UDI 2010-118 Krav om underhold i søknader om familieinnvandring

1. Innledning

Denne retningslinjen gir en oversikt over de sentrale bestemmelsene om underholdskravet i saker om familieinnvandring og hvordan disse skal praktiseres. Krav til underhold i familieinnvandringssaker er regulert i utlendingsloven § 58 og utlendingsforskriften §§ 10-8,  10-9, og 10-11.

Retningslinjene utfyller forskriftsbestemmelsene og gjeldende instrukser.

Retningslinjen gjelder både for førstegangssøknader og søknader om fornyelse hvor underholdskravet gjelder.

Retningslinjene gjelder ikke for søknader etter EØS-regelverket eller for andre søknader etter utlendingsloven, for eksempel søknader etter utlendingsloven § 38. For søknader etter utl. § 38 skal underholdskravet vurderes etter utlendingsforskriften § 10-7.

I denne retningslinjen benyttes begrepet "referanseperson" om den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller etablere familieliv med i Norge, jf. definisjonen i utlendingsloven § 39.

UDI har utarbeidet sjekklister for hvert enkelt land som viser hvilke dokumenter som skal leveres sammen med en søknad om familieinnvandring, du kan lese sjekklistene på udi.no (ekstern lenke).

2. Underholdskravets oppbygning 

Underholdskravet skal sikre at den som søker om familieinnvandring blir tilstrekkelig forsørget. Kravet skal som hovedregel oppfylles av referansepersonen.

Underholdskravet er todelt og stiller krav til:

• referansepersonens framtidige inntekt, jf. utlendingsforskriften § 10-8

• referansepersonens tidligere inntekt, jf. utlendingsforskriften § 10-9

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i § 10-8 og dersom særlig sterke menneskelige hensyn eller andre rimelighetshensyn tilsier det, se punkt 7 nedenfor.

Saksbehandleren skal sjekke om underholdskravet er oppfylt. Dersom én av delene i underholdskravet ikke er oppfylt, trenger saksbehandleren ikke å utrede om den andre delen av kravet er oppfylt. Saksbehandleren skal da avslå søknaden, for eksempel på grunn av at referansepersonen ikke fyller kravet til tidligere inntekt, og synliggjøre i vedtak at vi ikke har tatt stilling til kravet om fremtidig inntekt.

3. Underholdskravets størrelse

Kravet til framtidig inntekt er satt til minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. utlendingsforskriften § 10-8. Det er bruttoinntekten som skal legges til grunn for beregningen av kravet. Satsen justeres vanligvis hvert år i forbindelse med det statlige lønnsoppgjøret. Se forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2022 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14 (ekstern lenke) og vedlegg 1 til denne retningslinjen, UDI 2010-118V1 Satser for underholdskravet i sak om familieinnvandring, for gjeldende sats.

For vurderingen av tidligere inntekt gjelder beløpet som tilsvarer minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden slik satsen var det aktuelle skattefastsettingsåret, jf. ikrafttredelsesbestemmelsene. Det er skattepliktig bruttoinntekt slik den fremkommer i opplysninger fra likningsmyndighetene som legges til grunn for beregningen av kravet. Dette betyr at kravet til tidligere inntekt kan være forskjellig fra kravet til fremtidig inntekt, fordi satsene normalt blir justert hvert år.

3.1. Krav til underhold for mer enn én person

Dersom flere personer over 18 år søker om familieinnvandring med samme referanseperson, utgjør underholdskravet minst 2.7 ganger grunnbeløpet i folketrygden pluss et tillegg per ekstra søker.

For søkere som er barn så gjelder tillegget kun hvis referansepersonen ikke vil kunne få barnetrygd for søkeren.

Tillegget for familiemedlemmer tilsvarer satsene for barnetrygd til ett barn i henhold til barnetrygdloven. Beløpet er oppgitt i vedlegg 1 til denne retningslinjen. Dette tillegget vil også gjelder der familiemedlemmer søker og får innvilget oppholdstillatelse på ulike tidspunkt, så lenge det fortsatt er flere familiemedlemmer i husholdet.

4. Krav til framtidig inntekt

4.1. Generelt om framtidig inntekt

Kravet til framtidig inntekt er regulert i utlendingsforskriften § 10-8. I en vurdering av om kravet til framtidig inntekt er oppfylt, kan utlendingsmyndighetene kun legge vekt på inntektskildene som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a-d. Underholdskravet kan sikres gjennom en kombinasjon av inntektskildene som er nevnt i bokstav a-d.

Inntekten må være sikret for det første året med tillatelse, med mindre referansepersonen selv har oppholdstillatelse der det stilles krav om underhold ved fornyelse, jf. utlendingsforskriften § 10-20 tredje ledd.

Saksbehandleren må i hver enkelt sak vurdere varigheten av evnen til å forsørge søkeren. Dersom saksbehandleren er usikker på om inntekten fremover vil være tilstrekkelig stabil, men hvor det ikke er grunnlag for å avslå på fremtidig inntekt, så kan tillatelsen gis med en varighet på ett år selv om partene har felles barn.

UDI har elektronisk tilgang via eSamhandling til opplysninger om arbeidsforhold, inntekt fra ligningsoppgjør og om innrapportert inntekt, se utlendingsloven § 84, jf. utlendingsforskriften §§ 17-7d til 17-7j.

4.2. Hvem kan fylle kravet til framtidig inntekt?

Referansepersonen skal som hovedregel oppfylle kravet til framtidig inntekt. I bestemte tilfeller kan kravet til framtidig inntekt også sikres av andre enn referansepersonen, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd.

4.2.1. Søkerens inntekt, når søkeren er i lovlig arbeid i Norge

Søkerens inntekt skal medregnes dersom søkeren er i lovlig arbeid i Norge, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav a. I vurderingen av søkerens inntekt skal saksbehandleren kun legge vekt på inntekt som nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a til d, eller en kombinasjon av disse.

Se punkt 4.3 for dokumentasjonskrav.

4.2.2. Søkerens inntekt, når referansepersonen er under utdanning

Saksbehandleren skal medregne søkerens egen inntekt i henhold til første ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav b, dersom

• referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning,

• referansepersonen har opptjent minst 60 studiepoeng og fortsatt er student. Dersom referansepersonen tar fagskoleutdanning, må han/hun ha gjennomført minste ett års normert studietid.

Vilkåret om opptjening av minst 60 studiepoeng kan fravikes dersom kravet ikke er oppfylt det siste året, men hvor referansepersonen i gjennomsnitt likevel har hatt 60 studiepoeng i de siste årene. Eksempelvis hvor referansepersonen har tatt 30 studiepoeng det siste året, men tok 90 studiepoeng året før.

Med fagskole menes i denne sammenheng utdanning som ligger på et høyere nivå enn videregående skole og som er godkjent av NOKUT (ekstern lenke til nokut.no).

Underholdskravet kan dermed sikres gjennom en kombinasjon av søkerens og referansepersonens inntekt, dersom de samlet har tilstrekkelige midler.

Se punkt 4.3 for dokumentasjonskrav.

4.2.3. Økonomisk garanti fra andre enn referansepersonen (tredjemannsgaranti)

Underholdskravet ved søknader om familieinnvandring kan kun unntaksvis sikres av andre enn referansepersonen (såkalt tredjemannsgaranti), jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav c. Dette kan likevel ikke gjøres ved søknad om oppholdstillatelse for ektefelle, samboer eller for å inngå ekteskap i Norge, etter utlendingsloven §§ 40, 41 eller 48.

Referansepersonens ektefelle eller samboer kan sikre underhold for:

• Barn med én forelder i Norge jf. utlendingsloven § 42 annet ledd

• Enslig eldre forelder jf. utlendingsloven § 46

• Foreldre på korttidsbesøk jf. utlendingsloven § 47

• Forsørget barn, jf. utlendingsloven § 49, jf. utlendingsforskriften § 9-7 bokstav b, når denne søker samtidig med forelder (som søker i medhold av utlendingsloven §§ 40 eller 41).

Etter en konkret vurdering kan også andre personer som er en del av referansepersonens hushold stiller økonomiske garanti i saker som nevnt over. For eksempel kan framtidig inntekt sikres ved økonomisk garanti fra referansepersonens søsken ved søknad fra enslig eldre forelder (jf. utlendingsloven § 46) eller foreldre som søker om opphold for å besøke barn i Norge (jf. utlendingsloven § 47).

Underholdskravet kan ikke oppfylles gjennom en kombinasjon av referansepersonens inntekt og tredjemannsgaranti (det vil si inntekt fra andre enn referansepersonen).

Krav til den som stiller økonomisk garanti

Den som stiller økonomisk garanti (tredjemannsgaranti) må fremlegge skriftlig erklæring på at han/hun påtar seg å garantere for underhold av søkeren, se vedlegg 2

Det kreves i utgangpunktet ikke at den som stiller økonomisk garanti dokumenterer tidligere inntekt, jf. utlendingsforskriften §§ 10-9. Dersom det er tvil om inntekten vil være varig eller er av tilstrekkelig omfang kan saksbehandler likevel kreve at garantisten dokumenterer at han eller hun har hatt inntekt over tid. For å sannsynliggjøre framtidig inntekt som beskrevet i punkt 4.1, kan saksbehandler derfor kreve at den som stiller økonomisk garanti også dokumenterer tidligere inntekt. Med mindre tidligere inntekt er dokumentert i henhold til utlendingsforskriften § 10-9 første ledd, vil saksbehandler foreta en konkret, individuell vurdering av om vi mener inntektsevnen er sikker nok.

Det er kun inntektskildene som nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a-e som kan danne grunnlag for en økonomisk garanti fra tredjemann. For en tredjemannsgarantist som mottar alderspensjon eller uføretrygd vil ikke bestemmelsen i utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd gjelde. Det vil si at inntekten til den som stiller tredjemannsgaranti må være minimum det beløpet som tilsvarer minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden slik det er beskrevet i punkt 3. Det gjelder også for de som mottar alderspensjon eller uføretrygd.

En tredjemannsgarantist skal legge frem arbeidskontrakt eller tilsvarende dokumentasjon som viser lønnsnivå, varighet og omfang av arbeidsforholdet. Saksbehandleren har mulighet til å  innhente opplysninger fra skattemyndigheten i eSamhandling fra tredjemannsgarantisten, jf. utf. 17-7g annet ledd.

4.3. Hvilke typer midler regnes som framtidig inntekt?

Nedenfor følger en gjennomgang av hvilke typer midler som regnes som framtidig inntekt i henhold til utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a-d, og hvordan disse midlene skal dokumenteres.

4.3.1. Arbeidsinntekt

Framtidig inntekt kan sikres gjennom arbeidsinntekt. Søkeren skal fremlegge arbeidskontrakt eller tilsvarende dokumentasjon som viser lønnsnivå, samt varighet og omfang av arbeidsforholdet. Øvrige opplysninger om inntekt i foregående måneder, ligningsoppgjør, ytelser fra NAV eller utdanningsstøtte fra Lånekassen innhenter utlendingsmyndighetene via eSamhandling og behøver ikke å fremlegges av søkeren eller referansepersonen.

I sakstyper der vi allerede har tatt stilling til referansepersonens arbeidsinntekt i referansepersonens egen søknad om oppholdstillatelse, kan denne arbeidsinntekten legges til grunn i søknaden fra familiemedlemmene.

I saker hvor søkerens inntekt skal medregnes, jf. utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd bokstav a og b, skal inntekten dokumenteres på samme måte som referansepersonens inntekt. Et arbeidstilbud skal vise startdato, arbeidets omfang, varighet og lønnsnivå. Saksbehandleren kan be om en uttalelse om arbeidstilbudet fra arbeidsgiver.

Det er ikke et krav at det foreligger et fast ansettelsesforhold. Dersom arbeidsforholdet er av kortere varighet enn perioden det søkes tillatelse for, skal saksbehandler vurdere sannsynligheten for at arbeidsforholdet forlenges.

Midlertidige arbeidsforhold og lignende

Ved midlertidige arbeidsforhold eller vikariat som ikke gjelder for hele perioden det søkes tillatelse for, eller når det foreligger holdepunkter for at arbeidsforholdet kan opphøre, kan saksbehandler be om en uttalelse fra arbeidsgiver på hvor sannsynlig det er at arbeidsforholdet blir forlenget, samt antatt varighet på forlenget arbeidsforhold.

Dersom inntekten er sikret gjennom tilkallingsvakter eller kortere vikariater gjennom vikarbyrå, kan det også være usikkerhet knyttet til den framtidige inntekten. Saksbehandler kan også i slike tilfeller be om en uttalelse fra arbeidsgiver om muligheten for å opprettholde samme inntekt fremover. Vi kan se hen til om vedkommende over tid har hatt en inntekt som tilfredsstiller minimumskravet gjennom samme type arbeidsforhold og/eller om arbeidet er innen en bransje hvor vi er kjent med at det er vanlig med bruk av tilkallingsvakter og vikariater. Basert på slike opplysninger gjør vi en vurdering av om det er sannsynlig at inntekten vil holde seg på samme nivå for hele perioden søknaden gjelder.

Det er ikke nødvendig at inntekten er beholdt i hele perioden, så lenge inntektskravet oppfylles på kortere tid enn dette. Dette kan være aktuelt dersom arbeidskontrakten utløper innen de neste 12 månedene, men inntekten er høy nok til å likevel oppfylle kravet, dette kan typisk gjelde ved sesongarbeid.

Arbeidsinntekt fra utlandet

I tilfeller der referansepersonen er bosatt i Norge, men har arbeidsinntekt fra utlandet, vil denne arbeidsinntekten kunne medregnes. Referansepersonen må da fremlegge arbeidskontrakt og siste tre lønnslipper. Er referansepersonen selvstendig næringsdrivende med foretak registrert i utlandet, må inntekten fra dette foretaket dokumenteres (se hvordan i neste avsnitt). Vi krever at inntekten er innrapportert til Skatteetaten, og at dette dokumenteres gjennom siste skatteoppgjør eller skattemelding, med mindre arbeidsforholdet er så nytt at dette ikke er aktuelt.

Saksbehandleren må også vurdere hvorvidt det er sannsynlig at referansepersonen faktisk skal bo i Norge, særlig i tilfeller der arbeidsforholdet i utlandet er nytt og referansepersonen på søknadstidspunktet fortsatt er bosatt i utlandet.

Enkeltpersonforetak (selvstendig næringsdrivende)

Dersom det er fremlagt dokumentasjon på at referansepersonen er selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, er det  resultatet eller det overskuddet foretaket har (det vil si inntekter minus utgifter) som utgjør referansepersonens næringsinntekt. Dette vil fremkomme som næringsinntekt i personens ligningsoppgjør. Saksbehandleren skal vurdere om det er sannsynlig at kravet til framtidig inntekt vil være oppfylt på bakgrunn av

• firmaattest (saksbehandleren bør også søke på organisasjonsnummer i brønnøysundregisteret for å sjekke at firmaet fortsatt er virksom på vedtakstidspunktet),

• siste ligningsoppgjør (innhentes via eSamhandling),

• siste skattemelding (selvangivelse) med nødvendige vedlegg (næringsoppgave med mer)

• regnskap for perioden etter siste ligningsår med opplysninger om inntekter og utgifter der overskuddet (resultatet) fremkommer og

• en uttalelsefra autorisert regnskapsfører (dersom referansepersonen har dette) om hva overskuddet har vært for perioden etter siste ligningsår (kan kreves fra firma med regnskapsplikt).

For selvstendige næringsdrivende som har vært virksomme i noen år og hatt et overskudd over minstekravet i flere år (jf. opplysninger om tidligere ligningsoppgjør fra Skatteetaten), vil dette normalt være tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at inntekten har vært på samme nivå etter siste ligningsoppgjør og fremover i tid. Dersom vi ser fra tidligere ligningsoppgjør at resultatet har vært over minstekravet over tid, er det ikke alltid nødvendig å innhente siste årets næringsoppgave eller uttalelse fra regnskapsfører.

Ved nyetablerte foretak er det derimot vanskeligere å ta stilling til om inntekten er sannsynliggjort fremover i tid. I disse tilfellene er det viktig at søkeren fremlegger siste næringsoppgave dersom denne er tilgjengelig, og regnskap der resultatet (etter inntekter og utgifter) fremkommer. Det er også mulig å be om annen dokumentasjon på aktiviteten i foretaket som kan bidra til å sannsynliggjøre at foretaket vil ha inntekter fremover, for eksempel dokumentasjon på oppdrag eller innbetaling av moms til Skatteetaten.

Dersom referansepersonen driver enkeltpersonforetak som bedriver aksjehandel og aksjehandelen er en del av næringsvirksomheten, vil denne inntekten også kunne medregnes.

Øvrige foretaksformer

Dersom referansepersonen er ansatt i sitt eget firma og tar ut lønn (ofte i aksjeselskap)  skal denne inntekten være rapportert til ligningsmyndighetene som lønn via A-melding. Saksbehandleren må innhente dette fra A-melding, og søkeren trenger da bare å fremlegge referansepersonens arbeidskontrakt som dokumentasjon på inntekt.

Tvil om arbeidsforholdets realitet

Saksbehandleren skal alltid sjekke at arbeidsforholdet er innmeldt i AA-registeret og at inntekten er blitt rapportert til ligningsmyndighetene via A-meldinger. Selv om de formelle forholdene i AA-registeret og A-meldingen er i orden, finnes det flere mulige kjennetegn som kan føre til tvil om inntekten er reell. Det vil variere fra sak til sak hvilke som gjør seg gjeldende.

Her følger en ikke-uttømmende liste over mulige kjennetegn på at arbeidsforholdet er fiktivt:

• Referansepersonen har hatt svak tilknytning til arbeidslivet før ekteskapet ble inngått, og har ofte mottatt ytelser fra NAV i lengre tid forut for søknaden om familieinnvandring

• Arbeidsforholdet ble påstartet i forbindelse med ekteskapsinngåelsen

• Referansepersonen arbeider for nær familie eller venner

• Det kan være manglende samsvar mellom arbeidskontrakt og lønnsutbetalinger

• Lønnen kan være høy i forholdet til arbeidet som skal utføres

• Referansepersonen har mottatt lønn selv om han/hun har oppholdt seg utenlands over lengre tid (f.eks. i forbindelse med ekteskapsinngåelse)

• Store kontantuttak/overføringer rett etter at lønnen er kommet inn på konto

Dersom det er tvil om inntekten er reell, kan saksbehandleren be om:

• bankutskrifter som over tid viser innbetaling av lønn fra arbeidsgiver. Saksbehandleren skal i den forbindelse opplyse om at all informasjon på kontoutskriften som ikke viser innbetaling av lønn fra arbeidsgiveren kan overstrykes.

• dokumentasjon på innbetalt skattetrekk fra arbeidsgiveren.

• at politiet innkaller referansepersonen og/eller arbeidsgiveren til intervju, eller foreta andre undersøkelser av arbeidsforholdet. Det kan også være aktuelt å be om dokumentasjon på arbeidsgivers økonomiske situasjon.

Politiet kan også av eget tiltak innkalle til intervju eller foreta kontroll på arbeidsstedet for å undersøke om arbeidsforholdet er reelt.

4.3.2. Ytelser etter folketrygdloven, pensjoner og andre faste periodiske ytelser

Framtidig inntekt kan sikres gjennom ytelser etter folketrygdloven som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav b, og gjennom pensjoner og andre faste periodiske ytelser, se utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav c.

De aktuelle ytelsene nevnt i § 10-8 første ledd bokstav b er:

• sykepenger,

• svangerskapspenger,

• foreldrepenger,

• uføretrygd eller alderspensjon etter folketrygdloven

Andre ytelser etter folketrygdloven enn de som er nevnt over kan ikke regnes som framtidig inntekt.

Eksempler på ytelser som regnes som inntektskilde etter bokstav c er:

• renteinntekter og faste inntekter fra forsikringsoppgjør

• avtalefestet pensjon/private pensjonsordninger

• utbetaling gjennom livsforsikringsordninger

• leieinntekter

For at en ytelse skal medregnes som framtidig inntekt kreves det i utgangspunktet at ytelsen er av varig karakter. Saksbehandleren må derfor både se på ytelsens størrelse og varighet.

Dersom inntekten består av ytelser etter folketrygdloven som nevnt i utf. § 10-8 første ledd bokstav b, skal dette dokumenteres med en attest eller et vedtak fra rett myndighet som viser ytelsens varighet og omfang.

Inntekt gjennom pensjoner og andre faste periodiske ytelser må dokumenteres på tilsvarende måte.

Dersom inntekten består av leieinntekter må dette dokumenteres med leieavtale(r) og kontooverføringer. Leieinntekter som er skattepliktige må dokumenteres med ligningsoppgjør som viser at leieinntektene er innrapportert til ligningsmyndighetene. Når referansepersonen leier ut en del av egen bolig, og hun/han selv benytter minst halvparten av boligen (ut fra boligens utleieverdi), er inntektene ikke skattepliktige, se Utleie av bolig og eiendom - Skatteetaten (ekstern lenke).

Hvis leieforholdet er nyetablert kan dette dokumenteres med depositumkonto i tillegg til leieavtale(r) og kontooverføringer.

Inntekter som nevnt i utf. § 10-8 første ledd bokstav c fra utlandet kan også medregnes i fremtidig inntekt. For disse inntektene krever vi i utgangspunktet at de innrapporteres til Skatteetaten og dokumenteres gjennom skatteoppgjør/skattemelding, i tillegg til øvrige dokumentasjonskrav.

Eksempler på ytelser som ikke regnes som inntektskilde er:

• arbeidsavklaringspenger

• dagpenger

• bostøtte

• barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte, overgangsstønad

• ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

• aksjeutbytte/aksjehandel som privatperson (aksjeutbytte som næringsinntekt godtas, se punkt 4.3.1)

• introduksjonsstønad (for søknader levert etter 01.10.2021)

4.3.3. Utdanningslån eller utdanningsstipend

Utdanningslån eller utdanningsstipend fra Statens lånekasse for utdanning kan (med)regnes som framtidig inntekt. Disse midlene må dokumenteres med vedtaksbrev fra Lånekassen. Saksbehandler har også mulighet til å se utbetalinger fra Statens lånekasse i eSamhandling.

4.3.4. Alderspensjon og uføretrygd

Krav til framtidig inntekt kan etter utf. § 10-8 annet ledd sikres gjennom

• alderspensjon som minst svarer til fullt minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19, eller

• uføretrygd tilsvarende full minste årlig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12. Det er ulike satser for enslig, de som bor med ektefelle/samboer og for de som bor med ektefelle/samboer og har fått uføretrygden omregnet til uførepensjon (se vedlegg), eller

• supplerende stønad i tillegg til uføretrygd og alderspensjon. Dette gjelder kun dersom referansepersonen har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 (beskyttelse), eller har permanent opphold eller norsk statsborgerskap med flyktningstatus.

Personer som har pensjon eller uføretrygd som ligger på et lavere nivå enn fullt minste pensjonsnivå/årlig ytelse, må ha en tilleggsinntekt som i kombinasjon med pensjonsytelsen tilsvarer minst fullt minste pensjonsnivå, jf. G-05/2016 punkt 3.2.2. Denne tilleggsinntekten må kunne legges til grunn etter utf. § 10-8 første ledd bokstav a-e. Dersom denne situasjonen er gjeldende gjøres det unntak etter § 10-11 annet ledd. Vær oppmerksom på at dette unntaket kun gjelder for søknader fremmet i medhold av utl. §§ 40, 41 eller 42.

Personer som ikke har alderspensjon tilsvarende denne satsen på grunn av kort botid i Norge, kan få en supplerende stønad for å nå opp til beløpet for minstepensjon etter lov om supplerende stønad. Denne gruppen vil ikke være omfattet av unntaket for inntekt framover i tid i henhold til utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd, med mindre referansepersonen har flyktningstatus. Det er bare i de tilfellene referansepersonen har flyktningstatus at supplerende stønad kan medregnes.

Eventuelle barnetillegg, og andre tillegg i pensjonen som er forbeholdt barn eller som er gitt til dekning av særskilte behov, og tillegg som faller bort som følge av at tillatelse blir innvilget til familiemedlem, kan ikke regnes med som inntektskilde.

5. Tidligere inntekt

5.1. Generelt om tidligere inntekt

Kravet til tidligere inntekt er regulert i utf. § 10-9. Referansepersonen må dokumentere at han/hun hadde en registrert inntekt tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden foregående år.

Grunnbeløpet blir justert hvert år med virkning fra 1. mai. Ved vurdering av tidligere inntekt legger vi til grunn gjennomsnittlig grunnbeløp for det aktuelle inntektsåret i beregningen. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet er lavere enn selve grunnbeløpet fordi det tar hensyn til den lavere satsen som gjaldt de fire første månedene.

Referansepersonen må fylle kravet til tidligere inntekt, med mindre søkeren fyller kravet til framtidig inntekt alene, jf. utf. § 10-8 tredje ledd bokstav a eller b. I tilfeller der referansepersonen og søkeren sammen fyller kravet til framtidig inntekt, må referansepersonen alene fylle kravet til tidligere inntekt.

Det er videre et vilkår at referansepersonen har beholdt tilstrekkelig inntekt i tiden etter ligningsoppgjøret eller innrapportert inntekt til ligningsmyndighetene foreligger, jf. utlendingsforskriften § 10-9 første ledd annet punktum. Saksbehandleren må derfor innhente opplysninger om innrapportert inntekt fra eSamhandling for perioden etter siste ligningsoppgjør frem til vedtaksdato for å se om tilstrekkelig inntekt er beholdt.

Saksbehandleren skal i vurderingen av tidligere inntekt se hen til skattbar inntekt før eventuelle fradrag i ligningsoppgjøret som innhentes via eSamhandling. Stønad etter integreringsloven mottatt etter 01.10.2021 regnes ikke med som registrert inntekt og må trekkes fra. Saksbehandleren må derfor også innhente detaljert inntektsinformasjon fra A-melding for foregående år for å kunne trekke fra mottatt introduksjonsstønad.

Utdanningslån og utdanningsstipend kan medregnes i kravet til tidligere inntekt, jf. § 10-11 tredje ledd, se G-05/2016 punkt 4.1.2. Dette gjelder kun når referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet).

5.2. Perioden for vurdering av tidligere inntekt

Ved hvert årsskifte vil i utgangspunktet perioden for vurdering av tidligere inntekt skifte. Gjennom tilgang til oppdaterte inntektsopplysninger i eSamhandling vil vi etter årsskiftet kunne se hva inntekten var foregående kalenderår og på denne måten kunne vurdere om kravet til tidligere inntekt er oppfylt, selv om informasjon om skattefastsettingsåret ikke er tilgjengelige før flere måneder senere.

Det er viktig å være oppmerksom på at inntekten som kan legges til grunn som tidligere inntekt også kan bestå av inntekt som ikke vil fremgå av eSamhandling og at utlendingsmyndighetene ikke har elektronisk tilgang til opplysninger om slik inntekt før ligningsoppgjøret er klart.

Saksbehandleren skal

• innvilge med forrige kalenderår som utgangspunkt hvis kravet til tidligere inntekt var oppfylt forrige skattefastsettingsår og også er oppfylt forrige kalenderår

• avslå søknaden hvis kravet til tidligere inntekt ikke er oppfylt hverken for forrige skattefastsettingsår eller forrige kalenderår. Saksbehandleren skal i avslaget henvise til forrige skattefastsettingsår og bemerker at inntekten for forrige kalenderår heller ikke fremstår å være tilstrekkelig.

• avslå søknaden hvis kravet til tidligere inntekt var oppfylt forrige skattefastsettingsår, men ikke er oppfylt for forrige kalenderår. I avslaget skal saksbehandleren henvise til forrige skattefastsettingsår og viser til at inntekten ikke er opprettholdt i forrige kalenderår, jf. utlendingsforskriften § 10-9 første ledd siste punktum.

For referansepersoner som ikke er registrert med inntekt i eSamhandling, for eksempel fordi vedkommende er selvstendig næringsdrivende, vil ikke UDI ha elektronisk tilgang til opplysninger om inntekten foregående år før ligningsoppgjøret er klart. Referansepersonen eller søkeren kan imidlertid selv sende inn selvangivelse med nødvendige vedlegg (næringsoppgave med mer) for å få vurdert inntekten foregående år før ligningsoppgjøret er klart. Dersom dette ikke er vedlagt søknaden skal saksbehandleren be om nødvendig dokumentasjon fra referansepersonen eller søkeren.

5.3. Tidligere inntekt gjennom arbeid i utlandet

Dersom referansepersonen er norsk, nordisk eller har permanent oppholdstillatelse og har hatt lønnet arbeid i utlandet, kan inntekten fra utlandet medregnes som inntektskilde, jf. utlendingsforskriften § 10-9 annet ledd.

Søkeren må dokumentere at inntekten fra lønnet arbeid i utlandet tilsvarer minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden gjennom

• arbeidskontrakt og/eller bekreftelse fra arbeidsgiver,

• lønnsavregninger, og

• eventuelt siste skatteoppgjør fra det landet arbeidet har funnet sted.

Saksbehandleren skal ikke ta hensyn til at lønnsnivået i utlandet kan være lavere enn i Norge. For personer som både har hatt inntekt i utlandet og i Norge i perioden for siste ligningsoppgjør, vil både inntekten i utlandet og i Norge medregnes, og vilkåret om tidligere inntekt vil være oppfylt dersom inntekten sammenlagt er tilsvarende minimumskravet.

5.4. Unntak fra kravet om tidligere inntekt

Saksbehandleren kan gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt etter utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav a-f hvis referansepersonen

• har vært fulltidsstudent og tatt høyere utdanning i Norge eller utlandet eller tatt fagskoleutdanning i Norge

• har avtjent verneplikt/siviltjeneste

• har hatt ligningsregistrert formue på over 1 million kroner ved de to siste ligningsoppgjør

• er mottaker av alderspensjon

• er mottaker av varig uføretrygd

• har tillatelse som faglært mv etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd eller selvstendig næringsdrivende etter utlendingsforskriften § 6-18

• har tillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse og som er nevnt i utlendingsforskriften § 9-6

For referansepersoner som omfattes av unntaksbestemmelsene i utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd stilles det ikke krav om å ha beholdt tilstrekkelig inntekt i perioden etter ligningsoppgjøret, jf. utlendingsforskriften § 10-9 første ledd siste setning.

5.4.1. Unntak ved høyere utdanning

For å falle inn under unntaket fra tidligere inntekt på grunn av høyere utdanning i Norge eller utlandet må referansepersonen ha

• norsk statsborgerskap, nordisk statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse i Norge, og

• opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller tatt norsk fagskoleutdanning (se punkt 4.2.2.), tilsvarende ett års normert studietid.

Vilkåret om opptjening av minst 60 studiepoeng kan fravikes dersom kravet ikke er oppfylt det siste året, men hvor referansepersonen i gjennomsnitt likevel har hatt 60 studiepoeng i de siste årene. Eksempelvis hvor referansepersonen har tatt 30 studiepoeng det siste året, men tok 90 studiepoeng året før.

Søkeren må fremlegge dokumentasjon fra høyskolen eller universitetet som viser hvor mange studiepoeng eller tilsvarende referansepersonen har opptjent, og i hvilken periode. Digital signert PDF fra Vitnemålsportalen aksepteres som dokumentasjon. Dersom referansepersonen har tatt fagskoleutdanning må søkeren legge frem dokumentasjon fra fagskolen som viser om utdanningen tilsvarer normert studietid. Dersom referansepersonen har hatt permisjon fra studiestedet kan vilkåret likevel anses som oppfylt. Søkeren må da fremlegge vedtak om permisjon fra studiestedet som dokumentasjon på at referansepersonen har vært i permisjon.

Kravet til tidligere inntekt kan ikke fylles gjennom en kombinasjon av deltidsstudier og tidligere inntekt. Dette innebærer at dersom det er fullført et deltidsstudium på 30 studiepoeng vil det ikke være et unntak fra halvparten av tidligere inntekt.

I de tilfellene der referansepersonen er student, men har hatt permisjon fra studiene på grunn av fødsel, likestilles denne perioden med opptjening av studiepoeng tilsvarende normal studieprogresjon.

I hvilken periode må utdanningen ha vært gjennomført?

Utdanningen/fagskolen må være gjennomført i perioden fra 1.januar til 31. desember året forut for at søknaden blir behandlet.

Dersom referansepersonen har avsluttet studie ved høyskole eller universitet i løpet av året forut for at søknaden blir behandlet, og han eller hun har opptjent minst 60 studiepoeng i siste studieår, vil unntaket etter denne bestemmelsen også gjelde. Unntaket gjelder uavhengig av når på året studiene ble avsluttet, så lenge deler av studiet fant sted i det aktuelle skattefastsettingsåret. Det samme gjelder hvis referansepersonen har tatt fagskoleutdanning.

Eksempel:
Søknad om familieinnvandringstillatelse blir fremmet i februar 2018 og referansepersonen avsluttet sykepleiestudiet på normert tid i juni 2017. Saksbehandleren kan gjøre unntak fra kravet om tidligere inntekt hvis søknaden blir behandlet innen 31.12.2018. Dersom saksbehandlingstiden gjør at søknaden først blir behandlet i 2019 og referansepersonen ikke var student i 2018, vil ikke unntaket gjelde lenger og det vil være et ordinært krav om at tidligere inntekt er oppfylt.

Unntaket gjelder også for studenter som fullfører 60 studiepoeng (ett studieår) uten at dette er en del av et lengre studieløp, dersom disse 60 studiepoengene er tatt i løpet av et studieår som avsluttes eller fullføres i det aktuelle skattefastsettingsåret.

5.4.2. Unntak ved verneplikt og siviltjeneste

Det er unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste, jf. utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav b.

For å falle inn under dette unntaket må referansepersonen ha avtjent verneplikt eller siviltjeneste i løpet av perioden fra 1.januar til 31. desember året forut for at søknaden blir behandlet. Unntaket gjelder også i de tilfellene hvor referansepersonen har avsluttet verneplikt eller siviltjeneste i løpet av det aktuelle året, så lenge verneplikt eller siviltjeneste ble avtjent i deler av året.

Søkeren må fremlegge dokumentasjon på at referansepersonen har gjennomført verneplikt eller siviltjeneste i den aktuelle perioden.

5.4.3. Formue

Det er unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har hatt en ligningsregistrert nettoformue på over 1 million kroner ved de to siste ligningsoppgjør. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav c. For å falle inn under dette unntaket må referansepersonen være over 23 år.

Saksbehandleren skal kontrollere om unntaket er gjeldende ved å innhente referansepersonens ligningsoppgjør i eSamhandling.

5.4.4. Uføretrygd og alderspensjon

For referansepersoner som fyller framtidig inntekt i henhold til utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd gjennom alderspensjon eller uføretrygd er det unntak fra kravet til tidligere inntekt. Dette følger av utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav d.

6. Unntak fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a-e

6.1. Referansepersonen er flyktning

Saksbehandleren skal gjøre unntak fra underholdskravet i familieinnvandringssaker etter utlendingsloven §§ 40, 41 og 42 første og annet ledd hvis

• referansepersonen har oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 28 (flyktningstatus), 34 (kollektiv beskyttelse) eller permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt tillatelse etter §§ 28 eller 34,

• søknaden er fremmet eller elektronisk søknad om familiegjenforening er registrert på søknadsportalen og søknadsgebyret er betalt innen seks måneder etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse eller fra ankomstdato dersom referansepersonen er overføringsflyktning etter utl. § 35, og

• søkeren har møtt opp personlig hos utenriksstasjon eller ekstern tjenesteyter og levert de nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse eller fra ankomstdato ved overføringsflyktninger etter utl. § 35. Ved søknader etter utl. § 40 (ektefeller) er det en forutsetning at ekteskapet ble inngått før referansepersonen kom til Norge. Dersom ekteskap ble inngått etter at referansepersonen kom til Norge, kommer unntaket i § 10-8 fjerde ledd bokstav a og c ikke til anvendelse.

I spesielle saker kan det gjøres unntak fra fristene dersom søkeren har vært forhindret fra å fremme søknaden grunnet forhold utenfor søkerens kontroll. Et eksempel på slike forhold er tilfeller der referansepersonen og søkeren ikke har hatt mulighet til å ta kontakt med hverandre fordi de ikke har kjent hverandres oppholdssted. I et slikt tilfelle vil fristene fortsatt gjelde, men de vil ikke begynne å løpe før tidspunktet hvor partene klarte å etablere kontakt med hverandre.

Når anses søknaden som levert?

Ved bruk av elektronisk søknad vil søknaden normalt bli ansett som levert på det tidspunktet søkeren møter opp personlig ved utenriksstasjonen eller ekstern tjenesteyter og leverer følgebrevet og de andre vedleggene som skal følge søknaden. Dette medfører at det er tidspunktet for søkerens oppmøte ved utenriksstasjon eller ekstern tjenesteyter som skal legges til grunn ved vurderingen av om ettårsfristen for unntak fra underholdskravet er overholdt. Enkelte ganger vil det være slik at søknaden er registrert på nett innen 6-månedersfristen, men at tidspunktet for søkerens oppmøte på utenriksstasjonen er etter ettårsfristen. I slike tilfeller skal saksbehandler vurdere om det sene oppmøtet skyldes forhold som søkeren ikke har hatt kontroll over. Et eksempel på forhold utenfor søkerens kontroll vil være at det var lang ventetid for å få bestilt oppmøte ved utenriksstasjonen. Det sene oppmøtet skyldes da forhold hos utlendingsforvaltningen. Er det derimot slik at søkeren ikke hadde alle dokumentene klare, og derfor måtte be om ny eller utsatt time, vil ikke dette anses som forhold utenfor søkerens kontroll.

Spesielt om saker der referansepersonen fikk beskyttelse før 1.8.2017

Dersom referansepersonen fikk beskyttelse før 1.8.2017, vil det være tilstrekkelig for unntak fra kravet til fremtidig inntekt etter utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd at søknaden er registrert på nett innen ett år selv om det personlige oppmøtet var etter ettårsfristen, se dom i Borgarting lagmannsmannsrett av 19.10.2020 (Saksnr: 19-175717ASD-BORG/03) (Eksterne lenke til lovdata.no).

6.2. Referansepersonen er under 18 år

Det er ikke underholdskrav når referansepersonen er barn under 18 år, jf. utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav d. Det er referansepersonens alder på søknadstidspunktet som er skjæringstidspunktet for 18-årsgrensen, jf. utl. § 50. Når en søknad er levert innen fristen i utl. § 50, men først avgjøres etter barnets 18-årsdag, må vilkårene for tillatelsen være oppfylt både på 18-årsdagen og på vedtakstidspunktet, jf. utf. § 9-8.

6.3. Søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet

Det er ikke underholdskrav dersom søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet, jf. utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav e. Unntaket er nærmere presisert i Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-08/2011 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav e – Unntak fra underholdskravet når søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet – Tolkning av begrepet “omsorgspersoner”..

Det er søkerens alder på søknadstidspunktet som er skjæringstidspunktet for 15-årsgrensen.

Hvem som kan defineres som omsorgsperson er definert i GI-08/2011. Se også nærmere om dette i UDI 2017-002 Unntak fra underholdskravet i familieinnvandringssaker punkt 2.

6.4. Søkeren har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling

Det er ikke underholdskrav dersom søkeren er utsatt for mishandling og har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter utl. § 53 første ledd bokstav b.

7. Unntak fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 10-11 

7.1. Særlig sterke menneskelige hensyn

Saksbehandleren kan gjøre unntak fra underholdskravet dersom særlige sterke menneskelige hensyn tilsier det, jf. utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. For mer informasjon om vurdering av unntak etter første ledd, se  UDI 2017-002 Unntak fra underholdskravet i familieinnvandringssaker.

Instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt flere instrukser som regulerer når UDI skal eller kan gjøre unntak fra underholdskravet etter denne bestemmelsen:

• Les instruks GI-08/2012 Instruks om unntak fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 10-11. Instruksen gir retningslinjer for åtte ulike typetilfeller hvor UDI kan gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11, for eksempel i noen tilfeller der søkeren og referansepersonen har barn sammen som er norsk eller nordisk borger.

• Les instruks GI-30/2010 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 – Barn som er født i riket gir føringer for tolkningen av denne bestemmelsen i de tilfellene der søkeren er barn født i Norge.

• Instruks GI-07/2011 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 - Adgang til å medregne egne midler ved beregning av underh7oldskravet når referansepersonen har oppholdstillatelse som student eller som forsker med egne midler (ekstern lenke) gjelder for de tilfellene der referansepersonen har oppholdstillatelse som student eller som forsker med egne midler. Instruksen regulerer adgangen til å medregne egne midler ved beregning av underholdskravet i disse sakene.

• Instruks GI-01/2012 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 (underholdskravet) – Familiemedlemmer til utlendinger som får tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-10 (norsk forelder på fødselstidspunktet) (ekstern lenke) gjelder for de tilfellene der søkeren er familiemedlem til utlendinger som får tillatelse etter § 8-10 (norsk forelder på fødselstidspunktet), og regulerer adgangen til å gjøre unntak for tidligere inntekt i disse sakene.  

Saksbehandleren skal foreta en konkret helhetsvurdering av om det skal gjøres unntak i den enkelte saken. Ved anvendelsen av disse instruksene må saksbehandleren se hen til formålet med underholdskravet, og formålet med de enkelte retningslinjene. Hensynet til å motvirke tvangsekteskap vil for eksempel være et hensyn som tilsier at saksbehandleren ikke skal gjøre unntak fra underholdskravet. Vær oppmerksom på at enkelte av instruksene innebærer at det blir gjort unntak fra hele underholdskravet, mens andre innebærer at det bare blir gjort unntak fra kravet til tidligere inntekt.

7.1.1.  Vurdering av særlig sterke menneskelige hensyn

Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse som skal fange opp helt spesielle tilfeller hvor det vil være klart urimelig å avslå en søknad om oppholdstillatelse på grunn av at underholdskravet ikke er oppfylt.

Saksbehandleren må foreta en konkret helhetsvurdering for å se om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn i utlendingsforskriftens forstand. I vurderingen skal saksbehandleren veie menneskelige hensyn opp mot innvandringsregulerende hensyn.

Sentrale moment i vurderingen av sterke menneskelige hensyn kan være:

• at det er vesentlige hindringer for at familien kan bo samlet i annet land

• helsemessige forhold

• tilknytning til Norge

• hensynet til barnets beste

De nevnte momentene er nærmere omtalt nedenfor og må ikke leses som vilkår eller en uttømmende liste over momenter av betydning. Også andre momenter kan være relevante i en vurdering av ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Det skal alltid foretas en helhetsvurdering i hver enkelt sak.

Saksbehandler kan, etter en konkret helhetsvurdering i den enkelte saken, gjøre unntak fra underholdskravet for søker i et likekjønnet parforhold dersom partene har vært forhindret fra å inngå ekteskap eller være samboere på grunn av sin seksuelle orientering, og relasjonen fremstår som tilstrekkelig etablert. Hensynet bak unntaket er at søker ville fått unntak etter utf. § 10-8 fjerde ledd bokstav a dersom de hadde vært gift eller samboere før referansepersonen reiste inn i Norge.

Generelt skal det mindre til for å gjøre unntak fra underholdskravet dersom det kun er tidligere inntekt som ikke er oppfylt.

Saksbehandleren skal som hovedregel ikke gjøre unntak fra underholdskravet i følgende tilfeller: 

• når søkeren har hatt ulovlig opphold på vielsestidspunktet

• når søkeren er i Norge i påvente av at asylsøknaden skal bli ferdigbehandlet

• når søkeren befinner seg på besøk i Norge

• når det er mistanke om omgåelsesekteskap

• når det foreligger identitetstvil

Vesentlige hindringer for å bo samlet som familie

Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn vil være om familien allerede bor sammen i Norge og det foreligger vesentlige hindringer for at de kan bo sammen i et annet land. Det vil derfor være relevant om det er fare for forfølgelse i det landet det vil være aktuelt for familien å bosette seg i samlet. Se UDI 2017-002 Unntak fra underholdskravet i familieinnvandringssaker punkt 3.2.1.

Helsemessige forhold hos søkeren

I en konkret helhetsvurdering av om det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn kan helsemessige forhold hos søkeren tillegges vekt. De helsemessige forholdene må dokumenteres med en legeattest/legeerklæring som tilfredsstiller kravene i forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l § 4 (ekstern lenke).

For at sykdom hos søkeren i seg selv skal gi grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet, må det normalt foreligge akutt og livstruende sykdom. Med ”akutt” menes at det er av avgjørende betydning at sykdommen behandles i løpet av forholdsvis kort tid. Med ”livstruende” menes at vedkommende risikerer å dø dersom behandling ikke blir igangsatt raskt.

Ved psykiske lidelser må søkeren ha en ”alvorlig sinnslidelse” for at psykisk sykdom i seg selv skal gi grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. Med ”alvorlig sinnslidelse” menes at søkeren i utgangspunktet har en psykisk lidelse som medfører at vedkommende er psykotisk eller har en annen psykisk lidelse som kan sidestilles med psykose i alvorlighetsgrad. Dette vil typisk kunne omfatte alvorlige psykiatriske diagnoser som schizofreni, bipolar lidelse, paranoid psykose og alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Dersom søkeren har et adekvat og tilgjengelig behandlingstilbud i hjemlandet, vil det at søkeren har en akutt og livstruende sykdom eller en alvorlig sinnslidelse, ikke i seg selv være tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Se mer om vurdering av behandlingstilbud i hjemland i  UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

Likevel er det slik at selv om søkeren har et tilstrekkelig behandlingstilbud i hjemlandet må det legges vekt på om søkeren har påbegynt en behandling i Norge som det ikke vil være forsvarlig å avbryte.

Selv om helseproblemer i seg selv ikke er tilstrekkelig for å gjøre unntak, kan slike hensyn likevel være relevante i en helhetsvurdering der det i tillegg foreligge andre individuelle forhold som samlet taler for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Helseforhold hos referansepersonen

Dersom det er referansepersonen som er syk, og han eller hun ikke er varig ufør, er dette i seg selv ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak etter denne bestemmelsen. Det må foreligge andre individuelle forhold i tillegg som taler for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Hensynet til referansepersoner som er uføre er ivaretatt ved at det satt et lavere krav til framtidig inntekt, slik at underholdskravet kan fylles gjennom full minstepensjon med høy sats (se punkt 4.3.5), og det er gjort unntak fra kravet til tidligere inntekt, jf. utlendingsforskriften §10-9 tredje ledd bokstav d. Det er i utgangpunktet ikke grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11 for referansepersoner som er uføre og får utbetalt mindre enn denne satsen eller som får supplerende stønad, jf. punkt 4.3.5. Det må foreligge andre individuelle forhold i tillegg som taler for å gjøre unntak fra underholdskravet og som skiller søkeren fra andre i samme situasjon.

Tilknytning til Norge

Dersom søkeren har en særlig tilknytning til Norge kan dette ha betydning i vurderingen av om det er grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. Tilknytningen til Norge kan være gjennom kvalifisert botid eller norsk barn.

At søkeren har norsk barn er i seg selv ikke tilstrekkelig for å gjøre unntak på grunn av menneskelige hensyn. Det må i tillegg foreligge andre forhold av betydning i saken for å gjøre unntak fra underholdskravet. Etter gjeldende praksis så vil det forhold at partene har levd i et langvarig og veletablert forhold med norsk barn etter en konkret vurdering kunne være tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Se også GI-08/2012.

Tilknytning som er opparbeidet gjennom søknadsperioden tillegges som hovedregel ikke vekt.

Barnets beste

Etter barnekonvensjonens artikkel 3, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Hensynet til barn vil være et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige sterke menneskelige hensyn i utlendingsforskriftens forstand. Likevel er ikke barnekonvensjonen til hinder for at også andre hensyn, blant annet innvandringsregulerende hensyn, kan tillegges like stor eller større vekt. Familierelasjonen mellom barn og foreldre vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for å unnta fra underholdskravet. I utgangspunktet må det foreligge andre momenter i tillegg. Barnets alder, livssituasjon og omsorgssituasjon vil være sentrale momenter i vurderingen av om det bør gjøres unntak fra underholdskravet.

Høring av barn og begrunnelse i vedtak

Barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem etter utlendingsloven, jf. utlendingsforskriftens § 17-3. Barnet kan høres muntlig eller skriftlig, eller gjennom foreldre, representant eller andre som kan uttale seg på vegne av barnet. Barnet syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

I vedtak som berører barn, skal det fremkomme hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vektlagt, med mindre det anses unødvendig. Dette fremgår av utlendingsforskriften § 17-1a.

Se mer om høring av barn i UDI 2010-043 Høring av barn i utlendingssaker.

7.2. Unntak på grunn av åpenbar selvforsørgelse

Saksbehandleren kan gjøre unntak fra underholdskravet dersom referansepersonen eller andre, jf. § 10-8 tredje ledd, åpenbart er i stand til å forsørge partene, jf. utf. § 10-11 annet ledd.

7.2.1. Hvem kan kvalifisere til unntak på grunn av selvforsørgelse

Unntaket gjelder bare i saker om de nærmeste familiemedlemmene, dvs. ektefelle, samboer og barn.

Som hovedregel er det kun referansepersonens formue som kan kvalifisere til unntak fra underholdskravet på grunn av åpenbar evne til selvforsørgelse. Men unntaket gjelder tilsvarende for søker/garantist i de tilfellene hvor også deres inntekt kan tas i betraktning etter utlendingsforskriften § 10-8 tredje ledd.

7.2.2. Krav om åpenbart frivillig samliv

Grunnvilkåret for unntak på grunn av åpenbar selvforsørgelse er at samlivet åpenbart er frivillig.

Samlivet anses som åpenbart frivillig dersom det er inngått mellom to parter som har opprinnelse i land eller områder hvor vi eller andre land Europa ikke har erfaring med at tvangsekteskap forekommer. Dersom bare én av partene har opprinnelse i et slikt land eller område, vil det også ofte være åpenbart at ekteskapet er frivillig.

Ekteskapet vil også kunne anses for å være åpenbart frivillig dersom partene kommer fra et land eller område hvor man har erfaring med at tvangsekteskap forekommer, men hvor ekteskapet åpenbart strider mot normene i den aktuelle kulturen på en slik måte at det er helt usannsynlig at familie eller andre har utsatt partene for tvang eller press.

Kravet om åpenbart frivillig samliv må ses opp mot 24-årskravet i utlendingsloven § 41 a, og det forutsettes at vilkårene praktiseres likt.

7.2.3. Hva kreves for at man er åpenbart selvforsørget

Utgangspunktet for vurderingen er at aktiva klart overstiger passiva, altså personens formue når gjeld er trukket fra. Denne informasjonen kan innhentes fra personens skatteoppgjør.

Det er ikke fastsatt en spesifikk beløpsgrense for når man er ansett som selvforsørget. Hvor mye som kreves avhenger av hvor høy inntekt referansepersonen har og hvor mye av underholdskravet som er oppfylt. Dersom man ikke oppfyller noe av underholdskravet kreves det en høyere formue enn i tilfeller hvor underholdskravet nesten er oppfylt. Hensynet til sammenhengen i regelverket tilsier at det i slike tilfeller må legges vekt på om personen har en formue som overstiger NOK 1000 000.

Formue knyttet til fast eiendom

Formue knyttet opp i primærbolig eller næringsbygg vil som klar hovedregel ikke kunne medregnes i vurderingen av unntak etter utlendingsforskriften § 10-11 annet ledd. Avhendelse av primærbolig/næringsbygg vil være tidkrevende og formuen kan ikke anses å være lett tilgjengelig for å forsørge familien.

Eksempel 1:
Tidligere inntekt er oppfylt og referansepersonen mangler kroner 3000 per år for å fylle kravet til fremtidig inntekt. Referansen har en netto formue på kroner 300.000 og dette vurderes å være tilstrekkelig for å gjøre unntak etter utlendingsforskriften § 10-11 annet ledd.

Eksempel 2:
Referansepersonen har ikke inntekt og oppfyller ikke noen deler av underholdskravet. Han/hun har en netto formue på kroner 2.1M, men 1,5M er knyttet til referansepersonens primærbolig. Da vi ikke regner med formue bundet opp i primærbolig blir den resterende formuen NOK 600.000, og dette anses ikke som tilstrekkelig for unntak etter § 10-11 annet ledd.

Eksempel 3:
Referansepersonen oppfyller ikke noe av underholdskravet. Han/hun har bankutskrift som viser 1.5M på konto, men med et fratrekk for kroner 400 000 i studiegjeld. Samlet netto formue er 1.1 M. Dette anses som tilstrekkelig for å gjøre unntak etter § 10-11 annet ledd.

7.2.4. Unntak fra kravet til tidligere inntekt ved varierende inntektsnivå

Noen inntektsgrupper, for eksempel gårdbrukere, kan ha noe variasjon i inntektsnivået fra år til år. Saksbehandleren kan gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt selv om referansepersonen mangler noe på kravet til tidligere inntekt, hvis referansepersonen i de senere årene i hovedsak har hatt et inntektsnivå som ligger over gjeldende krav.

7.3. Tillemping for studenter

7.3.1. Unntak fra kravet om inntektens varighet fremover i tid

Det er åpnet opp for å gjøre unntak fra kravet om inntektens varighet fremover i tid for tilfeller hvor referansepersonen har mindre enn 1 år igjen av utdanningen. Studenter vil i starten av studiene oppfylle kravet til inntektens varighet med god margin, gjennom en kombinasjon av studielån/-stipend og deltidsarbeid, men etter hvert som studiet nærmer seg slutten kan de ikke lenger vise til at de vil fortsette å motta studiestøtte hele det kommende året.

Saksbehandleren kan gjøre unntak fra kravet om inntektens varighet fremover i tid i tilfeller hvor kravet til tidligere og framtidig inntekt var oppfylt på søknadstidspunktet, men hvor kravet om inntektens varighet fremover i tid ikke lenger er oppfylt på vedtakstidspunktet fordi referansepersonen har mindre enn 1 år igjen av studiet, jf. unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften § 10-11 tredje ledd.

7.3.2. Inntektskravet når referansepersonen har oppholdstillatelse som student eller som forsker med egne midler

Dersom referansepersonen har studietillatelse etter utlendingsforskriften § 6-19 første ledd eller tredje ledd, eller har fått tillatelse som forsker med egne midler etter § 6-20 skal saksbehandleren legge til grunn referansepersonens egne midler i form av penger på norsk bankkonto. Søker studenten og ektefellen om førstegangs oppholdstillatelse samtidig fra hjemlandet, kan saksbehandleren legge til grunn referansepersonen midler på hjemlandets bankkonto. Referansepersonen må ha reell tilgang til disse pengene gjennom perioden det søkes tillatelse for.

Saksbehandleren kan også regne med søkerens egne midler på bankkonto, i de tilfeller der en ellers regner med søkerens inntekt etter utf. § 10-8 tredje ledd bokstav a og b. Se instruks GI-07/2011.

8. Krav til underhold ved fornyelse av familieinnvandringstillatelsen

Når førstegangsoppholdstillatelse er gitt etter utlendingsloven §§ 40-46, stilles det som hovedregel ikke krav til sikret underhold ved fornyelse av tillatelsen, jf. utlendingsforskriften § 10-20 tredje ledd.

Det stilles imidlertid krav til underhold for søkeren ved søknad om fornyelse av familieinnvandringstillatelse hvis referansepersonen selv har en oppholdstillatelse der det stilles krav om underhold ved fornyelse, jf. utlendingsforskriften § 10-20 første ledd. Dette vil for eksempel gjelde i saker der referansepersonen har oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid og studier etter utlendingsloven kapittel 3, eller etter utlendingsforskriften § 8-10.

Saksbehandleren skal ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelsen

• vurdere om det gjelder et krav til underhold for søkeren ved fornyelse og eventuelt kontrollere om det er oppfylt,

• undersøke nærmere og innhente relevant dokumentasjon hvis det er grunn til å tvile på om underholdskravet har vært oppfylt i den perioden tillatelsen har vart.

9. Tilbakekall

Oppholdstillatelsen kan tilbakekalles dersom det viser seg at underholdskravet ikke har vært oppfylt som forutsatt da førstegangstillatelse ble innvilget, jf. utlendingsloven § 63. Det er UDI som har vedtaksmyndighet i saker om tilbakekall, jf. utlendingsloven § 65.

Saksbehandleren skal forhåndsvarsle om vedtak om tilbakekall, og gi utlendingen en rimelig frist til å uttale seg om forholdet.

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker for nærmere retningslinjer om tilbakekall.