UDI 2010-180 Rett til å ta arbeid for asylsøkere

1. Innledning

Dokumentet gir retningslinjer for når en utlending som har eller har hatt sin søknad om beskyttelse til behandling i Utlendingsdirektoratet (UDI) eller i Utlendingsnemnda (UNE), skal gis midlertidig rett til å ta arbeid i Norge etter utlendingsloven § 94 eller utlendingsforskriften § 17-26.

Dokumentet gir også retningslinjer for saksbehandlingen, herunder om hvordan politiet og UDI skal registrere saken i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF).

Tillatelser gitt i medhold av utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-26 gir ingen rettigheter etter utlendingsloven utover retten til å ta arbeid.

Formålet med tillatelsene er blant annet å fremme søkerens integrering i det norske samfunnet og legge til rette for at søkerne kan gjøre noe meningsfylt i ventetiden. Vilkårene som avgjør hvem som kan få tillatelse, skal blant annet stimulere til at søkerne bidrar til å avklare sin identitet.

For at det skal gis rett til å ta arbeid for en asylsøker etter lovens § 94, kreves det at asylsøkeren fremlegger godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort. Dette kravet til dokumentasjon gjelder ikke for søkere som kommer fra land som ikke utsteder reisedokument eller nasjonalt identitetskort, jf. utlendingsforskriften § 17-24.

Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om tillatelser omtalt i retningslinjen her, jf. utlendingsloven § 94 fjerde ledd.

Retningslinjen gjelder for politiet og UDI.

2. Søknadsprosedyrer og innledende saksbehandling

Søknad om rett til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-26 skal fremsettes overfor politiet, se utlendingsforskriften § 17-27 første ledd.

Utlendingsdirektoratet vil informere om ordningen under asylintervjuet, men skal ikke motta søknaden. Dersom UDI skal behandle søknaden om beskyttelse i henhold til en hurtigprosedyre, eller dersom søkeren er enslig og mindreårig, skal intervjuer ikke på eget initiativ informere om ordningen omtalt i retningslinjen her.

2.1. Fremgangsmåte for å søke om rett til arbeid for asylsøker

Søkeren skal fremsette søknaden for lokalt politidistrikt. Søknaden skal være skriftlig, men forutsetter ikke bruk av bestemte skjema.

Dersom UDI, herunder mottak, mottar en søknad om rett til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94 eller utlendingsforskriften § 17-26, skal den sendes i retur til asylsøkeren med informasjon om at søknaden skal fremsettes for lokalt politidistrikt ved personlig oppmøte.

2.2. Innledende saksbehandling og registreringer i DUF

Politiet registrerer søknaden om tillatelse etter utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-26 som inngående korrespondanse i DUF, i asylsaken. Politiet skal ikke opprette egen sak for søknaden (med mindre det er nødvendig for å registrere mottatt gebyr på korrekt måte, jf. annet avsnitt i pkt. 10 nedenfor).

Politiet skal deretter oversende søknaden til UDI med registreringstypen «Melding til UDI - Søknad om RAA» sammen med kopi av søkerens identitetsdokumenter, dersom han eller hun har fremlagt dette. Oversendelsen skal fremgå av hendelseslista i DUF som forvaltningsintern korrespondanse.

Dersom politiet på dette stadiet finner grunn til å tvile på om dokumentet er ekte eller ikke tilhører søkeren, eller dersom politiet gjør seg andre særlige merknader vedrørende troverdigheten av søkerens identitetsopplysninger, skal politiet gjøre UDI oppmerksom på dette i forbindelse med oversendelsen av søknaden.

De originale identitetsdokumentene som søkeren fremlegger for lokalt politidistrikt, skal politidistriktet oversende til PU. Oversendelsen skal fremgå av hendelseslista i DUF som forvaltningsintern korrespondanse.

3. Rett til å ta arbeid under behandlingen av søknad om beskyttelse – utlendingsloven § 94

UDI behandler førstegangs søknad om rett til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94.

Et positivt vedtak skal informere om tillatelsens varighet og adgangen til å søke om fornyelse, se nedenfor under pkt. 3.3. og 3.4.

Vedtaket skal også informere om hvordan arbeidsgivere kan kontrollere om tillatelsen er gyldig, se nedenfor under pkt. 9.

Et negativt vedtak bør begrunnes. Søkeren har imidlertid ikke krav på en begrunnelse, se utlendingsloven § 94 fjerde ledd.

UDI skal registrere vedtaket på følgende måte i DUF:

• Tillatelseskode = ARBASYLSØK
• Hjemmel = utl 94 1 (ev. utl 94 2)
• Varighet = 6 måneder

UDI skal sende vedtaket til søkeren. Korrespondansen skal registreres i DUF.

3.1. Vilkår for tillatelse

UDI kan gi asylsøkere tillatelse til å ta arbeid i søknadsperioden dersom vilkårene fastsatt i utlendingslovens § 94 og utlendingsforskriften § 17-24 er oppfylt. Dette gjelder også asylsøkere som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i UDI såfremt UDI har innvilget utsatt iverksettelse av vedtaket, se utlendingsloven § 94 annet ledd annet punktum.

Utlendingsloven § 94 første ledd oppstiller tre grunnvilkår for å gi asylsøkere rett til arbeid. Disse er:

1. det er gjennomført asylintervju av søkeren,
2. det er ikke tvil om søkerens identitet, og
3. det er ikke aktuelt å bortvise søkeren eller frem­me tilbaketakelsesbegjæring overfor et annet land.

Utlendingsforskriften § 17-24 krever at asylsøkere fremlegger godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort for å få tillatelse som nevnt. Det kan bare gjøres unntak fra dette kravet for søkere som kommer fra land som ikke utsteder reisedokument eller nasjonalt identitetskort. 

3.1.1. Vilkåret «det er gjennomført asylintervju av søkeren» - utlendingsloven § 94 første ledd bokstav a

Dersom søkeren fremmer en søknad om tillatelse etter utlendingsloven § 94 før han eller hun har gjennomført asylintervjuet, kan UDI avslå søknaden. Imidlertid kan UDI vente med behandlingen av søknaden inntil asylintervjuet er gjennomført.

Unntak fra vilkåret «det er gjennomført asylintervju av søkeren» - utlendingsloven § 94 andre ledd

Det kan gjøres unntak fra kravet om at asylintervju skal være gjennomført i saker der det er høy sannsynlighet for at søkeren vil få beskyttelse i Norge. Hvilke nasjonaliteter og/eller grupper som vurderes å ha høy sannsynlighet for innvilgelse av beskyttelse fremgår av vedlegg 2 til denne retningslinjen.

3.1.2. Vilkåret «det er ikke tvil om søkerens identitet» - utlendingsloven § 94 første ledd bokstav b

Vurderingen av søkerens identitet som finner sted når UDI behandler søknader om tillatelser etter retningslinjen her, er foreløpig og ikke bindende for senere vedtak etter utlendingsloven.

Vilkåret skal stimulere til at asylsøkere bidrar til å avklare sin identitet og hindre at asylsøkere som det knytter seg tvil om identiteten til, gis anledning til å delta i samfunnet, slik en tillatelse til å ta arbeid i søknadsperioden vil innebære.

Formuleringen «tvil om søkerens identitet» omfatter ikke enhver usikkerhet om søkerens identitet. For å avslå i med henvisning til at dette vilkåret ikke er oppfylt, må det foreligge konkrete holdepunkter for tvil av en viss styrke.

Dersom søkeren fremlegger dokumentasjon som forutsatt i utlendingsforskriften § 17-24, vil det som oftest ikke være tvil om utlendingens identitet. Saksbehandler må imidlertid være klar over at dokumentene, særlig nasjonale identitetskort, som søkeren fremlegger for å etterkomme dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 17-24 første ledd, ikke nødvendigvis beviser at opplysningene som fremgår av dokumentet er korrekte.

Følgende situasjoner kan tilsi at det er tvil om søkerens identitet (listen er ikke uttømmende):

• I sin asylforklaring gir søkeren motstridende, eller ut fra generell kunnskap om hjemlandet, lite troverdige opplysninger om forhold av betydning for vurderingen av identiteten.
• Søkeren viser manglende kunnskaper om området vedkommende opplyser å komme fra, og dette er opplysninger som han eller hun burde være kjent med.
• Søkeren er gjenfunnet på fingeravtrykk i et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet og har der oppgitt en annen identitet.
• Undersøkelser, herunder aldersundersøkelser, språktest, fingeravtrykkssøk og verifiseringer, tyder på at søkerens opplysninger om identitet ikke vil bli lagt til grunn.
• Søkeren viser ikke tilstrekkelig vilje til å avklare sin identitet. 

I mange saker foretar UDI eller politiet identitetsundersøkelser. Dersom slike undersøkelser er iverksatt skal UDI ikke fatte positive vedtak om rett til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94 før svar på undersøkelsene foreligger.

3.1.3. Vilkåret «det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil kunne iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder» - utlendingsloven § 94 første ledd bokstav c

Det er lite hensiktsmessig å sette i gang integreringsfremmende tiltak for søkeren dersom det er grunnlag for å bortvise etter utlendingsloven § 17, og dette kan iverksettes før utledningen har oppholdt seg i Norge mer enn seks måneder. UDI skal avslå søknaden om rett til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94 i slike saker.

Bortvisning med iverksetting innen seks måneder er aktuelt i saker som er omfattet av 48-timersprosedyre eller en annen hurtigprosedyre. Bestemmelsen kan i tillegg omfatte andre saker der UDI forventer at effektueringen av negativt vedtak kan skje innen seks måneder. I praksis kan dette være i asylsaker hvor negativt vedtak kan iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 femte ledd. For eksempel vil dette omfatte saker hvor vilkårene for opphold etter utlendingsloven §§ 28 eller 73 åpenbart ikke er oppfylt, se utlendingsloven § 90 femte ledd bokstav c.

Formuleringen «eller fremme tilbaketakelsesbegjæring overfor annet land» innebærer at søkerne som er omfattet av Dublin III-forordningen ikke kan få tillatelse til å arbeide i søknadsperioden.

3.1.4. Krav om identitetsdokumenter - utlendingsforskriften § 17-24

Asylsøkere som ønsker tillatelse til å ta arbeid i søknadsperioden etter utlendingsloven § 94, må med de unntak som går fram av utlendingsforskriften § 17-24 annet ledd, fremlegge godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort, jf. utlendingsforskriften § 17-24 første ledd. Dokumentet må være fremlagt i original.

Reisedokumentet eller det nasjonale identitetskortet må være gyldig når søkeren fremlegger dokumentet for norske utlendingsmyndigheter. Gyldighetsperioden behøver imidlertid ikke omfatte vedtakstidspunktet.

Selv om identitetsdokumentet blir vurdert som ekte av politidistriktet som mottar søknaden, skal passet rutinemessig sendes Politiets Utlendingsenhet (PU) for grundig dokumentundersøkelse. Der det ikke er grunn til å tvile på at passet er ekte og det heller ikke er andre grunner til å mistenke at søkeren ikke er den han eller hun utgir seg for å være, kan UDI fatte vedtak selv om den formelle dokumentundersøkelsen hos PU ennå ikke er sluttført.

Dersom søkeren har fremlagt godkjent reisedokument eller nasjonalt identitetskort som politiet vurderer som ekte, er dette som regel en klar indikasjon på at søkeren er den han eller hun utgir seg for å være. Likevel, dersom andre opplysninger i saken tilsier at identiteten ikke stemmer, skal UDI avslå søknaden med henvisning til at det er tvil om søkerens identitet, se pkt. 3.1.2. ovenfor.

Godkjente reisedokumenter
Hva som er godkjente reisedokumenter fremgår av utlendingsloven § 8, jf. utlendingsforskriften kapittel 2.

Reisedokumentene som Norge godtar fremgår av Reisedokumenttabellen, Table of travel documents entitling the holder to cross the external borders and which may be endorsed with a visa, som Rådssekretariatet i EU holder à jour. Tabellen er veiledende for hvilke reisedokumenter Norge anerkjenner.

Godkjente nasjonale identitetskort
Søkeren kan oppfylle dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 17-24 ved å fremlegge godkjent nasjonalt identitetskort.

I vedlegg til denne retningslinjen fremgår hvilke nasjonale identitetskort som UDI godkjenner som tilstrekkelig dokumentasjon for å innvilge tillatelse etter utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-26.

Det vil forekomme at en søker fremlegger en type nasjonalt identitetskort som ikke er nevnt i vedlegg til denne retningslinjen. Saksbehandlende leveranseteam skal da vurdere i samråd med Landinfo hvorvidt identitetskortet bør aksepteres som tilstrekkelig dokumentasjon for å innvilge rett til å ta arbeid i søknadsperioden, herunder om dokumentet inneholder tilstrekkelige sikkerhetsdetaljer. Den endelige beslutningen skal gjøres i linjen i UDI Beskyttelse.

3.1.5. Unntak fra kravet om identitetsdokumenter – utlendingsforskriften § 17-24 annet ledd

Søkere som kommer fra land som ikke utsteder reisedokumenter eller nasjonale identitetskort unntas kravet om dokumentasjon. Unntaket er snevert, idet de langt fleste land utsteder en eller annen form for reisedokumenter eller nasjonale identitetskort. Unntaket omfatter ikke søkergrupper som kommer fra land som utsteder reisedokumenter eller nasjonale identitetskort, men som likevel ikke er eller har vært i stand til å fremskaffe dokumenter som UDI godkjenner. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at søkeren ikke har vært i stand til å fremlegge dokumentene.

3.2. Avslag til tross for at vilkårene er oppfylt

Dersom vilkårene i utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-24 er oppfylt, gir UDI rutinemessig søkeren rett til å ta arbeid. Uttrykket «kan» i utlendingsloven § 94 første ledd første punktum innebærer imidlertid at UDI innenfor rammene av forvaltningens frie skjønn likevel kan velge å avslå.

Saksbehandler skal avslå søknad om rett til å arbeide i søknadsperioden når:

• det er opprettet utvisningssak og sendt forhåndsvarsel om utvisning til søkeren,
• saken faller inn under en av UDIs hurtigprosedyrer, eller
• søkeren er mindreårig og forutsetningene i pkt. 5. nedenfor ikke er til stede.

UDI kan nekte tillatelse også i andre tilfeller dersom vedtaket ikke innebærer urimelig forskjellsbehandling og avgjørelsen har støtte i utlendingslovens formål, se loven § 1, eller i formålet, som omtalt under pkt. 1 i retningslinjen.

3.3. Tillatelsens varighet

En tillatelse til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94 gjelder for inntil 6 måneder, se utlendingsforskriften § 17-25 første ledd.

Dersom søkeren har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse, gjelder imidlertid ikke tillatelsen utover utreisefristen, se utlendingsforskriften § 17-25 annet ledd.

Når søknaden om beskyttelse er avslått i første instans, gjelder tillatelsen fremdeles dersom vedtaket blir påklaget og gitt utsatt iverksetting, jf. § 94 annet ledd og utlendingsforskriften § 17-25 første ledd annet punktum.

Tillatelsen opphører dersom søknaden om beskyttelse blir henlagt.

3.4. Fornyelse av tillatelse

Søknaden om fornyelse av tillatelse etter utlendingsloven § 94 skal fremsettes for politiet.

UDI gir politidistriktene myndighet til å fornye tillatelser gitt etter utlendingsloven § 94, såfremt vilkårene etter loven, forskriften og retningslinjen her er oppfylt, se utlendingsloven § 94 fjerde ledd. UDI fatter avslag på søknader om fornyelse. Retningslinjene for oversendelse av dokumentene fra politiet til UDI, som beskrevet i pkt. 2.2. gjelder tilsvarende her.

For å hindre at et eksisterende arbeidsforhold må opphøre på grunn av at tillatelsen løper ut, bør søkeren fremme søknad om fornyelse senest én måned før utløpet av tillatelsen.

I forbindelse med fornyelse av midlertidig arbeidstillatelse skal politiet forsikre seg om at:

• søknaden om beskyttelse ikke er endelig avslått eller henlagt,
• det ikke fremgår av registreringer i DUF eller på annen måte at det har oppstått tvil om søkerens identitet,
• det ikke er opprettet utvisningssak mot søkeren,
• tillatelsen ikke er kalt tilbake av UDI, se nedenfor under pkt. 6,
• det ikke fremgår av korrespondanse fra UDI til politiet at tillatelsen ikke skal fornyes, se nedenfor under pkt. 6.

Dersom politiet er i tvil om vilkårene for fornyelse er til stede, skal politiet kontakte UDI. Politiet skal registrere eventuell korrespondanse med UDI i DUF.

Politiet skal registrere søknaden om fornyelse som inngående korrespondanse i hendelseslista i DUF.

Politiet skal registrere vedtaket om fornyelse på følgende måte i DUF:

• Tillatelseskode = ARBASYLSØK
• Hjemmel = utl 94 1 (ev. utl 94 2)
• Varighet = 6 måneder (fra vedtaksdato) 

Dersom politiet beslutter å fornye tillatelsen, skal politiet sende vedtaket til søkeren. Korrespondansen skal registreres i DUF.

4. Tillatelse etter endelig avslag på søknad om beskyttelse – utlendingsforskriften § 17-26

UDI behandler søknad om rett til å ta arbeid etter utlendingsforskriften § 17-26.

Et positivt vedtak skal informere om tillatelsens varighet og adgangen til å søke om fornyelse, se nedenfor under pkt. 4.3. og 4.4.

Vedtaket skal også informere om hvordan arbeidsgivere kan kontrollere om tillatelsen er gyldig, se nedenfor under pkt. 9.

Et negativt vedtak bør begrunnes. Søkeren har imidlertid ikke krav på en begrunnelse, se utlendingsloven § 94 fjerde ledd.

UDI skal registrere vedtaket i DUF på følgende måte:

• Tillatelseskode = ARBASYLSØK
• Hjemmel = utf 17-26 1
• Varighet = 6 måneder

UDI skal sende vedtaket til søkeren. Korrespondansen skal registreres i DUF.

4.1. Vilkår for tillatelse

En utlending som har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse i UNE skal i utgangspunktet ikke gis tillatelse til å ta arbeid fordi dette vil undergrave fokuset på rask retur. Imidlertid, UDI kan gi tillatelse til å ta arbeid etter utlendingsforskriften § 17-26 dersom:

• vedkommende hadde en gyldig tillatelse etter utlendingsloven § 94 første ledd på tidspunktet for UNEs avslag,
• vedtaket fra UNE foreløpig ikke innebærer en plikt til å forlate Norge, og
• søkeren oppfyller kravene i utlendingsforskriften § 17-24, se instruks GI-12/2010.

Søkere som kan returnere til hjemlandet frivillig, men som for tiden ikke returneres med tvang kan ikke få en tillatelse etter utlendingsforskriften § 17-26.

Søkere som samarbeider med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) om retur til hjemlandet, men hvor IOM foreløpig ikke har vært i stand til å gjennomføre returen er heller ikke omfattet av utlendingsforskriften § 17-26.

Hvis en utlending har fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge, og ikke faller inn under vilkårene i utlendingsforskriften § 17-26, er utgangspunktet at personen ikke kan arbeide i Norge. Skal vedkommende få rett til arbeid i en slik situasjon må vedkommende fylle vilkårene for en oppholdstillatelse etter lovens øvrige bestemmelser. I helt spesielle tilfeller så kan UNE gi tillatelse når det foreligger praktiske returhindringer, se utlendingsforskriften § 8-7.

4.2. Avslag til tross for at vilkårene er oppfylt

Uttrykket «kan» i utlendingsforskriften § 17-26 innebærer at UDI, innenfor rammene av forvaltningens frie skjønn, kan velge å avslå søknad om rett til å ta arbeid til tross for at vilkårene for øvrig er oppfylt.

4.3. Tillatelsens varighet

En tillatelse til å ta arbeid etter utlendingsforskriften § 17-26 skal ikke gis for lengre enn 6 måneder.

UDI kan fastsette kortere varighet på tillatelsen dersom det er grunn til å anta at søkeren kan returnere til hjemlandet før utløpet av 6 måneder. Tillatelsen opphører å gjelde ved eventuell ny utreisefrist fastsatt for søkeren.

4.4. Fornyelse av tillatelse

UDI fatter vedtak om fornyelse av tillatelser etter utlendingsforskriften § 17-26. For å hindre at et eksisterende arbeidsforhold må opphøre på grunn av at tillatelsen løper ut, bør asylsøkeren fremme søknad om fornyelse senest én måned før utløpet av tillatelsen.

UDI skal registrere fornyelsen og korrespondansen med søkeren på tilsvarende måte som beskrevet i pkt 4.

5. Særlig om mindreårige asylsøkere

Søkere under 15 år kan få en tillatelse etter utlendingsloven § 94 eller utlendingsforskriften § 17-26 hvis vilkårene i arbeidsmiljøloven kapittel 11 er oppfylt og den som har foreldreansvaret har samtykket. Når søkeren fyller 15 år er det ikke lenger et krav at den som har foreldreansvaret samtykker.

6. Tilbakekall

UDI kan tilbakekalle en tillatelse til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94 eller utlendingsforskriften § 17-26. Saksbehandler bør særlig vurdere å tilbakekalle tillatelsen dersom:

• tillatelsen er gitt på uriktig grunnlag, og dette skyldes forhold som søkeren kan lastes for, eller
• det er opprettet utvisningssak og sendt forhåndsvarsel om utvisning til søkeren.

I vurderingen av om UDI skal tilbakekalle tillatelsen skal saksbehandler se hen til hvor klanderverdig søkeren har opptrådt og hvor lang tid som gjenstår før tillatelsen løper ut.

Vedtaket skal kort informere om:

• årsaken til avgjørelsen,
• at søkeren ikke lenger har rett til å arbeide,
• at søkeren, dersom han eller hun er i arbeid, plikter å informere sin arbeidsgiver, og
• at forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage ikke gjelder avgjørelsen om tilbakekall, jf. utlendingsloven § 94 fjerde ledd.  

Dersom UDI fatter et vedtak om tilbakekall av tillatelser omtalt i denne retningslinjen, skal saksbehandler registrere avgjørelsen i DUF gjennom arbeidsprosessen «UDI korrigerer eget vedtak». Denne arbeidsprosessen må igangsettes av en DUF-superbruker. Saksbehandler skal registrere at vedtaket ikke er gyldig utover datoen for tilbakekall.

Dersom UDI beslutter å ikke tilbakekalle tillatelsen på grunn av at det kun gjenstår kort tid før tillatelsen utløper, skal saksbehandler underrette rett lokalt politidistrikt om at tillatelsen ikke skal fornyes. Korrespondansen skal registreres i DUF.

Dersom politiet likevel fornyer tillatelsen, kan UDI tilbakekalle tillatelsen.

7. Klager, omgjøringsanmodninger og andre henvendelser

Vedtak om tillatelser etter utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften § 17-26 kan ikke påklages. Søkeren har heller ikke krav på at UDI tar spørsmål om omgjøring opp til overveielse. Saksbehandler må imidlertid være klar over at UDI likevel har plikt til å besvare henvendelsene, se forvaltningsloven § 11a (ekstern lenke). I svaret kan UDI kort vise til at forvaltningslovens regler om saksforberedelse, vedtak og klage ikke gjelder for vedtak om slike tillatelser, se utlendingsloven § 94 fjerde ledd.

Dersom UDI likevel ønsker å omgjøre vedtaket kan søknaden tas opp til ny behandling. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom:

• avslaget beror på en feil,
• det foreligger nye opplysninger som vil ha avgjørende betydning for vedtaket, eller
• dersom en tidligere opprettet utvisningssak er henlagt.

Klager og omgjøringsanmodninger registreres som inngående korrespondanse i DUF.

Dersom UDI beslutter å omgjøre vedtaket til gunst for søkeren skal UDI benytte arbeidsprosessen i DUF som beskrevet i pkt. 3, evt. pkt. 4. 

8. Særlig om midlertidige arbeidstillatelser gitt i medhold av utlendingsloven av 1988 og utlendingsforskriften av 1990

For en utlending som har midlertidig arbeidstillatelse etter utlendingsloven av 1988 § 17 (ekstern lenke, krever innlogging) femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 61 (ekstern lenke) første til tredje ledd, gjelder tillatelsen på de vilkår som den ble gitt.

Dersom tillatelsen har opphørt å gjelde, for eksempel fordi asylsøknaden er henlagt eller endelig avslått, kan utlendingen søke om ny tillatelse etter reglene i gjeldende lov og forskrift og retningslinjene fastsatt i retningslinjen. 

9. Kontrollmuligheter for arbeidsgiver

Som dokumentasjon på tillatelsen skal arbeidsgiveren kreve at søkeren fremlegger et vedtaksdokumentet fra UDI eller politiet sammen med gyldig registreringsbevis for asylsøkere. Dersom arbeidsgiveren likevel er i tvil om søkeren har gyldig arbeidstillatelse, kan han eller hun ta kontakt med UDI.

Dersom tillatelsen opphører før utløpet av 6 måneder, plikter søkeren å informere arbeidsgiveren.

Dersom en asylsøker har fått utstedt en seks måneders tillatelse etter lovens § 94 til å ta arbeid, og tillatelsen bortfaller fordi han eller hun får avslag på asylsøknaden, kan den som gjør bruk av vedkommendes arbeidskraft bare straffes for dette etter lovens § 108 første ledd, annet ledd bokstav a og femte ledd dersom det er utvist forsett, se utlendingsforskriften § 18-13 tredje ledd. Tilsvarende må gjelde for arbeidsgiver som gjør bruk av en utlendings arbeidskraft som har fått en tillatelse etter utlendingsforskriften § 17-26.

10. Gebyr

Asylsøkere skal ikke betale gebyr ved fremsettelse av søknad om rett til å ta arbeid etter utlendingsloven § 94, se utlendingsforskriften § 17-10 annet ledd bokstav f.

Asylsøkere som anmoder om tillatelse til å ta arbeid etter at søknaden om beskyttelse er avslått i UNE, jf. utlendingsforskriften § 17-26, skal betale gebyr i henhold til utlendingsforskriften § 17-10 første ledd, jf. tredje ledd. Gebyrsatsen for denne søknaden er 1100 kr. Søknad om fornyet tillatelse, som omtalt i pkt 4.4. er ikke belagt med gebyr.