Tema

  • Arbeid

Rettskildekategori

  • Retningslinje
  • Saksnummer i UDISAK (arkiv)

UDI 2010-179 Oppholdstillatelse til sjøfolk på utenlandsk registrerte sjøfartøyer

Retningslinjer for behandlingen av søknader om oppholdstillatelse til sjøfolk på utenlandsk registrerte sjøfartøyer som har regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner etter utlendingsforskriften § 6-6.

1. Innledning

Det er et krav om oppholdstillatelse for sjøfolk på utenlandskregistrert sjøfartøy som har regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner, jf. utlendingsforskriften § 6-6. Utlendingsdirektoratet (UDI) gir i denne retningslinjen nærmere retningslinjer om oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen.

2. Definisjoner, avgrensninger og unntak

2.1. Definisjoner og avgrensninger

2.1.1. Definisjoner

Med sjømann menes en person som har sitt arbeid om bord på sjøfartøy og ikke bare mens sjøfartøyet ligger i havn. Sjømannen skal være inkludert i mannskapslisten.

Med Utenlandskregistrert sjøfartøy menes sjøfartøy som er registrert i et skipsregister utenfor Norge. Søknader om oppholdstillatelse fra sjøfolk på slike sjøfartøyer, skal vurderes etter utlendingsforskriften § 6-6 og de nærmere retningslinjene i denne retningslinjen. Denne definisjonen er avgrenset mot det som regnes som norske sjøfartøyer.

Med norske sjøfartøyer menes sjøfartøy som er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) eller Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). På norske sjøfartøyer i innenriksfart gjelder de alminnelige kravene om oppholdstillatelse for å utføre arbeid. NIS-sjøfartøy kan i noen tilfeller gå i innenriksfart uten at det kreves oppholdstillatelse om bord, se utlendingsforskriften § 1-16 annet ledd. Det kreves ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven for arbeid på norske sjøfartøy som går i utenriksfart, se utlendingsloven § 6 femte ledd og utlendingsforskriften § 1-16.

2.1.2. Avgrensing mot krav oppholdstillatelse på grunn av sjømannens oppholdstid

Sjøfolk som har oppholdt seg på schengenterritoriet utover 90 dager, må ha oppholdstillatelse etter utlendingsloven for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havnene som sjøfartøyet anløper, og tilgrensende kommuner, jf. utlendingsforskriften § 4-19 annet ledd og utlendingsloven § 55.

2.2. Krav om oppholdstillatelse på utenlandskregistrerte sjøfartøyer

Krav om oppholdstillatelse for sjøfolk om bord på utenlandskregistrert sjøfartøy gjelder når sjøfartøyet tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i annen norsk havn. Dette gjelder bare for sjøfartøyer som har en regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner.

Det følger av instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 14.12.2009 om fastsetting av retningslinjer etter utlendingsforskriften § 6-6 (AI 102/09) at det med Regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner menes en virksomhet i en sammenhengende tre måneders periode. Perioden avbrytes ikke ved inntil to kortvarige enkeltreiser eller oppdrag til andre land med kortere samlet varighet enn ti dager.

Det er ikke krav om oppholdstillatelse for arbeid om bord på utenlandskregistrert sjøfartøy når det bare leilighetsvis har virksomhet mellom norske havner, det vil si at det ikke går i regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner slik det er definert ovenfor, jf. utlendingsforskriften § 6-6 første ledd annet punktum.

Installasjoner (oljeplattformer mv.) på kontinentalsokkelen regnes i noen sammenhenger som norsk havn. Kravet om oppholdstillatelse for sjøfolk på utenlandskregistrert sjøfartøy gjelder ikke trafikk til og fra norsk kontinentalsokkel, se vedlegg 6 til rundskriv A-63/09 av 1. januar 2010 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift.

2.3. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse på visse utenlandsk­registrerte sjøfartøyer

Det følger av utlendingsforskriften § 1-1 sjuende ledd at sjøfolk er, uavhengig av nasjonalitet, unntatt fra kravet om oppholdstillatelse når de arbeider på:

  • utenlandskregistrert cruiseskip

  • skip som er registrert i et skipsregister i et EØS-land

  • skip som er registrert i land som ha inngått bilateral skipsfartsavtale. Dette gjelder Færøyene (Danmark), Argentina, USA og Peru, se utlendingsforskriftens vedlegg 1.

2.4. EØS-/EFTA-borger som er arbeidstaker på utenlandsk­registrert sjørfartøy

En EØS- eller EFTA-borger som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder som arbeidstaker, tjenesteyter eller med annet formål som nevnt i utlendingsloven §§ 112 og 113, skal registrere seg, jf. utlendingsloven § 117. En EØS- eller EFTA-borger som arbeider på utenlandskregistrert sjøfartøy er unntatt fra dette kravet om registrering, jf. utlendingsloven § 117 fjerde ledd jf. utlendingsforskriften § 19-22 fjerde ledd.

3. Vilkårene for oppholdstillatelse til sjøfolk på utenlandskregistrert sjøfartøy

3.1. Arbeidsgiver i Norge

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23 at det utføres arbeid for arbeidsgiver i Norge. Sjøfolk kan ha rederiet som arbeidsgiver, men arbeidskontrakten kan også være sluttet med andre foretak.

UDI krever for andre arbeidsgivere i Norge at de skal ha forretningssted i Norge og være registrert i enhetsregisteret, se UDI 2010-048 Arbeidsgiver og oppdragsgiver. Selv om arbeidsgiver for sjøfolk på utenlandsk­registrerte sjøfartøyer ikke fyller disse vilkårene, anses de som arbeidsgiver i Norge etter utlendingsloven § 23. Vi viser her til at det foreligger særlige forhold ved utenlandskregistrerte sjøfartøyer siden arbeidsstedet (sjøfartøyet) hovedsakelig vil befinne seg i norsk territorialfarvann, mens arbeidsgiveren i mange tilfeller ikke har forretningssted i Norge og ikke er registrert i enhetsregisteret.

3.2. Lønns- og arbeidsvilkår

Ett av vilkårene for oppholdstillatelse er at lønns- og arbeidsvilkårene ikke er dårligere enn etter gjeldende norsk tariffavtale eller regulativ for bransjen, se utlendingsloven § 23 første ledd bokstav b. Dette er nærmere regulert i UDI 2010-129 Tilstrekkelig lønn ved oppholdstillatelse til arbeidstakere og tjenesteytere

Den alminnelige arbeidstiden på sjøfartøy er åtte timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager, jf. lov om skipssikkerhet av 16. februar 2007 § 23 første ledd (ekstern lenke til lovdata.no). De ordinære hviletids­bestemmelsene og adgangen til å avtale en annen hviletidsordning i tariffavtale fremgår av § 24 (ekstern lenke til lovdata.no). Det er i stor grad avtalt en annen ordning av arbeids- og hviletiden om bord i norske tariffavtaler.

Tariffavtalene som er inngått mellom norske sjømannsorganisasjoner og redernes organisasjoner, har tabeller med ferdig utregnet lønn/hyre på bakgrunn av arbeidstid. I tabellene er kompensasjon for overtidsarbeid medregnet (’all inclusive’). Denne lønnen utbetales også i friperioder (på land). Friperiodene skal normalt være like lange som arbeidsperiodene (1:1-ordning).

Når et utenlandskregistrert sjøfartøy følger en annen arbeids- og hviletidsordning om bord enn det som er avtalt i tariffavtaler for norsk innenriksfart, skal det laveste akseptable lønnsnivå regnes ut etter grunnhyren i de norske tariffavtalene. Det skal tas hensyn til friperiodene på land i beregningen av lønnen/hyren.

3.3. Konkret tilbud om arbeid. heltidsarbeid for én arbeidsgiver.

Det konkrete arbeidstilbudet skal fremlegges på fastsatt skjema, se utlendingsforskriften § 6-9.

Den arbeidsgiveren som sjømannen har skrevet arbeidskontrakt med, skal underskrive arbeidstilbudsskjemaet.

3.4. Reisedokument

Utlendingen må dokumentere sin identitet ved ordinært pass eller annet godkjent reisedokument, se utlendingsforskriften § 10-2 annet ledd.

Identitetskort for sjømann (sjømannspass, sjøfartsbok) er ikke anerkjent for det formål å oppholde seg i Norge under ordinære oppholdstillatelser, se utlendingsforskriften § 2-8.

3.5. Alder

Søkeren må være fylt 18 år, se utlendingsloven § 23 første ledd, bokstav a.

3.6. Kvote, underhold, bolig, vandel m.v.

Sjøfolk på utenlandskregistrert sjøfartøy er unntatt fra kravet om å være omfattet av kvote og fra kravet om vurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området, se utlendingsloven § 23 første ledd bokstav c.

Det er et krav at søkeren er sikret underhold og bolig for den tid søknaden gjelder, jf. utlendingsloven § 58. Sjømenn på utenlandskregistrerte sjøfartøyer anses sikret underhold og bolig gjennom arbeidsforholdet.

Det må ikke foreligge omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til eller opphold i Norge i medhold av andre regler i loven, jf. utlendingsloven § 59. Utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser kan tilsi at tillatelse skal nektes, jf. utlendingsloven § 126.

4. Oppholdstillatelsens innhold og varighet

Tillatelsen gir adgang til å ta arbeid for en bestemt arbeidsgiver, jf. utlendingsforskriften § 6-6 annet ledd. Dette innebærer at arbeidet er knyttet til det konkrete sjøfartøyet.

Tillatelsen kan fornyes, jf. utlendingsloven § 61.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 6-6.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for familieinnvandring, jf. utlendingsforskriften § 9-6.

Tillatelsen kan gis for inntil to år om gangen. Det gis ikke tillatelse ut over det tidsrom det er søkt om og ikke ut over arbeidsforholdets eller oppdragets lengde, jf. utlendingsforskriften § 10-16 fjerde ledd og femte ledd.

5. Søknadsprosedyre

Søknad om oppholdstillatelse for sjøfolk på utenlandskregistrert sjøfartøy fremmes på det ordinære søknadsskjemaet for oppholdstillatelser og med ordinært gebyr.

5.1. Søknadssted når sjømannen selv fremmer søknaden

Første gangs oppholdstillatelse skal som hovedregel være gitt før innreise til Norge, jf. utlendingsloven § 56 første ledd. Søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon.

For sjøfolk om bord på utenlandskregistrert sjøfartøy, som søker tillatelse etter § 6-6, gjøres det unntak fra hovedregelen i utlendingsloven § 56 første ledd. Det følger av utlendingsloven § 56 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav k.

Sjømannen må ha lovlig opphold og ikke befinne seg i Norge i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, se forskriften § 10-1 tredje ledd.

Søknad om tillatelse til sjøfolk fremmes for politiet i det distriktet hvor sjøfartøyet først anløper, se utlendingsforskriften § 10-2 fjerde ledd, tredje punktum.

5.2. Søknadssted når andre fremmer søknad på vegne av sjøfolk

Sjømannens arbeidsgiver, sjøfartøyets kaptein eller annen representant for rederiet kan med skriftlig fullmakt fremme søknad på vegne av sjømannen og be om bekreftelse på at det er adgang til å la arbeidstakeren begynne å arbeide før søknaden er behandlet, se utlendingsforskriften § 10-3 første og annet ledd og § 10-4 første ledd. Kapteinen eller rederiets representant kan også fremme søknader for mannskap på sjøfartøyet som ikke er ansatt i rederiet.

Arbeidsgiver eller oppdragsgiver for sjøfolk kan fremme søknad:

  • hos politiet i det distriktet hvor sjøfartøyet anløper først

  • ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere eller

  • hos politiet der de har sitt eventuelle forretningssted i Norge

5.3. Bekreftelse på adgang til å arbeide før søknaden er behandlet

Ordningen med bekreftelse til arbeidsgiveren eller arbeidstakeren (sjømannen) på at det er adgang til å la arbeidstakeren begynne å arbeide før søknaden er behandlet, er nærmere beskrevet i UDI 2016-003   om ordningen med tidlig arbeidsstart. 

6. Vedtaksmyndighet

Vedtak om første gangs oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. utlendingsloven § 65 første ledd.

Søknad om fornyelse av oppholdstillatelse avgjøres som hovedregel av Utlendingsdirektoratet, jf. utlendingsloven § 65 første ledd. Politiet har myndighet til å innvilge fornyet oppholds­tillatelse dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, jf. utlendingsforskriften § 13-2 og UDI 2010-089 Poltiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader.