgangspunktet kun få informasjon om rettigheter og plikter i START. Disse behøver ikke registrere seg i nevnte løsning, hvis ikke politiet i den enkelte sak mener det kan være hensiktsmessig. Politiet oppretter sak etter utlendingsloven § 34 og følger øvrige retningslinjer for registrering av saken.

2.7 Spesielt om personer som oppgir å ha vært vitne til krigsforbrytelser

I saker der søkeren har svart ja på spørsmålet i START om at vedkommende har vært vitne til krigsforbrytelser, skal politiet varsle KRIPOS. Søkeren følger for øvrig ordinær registreringsrutine.

2.8 Spesielt om skadde soldater/militært personell som er underlagt medisinsk evakuering etter instruks GI-14/2022

I saker hvor det ankommer skadde soldater eller militært personell som er evakuert på grunn av medisinske behov skal registrering gjennomføres av politiets utlendingsenhet. Det skal gjøres en samtale med søkeren hvor det stilles spørsmål utarbeidet av politiets utlendingsenhet og UDI ved F1, og saken skal oversendes til UDI for manuell behandling med merkingskode UKB og opplysning om at det gjelder medisinsk evakuering av skadd soldat/militært personell. 

Søkere som faller inn under GI-14/2022 er ikke omfattet av endringen i utlendingsforskriften § 7-5a tredje ledd, og vil kvalifisere til kollektiv beskyttelse selv om de kommer fra trygge områder i Ukraina.

2.9 Biometriopptak og søk i registre for sak som uten tvil skal behandles etter utl. § 34

  • Ta opp foto, fingeravtrykk og signatur fra DUF for utstedelse av asylsøkerbevis og oppholdskort (forutsatt at utstyr til dette er tilgjengelig i politidistriktet).

  • Søke mot Norvis (forutsatt at utstyr til dette gjøres tilgjengelig i politidistrikt).

Utlendingsloven § 32 (herunder Dublin og trygt tredjeland) kommer ikke til anvendelse der en søker omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Dermed skal fingeravtrykkene kun lagres nasjonalt og ikke meldes inn i Eurodac. Dette gjelder også der søknad etter utlendingsloven § 28 tidligere er stilt i bero etter utlendingsloven § 34 tredje ledd. For de som ikke er omfattet av personkretsen som kan få kollektiv beskyttelse, skal registrering skje på vanlig måte og Dublin-forordningen kan komme til anvendelse. Se punkt 09 i UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina.

Dersom søker ikke vil avlegge fingeravtrykk må egen jourhavende jurist kontaktes for beslutning av om fingeravtrykkene skal tas med tvang, jf. utlendingsloven § 100 fjerde ledd. Jourhavende jurist i politiets utlendingsenhet kan også kontaktes ved behov.

2.10 D-nummer

D-nummer rekvireres via rutinetrinn i DUF. Politiet må forsikre seg om at personen ikke allerede har fått tildelt D-nummer, for eksempel hvis personen er registrert i DUF fra tidligere.

 

4. Vedtak

UDI fatter vedtak i saken som utgangspunkt ved bruk av en robotløsning eller en automatiseringsløsning. Vedtakene sendes til søkerens registrerte adresse og til lokalt politidistrikt med melding til politiets utlendingsenhet.

4.1 Underretting av vedtak

UDI underretter om vedtakene ved at søkeren får tilsendt vedtaket og følgeskriv med rettigheter og plikter. Dette skrivet inneholder en qr-kode som søkeren skanner for å få tilgang til en informasjonsfilm om sine rettigheter og plikter som følge av vedtaket om kollektiv beskyttelse. UDI effektuerer vedtaket i DUF, sender saken for tildeling av fødselsnummer og bestiller oppholdskort til søkeren. UDI sender fortsatt saken til lokalt politidistrikt i saker der det mangler biometri eller biometrien ikke er tatt opp til bruk i oppholdskortet. I saker med foreldre og barn, er det viktig at forelderens vedtak effektueres før barnet for at Skatt skal få registrert relasjonen i sine systemer. 

Hvis søkeren er enslig mindreårig, er det representanten som underretter om vedtaket. Representanten får tilsendt vedtaket, oversendelsesbrev og informasjonsskriv på russisk/ukrainsk som representanten kan benytte ved underretting.

I saker der det mangler biometri på personen, vil lokalt politidistrikt motta en oppgave fra roboten der det fremgår at vedkommende må innkalles for å avgi manglende biometri før personen kan få effektuert tillatelsen sin og få utstedt oppholdskort.

5. Rutine for søkere med kollektiv beskyttelse som returnerer til Norge etter opphold i utlandet  

Dette punktet beskriver hva politiet og UDI skal gjøre hvis en person som har eller har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse, returnerer til Norge etter opphold i utlandet.  

I tilfeller der søkeren møter opp hos politiet eller henvender seg først til UDI via epost eller telefon til Veiledningstjenesten, er det ønskelig at søkeren:

  • Fremlegger kopi av alle brukte sider i pass (eventuelt flybilletter eller lignende som dokumenterer oppholdet i utlandet). I tilfelle søkeren henvender seg til UDI må søkeren få beskjed om å sende inn rett kopi av passet. 

  • oppgir en oversikt over dato(er) for perioden(e) søkeren har vært utenfor Norge mens søkeren har hatt kollektiv beskyttelse i Norge  

  • gir en forklaring på hvor vedkommende har vært, formålet med utenlandsoppholdet, og hvorfor personen har returnert til Norge

  • gir en egenerklæring på om han eller hun har deltatt i krigshandlinger/kontakt med krigsfanger eller grov kriminalitet 

  • oppgir oppdatert adresse i Norge 

I saker der søkeren har oppholdt seg utenfor Norge over seks måneder av tillatelsens varighet, men har fortsatt gyldig tillatelse skal politiet sende tverretatlig melding til UDI med beskjeden “Utenlandsopphold. Vurderes for 10-19a".

I saker der søkeren har fått avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse fordi søker har reist fra Norge eller UDI har antatt at søkeren er reist ut, så skal politiet underrette søkeren om at forlengelsen er avslått. Politiet skal informere om fristen for å klage på avslaget hvis dette ikke allerede er gjort. Klagefrist er tre uker fra søkeren har fått kjennskap til avslaget. Hvis søkeren får vedtaket av politiet, kan politiet samtidig ta imot klagen, legge denne inn i DUF og sende tverretatlig melding til UDI med beskjeden “Klage på avslag KB forlengelse” til UDI. Politiet skal informere søkeren om at vedkommende ikke vil få kollektiv beskyttelse på nytt hvis vedtaket blir opprettholdt av UNE, og at søknaden om beskyttelse vil bli behandlet individuelt.

I saker der søkeren har reist hjem til Ukraina etter 12. desember 2023 i strid med instruks GI 03/2020 “Revidert instruks om tolking av utlendingsloven §§ 37 og 63 når flyktningen har reist til hjemlandet i strid med forutsetningene for opphold i Norge” skal politiet opprette tilbakekallssak i henhold til rutinen i UDI 2017-001 «Politiets oppgaver i tilbakekallssaker». Det må også skrives en merknad i saken, og saken merkes med karakteristikkode TB-VIH.

Det er viktig å merke seg at søker ikke må innom politiet for å klage/sende inn dokumenter. Søker kan selv sende dette til UDI per vanlig post til postadresse:

Utlendingsdirektoratet

Postboks 2098 Vika

0125 Oslo 

Er det mer enn ett år siden avslaget, kan UDI avvise klagen, se UDI 2010-161 Klagar som er for seint fremja, og førebelse klagar. Hvis det er mer enn ett år siden avslag på forlengelse så må søkerne registrere seg på nytt på riktig registreringssted. Er det mer enn ett år siden tillatelsen utløp, men det ikke er avslått forlengelse, må søkeren også møte opp for å registrere seg på nytt.