UDI 2010-131 Oppholdstillatelse til sesongarbeidstakere

1. Innledning

Retningslinjen gjelder oppholdstillatelse for utlendinger som skal arbeide innenfor sesongbasert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Tillatelse kan gis for inntil seks måneders varighet.

Utlendingsforskriften (utf.) § 6-3 første ledd, første punktum, gir kun anledning til sesongarbeidstillatelse for "arbeidstakere som ikke fyller vilkårene for tillatelse til faglærte etter utf. § 6-1". Søkere som har fullført fagutdanning skal primært vurderes for oppholdstillatelse som faglært etter utlendingsloven (utl.) § 23, jf.  utf. § 6-1. Vi viser til UDI 2014-018 Oppholdstillatelse til faglærte.

2. Vilkår for oppholdstillatelse til sesongarbeidstakere

2.1. Sesongbasert virksomhet eller ordinær ferieavvikling

Oppholdstillatelse for sesongarbeid kan gis for arbeid innen sesongbasert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling, jf. utf. § 6-3 første ledd.

Med sesongbasert virksomhet menes en type virksomhet som er av en slik karakter at den bare kan drives en begrenset del av året.

Arbeid innenfor sesongbasert virksomhet forekommer særlig i jordbruksnæringen (for eksempel utplanting, stell og innhøsting av grønnsaker, frukt og bær, og organisert innhøsting av mose og skogsbær), restaurantbransjen under høysesonger, skogbruksnæringen, fiskeindustrien, gartnerinæringen og turistnæringen. Forefallende arbeid som snekring, maling og annet vedlikeholds- eller restaureringsarbeid faller utenfor. Arbeidsoppgaver som blant annet fjøsstell og generelt gårdsarbeid som må utføres gjennom hele året, faller også utenfor sesongbasert virksomhet. 

Arbeid innenfor skogbruksnæringen kan utføres store deler av året. Hvorvidt arbeid i skogbruksnæringen kan anses å være sesongarbeid krever en konkret vurdering av oppgavene som skal utføres. Som et eksempel gjøres ungskogpleie i en begrenset periode i sommerhalvåret.

Arbeid innenfor fiskeindustrien vil være sesongbasert dersom fisket bare kan drives en begrenset del av året. Arbeid innen restaurantbransjen og turistnæringen vil være sesongbasert dersom arbeidet foregår i et tidsrom da det er høysesong for denne næringen (for eksempel arbeid som skiinstruktør ved et vintersportssted).

Det må dokumenteres at søkeren skal jobbe innenfor sesongbasert virksomhet. Er det tvil om en virksomhet er sesongbasert, kan utlendingsmyndighetene eventuelt innhente uttalelse fra relevant bransjeorganisasjon.

Den ordinære ferieavviklingen vil for de fleste virksomheter ligge innenfor hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Oppholdstillatelse kan også gis utenom denne perioden. Det er viktig at søkeren faktisk skal erstatte en ansatt i ferie, og at dette sannsynliggjøres. Eksempel på arbeid i forbindelse med ordinær ferieavvikling kan være arbeid som vikar innen omsorgsyrker der en fast ansatt har ferie.

2.2. Arbeidsmarkedsmessig vurdering: kvote eller individuell vurdering

Ved førstegangssøknad kan tillatelse bare gis når

• søkeren omfattes av kvoten for sesongarbeid innenfor jordbruks- og skogbruksnæringen eller

• Arbeids- og velferdsstaten (NAV) har gjort en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA- området og samtykker til at oppholdstillatelse kan gis. 

2.2.1 Kvote for jordbruks- og skogbruksnæringen

Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter en kvote for sesongarbeid innenfor jordbruks- og skogbruksnæringen, jf. utf. § 6-12 andre ledd. Arbeidstakere innen sesongbasert virksomhet i jordbruks- og skogbruksnæringen må i utgangspunktet være omfattet av denne kvoten, jf. utf. § 6-3 andre ledd.

Med jordbruk menes dyrking av jorden med tanke på planteproduksjon og annen virksomhet som naturlig knytter seg til gårdsdrift. Dette omfatter blant annet husdyrhold og annen virksomhet som tar sikte på å framstille produkter fra planter og dyr.

Med skogbruk menes planting, rydding, pleie og hugst av skog med sikte på å utnytte den økonomisk.

Noen eksempler på arbeid som faller innenfor kvoten for jordbruks- og skogbruksnæringen:

• Arbeid med vasking, sortering og pakking av ferske grønnsaker og frukt og bær. Det er en forutsetning at pakkeriet er nært knyttet til produksjonen enten som en del av gårdsdriften eller et lokalt foretak eid av de lokale produsentene i distriktet.

• Saueklipping som en del av gårdsdriften

• Arbeid i selve produksjonen av ferdigplen (gress i ruller eller plater) som foregår på jordbruksareal, herunder såing, tromling, klipping, gjødsling og høsting.

Noen eksempler på arbeid som kan være sesongbasert, men som faller utenfor kvoten for jordbruks- og skogbruksnæringen:

• Vedlikehold og anlegg av uterom, parker, idrettsanlegg, gater og naturområder, for eksempel som anleggsgartner

• Stell og vedlikehold av gressmatter som blir brukt i idrett, blant annet golf og fotball, for eksempel som greenkeeper.

Dersom søkeren har en kombinasjon av oppgaver som faller innenfor kvoten for jordbruks- og skogbruksnæringen og oppgaver som faller utenfor, vil vi vurdere saken ut fra hva som er hovedvekten av oppgavene.

Når arbeidet faller utenfor kvoten eller kvoten er fylt opp, må det foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering, se punkt 2.2.2.

2.2.2 Individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering

Det skal foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering når:

• kvoten for jordbruks- og skogbruksnæringen er fylt opp,

• søknaden gjelder arbeid innenfor andre sesongbaserte næringer, eller

• søknaden gjelder arbeid i forbindelse med ordinær ferieavvikling

En individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering innebærer at det kun kan gis tillatelse når stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området, jf. utf. § 6-3 andre ledd.

Det er NAV som foretar den arbeidsmarkedsmessige vurderingen av om tillatelse kan gis etter nærmere retningslinjer gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. utf. § 6-12 første ledd. Det er et vilkår for tillatelse at NAV samtykker i at tillatelse kan gis.

Det er en fordel at det ligger vedlagt uttalelse fra NAV ved søknaden, da det kan gjøre saksbehandlingen raskere. Ved alle søknader om sesongarbeid eller ferieavvikling kan søkeren eller arbeidsgiveren alltid innhente uttalelse fra NAV lokalt i forkant av at det fremmes søknad.

2.3. Adgang til å ha flere arbeidsgivere og arbeid for bemanningsforetak

Perioden som tillatelse gis for kan fordeles på flere tillatelser til arbeid hos samme eller forskjellige arbeidsgivere, slik at det til sammen tilsvarer heltidsarbeid, jf. utl. § 23 første ledd bokstav d, utf. § 6-3 sjette ledd. Når utlendingen har flere arbeidsgivere, bør arbeidstilbudene fortrinnsvis gjelde for en periode om gangen, slik at sesongarbeideren jobber fulltid hos en arbeidsgiver, for deretter å jobbe fulltid hos neste arbeidsgiver. Hvis sesongarbeideren skal jobbe for flere arbeidsgivere i samme periode, må det legges ved en arbeidsplan med oversikt over fordeling av antall timer. 

Som hovedregel godtas ikke at en bemanningsbedrift står som ansvarlig arbeidsgiver.

Unntak kan gjøres i enkelttilfelle, blant annet for avløserlag. Når søkeren skal arbeide via en bemanningsbedrift i Norge, gjelder visse tilleggsvilkår:

• Bemanningsbedriften må være registrert i Enhetsregisteret som et firma som har til formål å drive utleie av arbeidskraft. Enhetsregisteret er tilgjengelig på www.brreg.no (ekstern lenke).

• Bemanningsforetaket skal være godkjent av Arbeidstilsynet etter forskrift om offentlig godkjenning av bemanningsforetak (ekstern lenke) og stå oppført som godkjent i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak (ekstern lenke). 

• Det skal settes opp en liste over det/de oppdrag søkeren skal utføre. Oppdragsgiveren/oppdragsgiverne skal bekrefte det/de konkrete oppdragene, inkludert oppdragets varighet. 

• Oppdragene må dreie seg om sesongbetont arbeid eller ferieavvikling, se kravene i punkt 2.1. 

2.4. Konkret arbeidstilbud

Det må foreligge et konkret og aktuelt tilbud om arbeid, jf. utl. § 23 første ledd bokstav d. Med dette menes blant annet at det må være realitet i arbeidstilbudet som gis. Arbeidsgivere skal framlegge de nødvendige opplysningene om arbeidstilbudet på Utlendingsdirektoratets arbeidstilbudsskjema (Offer of Employment) (ekstern lenke til PDF). Skjemaet skal undertegnes av arbeidsgiveren og søkeren, jf. utf. § 6-9 første ledd. Se UDI 2013-006 Arbeidstilbudsskjemaet for mer informasjon, herunder om underskrifter og fullmakter. 

Dersom søkeren har flere arbeidsgivere, må alle arbeidsgiverne fremlegge arbeidstilbud. Ønsker utlendingen å bytte arbeidsgiver etter at oppholdstillatelse er gitt, må han/hun levere ny søknad om oppholdstillatelse. 

2.5. Heltidsarbeid

Arbeidet må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid, jf utl. § 23 første ledd bokstav d. Med heltidsarbeid menes i utgangspunktet arbeidstid på 37,5 timer per uke. Disponering av arbeidstiden må for øvrig være i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Etter en konkret vurdering av stillingens art, kan det gjøres unntak fra kravet om heltidsarbeid ned til 80% stilling. Tilkallingsvakter, tilfeldig arbeid og lignende kan ikke inngå i beregningen av stillingsprosent. Det er alltid et minstekrav at stillingsprosenten er tilstrekkelig stor til at inntekten dekker underholdskravet, jf. punkt 2.7. 

Selv om søkeren arbeider hos flere arbeidsgivere, skal samlet arbeidstid ikke overstige heltidsarbeid, jf. utf. § 6-3 fjerde ledd.

2.6. Lønn

Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke, jf utl. § 23 første ledd bokstav b.

Som hovedregel er det bare vederlag i penger som skal tas med i betraktning i vurderingen av om lønnen er på det nivået utl. krever.

Dersom arbeidsgiveren likevel benytter andre lønnsutregninger, for eksempel akkord, må dette fremgå av arbeidstilbudet. Akkordlønn godtas bare dersom søkeren er sikret en minstelønn som tilsvarer tarifflønn for heltidsarbeid. Det skal fremgå av arbeidstilbudet at minstelønn er sikret. Vi viser her til rundskriv om hva som regnes som tilstrekkelig lønn, UDI 2010-129 Tilstrekkelig lønn ved oppholdstillatelse til arbeidstakere og tjenesteytere.

2.7. Underhold og Bolig

Det stilles krav om underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis for sesongarbeid, jf. utl. § 58. 

Underhold anses å være sikret når utlendingen har midler av tilstrekkelig omfang. Arbeidsinntekten er av tilstrekkelig omfang når den utgjør minst 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Beløpet gjelder som underholdskrav fra 1. januar 2021 i henhold til instruks GI-17/2020.

Inntekt fra heltidsarbeid, det vil si 100 % stilling, anses likevel som tilstrekkelig, jf. utf § 10-7 første ledd bokstav a, selv om inntekten er lavere enn 2,5 G. Det er en forutsetning at det dreier seg om lønn i henhold til tariffavtale eller regulativ.

Bolig anses å være sikret når søkeren disponerer hus, leilighet, hybel og lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Dreier det seg om leieforhold må skriftlig leiekontrakt fremlegges, godkjent av huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen, jf. utf. § 10-12 første og andre ledd.

2.8. Alderskrav

Det er et vilkår at søkeren må være fylt 18 år, jf. utl. § 23 første ledd bokstav a.

2.9. Returforutsetninger

Oppholdstillatelse som sesongarbeider i medhold av utf. § 6-3 er en tillatelse som er tidsbegrenset og ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I dette ligger det en klar forutsetning om at søkeren skal forlate Norge ved tillatelsens utløp. I vurderingen av om oppholdstillatelse kan gis, er det derfor et sentralt vurderingstema om det er sannsynlig at søkeren vil forlate Norge ved tillatelsens utløp, dersom vedkommende ikke har annet grunnlag for opphold i Norge. I vurderingen vil både individuelle forhold ved søkeren og generelle forhold i søkerens hjemland være av betydning. Videre må søkerens formål med oppholdet være i overensstemmelse med den tillatelse det søkes om.

Dersom utlendingsmyndighetene, på bakgrunn av opplysninger om søkeren og generell erfaring med visse landområder og søkergrupper, finner det sannsynlig at søkeren ikke vil returnere til sitt hjemland etter endt opphold og/eller har et annet formål med å søke tillatelse enn å være sesongarbeider, skal søknaden avslås.

Vurderingen baserer seg på forholdene på vedtakstidspunktet. Det legges blant annet vekt på:

• om søkeren tidligere har søkt asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag

• tidligere erfaringer med sesongarbeidere i samme situasjon fra søkerens hjemland

• tidligere erfaringer med eventuelle referanser i Norge

• om det rettslig og praktisk vil la seg gjøre å føre søkeren ut av Norge

Vi viser for øvrig til UDI 2013-019 Returforutsetninger i søknader om oppholdstillatelse for arbeid og studier.

2.10. Krav til vandel mv.

Videre kan en søker som ellers oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse, nektes tillatelse dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til eller opphold i Norge i medhold av andre regler i loven, jf. utl. § 59.

Schengen informasjonssystem (SIS) skal konsulteres for å avklare om søkeren er innmeldt i SIS med henblikk på ikke å tillate innreise. Oppholdstillatelse skal ikke innvilges dersom søkeren er innmeldt i SIS.

3. Krav til opphold utenfor Norge mellom tillatelser (karanteneregel)

Arbeidstakere som har hatt tillatelse i seks måneder etter utf. § 6-3, kan få ny tillatelse etter denne bestemmelsen etter seks måneders opphold utenfor Norge.

Dersom det ikke foreligger andre opplysninger om utreisetidspunktet fra Norge, kan oppholdet utenfor Norge beregnes fra utløpet av forrige tillatelse. Søkeren er selv ansvarlig for å dokumentere et tidligere utreisetidspunkt, for eksempel ved stempel i passet, dersom dette skal legges til grunn for beregningen.

Kravet til opphold utenfor Norge gjelder også dersom utlendingen etter endt sesongarbeidstillatelse, fortsetter å oppholde seg i Norge med en annen type tillatelse. Han/hun kan da ikke få en ny tillatelse etter utf. § 6-3 før han/hun har oppholdt seg seks måneder utenfor Norge.

Når tillatelse gis gjentatte ganger for kortere tid enn seks måneder, kan den samlede oppholdstiden ikke overstige seks måneder i løpet av en tolv måneders periode, jf. utf. § 6-3 femte ledd.

Ved søknad om ny tillatelse eller eventuell fornyelse vil det i hvert enkelt tilfelle være nødvendig å foreta en konkret beregning av om ny tillatelse kan gis. 

4. Tillatelsens innhold og varighet

Tillatelsen gis med adgang til å arbeide som sesongarbeider/ferieavvikler jf. utf. § 6-3 sjette ledd. Stillingsbetegnelsen, og hvilken/hvilke arbeidsgivere søkeren skal arbeide skal angis i vedtaket.

I alle vedtak skal det presiseres at tillatelsen ikke gir adgang til å ta annet arbeid enn det som er angitt i vedtaket, og at tillatelsen ikke gir adgang til å arbeide utover heltidsarbeid. Det må også stå i vedtaket at søkeren skal lønnes i henhold til gjeldende tariff.

Søkeren kan få tillatelse for inntil seks måneder, jf. utf. 6-3 første ledd. Tillatelse gis likevel ikke utover det tidsrom det er søkt for eller arbeidsforholdets lengde, jf. utl. § 60 første ledd, jf. utf 10-16 femte ledd.

Sesongmessige svingninger i næringen gjør det ofte vanskelig for arbeidsgivere å gi et arbeidstilbud for en eksakt periode med henvisning til start og sluttdato for arbeidsforhold. Når søkeren befinner seg i utlandet bør tillatelsen derfor gis for det antall dager, uker eller måneder det er søkt om, ikke for et eksakt tidsrom. Det vil si at om søkeren søker sesongarbeidstillatelse fra 1. mai til 1. juli, bør tillatelse gis for to måneder uten at datoene spesifiseres ytterligere.

Dato for melding til politiet gir utgangspunkt for beregning av varigheten av tillatelsen. For personer som har søkt fra Norge, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregningen av tillatelsen, utf. § 10-17 andre ledd.

Dato for siste innreisedag fastsettes i forhold til grunnlaget for tillatelsen. I sesongarbeidssaker fastsettes tidligste innreisedag som hovedregel til to uker før arbeidsstart og siste innreisedag fastsettes til ikke senere enn fire uker etter arbeidsstart. Ved ferieavvikling settes som hovedregel siste innreisedag til to uker etter arbeidsstart. For øvrig skal siste innreisedato ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtaksdato, med mindre særlige grunner tilsier unntak, jf. utf. § 10-17 første ledd.

Det skal fremgå av vedtaket om tillatelsen kan fornyes eller ikke. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utf. § 6-3 sjette ledd, eller for familieinnvandring.

5. Søknads- og saksbehandlingsprosedyrer

5.1. Hvor skal søknaden fremmes

5.1.1. Hovedregel: utlending fremmer søknad fra hjemlandet

Førstegangs søknad om oppholdstillatelse må som hovedregel være gitt før innreise til Norge, jf. utl. § 56 første ledd. Dette innebærer at søkeren må levere søknaden til norsk utenriksstasjon (ambassade/konsulat) i det landet søkeren er borger av, eller til norsk utenriksstasjon i det landet der søkeren har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene, jf. utf. § 10-2 tredje ledd. Dersom søknaden fremmes fra et annet land enn hjemlandet, må søkeren dokumentere at han/hun har hatt gyldig tillatelse i dette landet de siste seks månedene. Utenriksstasjonen skal innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land, jf. utf. § 10-2 tredje ledd.

Vi viser til UDI 2013-018 Fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse, for nærmere retningslinjer for fremsettelse av søknad om oppholdstillatelse og virkning av at riktig fremgangsmåte ikke er fulgt.

5.1.2. Unntak: adgang til å søke om oppholdstillatelse fra Norge

Sesongarbeidstakere kan fremme søknad fra Norge, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav c.

Det er et vilkår for å kunne søke fra Norge, at søkeren har lovlig opphold, og at vedkommende ikke oppholder seg i Norge i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, jf. utf. § 10-1 tredje ledd.

Søknader fremmet fra Norge leveres ved personlig fremmøte hos politiet i det distrikt der søkeren bor, jf. utf. § 10-2 femte ledd.

For øvrig viser vi til UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge.

5.1.3. Unntak: arbeidsgiveren kan fremme søknad fra Norge

Arbeidsgiveren kan fremme søknad om oppholdstillatelse på vegne av sesongarbeidstakeren, forutsatt at arbeidsgiver har skriftlig fullmakt, jf. utf. 10-3 første ledd og forvaltningslovens § 12 (ekstern lenke).

Arbeidsgiveren kan fremme søknaden fra Norge for politiet i det distrikt der arbeidsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, jf. utf. § 10-3 tredje ledd. Det må fremgå av søknaden hvor søkeren oppholder seg.

Når arbeidsgiveren fremmer søknaden på vegne av arbeidstakeren, kan politiet gjøre unntak fra kravet om personlig fremmøte, se UDI 2021-005 Midlertidig retningslinje-  Søknad uten personlig fremmøte for enkelte grupper.

5.2. Gebyr

For å få behandlet en søknad om oppholdstillatelse, må søkeren betale et behandlingsgebyr når søknaden leveres, jf. utl. § 89, jf. utf. § 17-10 første ledd.

5.3. Søknadsskjema og øvrig dokumentasjon

5.3.1 Søknadsskjema 

Søknad om oppholdstillatelse skal som hovedregel fremmes elektronisk (Søknad på nett). Unntaksvis brukes Utlendingsdirektoratets eget skjema: Søknad om tillatelse til arbeid eller opphold (ekstern lenge til PDF på udi.no).

5.3.2 Øvrig dokumentasjon

Den instans som mottar søknaden må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle dokumentlisten og levert alle dokumentene i henhold til denne.

Dokumentlistene finnes på UDIs nettsider:

• Sjekkliste for sesongarbeider (ekstern lenke)

• Engelsk versjon: Checklist for seasonal worker (external link)

Offisielle dokumenter (vitnemål, attester osv.) skal fremlegges i originalversjon for utenriksstasjon/politi, men disse skal ikke legges ved søknaden. Det er viktig at det kommer tydelig frem at utenriksstasjon/politi har sett originaldokumentet. Sammen med søknaden skal det også legges ved en oversettelse av dokumentene til norsk eller engelsk av autorisert translatør.

5.4 Vedtaksmyndighet

Dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet fatte vedtak, jf. utf. § 13-1 første ledd bokstav c og punkt 2 i UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader, jf. utl. § 65.

Politiet skal alltid anse seg i tvil om vilkårene er oppfylt når arbeidsgiver fremmer søknad på vegne av visumpliktig søker som befinner seg i utlandet. Politiet oversender da saken til Utlendingsdirektoratet, merket: "Sesongoppholdstillatelse - UDI til BEHANDLING".

For øvrig avgjør Utlendingsdirektoratet søknaden, jf. utl. § 65 første ledd.

6. Melding til myndighetene og bestilling av oppholdskort

Visumpliktig søker som oppholder seg i utlandet, kan reise inn i landet når oppholdstillatelse er gitt. Søkeren må henvende seg til norsk utenriksstasjon og får visum for innreise, jf utf. § 3-13 første ledd.

Søkeren skal innen syv dager etter innreise melde seg for politiet i det distriktet han/hun skal arbeide, jf utl. § 19 første ledd, jf utf. § 4-22. Skal utlendingen arbeide i flere politidistrikt, gjelder meldeplikten det politidistriktet hvor han/hun først skal arbeide. Politiet bestiller oppholdskort for hele tidsrommet det er gitt oppholdstillatelse for, både for eget og andre distrikt. Vi viser til UDI 2012-011 Schengen - standardisert oppholdskort. 

7. Fornyelse

Tillatelsen blir fornyet når vilkårene for oppholdstillatelse etter utf. § 6-3 fortsatt er oppfylt, jf. utl. § 61 første ledd. Se kapittel 2 og 3 i denne retningslinjen.

Ved fornyelse er det ikke krav om en ny arbeidsmarkedsvurdering jf. utl. § 61 fjerde ledd.

Søknad om fornyelse skal som hovedregel fremmes elektronisk (Søknad på nett). Unntaksvis brukes Utlendingsdirektoratets eget skjema: Søknad om tillatelse til arbeid og opphold, jf. utf. § 10-27. Skjemaet er tilgjengelig på Utlendingsdirektoratets nettsider www.udi.no.

Søknaden om fornyelse leveres til det politidistriktet der søkeren bor. Det er som hovedregel krav til personlig oppmøte, jf. utf. § 10-27 andre ledd.

Når arbeidsgiveren fremmer søknaden på vegne av arbeidstakeren, kan politiet gjøre unntak fra kravet om personlig fremmøte, se UDI 2021-005 Midlertidig retningslinje- søknad uten personlig fremmøte for enkelte grupper.

Også ved søknad om fornyelse skal det betales gebyr, jf. utl. § 89, jf. utf. § 17-10 første ledd.

Politiet fatter vedtak dersom det ikke er tvil om at vilkårene for tillatelse er oppfylt, jf. utf. § 13-2 og punkt 3 i UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader, og bestiller nytt oppholdskort. Dersom politiet er i tvil eller vilkårene ikke er oppfylt, oversendes saken Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.

8. Klage på vedtak

Avslag på søknad om oppholdstillatelse som sesongarbeider kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel 6. Søkeren må selv levere klagen. Eventuelt kan en person som er gitt skriftlig fullmakt levere klagen, jf. forvaltningslovens § 12 (ekstern lenke).

9. Tilbakekall av oppholdstillatelse

Oppholdstillatelse som sesongarbeider kan kalles tilbake dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf. utl. § 63 første ledd.

Vedtak om å trekke tilbake tillatelsen treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. utl. § 65 første ledd. Utlendingsmyndigheten skal forhåndsvarsle om at tillatelsen vurderes trukket tilbake. Utlendingen skal gis mulighet til å uttale seg om dette, normalt innen tre uker, jf. forvaltningsloven § 16 (ekstern lenke).