UDI 2011-015 Registrering av utreiseplikt og fastsettelse av utreisefrist

1. Formål

Formålet med retningslinjen er å sørge for at utlendingsforvaltningen overholder plikten etter lov om Schengen informasjonssystem (SIS-loven) av 16.07.1999 (ekstern lenke) til å registrere utreisepliktvedtak i SIS, slik at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser til å føre kontroll med utlendingers inn- og utreise i Schengen- og EU-området. En registrering av utreiseplikt i SIS vil være synlig for alle medlemsstater og vil bli stående frem til en stat har bekreftet at en utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted.

1.1 Sentrale rettskilder 

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 om bruk av Schengen-informasjonssystem i forbindelse med retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold (returforordningen) (ekstern lenke).

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1861 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen grensekontroll (grensekontrollforordningen) (ekstern lenke).

• Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/115/EF (returdirektivet) (ekstern lenke).

• Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene for statene i Den økonomiske union Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontroll på de felles grenser (Schengen-konvensjonen)

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 265/2010 om endring av Konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen og Forordning (EF) nr. 562/2006 med hensyn til ferdsel for personer med langtidsvisum (Schengen-avtalen).

• Lov om Schengen informasjonssystem av 16.07.1999 (SIS-loven) (ekstern lenke).

• Utlendingsloven av 15.05.2008.

• Instruks om fastsettelse av utreisefrist rundskriv G-15/2010

• Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 604/2013 av 26. juni 2013 om fastsettelse av kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs (Dublin-III-forordningen) (ekstern lenke)

2. Begreper

Schengen informasjons system (SIS): SIS er et digitalt register med opplysninger om personer og gjenstander til bruk for alle statene som deltar i Schengen-samarbeidet, blant annet ved å føre kontroll med at utreiseplikt fra Schengen overholdes, utøvelse ytre grensekontroll, for politiets etterforskning i straffesaker og for å sikre offentlig orden og sikkerhet.

Schengen- og EU-området: Alle stater som har tiltrådt Schengen-konvensjonen inngår i det som vi omtaler som Schengenområdet som returdirektivet viser til. Det er noen stater i EU som ikke fult ut er innlemmet i Schengenkonvensjonen, blant annet Irland. Likevel legger prosedyrene i returdirektivet opp til å omfatte alle EU-land. Inntil nærmere føringer foreligger forholder UDI seg til at alle land i EU\EØS området ansees som en del av Schengen- og EU-området.

Utreisepliktvedtak:

Det finnes to typer utreisepliktvedtak:

• Utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området

• Utreisepliktvedtak fra Norge

Et utreisepliktvedtak skal informere utlendingen om plikten til å forlate et territorium og når seneste tidspunkt for utreise er (utreisefristen).

Et vedtak som innebærer at en utlending må forlate hele Schengen- og EU-området er i henhold til returdirektivet artikkel 3 nr. 4 (ekstern lenke) et returvedtak. Plikten til å forlate Schengen-området følger i nasjonal rett av utlendingsforskriften § 17-14 a. jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd. I retningslinjen omtales et returvedtak i henhold til returdirektivet som et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området.

Et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området skal registreres i SIS jf. returforordningen art. 3 nr 1 (ekstern lenke).

Utlendinger som ilegges et utreisepliktvedtak fra Norge er enten EØS-borgere eller tredjelandsborgere som har en oppholdstillatelse eller annet lovlig oppholdsgrunnlag i Schengen- eller EU-området. Slike utreisepliktvedtak registreres ikke i SIS.

Registrering av utreisepliktvedtak skal skje uavhengig av utlendingens alder.

Hovedvedtak og tilleggsvedtak :

I denne retningslinjen vil begrepet hovedvedtak bli brukt om et vedtak som avleder et utreisepliktvedtak. Utreisepliktvedtaket vil være et tilleggsvedtak. Denne distinksjonen er av betydning når vedtak skal registreres i Datasystem for utlendings- og flyktningesaker (DUF).  

Som eksempel vil avslag på tillatelse om familieinnvandring være hovedvedtak, mens utreisepliktvedtak vil være tilleggsvedtak til avslaget. All informasjon om utreiseplikt vil gå frem av hovedvedtaket. Det skal ikke skrives noen tekst i selve utreisepliktvedtaket. Saksbehandler trenger bare å krysse av i DUF for om det skal fattes utreisepliktvedtak i tillegg til hovedvedtaket.

3. Særlig om saker etter Dublin samarbeidet

Personer som returneres til en annen dublinstat i henhold til utlendingsloven § 32 bokstav b skal ikke ha utreisepliktvedtak fra Schengen og EU. Dette skyldes at en slik retur reguleres av Dublin-III-forordningen og ikke av prosedyrene i returdirektivet. Dublinregelverket legger opp til en kontrollert utreise etter avtale med en annen medlemstat. En utlending skal da ikke oppfordres til å reise på egen hånd.   

Slike personer plikter likevel å forlate Norge, enten som følge av at de bortvises etter utlendingsloven § 17 bokstav m eller som følge av at de ikke har lovlig opphold i Norge, jf. utlendingsloven § 55 andre ledd. Utlendinger som for avslag i samsvar med dublinregelverket skal derfor ha et utreisepliktvedtak fra Norge, jf. utlendingsloven § 90 tredje ledd. Når det gjelder utreisefristen så skal den unntas i sin helhet, det vil si at den settes til umiddelbar.

Se brukerveiledning for Registrering av utreiseplikt og utreisefrist i DUF for nærmere informasjon om hvordan utreisepliktvedtak registreres når vedtak om bortvisning fattes samtidig med avslag på søknad om beskyttelse.

4. Personer som ikke skal ha utreisepliktvedtak.

Personer som søker fra utlandet og ikke er i Norge eller Schengen og EU – området skal ikke ha utreisepliktvedtak da de ikke befinner seg i Norge. Dersom personen reiser inn i Norge mens søknaden er til behandling vil det være nødvendig å vurdere utreiseplikt.

Personer som fortsatt har lovlig opphold i Norge etter avslag på en søknad, skal heller ikke ha et utreisepliktvedtak. Dette kan være i situasjoner der en utlending har en annen gyldig tillatelse, visum eller er innenfor sin visumfriperiode selv om vi avslår en søknad. Se UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge.

Videre skal personer som nektes innreise på en Schengen-yttergrense ikke ha et vedtak om utreiseplikt. I et slikt tilfelle er ikke personen kommet inn på norsk/Schengen territorium. De skal likevel bortvises, men da uten at det registreres et utreisepliktvedtak.

5. Innholdet i et utreisepliktvedtak

Et utreisepliktvedtak har to sentrale elementer:

• En utreiseplikt

• En utreisefrist

Utreiseplikten betyr at personen er forpliktet til å forlate Norge eller Schengen- og EU-området.

Utreisefristen bestemmer når virkningstidspunktet for utreiseplikten er. Utreisefristen kan være tidsbestemt eller unntas i sin helhet. For nærmere om fastsettelse av lengden på utreisefrister se kap. 8

Videre skal et utreisepliktvedtak informere en utlending om at personen må forlate Schengen og EU – området, eller bare Norge, som følge av at vedkommende ikke lengre har lovlig opphold. Følgende vilkår må være oppfylt før et utreisepliktvedtak kan fattes:

1. Det er fattet et avslag eller annet negativt vedtak, f.eks. bortvisning.

2. Det negative vedtaket innebærer at utlendingen ikke lengre har lovlig opphold.

3. Utlendingen befinner seg i Norge.

Eksempler på dette er når en utlending:

• får avslag på søknad om oppholdstillatelse,

• blir bortvist eller utvist, eller

• får vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse.

6. Utreisekontroll og gjennomføring av utreisepliktvedtak

Gjennomføring av utreisepliktvedtak fra Norge

En utlending med et utreisepliktvedtak fra Norge blir ikke innmeldt i SIS, men er selv ansvarlig for å reise ut av Norge. Dersom fristen ikke blir overholdt kan politiet uttransporterte utlendingen jf. utlendingsloven § 90 sjuende ledd og det kan medføre at utlendingen blir utvist, se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere og UDI 2023-001 Midlertidig retningslinje om bort- og utvisning av tredjelandsborgere med oppholdstillatelse i annen medlemstat.

Registrering i SIS av utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området

Innmeldingen i SIS skal skje «uten opphold jf. returforordningen art 3 nr 1 (ekstern lenke) etter det er truffet et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området, og slettes straks utlendingen passerer Schengens ytre grense, jf. returforordningen artikkel 6 nr. 2 første punktum (ekstern lenke).

Når utreisepliktvedtak fra Schengen og EU-området er fattet sammen med hovedvedtak i DUF, vil det automatisk bli registrert inn i SIS. Når UDI får beskjed om at vedtaket er iverksatt, det vil si at utlendingen har forlatt Schengen- og EU-området, så slettes innmeldingen i SIS automatisk uavhengig av om utlendingen har overholdt utreisefristen eller ikke. I tilfeller der fristen ikke er overholdt skal UDI vurdere å opprette utvisningssak jf. UDI 2010-024.

Gjennomføring av utreisekontroll ved utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området

En utlending med et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området er selv ansvarlig for å reise ut av Schengen innen fristen og sørge for at utreisen blir registrert på en grenseovergang, jf. grenseloven § 13 (ekstern lenke).

Iverksetting av et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området skjer når utlendingen melder seg for utreisekontroll på vei ut av Schengen-området. Den medlemsstaten som gjennomfører utreisekontrollen, sender medlemsstaten som er ansvarlige for utreisepliktvedtaket en beskjed om at utreise har funnet sted. Denne beskjeden gis i form av et returskjema (R-skjema), jf. returforordningen artikkel 6.

7. Behandling av saker der det er gitt utreisepliktvedtak

Når en utlending er ilagt et utreisepliktvedtak så betyr det at person ikke lenger har lovlig opphold. Dersom utreisepliktvedtaket er registrert i SIS så vil det også være synlig for andre stater i Schengen- og EU- området at en utlending har ulovlig opphold og plikter å reise tilbake til hjemlandet sitt.

I noen tilfeller der er ilagt utreisepliktvedtak vil utlendingen likevel ha rett til å oppholde seg i Norge. Det gjelder i situasjoner som beskrevet nedenfor.

7.1 Utsatt iverksettelse

Når det registreres utsatt iverksettelse på et utreisepliktvedtak vil dette medføre at utreisepliktvedtaket vil bli satt på vent frem til endelig vedtak i saken. Merk at en utlending bare kan ha en utsatt iverksettelse registrert på seg om gangen og at dette kun kan registreres på de som har et utreisepliktvedtak.

Hvem som har rett til utsatt iverksettelse reguleres av utlendingsloven § 90 fjerde ledd:

• Personer som søker fornyelse oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse innen utløpet av tidligere tillatelse.

• Personer som får vedtak om tilbakekall etter utlendingslovens § 63 og personer med tillatelse som utvises en slik rett til utsatt iverksettelse.

• Nordiske borgere vil i noen tilfeller ha slik rett.

En utlending kan også etter en konkret vurdering få utsatt iverksettelse i forbindelse med en begjæring i en klageprosess. Se også Se UDI 2010-059 om utsatt iverksettelse.

7.2 Søknader fremmet etter ilagt utreisepliktvedtak

Dersom en utlending fremmer en ny søknad på et tidspunkt der han eller hun allerede har et utreisepliktvedtak fra Norge, så har utlendingen i utgangspunktet ikke lov til dette.

Hovedregelen vil derfor være at søknader fremmet fra personer som har utreiseplikt fra Norge eller Schengen -og EU-området skal avslås på formelt grunnlag jf. utlendingsforskriften § 10-1 tredje ledd.

Unntak fra hovedregelen kan oppstå:

• Når frist for utreise er ikke utløpt. I henhold til praksis beskrevet i UDI 2013-007 punkt 4.1.1 vil utlendinger med en utreiseplikt anses for å ha lovlig opphold frem til fristen for å forlate Norge eller Schengen- EØS-området er utløpt. Forutsatt at det ikke foreligger omstendigheter som er beskrevet i UDI 2013-007 punkt 4.1.2, og at vilkårene ellers er oppfylt i utlendingsforskriften § 10-1, vil en søknad fremsatt innen utløpet av utreisefristen ikke kunne avslås på formelt grunnlag.

• Når det foreligger søknad om beskyttelse eller særlige omstendigheter. For nærmere beskrivelse av hva som regnes som særskilte omstendigheter se UDI 2013-007 punkt 5.

• Når det er gitt utsatt iverksettelse. Utlendinger som har lovfestet rett til utsatt iverksettelse anses for å ha lovlig opphold i Norge frem til endelig vedtak i saken. Forutsatt at oppholdssaken det er gitt utsatt iverksettelse i ikke dreier seg om beskyttelse, vil utlendinger som er gitt adgang til å oppholde seg i Norge i påvente av endelig vedtak kunne fremsette en ny oppholdssøknad i denne perioden.

En utlending kan bare ha ett gjeldene utreisepliktvedtak registrert i DUF om gangen. Dersom UDI realitetsbehandler en ny søknad skal saksbehandler påse at utreisepliktvedtaket slettes. UDI kan bare slette egne utreisepliktvedtak. Dersom UDI ønsker å ta en ny søknad til behandling fra en person som har fått et utreisepliktvedtak i en annen sak fra UNE må UDI be UNE slette sitt utreisepliktvedtak. Se brukerveiledning for Registrering av utreiseplikt og utreisefrist i DUF for nærmere rutinebeskrivelse om når UNE skal kontaktes for sletting av utreisepliktvedtak.

Se også UDIs brukerveiledning (ekstern lenke til Sharepoint, kun tilgjengelig for ansatte i UDI) for hvordan UDI kan slette egne utreisepliktvedtak i DUF.

7.3 Adgang til å ta søknad til behandling når det foreligger utreiseplikt ilagt av en annen medlemsstat.

Når UDI mottar en søknad fra en utlending som er ilagt et utreisepliktvedtak fra Schengen- og EU-området av en annen medlemsstat så kan søknaden som hovedregel avslås på formelt grunnlag da utlendingen ikke har lovlig opphold i Norge eller Schengen- EU-området.

Unntak fra denne hovedregelen kan være at det foreligger særlige grunner som gjøre at søknaden skal tas til behandling i eller at utlendingen har lovlig opphold i Norge i form av bilaterale avtaler, se nedenfor.  

Dersom UDI finner grunnlag for å ta en søknad til realitetsbehandling bør UDI først konsultere den staten som er ansvarlig utreisepliktvedtaket og be om begrunnelse for SIS innmeldingen. Ved konsultasjon skal UDI avvente saksbehandlingen til det foreligger svar fra den forespurte medlemsstaten. Det kan være at det fremkommer informasjon i svaret fra den ansvarlige medlemsstaten som kan ha betydning for behandlingen av søknaden. Hvis UDI velger å innvilge tillatelse så skal vi be den ansvarlige medlemsstaten slette innmeldingen i SIS.

Forholdet til bilaterale avtaler om visumfrihet.

Norge har, i likhet med de andre Schengenstatene, inngått bilaterale avtaler om visumfrihet med en rekke land allerede før Schengen-samarbeidet ble etablert, se utlendingsforskriften § 3-1. Disse bilaterale avtalene har ingen klausul om at opphold i andre Schengen-land likestilles med opphold i Norge (Schengen-klausul). Det er likevel fast praksis at opphold i øvrige nordiske land skal likestilles med opphold i Norge som følge av den nordiske passkontrolloverenskomsten av 12. juli 1957 (POK).

Dette betyr at tredjelandsborgere av stater som Norge har inngått bilateral visumfrihets avtale med kan ha lovlig opphold i Norge til tross for at de er registrert i SIS med et utreisepliktvedtak ilagt av en annen medlemsstat. Søknader om opphold kan derfor ikke avslås på formelt grunnlag uten nærmere undersøkelse av hvor lenge utlendingen har oppholdt seg i Norge og Norden. Se UDI 2010-080 Bortvisningspraksis for borgere fra stater Norge har inngått bilaterale visumfrihetsavtaler med.

8. Fastsetting av utreisefrist

Når det gis en utreiseplikt så skal det settes en frist på hvor lang tid utlendingen har på å innrette seg etter vedtaket og forlate Norge eller Schengen- og EU-området. Dette gjelder uavhengig om utreisepliktvedtaket gjelder for Norge eller hele Schengen- og EU-området.

Utgangspunktet i utlendingsloven § 90 sjette ledd er at det skal gis en utreisefrist på mellom syv og tretti dager når noen blir ilagt et utreisepliktvedtak.

8.1 Hovedregelen er tre ukers utreisefrist

Innenfor rammen på mellom syv og tretti dager skal det i henhold til rundskriv G-15/2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som hovedregel settes en frist på tre uker fra underretting. Unntak fra denne hovedregelen skal avgrenses så langt det er mulig.

I praksis blir imidlertid fristen i de fleste tilfeller fire uker, fordi vi legger til en uke sikkerhetsmargin for postgang.

8.2 Unntak fra hovedregelen om tre ukers utreisefrist

8.2.1 Kortere frist enn tre uker

Kortere frist enn tre uker settes i følgende sakstyper:

• Tredjelandsborger med oppholdstillatelse i Schengen- og EU-området: Syv dagers utreisefrist. Kortere frist kan vurderes dersom det foreligger unndragelsesfare, se UDI 2023-001 punkt 6.

• Avslag på søknad om forlengelse av besøksvisum: Syv dagers utreisefrist.

• Avslag på formelt grunnlag, jf. utlendingsforskriften § 10-1: Syv dagers utreisefrist kan settes i enkelte saker dersom det er behov for det. Det kan for eksempel være når søkeren har hatt ulovlig opphold ved framsettelse av søknaden og det ikke foreligger et utreisepliktvedtak med utspring i en annen sak. Det bemerkes at det i mange av disse sakene kan være en forutgående oversittet utreisefrist eller et lengre ulovlig opphold som innebærer at søkeren vil kan utvist etter utlendingsloven § 66 første eller annet ledd. Det skal i så fall ikke en settes utreisefrist.

• Utvisning med hjemmel i utlendingsloven § 122 (EØS-borgere): EØS-borgere som er utvist av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, jf. utlendingsloven § 122, gis syv dagers utreisefrist med mindre en av unntaksbestemmelsene i utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum kommer til anvendelse. Det vises til at utlendingsloven § 90 ikke angir utvisning etter utlendingsloven § 122 som eget grunnlag for å unnlate å sette utreisefrist.

8.2.2 Kortere frist enn syv dager

Utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum punktum åpner for å gi en kortere frist enn syv dager, eller unnlate å sette en frist, i nærmere bestemte tilfeller, jf. bokstav a til f. Disse unntakene skal praktiseres slik:

§ 90 sjette ledd bokstav a: Dersom det foreligger unndragelsesfare, skal vi ikke gi utreisefrist dersom effektueringshensyn tilsier det. I praksis vil dette bety at det ikke gis frist for frivillig utreise dersom utlendingen er internert på grunn av unndragelsesfare, jf. utlendingsloven § 106d, eller når vi har opplysninger som tilsier at utreisefrist bør nektes i en konkret sak fordi det er fare for at personen vil unndra seg gjennomføringen av et vedtak.

Ved vurderingen av unndragelsesfare etter utlendingsloven § 106d første ledd kan generelle erfaringer med unndragelse tillegges vekt, hvordan utlendingen har opptrådt i møte med utlendingsmyndighetene og hvordan utlendingen har forholdt seg til norske lover og regler.

Dersom det foreligger et brudd på utlendingsloven, kan dette i seg selv si noe om faren for unndragelse. F.eks. vil ikke sannsynliggjort formål i kombinasjon med oversittet visumperiode som regel i seg selv være nok til å kunne si at det foreligger unndragelsesfare.

Andre momenter som kan være relevante i en totalvurdering:

• Ulovlig innreise

• Uriktige opplysninger til politi/UDI

• Manglende midler/ bosted/returbillett

• Falske dokumenter

• Brudd på innreiseforbud

• Manglende overholdelse av meldeplikt

• Tilknytning til a-krim

• Tidligere unndratt effektuering og ulovlig opphold

Merk at selv om det kan konstateres unndragelsesfare, betyr ikke det at vi alltid skal reagere med å unnlate å sette en frist, jf UDI 2023-001 punkt 6.1.1.

§ 90 sjette ledd bokstav b: I åpenbart grunnløse asylsaker som er underlagt 48-timersprosedyre, skal det ikke gis en utreisefrist.

§ 90 sjette ledd bokstav c: offentlig orden: Dersom utlendingen utgjør en trussel mot offentlig orden og effektueringshensyn, skal det ikke gis en utreisefrist. Dette vil for eksempel være tilfellet i saker der politiet ber om prioritering på grunn av kriminelle forhold.

§ 90 sjette ledd bokstav d: Dersom utlendingen omfattes av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b (Dublinsaker), skal det ikke gis utreisefrist, jf. G-15/2010.

§ 90 sjette ledd bokstav e: Dersom utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen, skal det ikke gis utreisefrist, jf. G-15/2010.

§ 90 sjette ledd bokstav f: utvises på grunn av straff: Dersom utlendingen utvises for straffbare forhold etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav b, c eller e, skal det ikke gis utreisefrist.

§ 90 sjette ledd bokstav f: utvises på grunn av oversittet eller ikke gitt utreisefrist: Dersom utlendingen utvises etter utlendingsloven § 66 annet ledd, skal det ikke gis utreisefrist, jf. G-15/2010. Dette innebærer at en person som har oversittet utreisefristen eller ikke er gitt frist, ikke får en ny utreisefrist i utvisningsvedtaket.

Vedtak etter utlendingsloven kapittel 14: Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn det som følger av utlendingsloven § 90, jf. utlendingsloven § 129 femte og sjette ledd. Det kan settes en kortere frist enn syv dager eller unnlates å gi frist for frivillig retur etter § 90 sjette ledd dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Ved vedtak fra UDI som innebærer at søkeren må forlate riket, skal spørsmålet om utsatt iverksettelse i henhold til JD sin instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket forelegges departementet, dersom departementet ikke tidligere har tatt stilling til dette.

8.2.3 Underretting og begrunnelse

Dersom saksbehandler kommer til at det ikke skal gis utreisefrist, skal utlendingen underrettes om det samtidig med vedtaket. Det skal gå fram at fristfastsettelsen er en beslutning, og at den derfor ikke kan påklages. Det skal også framgå hvilke av de oppstilte alternativene i utlendingsloven § 90 sjette ledd som er grunnlaget for ikke å gi frist.

Der utlendingen ikke har fått en utreisefrist etter utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum bokstav a-c, skal beslutningen om dette begrunnes. Det må for eksempel framgå på hvilket grunnlag man har kommet til at utlendingen utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden.

Der utlendingen ikke har fått utreisefrist etter utlendingsloven § 90 sjette ledd fjerde punktum bokstav a-c, skal saksbehandleren opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning, jf. utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b (se UDI 2012-027V1).

Selv i de tilfellene hvor utreisefrist ikke er gitt, skal utlendingen ha en reell mulighet til å begjære utsatt iverksetting. Dette skal være gå frem av vedtaket, jf. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven.

8.2.4 Lengre utreisefrist enn tre uker

Det kan settes en lengre utreisefrist enn tretti dager dersom det anses nødvendig, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd tredje punktum .

Adgangen til å gi en lengre utreisefrist skal være snever og skal bare benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Det skal tas hensyn til de spesifikke omstendighetene i saken. Omstendighetene må være av forbigående karakter. Omstendighetene må videre avgrenses mot forhold som kan danne grunnlag for en tillatelse og i hovedsak være forhold utenfor utlendingens kontroll.

Momenter som kan være relevante i vurderingen:

• Medisinske årsaker, for eksempel nært forestående fødsel, nødvendig operasjon, eller behandling for tuberkulose, se utlendingsforskriften § 17-14 annet ledd.

• Familiemessige eller sosiale årsaker, for eksempel barn i skole og det er kort tid igjen av semesteret.

• Praktiske hensyn i forbindelse med utreise etter lengre opphold i Norge, for eksempel salg av hus eller avslutning av arbeidsforhold.

Dersom utlendingen anmoder om forlengelse av utreisefristen etter at vedkommende er underrettet om vedtaket og fristen, er det politiet som skal ta stilling til anmodningen, jf. G-15/2010.

I saker hvor vi avslår begjæring om utsatt iverksettelse mindre en 3 dager før utløpet av utreisefristen kan fristen forlenges der det er hensiktsmessig. Dersom det er satt en normal frist på fire uker kan fristen forlenges med 5 dager. Dersom det er satt kortere frist kan fristen forlenges til maks 3 dager.

9. Klageadgang

Et vedtak om utreiseplikt er alltid avledet av et negativt hovedvedtak (avslag eller sanksjonsvedtak). Det kan bare påklages sammen med hovedvedtaket En klage rettet mot et vedtak om utreiseplikt vil bli behandlet som en klage på hovedvedtaket.

Dersom personen ikke ønsker å påklage vedtaket, men ønsker utsatt utreisefrist, må dette fremmes som en begjæring overfor politiet eller UDI. Selve fristfastsettelsen er en beslutning som ikke kan påklages.