UDI 2010-168 Forlengelse av visum

1. Innledning

Denne retningslinjen omhandler forlengelse av visum med kortere oppholdstid enn 90 dager, jf. utlendingsforskriften (utf) § 3-19. Vi viser også til Europaparlamentets rådsforordning (EF) nr. 810/ 2009 om innføring av fellesskapsregler for visum – visumforordningen – med tilhørende håndbøker.

2. Utenriksstasjonenes og Sysselmannens behandling av søknader om visum

Det ligger i utenriksstasjonenes og Sysselmesterens rolle at de skal informere søkerne om at de i utgangspunktet ikke kan regne med å få forlenget et visum etter ankomst til Norge. Søkeren må på søknadstidspunktet opplyse hvor lenge han eller hun har til hensikt å oppholde seg i Norge og eventuelt i andre Schengen-land, og hva som er formålet med oppholdet.

3. Politiets og UDIs behandling av søknad om forlenget visum

Søknaden skal behandles i tråd med visumforordningen artikkel 33, Visumhåndbok 1 del 1, Part V: Modification of an issued visas, punkt 1, og utf § 3-19.

3.1 Vurdering – søknad om forlengelse av visum

3.1.1 Når utlendingsmyndighetene skal forlenge et visum

I henhold til Visumforordningen artikkel 33 pkt 1 har politiet og UDI plikt til å forlenge et visum dersom visuminnehaveren etter deres vurdering har dokumentert at hun eller han ut fra force majeure eller av humanitære grunner ikke har mulighet til å forlate Schengen-området innen utløpet av visumets gyldighetstid. Et eksempel på force majeure er et uforutsett forhold som at flyselskapet i siste øyeblikk utsetter avreisetidspunktet på grunn av streik eller værforhold.

Et eksempel på humanitære årsaker vil være plutselig, alvorlig sykdom hos visuminnehaveren slik at hun eller han er transportudyktig. Det kan også være alvorlig sykdom eller død hos en nær slektning i Norge eller i et annet Schengen-land. Med ”nær slektning” mener vi foreldre, barn og søsken. Visuminnehaveren må dokumentere sykdommen eller dødsfallet med erklæring fra lege. Legeerklæringen skal legges til grunn. Det stilles ingen formelle krav til utformingen av legeerklæringen.

Det følger videre av utf § 3-19 at politiet eller UDI bare kan forlenge et visum til i alt 90 dager, og at vilkårene for å innvilge og utstede visum fortsatt må være til stede. Dette innebærer blant annet at

• søkerens reisedokument må være gyldig tre måneder ut over den ønskede avreisedatoen

• søkeren må ha tilstrekkelig med midler, og

• han eller hun må ha reisesykeforsikring som dekker varigheten av det ønskede oppholdet.

Når det gjelder midler, er 500 kroner pr dag en rettesnor. Beløpet må imidlertid vurderes konkret. Det kan for eksempel være lavere hvis søkeren bor privat og får dekket kost og losji hos familien.

Det forlengede visumet kan ikke gis for et videre gyldighetsområde enn det opprinnelige. Dersom det opprinnelige visumet er et nasjonalt visum, må også det forlengede visumet gjelde kun for Norge.

3.1.2 Når utlendingsmyndighetene har mulighet til å forlenge et visum

I henhold til visumforordningen artikkel 33 punkt 2 og utf § 3-19 kan politiet eller UDI forlenge et visum dersom visuminnehaveren dokumenterer at det foreligger tungtveiende personlige eller forretningsmessige grunner til det. Også her er det et krav at disse tungtveiende grunnene som hovedregel ikke forelå allerede ved visumutstedelsen. Grunnene må i utgangspunktet være uforutsette. Også her må dessuten vilkårene for å innvilge og utstede visum fortsatt være til stede, se punkt 3.1.1.

En søknad om forlengelse av visum skal alltid vurderes konkret og individuelt.

Et eksempel på tungtveiende personlige grunner er at en tredjelands borger har reist til Norge for å hente et familiemedlem som har vært operert her. Dagen før avreise fra Norge får pasienten et tilbakefall og må bli på sykehuset ytterligere 14 dager. Pasienten er dermed transportudyktig, og ledsager har en tungtveiende personlig grunn til å få sitt visum forlenget.

Et annet eksempel er et tilfelle hvor reisefølget til en tredjelandsborger som blir plutselig syk tett opp til avreise, ønsker å bli hos den syke til han eller hun kan reise ut.

Bistand til familiemedlemmer i forbindelse med dødsfall kan være tilstrekkelig tungtveiende personlige grunner til å forlenge et visum. Eksempelvis kan det være aktuelt å forlenge et visum i saker hvor nære familiemedlemmer har kommet for å delta i begravelse, og senere ønsker forlenget visum i forbindelse med dødsfallet.

Graviditet som er kjent på vedtakstidspunktet, er ikke i seg selv en så tungtveiende personlig grunn at den gir grunnlag for å innvilge søknad om forlenget visum. Men, det kan være forhold som tilsier at visum likevel kan forlenges. For eksempel kan det oppstå komplikasjoner eller andre forhold knyttet til graviditet eller fødsel som tilsier at visum forlenges.

Det er derimot ikke en tungtveiende personlig grunn dersom en visumpliktig borger som er på familiebesøk i Norge, ønsker å forlenge oppholdet fordi han har støtt på en gammel venn som han vil tilbringe ekstra tid med.

Det er heller ikke en tungtveiende personlig grunn dersom en visumpliktig borger mener seg berettiget til forlenget visum fordi han har en oppfatning av at utenriksstasjonen ved en feil har gitt ham et visum av kortere varighet enn søkt om. Det er søkerens ansvar å påse at visumets varighet er som forventet, og å få rettet opp eventuelle feil før avreise. Dersom søkeren imidlertid er gitt et visum med kort varighet ved en feil, kan visum forlenges.

Videre vil det forholdet at utlendingen har kjøpt returbillett med avgang etter visumtidens utløp heller ikke gi grunnlag for visumforlengelse. Også her er det snakk om forhold som er innenfor søkerens kontroll.

Et eksempel på tungtveiende forretningsmessige grunner er at en visumpliktig forretningsmann kommer til Norge for å fremforhandle en kontrakt og besøke ulike produksjonsbedrifter i landet. Forhandlingene tar lenger tid enn forventet. I så fall er det rom for forlengelse av visumet. Det samme gjelder hvor planlagte aktiviteter, for eksempel en møte- eller seminarrekke, blir forskjøvet eller tar lenger tid enn forutsatt.

3.1.3 Tid for innlevering av forlengelsessøknaden

I henhold til vanlig praksis skal utlendingsmyndighetene gi søknad om forlenget visum oppsettende virkning. Det vil si at vi uten å treffe noen formell beslutning lar søkeren oppholde seg i Norge i den tiden det tar å behandle søknaden selv om hun eller han dermed oversitter visumtiden. Dette gjelder som hovedregel der søkeren har lovlig opphold på søknadstidspunktet. I de tilfellene hvor søkeren har oversittet visumtiden, fordi utlendingsmyndighetene ved en feil for eksempel har glemt å registrere søknaden, gir vi forlenget visum selv om vilkårene for forlengelse ikke er oppfylt. Grunnen er at søkeren ikke skal støte på vanskeligheter under hjemreisen, for eksempel i grensekontroll eller i forbindelse med ombordstigning på fly. Slike hensyn tar vi derimot ikke hvis utlendingen fremmer søknad om forlengelse av visum så sent at oversittelse av visumtiden er uunngåelig. I slike tilfelle ligger visumtidsoversittelsen innenfor søkerens kontroll.

3.1.4 Barnets beste

Politiet og UDI skal alltid vurdere hensynet til barnets beste i de tilfelle hvor dette er aktuelt. Dette hensynet er et grunnleggende moment, jf. FNs konvensjon av 20. november 1989 om barns rettigheter (barnekonvensjonen) (ekstern lenke) artikkel 3 og lov 21. mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk lov (menneskerettsloven) § 2 (ekstern lenke) punkt 4. Bestemmelsen i barnekonvensjonen om barnets beste statuerer en plikt for myndighetene til å vurdere hensynet til barnet, og at det skal veie tungt. Det at barnets interesser skal være et viktig hensyn, utelukker imidlertid ikke at innvandringsregulerende hensyn og andre forhold kan være relevante og avgjørende i noen saker.

3.2 Vedtaksmyndighet

Politiet avgjør søknader om forlengelse av visum, jf. utf § 3-14 femte ledd, med unntak for søknader om visum av humanitære grunner mv. – nasjonalt visum, jf. utlendingsloven § 11, jf. utf. 3-12.

Dersom søkeren befinner seg i Norge på søknadstidspunktet, er norske myndigheter også ansvarlig for å forlenge visum utstedt av en annen Schengen-stat, jf. visumforordningen artikkel 33, punkt 4. Dette gjelder også dersom forlengelsen innebærer at søkeren reiser til et annet Schengen-land.

Politiet skal alltid sende søknaden til UDI dersom det fremkommer opplysninger i saken som tilsier at søknaden kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, jf. GI-20/2023 – Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

3.3 Politiets saksforberedelse, herunder gebyr

Politiet skal påse at utlendingen fremmer søknad om forlengelse av visum på riktig skjema. Dersom utlendingen har visum, skal hun eller han bruke søknadsskjemaet som gjelder forlengelse av visum, se UDI 2010-168V1.

Gebyr ved forlengelse av visum er regulert i visumforordningen artikkel 33, punkt 1, siste setning og punkt 2, siste setning.

Merk at gebyrets størrelse avhenger av grunnen til at det søkes om forlengelse. Dersom søkeren trenger forlenget visum på grunn av force majeure eller av humanitære grunner, skal vi ikke kreve gebyr. Med force majeure mener vi forhold som søkeren overhodet ikke har kontroll over. Se eksemplene som er nevnt under punkt 3.1. Her er det også eksempler på hva vi mener med humanitære grunner.

Dersom søkeren ønsker forlenget visum av tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner, skal hun eller han betale et gebyr på 30 euro eller tilsvarende i norske kroner. Det skal imidlertid ikke tas gebyr av borgere av Makedonia ved tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner, se artikkel 9 i avtale mellom Norge og Makedonia om lettelser i utstedelsen av visa(ekstern lenke til lovdata). Dette får betydning for borgere av Nord-Makedonia som ikke har biometrisk pass, og derfor er visumpliktige.

Som et ledd i saksforberedelsen skal politiet klarlegge grunnen til at personen ønsker forlengelse av visum. Politiet skal også opplyse om når behovet for forlengelse oppsto.

Politiet må også klarlegge hvorvidt forutsetningen for videre opphold er til stede, jf vilkårene for besøksvisum i utlendingsloven § 10, jf. utf § 3-4a. Videre må politiet undersøke om personen er innmeldt i SIS. Derimot er det ikke nødvendig å sende søknaden på ny konsultasjon i henhold til visumforordningen artikkel 22. Dette fremgår av visumhåndbok 1, del 1, part V, punkt 1.3. I henhold til dette punktet kan vi legge til grunn at resultatet av den opprinnelige konsultasjonen fremdeles er gyldig.

Politiet skal kreve at søkeren legger frem dokumentasjon som bekrefter at han eller hun har et reelt behov for å oppholde seg lenger i Norge.

Hvis politiet tviler på det oppgitte formålet med forlenget opphold i Norge eller på riktigheten av opplysningene søkeren gir, skal de vurdere om det er grunnlag for å reise sak om bortvisning, jf. utl §§ 17 og 18. Det kan også være aktuelt å reise sak om bortvisning i saker hvor personen mangler midler, eller hvor det er grunn til å tro at ønsket om forlengelse har sammenheng med ulovlig arbeid, jf. utl § 17 d, e og f.

3.4 Saksbehandling i tilfeller der politiet avgjør søknaden

3.4.1 Politiet innvilger søknaden

Politiet forbereder saken som beskrevet under punkt 3.3 og vurderer om vilkårene for å forlenge visumet er tilstede. Hvis vilkårene er oppfylt, skal politiet sette inn ny visumetikett i passet. Utfylling av visumetiketten skjer i henhold til Visumhåndbok 1 del 1, Part II punkt 11.1, og anneksene 19 til 21.

3.4.2 Politiet avslår søknaden

Se punkt 3.5.2.

3.5 Saksbehandlingen i tilfelle der UDI behandler søknaden

UDI underretter politiet om vedtaket elektronisk.

3.5.1 UDI innvilger søknaden

Politiet anmerker forlenget visum ved å sette inn ny visumetikett i passet. Utfylling av visumetiketten skjer i henhold til Visumhåndbok 1 del 1, Part II, punkt 11.1 og anneksene 19 til 21.

3.5.2 UDI eller politiet avslår søknaden

Her er det viktig å merke seg at vi alltid skal sette en syv dagers frist for utlendingen til å forlate landet. Dette gjelder selv om det opprinnelige visumet bare er på to dager, se utl § 90 sjette ledd.

UDIs eller politiets avgjørelse innebærer ingen begrensning i de rettigheter som følger av det opprinnelige visumet, med mindre noe annet fremgår av vedtaket. Politiet underretter søkeren om vedtaket, klageadgang og frist for å be om utsatt iverksettelse.

Spørsmålet om utsatt iverksettelse vil i denne type saker i hovedsak gjelde personens adgang til å oppholde seg i Norge og de øvrige Schengen-land utover besøksvisumets gyldighetstid i påvente av eventuell klagebehandling i UDI eller Utlendingsnemnda. Når besøksvisumet har utløpt eller er i ferd med å utløpe, vil politiet eller UDI sette fristen slik at søkeren må fremsette begjæringen omgående.

Søkeren må fremsette en eventuell begjæring om utsatt iverksettelse skriftlig. Hun eller han må begrunne begjæringen. UDI ber om at politiet om nødvendig bistår personen med å skrive begjæringen. Politiet kan oversende begjæringen til UDI. Utsatt iverksettelse vil som hovedregel ikke bli gitt i denne typen saker.

3.6 Klage til UDI eller Utlendingsnemnda

Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet søkeren blir informert om avslagsvedtaket, jf. forvaltningsloven § 29 (ekstern lenke). Politiet oversender eventuell klage til UDI elektronisk. Politiet skal opplyse om klagen er fremsatt i tide.