UDI 2010-190 Fireårskrav for familieetablering

1. Innledning

Dokumentet gir retningslinjer for praktisering av vilkåret om fire års fulltidsarbeid eller -utdanning i Norge for referansepersoner, jf. utlendingsloven § 40a (heretter fireårskravet). Retningslinjen beskriver også nærmere krav til dokumentasjon for vurdering av vilkåret.

Retningslinjen viser til utlendingsloven §§ 40a, 40-41 og 48, jf. utlendingsforskriften §§ 9-1, 9-2 samt § 10-23 og § 20-10B. Retningslinjen må sees i sammenheng med lov- og forskriftsbestemmelsene.

Med ”referansepersonen” menes den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller etablere familieliv med i Norge, jf. definisjonen i utlendingsloven § 39.

2. Generelt om fireårskravet

Kravet til fire års arbeid eller utdanning ble innført med det formål å begrense tilstrømningen av ubegrunnede asylsøknader, samt å gi et incentiv til arbeid og utdanning og følgelig sikre integrering. Fireårskravet gjelder for søknader om familieetablering og ikke ved familiegjenforening. Fireårskravet er videre knyttet opp til referansepersonens oppholdsgrunnlag.

Fireårskravet er et aktivitetskrav som innebærer at en referanseperson som har opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus eller opphold gjennom regelverket om familieinnvandring eller permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av disse oppholdsgrunnlagene, må ha vært i fulltidsarbeid eller -utdanning i Norge i til sammen fire år før familieetablering kan innvilges etter utlendingsloven §§ 40, 41 og 48. Fireårskravet kommer i tillegg til underholdskravet. Dette innebærer at både fireårskravet og underholdskravet som hovedregel må være oppfylt før familieinnvandring kan innvilges.

Nedenfor er det forklart hvem fireårskravet gjelder for og hvordan dette kravet kan oppfylles.

3. Referansepersoner som ikke er omfattet av fireårskravet

3.1 Referansepersoner som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 3 og 13

Fireårskravet gjelder ikke for referansepersoner som har opphold etter nevnte bestemmelser.

3.2 Norske og nordiske borgere

Fireårskravet gjelder ikke når referansepersonen er norsk statsborger. Dette innebærer at så snart referansepersonen blir norsk statsborger, vil fireårskravet ikke gjelde for vedkommende. Nordiske statsborgere likestilles i denne sammenheng med norske statsborgere.

3.3 Referansepersonens alder

Fireårskravet gjelder ikke for referansepersoner som har fylt 67 år jf. utlendingsforskriften § 9-1 tredje ledd.

3.4 Fornyelse

Det stilles ikke krav om fire års arbeid og utdanning ved fornyelse jf. utlendingsforskriften § 10-23 tredje ledd.

4. I hvilke søknader gjelder fireårskravet

Fireårskravet gjelder ved søknad om familieetablering med referanseperson som nevnt i utlendingsloven § 40 a. Det gjelder ikke et fireårskrav ved søknad om familiegjenforening.

Nedenfor er det beskrevet nærmere hvilke søknader som anses som henholdsvis familieetablering og familiegjenforening i de aktuelle tilfellene.

4.1 Ektefeller

Saken er å anse som søknad om familiegjenforening dersom partene har inngått ekteskapet eller unnfanget barn før referansepersonens innreise til Norge. Det samme gjelder dersom partene har giftet seg eller unnfanget barn mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge.

Saken er å anse som søknad om familieetablering dersom ekteskapet har blitt inngått etter referansepersonens innreisetidspunkt til Norge.

4.2 Samboere

Dersom partene regnes som faste og etablerte samboere i over to år, jf. utlendingsloven § 41 første ledd regnes søknaden som en søknad om familiegjenforening.

Der søkeren har eller venter barn sammen med referansepersonen, jf. utlendingsloven § 41 annet og tredje ledd regnes søknaden som familieetablering, med mindre partenes felles barn var unnfanget før referansepersonen kom til Norge eller mens begge parter hadde oppholdstillatelse her.

4.3 Forlovede

Det gjelder alltid et fireårskrav når referansepersonen er nevnt i lovens § 40a og søkeren søker om tillatelse etter lovens § 48.

5. Referansepersoner som er omfattet av fireårskravet

Fireårskravet er knyttet til referansepersonens oppholdsgrunnlag. Det er kun referansepersoner med opphold etter hjemlene som er listet opp nedenfor som er omfattet av fireårskravet.

5.1 Beskyttelse

Det gjelder et fireårskrav i saken dersom referansepersonen har en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28. Utlendingsloven § 28 tilsvarer § 17 i utlendingsloven av 1988.

5.2 Overføringsflyktning

Det gjelder et fireårskrav i saken dersom referansepersonen har en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 35 tredje ledd. Utlendingsloven § 35 tredje ledd tilsvarer § 22 fjerde ledd i utlendingsloven av 1988.

5.3 Kollektiv beskyttelse

Det gjelder et fireårskrav i saken dersom referansepersonen har en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Bestemmelsen tilsvarer § 21a i utlendingsforskriften av 1990.

5.4 Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge

Det gjelder et fireårskrav i saken dersom referansepersonen har en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Bestemmelsen tilsvarer §§ 21 annet ledd og 21 femte ledd i utlendingsforskriften av 1990.

5.5 Familieinnvandring

Det gjelder et fireårskrav dersom referansepersonen selv har midlertidig oppholdstillatelse i Norge etter reglene om familieinnvandring i utlendingsloven §§ 40-53. Bestemmelsene tilsvarer §§ 23 og 24 i utlendingsforskriften av 1990.

5.6 Permanent opphold

Dersom referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62 på grunnlag av tillatelsene nevnt i pkt. 4.1-4.5, vil også fireårskravet komme til anvendelse.

Permanent oppholdstillatelse ble tidligere omtalt som bosettingstillatelse, jf. utlendingsforskriften av 1990 § 43. Det er i utgangspunktet et fireårskrav i de tilfellene en referanseperson har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av ulike typer tillatelser og det for enkelte av tillatelsene stilles fireårskrav. Det kan særlig vurderes å gjøre unntak fra fireårskravet i de tilfellene det ikke ville blitt stilt fireårskrav dersom referansepersonen ikke hadde hatt permanent oppholdstillatelse. For slik vurdering, se punkt 8 nedenfor.

6. Kravet til fulltidsarbeid eller -utdanning

Med fulltid menes i denne sammenhengen

• arbeid i til sammen 100 % stilling,
• utdanning på fulltid eller
• en kombinasjon av disse som til sammen utgjør fulltidsaktivitet

Det er ikke et krav at utdanningen eller arbeidet må ha vært gjennomført i en sammenhengende fireårsperiode, eller at det må ha vært gjennomført umiddelbart før søknaden om familieinnvandring behandles. Fireårskravet kan oppfylles ved vekselvis fulltidsarbeid og fulltidsutdannelse i til sammen fire år. Kravet kan også oppfylles gjennom en kombinasjon av deltidsarbeid og deltidsutdanning, så lenge arbeidet og utdanningen sammenlagt utgjør en fulltidsaktivitet den aktuelle perioden. Eksempelvis vil dette innebære at dersom en referanseperson har arbeidet eller tatt utdanning som til sammen tilsvarer fulltidsaktivitet i tre måneder, for så å ha kun deltidsaktivitet de resterende ni månedene av et kalenderår, vil de tre månedene med fulltidsaktivitet medregnes i beregningen av fireårskravet, men ikke de ni månedene med deltidsaktivitet.

Dersom en referanseperson har arbeidet mer enn fulltid i en periode, kan ikke denne perioden benyttes til å oppfylle andre perioder hvor referansepersonen har arbeidet deltid. Dette innebærer eksempelvis at en referanseperson som har arbeidet i ulike stillinger som til sammen tilsvarer 150 % i seks måneder, for så å jobbe 50 % i seks måneder kun vil få godskrevet de seks månedene der han/hun har arbeidet 100 % eller mer. Den overskytende stillingsprosenten kan altså ikke slås sammen med den perioden personen jobbet deltid, for så å fylle fireårskravet også for de siste seks månedene.

Heller ikke det at en person har jobbet deltid i svært mange år, vil tilfredsstille kravet til fulltidsaktivitet i fire år. Dette innebærer for eksempel at en person som har arbeidet i 50 % stilling i åtte år ikke vil fylle vilkåret om fire års arbeid eller utdanning. Dette vil normalt ikke være nok til å gjøre unntak etter særlige grunner da fireårskravet opphører når referansepersonen blir norsk statsborger.

Opptjent rett til ferie medregnes i henhold til den stillingsbrøken ferierettighetene er opptjent på bakgrunn av.

Loven stiller ikke krav om at arbeidet eller utdanning i Norge må være opparbeidet etter at vedkommende har fått innvilget oppholdstillatelse. Dette innebærer at en asylsøker som har hatt arbeid eller gjennomført utdanning under søknadsprosessen i Norge (med de nødvendige tillatelser etter utlendingsloven) kan begynne å opparbeide fireårskravet før endelig tillatelse er innvilget. Arbeid eller utdanning som har funnet sted mens en referanseperson har hatt ulovlig opphold, kan ikke medregnes ved vurderingen av fireårskravet.

Ulovlig arbeid kan ikke regnes med ved vurdering av fireårskravet, selv om det fremlegges dokumentasjon på inntektsgivende arbeid. Ulovlig arbeid er et brudd på utlendingsloven, og det skal følgelig vurderes utvisning av referansepersonen i slike tilfeller.

6.1 Utregning av fulltidsaktivitet

Dersom referansepersonen dokumenterer at han/hun er i et fulltidsarbeidsforhold hos en arbeidsgiver er det enkleste å ta utgangspunkt i lønnsutbetaling. Dersom vedkommende har tjent tilsvarende den årslønnen som er oppgitt i arbeidskontrakten, kan kravet anses å være oppfylt.

Ofte har referansepersonen jobbet i deltidsstillinger og/eller hos ulike arbeidsgivere eller ikke tjent det en fulltidsstilling tilsvarer. Da må saksbehandleren gjøre en beregning av fulltidsaktivitet måned for måned.

Hvor mange arbeidstimer som utgjør fulltidsarbeid varierer for ulike yrker. Hvor mange virkedager det er i en måned varierer også (normalt mellom 19 og 23), og antall arbeidstimer som utgjør en fulltidsjobb vil derfor variere fra måned til måned.

I enkeltsaker kan det komme på spissen at referansepersonen jobber i et yrke som har et annet fulltidsomfang enn 37,5 timer/uke, og det var færre arbeidsdager i enkeltmåneder fordi flere offentlige fridager faller på ukedager.

Saksbehandleren må i slike saker sikre at utregningen tar høyde for

• hva som utgjør en fulltidsstilling i referansepersonens yrke
• det maksimale antall arbeidsdager/virkedager for den aktuelle måneden
• antall feriedager som referansepersonen har tatt ut

6.1.1 Hvor mange timer utgjør fulltidsarbeid 

Hvor mange timer som utgjør fulltidsarbeid, skal fremgå av arbeidsavtale og A-melding. Ordinær arbeidstid etter hovedtariffavtalen utgjør 37,5 timer per uke. Hvis ikke antall timer per uke er regulert gjennom avtale, skal arbeidsmiljølovens bestemmelse om 40 timers arbeidsuke gjelde.

Nedenfor følger informasjon om hva som utgjør fulltidsarbeid for ulike yrkesgrupper. Ved tvil skal saksbehandleren sjekke det aktuelle avtaleverket. 

• For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er den ukentlige arbeidstiden kortere og tilsvarer normalt 35,5 timer per uke. Eksempler på slike yrkesgrupper er helsepersonell eller nattbussjåfør som jobber skift- eller turnusarbeid.
• Ved skiftarbeid i industrien går tariffavtalen foran arbeidsmiljøloven, og ved natt-/kveldsarbeid tilsvarer 100 % stilling 33,5 timer per uke. Dette gjelder eksempelvis helkontinuerlig skiftarbeid og «sammenlignbart» turnusarbeid, arbeid på dagen i gruver, og arbeid med tunneldrift og utsprengning av bergrom på dagen. Enkelte bedrifter benytter lokale avtaler hvor ned til 25 timer per uke utgjør 100 % stilling. I slike tilfeller må avtalen fremlegges.
• For undervisningspersonale er det vanlig at arbeidstiden hver uke er mer enn 37,5 timer/uke. Siden lærerne har et kortere arbeidsår, målt i uker, enn andre arbeidstakere, samtidig som årsverket, målt i timer, er det samme, vil en vanlig arbeidsuke for en lærer være rundt 43,5 timer, mens vanlig arbeidstid for øvrig er 37,5 timer per uke. Der referansepersonen er lærer i fulltidsstilling vil det i beregningen ikke trekkes fra fridager knyttet til skoleferier.

6.1.2 Perioder der referanseperson har deltidsstilling/deltidsstillinger  

Når referansepersonen har deltidsstillinger må saksbehandleren undersøke 

• hvor mange timer han/hun har jobbet i hver stilling i de aktuelle månedene, og
• om summen av omfanget tilsier at referansepersonen har jobbet fulltid i de aktuelle månedene

Opplysningene om antall arbeidstimer fremkommer normalt av innrapporterte arbeidstimer i A-melding eller lønnsslipper. Dersom opplysningene om antall timer ikke fremgår der eller arbeidsforholdet er uten regulert omfang, kan saksbehandleren regne ut antall arbeidstimer ved å dele lønnsopplysingene i Aa-registeret i timelønn (opplyst i arbeidsavtale):  

• månedslønn/timelønn = antall timer i den aktuelle måneden

Saksbehandleren må være oppmerksom på at timelønnen opplyst i en arbeidsavtale ikke alltid er gjeldende lønn (eksempelvis ved etterfølgende lønnsforhøyelse), og at det således vil kunne forekomme avvik ved en slik utregning.

Ved overlappende deltidsarbeidsforhold og/eller arbeidsforhold uten regulert omfang må saksbehandleren sjekke eller gjøre en omregning av hvor mange timer referansepersonen har jobbet i hver stilling, og om summen utgjør 100% aktivitet i den aktuelle måneden.  

Når antall timer referansepersonen har jobbet i de ulike stillingene i den aktuelle måneden er kartlagt, skal saksbehandleren sjekke tallet opp mot hvor mange timer som utgjør et fulltidsarbeid for den typen jobb referansepersonen har (se under). 

Dersom referansepersonen har flere ulike jobber i samme måned og en fulltidsstilling i de ulike jobbene har et ulikt antall timer, må saksbehandleren regne ut summen av prosentstilling for hver jobb.  

6.1.3 Sjekk av antall virkedager i de aktuelle 48 månedene

I utregningen må saksbehandleren ta utgangspunkt i antall virkedager i en måned (dette gjelder også for arbeidsforhold der det er normalt å jobbe helg og røde dager). Hvor mange virkedager det er i en måned varierer (normalt mellom 19 og 23), og antall arbeidstimer i fulltidsstilling vil derfor også være variabelt:

• 35,5 timer pr uke tilsvarer 7,1 timer pr dag og 134,9-163,3 timer pr måned ved 19-23 virkedager
• 37,5 timer pr uke tilsvarer 7,5 timer pr dag og 142,5-172,5 timer pr måned ved 19-23 virkedager
• 40 timer pr uke tilsvarer 8 timer pr dag og 152-184 timer pr måned ved 19-23 virkedager

Det er særlig i januar, mars/april, mai og desember en del offentlige fridager utenom helg.

Saksbehandleren finner månedskalender som viser offentlige fridager fra 2000 på UDI sitt arbeidsrom om familieinnvandring (ekstern lenke, kun tilgjengelig for ansatte i UDI). Dersom det er aktuelt å undersøke tiden før 2000, kan saksbehandleren finne informasjon på nettsiden timeanddate.no (ekstern lenke).

6.1.4 Sjekk om referansepersonen har tatt ut ferie

I slike utregninger er det også viktig at saksbehandleren tar høyde for feriedager opparbeidet på bakgrunn av fulltidsaktivitet. Saksbehandleren må regne ut hvor mange måneder per år som utgjør fulltidsaktivitet, og deretter beregne hvor mange feriedager referansepersonen hadde i det aktuelle året.  

Alle (uavhengig av stillingsprosent) har rett til å ta ut minimum 25 dager feriedager i året (betalt/ubetalt), og UDI kan derfor ikke kreve at referansepersonen jobber fulltid i alle årets 12 måneder/52 uker. Hvordan man fordeler feriedagene sine vil ha betydning for hvordan og i hvilken grad det totale månedlige timeantallet som oppgis i e-samhandling ser ut. Dersom vi har opplysninger om at referansepersonen har tatt ut ferie i en gitt periode, må vi derfor legge til et dertil tilpasset antall fiktive arbeidstimer i regnestykket i denne perioden.  

6.1.5 Verktøy for å lette utregning av fireårskravet 

Saksbehandleren finner et forhåndsprogrammert excel-verktøy for utregning av fireårskravet på UDI sitt arbeidsrom om familieinnvandring (ekstern lenke, kun tilgjengelig for ansatte i UDI). Dersom det vises måneder med manglende fulltidsaktivitet (markert i rødt) må saksbehandleren undersøke om dette skyldes at referansepersonen har tatt ferie i de aktuelle månedene.  

7. Hva regnes som arbeid eller utdanning?

Fireårskravet kan oppfylles gjennom inntektsgivende arbeid eller utdanning og dokumenteres på følgende måte, jf. utlendingsforskriften § 9-1:

7.1 Dokumentasjonskrav for lønnstakere

Søkeren må vedlegge dokumentasjon som viser varigheten for referansepersonens arbeidsforhold, samt om arbeidet er hel- eller deltidsarbeid. Dette kan gjøres blant annet ved å vedlegge arbeidskontrakter eller bekreftelser fra arbeidsgiveren om at arbeidsforholdet består eller har bestått.

Saksbehandler kan innhente opplysninger fra AA-registret, siste ligningsoppgjør og A-melding via eSamhandling med Skatteetaten og NAV, jf. UDI 2014-012 for ytterligere informasjon vedrørende fireårskravet.

7.2 Dokumentasjonskrav for selvstendige næringsdrivende

Hvis referansepersonen dokumenterer å være selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak, må søkeren dokumentere varigheten og omfanget av arbeidet som utføres gjennom firmaet. Dette kan blant annet gjøres i form av oppdragsbeskrivelser, og oppdatert dokumentasjon om inntekt og utgifter. Om mulig, bør uttalelse fra regnskapsfører vedlegges. For øvrige foretaksformer kreves det at det tas ut lønnsinntekt fra selskapet. Med øvrige foretaksformer menes det for eksempel et aksjeselskap, andre foretak med begrenset ansvar, ansvarlige selskaper og andre foretak med ubegrenset ansvar. Lønnsinntekt dokumenteres gjennom regnskap, og dersom det er nødvendig, referansepersonens bankutskrifter som over tid viser at det tas ut lønnsinntekt. All informasjon på kontoutskriften som ikke viser innbetaling av lønn fra arbeidsgiver, kan skjules. Videre må det dokumenteres varighet og omfang av arbeidet.

Saksbehandler kan innhente siste ligningsoppgjør via eSamhandling med Skatteetaten.

7.3 Ved tvil om arbeidsforholdets realitet

Dersom det er grunn til å tvile på at et arbeidsforhold er reelt, skal politiet av eget tiltak intervjue referansepersonen. Dersom Utlendingsdirektoratet i sin saksbehandling ser at det er behov for nærmere informasjon om arbeidsforholdet, skal saken sendes til politiet for intervju av referansepersonen.

Det kan videre være aktuelt for UDI å foreta søk i Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (AA-registeret), for å undersøke referansepersonens arbeidshistorikk. Det kan også være aktuelt å kontakte referansepersonens arbeidsgiver.

Dersom arbeidsforholdet/lønnsvilkårene fremstår som usannsynlig, kan det være aktuelt å be om dokumentasjon på arbeidsgiverbedriftens økonomiske situasjon.

7.4 Dokumentasjon på utdanning

Både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning i Norge tilfredsstiller kravet til utdanning. Søkeren må selv fremlegge dokumentasjon fra den aktuelle skolen/utdanningsinstitusjonen på at referansepersonen er eller har vært under utdanning. Videre må søkeren selv skaffe dokumentasjon på at den aktuelle utdanningen utgjør en fulltidsaktivitet.

For grunnskole og videregående skole, legges det til grunn at utdanningen har tilsvart fulltidsaktivitet dersom det fremlegges vitnemål eller annen dokumentasjon som viser at skolen er fullført på normert tid. Perioder med obligatorisk grunnskole (1. til 10. klasse) for barn kan medregnes uten noen form for dokumentasjon, forutsatt at barnet har vært bosatt i Norge.

Når det gjelder høyere utdanning, legges det til grunn at utdanningen har vært fulltidsaktivitet dersom den tilsvarer 60 studiepoeng pr år. Det er her et krav om at referansepersonen dokumenterer avlagt eksamen gjennom eksempelvis vitnemål eller karakterutskrift. For studenter som følger et lengre utdanningsløp, for eksempel et bachelor- eller masterprogram, vil det være tilstrekkelig at det kan dokumenteres at referansepersonen i gjennomsnitt har hatt 60 studiepoeng i året.

7.5 Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven

Deltakelse i introduksjonsprogram etter Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) (ekstern lenke) skal regnes som fulltidsarbeid. Utlendinger med opphold på humanitært grunnlag har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. 

Integreringsloven erstatter introduksjonsloven og trådte i kraft 1.1.2021.

Etter reglene i integreringsloven vil varigheten på introduksjonsprogrammet avhenge av deltagerens alder og utdanningsbakgrunn, se integreringsloven § 13 (ekstern lenke). All fulltidsdeltakelse på introduksjonsprogrammet (enten deltakelsen er omfattet av integreringsloven eller introduksjonsloven) kan medregnes i beregningen av fireårskravet.

Deltakelse i introduksjonsprogram må dokumenteres med vedtak om introduksjonsstønad fra kommunen og bekreftelse på gjennomført program. Det er viktig at dokumentasjonen viser varigheten av stønadsperioden. Utbetaling av introduksjonsstønad fremgår av A-meldingen. Informasjon om introduksjonsstønad kan også hentes elektronisk fra kommunene, jf. utf. § 17-7b bokstav a (ekstern lenke)).

7.6 Kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dersom man deltar i kvalifiseringsprogram etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kapittel 4, skal dette dokumenteres med attest fra NAV hvor ytelsens innhold og varighet fremkommer.

Utlendingsdirektoratet vurderer konkret i den enkelte sak om tiltaket fyller vilkårene. Det må i denne sammenheng ses hen til om det enkelte tiltak har et innhold som kan sammenlignes med arbeid eller utdanning. Typiske tilfeller som vil kunne medregnes, er ”Ny sjanse” og arbeidsmarkedstiltak.

7.7 Kvalifiseringstiltak som har et innhold som kan likestillesmed aktivitetene nevnt i bokstav a til f

Dersom man deltar i kvalifiseringstiltak må man dokumentere dette med en attest fra NAV der det fremkommer hva tiltaket har bestått i og hvor lenge det har vart. Det må i denne sammenheng ses hen til om det enkelte tiltak har et innhold som kan sammenlignes med arbeid eller utdanning.

Arbeidsmarkedsopplæring er eksempel på et kvalifiseringstiltak i regi av NAV som kan medregnes i beregningen av fireårskravet.

7.8 Dokumentasjon på omsorg for barn etter fødsel og adopsjon

Omsorg for barn regnes som fulltidsarbeid i en periode på 46 uker etter fødselen dersom referansepersonen har opptjent rett til foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6. Ved flerbarnsfødsel blir perioden utvidet med fem uker for hvert barn. Samme periode gjelder for adopsjon. Opplysninger om foreldrepenger innhentes via eSamhandling med NAV, jf. utf. § 17-7g bokstav b).

7.9 Arbeidsuførhet og pensjon

Dokumenterte sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon skal likestilles med arbeid. Ytelsens varighet og omfang må komme tydelig frem fra vedlagte dokumentasjon.

Stillingsbrøken fastsettes i henhold til den prosentandel som folketrygdytelsen utgjør av full stilling, jf. utlendingsforskriften § 9-1 andre ledd. Dette betyr at dersom referansepersonen for eksempel er 50 % uføretrygdet, må personen dokumentere at han eller hun fyller de resterende 50 % gjennom annen aktivitet.

8. Unntak der det foreligger særlige grunner

Som det fremgår av utlendingsloven § 40a tredje ledd, kan det gjøres unntak fra fireårskravet dersom særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det. Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse, som skal fange opp helt spesielle tilfeller hvor det vil være klart urimelig å avslå søknad om oppholdstillatelse som følge av at fireårskravet ikke er oppfylt.

Utlendingsmyndighetene må foreta en konkret helhetsvurdering av om det foreligger særlige grunner i utlendingsforskriftens forstand. Særlige grunner skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Det kreves spesielle omstendigheter utover det faktum at søkeren er ektefelle eller samboer som har barn med søkeren. Det at det er et fireårskrav i en sak, vil i de tilfeller vilkåret ikke er oppfylt, medføre en midlertidig splittelse av familier. Fireårskravet er vanligvis ikke en varig hindring for utøvelse av familieliv.

Saksbehandler kan, etter en konkret helhetsvurdering i den enkelte saken, gjøre unntak fra fireårskravet for søker i et likekjønnet parforhold dersom partene har vært forhindret fra å inngå ekteskap på grunn av sin seksuelle orientering, og relasjonen fremstår som tilstrekkelig etablert. Hensynet bak unntaket er at søker ville fått unntak etter utlendingsloven § 40a annet ledd bokstav a dersom de hadde vært gift før referansepersonen reiste inn i Norge.

8.1 Mulighet for utøvelse av familieliv et annet sted

Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner vil være om det foreligger hindringer for at familieliv kan utøves i et tredje land. Det vil derfor være relevant om det er fare for forfølgelse i det landet hvor det vil være aktuelt for familien å bosette seg samlet. Det må her særlig vektlegges om familielivet er etablert mens begge har hatt opphold i Norge, eller om familien på vurderingstidspunktet er splittet. Det må også her særlig legges vekt på hensynet til barnets beste. I tilfeller hvor partene ikke bor sammen i Norge med felles barn skal det svært mye til for at hensynet til utøvelse av familieliv avskjærer fireårskravet fordi familiesplittelsen anses å være midlertidig frem til fireårskravet er oppfylt eller referansepersonen blir norsk borger.

8.2 Referanseperson som nesten fyller kravet

At det er kort tid igjen til referansepersonen fyller fireårskravet anses ikke å være særlige grunner som taler for å gjøre unntak fra kravet til fire års arbeid eller utdanning. Heller ikke det at en referanseperson i perioder har hatt tilnærmet fulltidsaktivitet, men mangler f.eks. 10 % vil i utgangspunktet anses som særlige grunner.

8.3 Permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av ulike typer tillatelser

I de tilfellene der referansepersonen har fått innvilget permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av ulike typer oppholdsgrunnlag, kan det i enkelte tilfeller vurderes om det skal gjøres unntak fra kravet til fire års arbeid eller utdanning. Det vil særlig være aktuelt å vurdere slikt unntak i de tilfellene der en eller flere av tillatelsene til referansepersonen har vært som arbeidstaker. I vurderingen må det ses hen til hvorvidt partene har blitt stilt i en dårligere situasjon ved at referansepersonen har fått permanent opphold, enn de ville vært om preferansepersonen fortsatt hadde midlertidig oppholdstillatelse. Det må i så tilfelle ses hen til om vilkårene for den gitte tillatelsen som ikke ville medført fireårskrav fortsatt er til stede. Dokumentasjon på dette må innhentes i forbindelse med saksbehandlingen.

Eksempel: Referansepersonen kom til Norge på familieinnvandring med ektefelle. Referansepersonen og tidligere ektefelle blir separert etter 2,5 år, og referansepersonen får fortsatt opphold som arbeidstaker. Etter han/hun har vært i Norge i 3 år får han/hun permanent oppholdstillatelse. Dersom referansepersonen fortsatt fyller vilkårene for tillatelsen som arbeidstaker, taler det for å gjøre unntak fra fireårskravet. Dette fordi referansepersonen vil bli stilt i en dårligere situasjon ved å ha fått permanent opphold, og fordi hensynene bak fireårskravet ikke vil være aktuelle i saken da referansepersonen har hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker. Likeledes kan det gjøres unntak fra fireårskravet dersom referansepersonen først har hatt opphold som arbeidstaker og deretter i familieinnvandring hvis vilkårene for opphold som arbeidstaker har vært oppfylt underveis.