UDI 2010-172 Visumhåndboken

1. Innledning

Denne retningslinjen erstatter Utlendingsdirektoratets rundskriv RS 2005-019 «Konsulærinstruksen – Common Consular Instructions on Visas». Konsulærinstruksen ble opphevet ved ikrafttredelsen av Visumforordningen (Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 810/2009) 5. april 2010, og har blitt erstattet av Visumhåndboken.

2. Visumhåndboken

Utlendingsdirektoratet gjør gjennom denne retningslinjen visumhåndboken med tilhørende vedlegg til del av norsk regelverk, jf. utlendingsforskriften §§ 3-16 – 3-19. Håndboken er utgitt som vedlegg til EU-Kommisjonens beslutning av 19. mars 2010 (C (2010) 1620 final) med endringer av 4. august 2011 (C (2011) 5501 final). Se oppdatert utgave av visumhåndboken med vedlegg.

Visumhåndboken er utarbeidet av Schengenlandene i fellesskap, og inneholder omforente retningslinjer, anvisninger på «beste praksis» og anbefalinger som medlemsstatene har blitt enige om å legge til grunn i sin visumpraksis. Håndboken gir således praktisk veiledning for visumarbeidet, og supplerer Visumforordningen i henhold til forordningens artikkel 51.

3. Forholdet mellom Visumforordningen, Visumhåndboken og UDIs øvrige retningslinjer om visum

Visumhåndboken skal være hovedverktøyet for medlemsstatene når man skal utføre oppgaver knyttet til visumsaksbehandling. Derfor er det slått fast i kommisjonsbeslutningen av 19. mars 2010 at medlemsstatene ikke skal ha nasjonale retningslinjer som gjentar eller står i motstrid med retningslinjene i håndboken.

Retningslinjer i Visumhåndboken kan ikke stå i strid med regler gitt i Visumforordningen. Visumhåndboken kan heller ikke pålegge medlemsstatene plikter, eller tilføye nye regler, ut over det som følger av Visumforordningen.