1. Innledning
En utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag, eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet, med mindre noe annet fremgår i eller i medhold av loven, jf. utlendingsloven § 55 første ledd. Dette gjelder selv om det planlagte arbeidet varer kun i én eller flere dager.
I utlendingsforskriften § 1-1 er det imidlertid gjort unntak fra denne hovedregelen, jf. utlendingsloven § 5 annet ledd, fordi det i praksis for noen persongrupper anses å være lite hensiktsmessig å ha et krav om oppholdstillatelse.
Denne retningslinjen omhandler gruppene som er omfattet av bestemmelsens første, annet, tredje og sjette ledd. Det redegjøres for arbeidsoppgavene de enkelte gruppene kan utføre for å falle inn under unntaksregelen. Det er kun i disse tilfellene arbeid eller næringsvirksomhet kan utøves uten oppholdstillatelse.
2. Kravet om oppholdstillatelse for å utføre arbeid og unntak fra dette kravet
2.1. Kravet om oppholdstillatelse for å utføre arbeid
Hovedregelen er at en utlending må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet for å kunne utføre enhver form for arbeid, betalt eller ubetalt. En oppholdstillatelse må være gitt før arbeidet settes i gang, jf. utlendingsloven § 55 første ledd.
Med arbeid menes i den forbindelse, og i vid forstand, en ytelse som representerer en verdiskapning. Verdiskapningen kan være både materiell eller ideell. Det skal lite til for at en ytelse anses som arbeid.
2.2. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse
I utlendingsforskriften § 1-1 første, annet og tredje ledd er visse persongrupper unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet. Det betyr at de nevnte gruppene anses å utføre arbeid, men at oppholdstillatelse kun er påkrevd når arbeidet skal vare utover 90 dager. Tilsvarende gjelder for persongruppen i bestemmelsens sjette ledd, hvor kravet om oppholdstillatelse imidlertid inntrer ved arbeid i mer enn 14 dager i løpet av kalenderår. Tidligere opphold på Schengenterritoriet kan påvirke varigheten av oppholdet i riket i medhold av unntaksbestemmelsen, se punkt 4.2.
Når det på forhånd er klart at utlendingens arbeid vil vare utover den ovennevnte tidsbegrensningen, må han/hun søke om oppholdstillatelse før arbeidet begynnes. Oppholdet kan da ikke startes uten oppholdstillatelse, selv om vilkårene etter unntaksreglene ville vært oppfylt. Dersom utlendingen har ulike arbeidsformål med reisen(e) til Norge, må samtlige være omfattet av bestemmelsene i utlendingsforskriften § 1-1 for at det ikke inntrer et krav om oppholdstillatelse.
Formålet
Bestemmelser om unntak fra kravet om oppholdstillatelse for å utføre arbeid har sin bakgrunn i at norske myndigheter ikke anser det hensiktsmessig å kreve oppholdstillatelse av enhver utlending som utfører arbeid i Norge. Dette er tilfelle for noen persongrupper med kortvarige arbeidsopphold i Norge, hvor kontrollhensyn, herunder kontroll med lønns- og arbeidsvilkår og sysselsettingen i Norge, ikke gjør seg gjeldende. Vilkårene for oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven §§ 23-26, gjelder derfor ikke for arbeidsforhold som er regulert i utlendingsforskriften § 1-1. Samtidig er det gjennom utformingen av unntaksbestemmelsene klargjort at unntakene kun skal gjelde disse konkrete gruppene. En slik avgrensning mot alle andre arbeidstakere eller næringsdrivende, selv om de også skulle ha kortvarige arbeidsopphold, understreker at kravet om oppholdstillatelse ikke er knyttet til oppholdets varighet, men myndighetenes behov for kontroll gjennom oppstilling av visse vilkår.
2.3. Hva som ikke anses som arbeid
Personer som skal besøke sine nære slektninger bosatt i Norge og i den forbindelse hjelpe til med stell og pass av barn, syke eller pleietrengende i slektningens hjem, anses ikke for å utføre arbeid i utlendingslovens forstand selv om det innebærer en verdiskapning for de som avlastes. Det legges i den forbindelse til grunn at sporadisk barnepass o.l. er vanlig avlastning blant nære familiemedlemmer, uten at dette oppfattes som arbeid av de berørte eller myndighetene. For visumpliktige utlendinger må det i forkant søkes om besøksvisum, jf. utlendingsloven § 10. Med nære slektninger menes i den forbindelse foreldre, barn og søsken. I særlige tilfeller kan det åpnes for at dette også kan omfatte fjernere familie. I hvilke tilfeller dette vil være aktuelt, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Et eksempel kan være der referansepersonen i Norge ikke har nær familie.
Personer som skal studere/få teoretisk opplæring i noe anses heller ikke for å utføre arbeid. I henhold til langvarig forvaltningspraksis gjelder det også personer som skal prøvespille for et idrettslag eller ha et treningsopphold i Norge, selv om slike opphold innebærer en form for verdiskapning for vedkommende.
3. Grupper som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse
For å falle inn under persongruppene som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i utlendingsforskriften § 1-1 første ledd, er det et krav at utlendingen ikke har arbeidsgiver i Norge. Personer som faller inn under bestemmelsens annet, tredje og sjette ledd kan ha arbeidsgiver i Norge.
Med arbeidsgiver menes i utgangspunktet den virksomheten som betaler lønn og/eller har instruksjonsmyndighet for utlendingen. Det legges i den forbindelse vekt på hvem utlendingen faktisk jobber for eller representerer, selv om han/hun ikke formelt er ansatt i denne virksomheten. Opphold i medhold av unntaksbestemmelsene skal ikke kunne benyttes til å omgå krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, som stilles i forbindelse med oppholdstillatelser til å kunne utføre arbeid i Norge, jf. utlendingsloven §§ 23-26, se også punkt 2.2.
Eksempler:
- Utlendingen er ansatt i virksomhet A i utlandet. A har kontrakt med virksomhet B i Norge. B har på sin side også kontrakt med virksomhet C i Norge om en leveranse av et produkt eller en tjeneste. Denne leveransen skal A bidra til. Utlendingen deltar alene i møter med C. Han/hun anses da å ha fullmakter til å representere B i disse møtene på lik linje med Bs ansatte. Utlendingen anses derfor å ha en arbeidsgiver i Norge (B), selv om vedkommende ikke er formelt ansatt.
- En virksomhet i Norge (B) opptrer som formidler mellom utlendingens arbeidsgiver i utlandet (A) og annen virksomhet i Norge (C) for å få etablert eller støttet et samarbeid mellom A og C. Utlendingen deltar alene i møter med denne C. Utlendingen anses i dette tilfelle ikke å ha arbeidsgiver i Norge, da han/hun i møtene ikke kommer til å representere Bs interesser.
- Utlendingen sendes av sin arbeidsgiver i utlandet (A) til Norge for å foreta vedlikeholdsarbeid på et skip i opplag. Skipet eies av A. Utlendingen anses ikke å ha arbeidsgiver i Norge.
For å vurdere om en utlending har arbeidsgiver i Norge, er det viktig å avklare hvem han/hun skal møte eller utføre arbeid for og hvilke relasjoner som består mellom partene. For utlendinger som trenger visum til opphold i Norge, skal utenriksstasjonen be om at relevant informasjon fremgår av invitasjonsbrevet fra norsk virksomhet. Opplysningene skal legges til grunn, med mindre det er klare indikasjoner på at opplysningene er uriktige.
3.1. Persongrupper som ikke kan ha arbeidsgiver i riket
3.1.1. Handels- og forretningsreisende
Handels- og forretningsreisende er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav a.
Med handels- og forretningsreisende menes personer som skal delta i møter og konferanser, føre kontraktsamtaler og lignende.
Med forretningsmøter og kontraktsamtaler mener vi i denne sammenheng planlegging, rapportering, presentasjon og overlevering av resultater/produkter og diskusjoner på et mer overordnet nivå som knytter seg til en kontrakt eller et prosjekt. Testing i forbindelse med en produktleveranse, herunder akseptansetesting av IT-leveranser, anses som en del av overleveringen av et produkt og er således omfattet av denne bestemmelsen. Hovedsakelig vil personer i ledende stilling eller med en spesiell kompetanse delta i den type møter/samtaler. Alt arbeid som knytter seg til realiseringen av en kontrakt (produktutvikling), er ikke en typisk aktivitet en forretningsreisende bedriver, og faller utenfor. «Workshops» og lignende diskusjonsfora anses derfor ikke omfattet, da den type opplegg anses å være en del av produktutviklingen, hvor deltakerne utveksler kunnskaper og informasjon som en del av deres ordinære arbeidsoppgaver i hjemlandet. De anses ikke å være handels- og forretningsreisende. Se også punkt 2.2. om formålet med unntaksbestemmelsene.
Som handels- og forretningsreisende regnes videre veterinærinspektører, sjøfartsinspektører og personer med lignende inspeksjonsoppdrag.
Inn under definisjonen kommer likeså personer som skal selge varer på varemesser og som driver med markedsføring og presentasjon av varer med tanke på fremtidige leveranser på slike messer. Det vil normalt være en fag- eller temamesse som er tilgjengelig for fagfolk og/eller allmenheten og som foregår i messelokaler som er godkjent til formålet. Det kan også dreie seg om en salgsutstilling, der en kunstner skal selge verkene sine. Det er et vilkår for å falle inn under denne gruppen at varene som skal selges er tatt med fra utlandet og at selgeren livnærer seg av virksomheten. Denne gruppen omfatter også personer som markedsfører/presenterer varer eller tjenester som befinner seg i utlandet, som f.eks. eiendomsmeklere som tilbyr ferieleiligheter i utlandet.
Handels- og forretningsreisende på varemesser omfatter også utlendinger som bygger eller rigger opp og ned paviljonger, stands o.l. på slike messer. Det er en forutsetning er at de selv skal selge eller presentere varer mv. på messen eller er medfølgende nødvendig personell til disse. Standen eller paviljongen må tilhøre den utenlandske aktøren. Utlendingene kan under dette unntaket ikke hyres inn av en norsk arrangør for å bygge og rigge stands.
Handelsreisende er også skreddere som kommer til Norge for å ta opp bestillingen og ta opp mål. Syingen inngår derimot ikke i unntaksbestemmelsene, da den type arbeid gjelder selve produktfremstilling.
Det presiseres videre at detaljsalg, f.eks. dørsalg, ikke faller inn under hva som er tillatt etter denne bestemmelsen.
Med handels- og forretningsreisende menes videre personer i ledende stilling som skal etablere filial eller annen kommersiell tilstedeværelse i Norge på vegne av en tjenesteytende virksomhet i utlandet. Det er et vilkår at utlendingen ikke skal drive direkte salg eller tjenesteyting og at den tjenesteytende virksomheten ikke er representert på annen måte i Norge. Som tjenesteytende virksomhet anses i den forbindelse foretak som ikke produserer varer, eksempelvis hoteller, banker og selskaper innen kommunikasjon/ telekommunikasjon, bygg, renhold og transport. Også selskaper som produserer varer i tillegg til å drive med tjenesteyting, er omfattet av unntaksbestemmelsen.
3.1.2. Personer med teknisk kompetanse
Personer med teknisk kompetanse som skal montere, demontere, etterse, reparere, vedlikeholde eller informere om bruken av maskiner eller teknisk utstyr, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet. Det er en forutsetning at behovet for denne arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav b. For å være unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i medhold av denne bestemmelsen må samtlige vilkår være oppfylt.
Personer med teknisk kompetanse kan være tekniske eksperter, teknikere, montører, konsulenter eller instruktører.
Dersom personen ikke har noen teknisk utdanning, kan kompetansen være tilegnet gjennom arbeidserfaring. Det stilles ikke krav til varigheten av fagutdanningen og/eller yrkeserfaringen.
Eksempler på denne persongruppen er:
- ingeniører, serviceelektronikere, motormekanikere, energioperatører, driftsoperatører, banemontører, heismontører, kulde- og varmepumpemontører,
- rådgivende ingeniører, IKT-servicemedarbeidere, dataingeniører, IT-konsulenter
Det gjøres oppmerksom på at det innenfor visse yrker gjelder et krav om godkjenning fra offentlig myndighet (autorisasjon, lisens eller sertifikat) før yrket kan utøves i Norge. For mer informasjon vises til UDI 2014-018.
I henhold til langvarig forvaltningspraksis menes med teknisk utstyr maskiner, beholdere, transportordninger, apparater og verktøy, samt enhver annen forarbeidet gjenstand som nyttes til fremstilling av et produkt eller arbeidsresultat.
Informasjonsteknologi (IT)
Som teknisk utstyr anses også utstyr som er basert på informasjonsteknologi (”datautstyr”). Unntaksbestemmelsen omfatter derfor arbeid som gjelder å legge inn, fjerne, justere eller informere om software, så lenge alle andre vilkår er oppfylt. Testing som relaterer seg til utvikling av software, faller utenfor bestemmelsen. For akseptansetesting se punkt 3.1.1.
I henhold til langvarig forvaltningspraksis menes med maskin
- en enhet som er utstyrt med eller beregnet til å utstyres med et drivsystem, som ikke kommer fra direkte drivkraft fra mennesker eller dyr, og som består av sammensatte deler eller komponenter, hvor minst en del er bevegelig og som er sammensatt for et bestemt bruk,
- en enhet som beskrevet i første strekpunkt, men uten elementer for å koble komponentene til bruksstedet eller til energikilder og drivkraft,
- en enhet som beskrevet i første og andre strekpunkt, som er installasjonsklar, men som først er funksjonsklar etter montering på et transportmiddel eller installasjon i en bygning eller en konstruksjon,
- en samling av maskiner som beskrevet i første, andre og tredje strekpunkt, eller delvis ferdigstilte maskiner, som er satt opp og styrt slik at de virker som en enhet, for å oppnå et bestemt resultat,
- en enhet bestående av en rekke deler eller komponenter, hvor minst en del er bevegelig, og som er satt sammen for løfting av last, og som utelukkende drives ved menneskelig kraft.
På bakgrunn av de gitte definisjonene anses hverken et skip eller en bil i sin helhet som maskin. Deler av fartøyene, som f.eks. motoren, vil imidlertid falle inn under begrepet.
Utlendingen trenger ikke være ansatt i den virksomheten som eventuelt leverer hele eller deler av maskinen/utstyret. Dersom maskinen eller det tekniske utstyret skal monteres/settes opp, kan gjenstanden imidlertid tas med fra utlandet. Hvis maskinen eller det tekniske utstyret allerede befinner seg i Norge, kan han/hun ta med seg deler som er nødvendige for å utføre arbeidet.
Behovet for denne arbeidskraften må ikke strekke seg utover tre måneder. Utlendingens arbeidsoppgaver skal ikke være knyttet til den ordinære driften av virksomheten i Norge. Unntaksbestemmelsen kommer ikke til anvendelse når forskjellige personer tidsmessig etterfølger hverandre i en samlet periode på mer enn tre måneder og utfører de samme arbeidsoppgavene. Der oppdraget er omfattende, eller på grunn av faglige kvalifikasjoner ikke kan utføres av én person, kan flere personer fra de ovennevnte gruppene komme samtidig og inntil tre måneder hver. Dersom en person må avslutte arbeidet før oppdraget er fullført og før tre måneder har gått, kan to eller flere personer etterfølge hverandre for å dele oppdraget seg imellom. I så fall gjelder tidsbegrensningen på tre måneder for alle tilsammen. Det understrekes at behovet for arbeidskraften vurderes i forhold til oppdragsgiverens behov totalt sett, ikke knyttet til enkelte oppdrag eller prosjekter som gjennomføres. Det innebærer at det for konsulentselskaper og lignende legges til grunn at de alltid vil ha et behov for å sende tekniske eksperter (konsulenter) på oppdrag, slik at kravet om behovsbegrensning på tre måneder ikke vil være oppfylt.
Arbeidet/oppdraget skal være fullført innen tre måneder, og det er kun i de tilfellene der behovet uventet dukker opp på nytt, at noen kan komme igjen for å jobbe med samme sak. Et eksempel på dette er en maskin som etter en fullført reparasjon blir ødelagt på nytt. Dersom det blir forsinkelser i arbeidet, kan utlendingens opphold ikke forlenges, uten at det er innvilget oppholdstillatelse.
Personer med teknisk kompetanse har meldeplikt overfor utlendingsmyndighetene, se punkt 4.1.
3.1.3. Utlendinger i privat tjeneste
Utlendinger i privat tjeneste hos personer som oppholder seg på besøk i riket i inntil tre måneder, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i denne perioden,jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav c.
Vedkommende må være ansatt i den personlige husholdningen, f.eks. som tjener, hushjelp, sjåfør, privatsekretær eller barnepike.
Arbeidsgiveren kan være utenlandsk eller norsk borger. Formålet med arbeidsgiverens besøk i Norge skal ikke være å ta fast opphold.
3.1.4. Profesjonelle idrettsutøvere og medfølgende støtteapparat
Profesjonelle idrettsutøvere og medfølgende støtteapparat er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav d.
Med profesjonell menes i denne sammenheng at vedkommende livnærer seg av inntekter han eller hun får i forbindelse med sin idrettsutøvelse. Idretten som utøves, trenger imidlertid ikke å være ansett som profesjonell idrett i Norge. Det stilles heller ikke krav om at idretten er på et bestemt nivå.
Formålet med denne bestemmelsen er å gi en profesjonell idrettsutøver anledning til å utøve idretten i forbindelse med et idrettsarrangement, en konkurranse e.l. Eksempler på dette er fotballspillere fra en europeisk fotballklubb som skal spille UEFA Europa League i Norge, skiskyttere som skal delta i World Cup i Holmenkollen eller en utenlandsk høydehopper som skal delta i Bislett Games.
En idrettsutøver som skal trene/prøvespille (uten kontrakt med norsk arbeidsgiver), faller ikke inn under denne unntaksbestemmelsen. Denne typen aktivitet anses ikke som arbeid i utlendingslovens forstand, se også punkt. 2.3. Vedkommende kan ta opphold i riket på bakgrunn av et innvilget besøksvisum, jf. utlendingsforskriften § 3- 4a, eller fordi han eller hun er unntatt fra visumplikten, jf. § 3-1.
En idrettsutøver som inngår kontrakt med en norsk klubb, kan etter signeringen av kontrakten hverken trene med eller spille for klubben, før en oppholdstillatelse er innvilget. Vedkommende har i så fall fått arbeidsgiver i riket og er ikke omfattet av utlendingsforskriften § 1-1 første ledd, se punkt 3.
Som medfølgende støtteapparat anses i denne sammenheng trenere, massører, smørere og lignende.
Idrettsutøvere kan gis oppholdstillatelse i medhold av utlendingsforskriften § 6-1 første ledd (faglært) eller § 6-22 tredje ledd (kulturformidler). Det vises til UDI 2014-018 og UDI 2015-012 for utfyllende informasjon.
3.1.5. Offentlig ansatte lønnet av annen stat
Offentlig ansatte lønnet av annen stat, når de kommer til riket på grunnlag av en samarbeidsavtale mellom utenlandske og norske myndigheter, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav e.
Med offentlig ansatt menes at en person er ansatt og lønnet av hjemlandets myndigheter eller myndighetene i det landet vedkommende har arbeids- eller oppholdstillatelse.
Samarbeidsavtalen kan være bilateral mellom norsk og utenlandsk myndighet eller være del av et internasjonalt samarbeid.
Ansatte i mellomstatlige organisasjoner som for eksempel NATO og FN, er ikke omfattet av denne unntaksbestemmelsen. Det vises i den forbindelse til utlendingsforskriften § 1-4. Ansatte i internasjonale organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, er ikke offentlige ansatte og omfattes følgelig ikke av unntaksbestemmelsen i utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav e.
3.1.6. Journalister og annet personell
Journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav f.
En journalist er en person som finner frem til, velger ut og setter sammen informasjon og nyheter som deretter formidles til samfunnet gjennom ulike typer media, som for eksempel avis, nettavis, radio eller fjernsyn.
Med annet personell menes i denne sammenheng fotografer, kameramenn, teknikere, lydpersonell og eventuelt annet kunstnerisk, teknisk eller administrativt personale som er tilknyttet et utenlandsk radio- eller TV-team eller jobber for en utenlandsk avis. Det er en forutsetning at ”annet personell” er personer som skal medvirke til å lage journalistens reportasje.
Personer som skal komme til Norge for filmopptak, og hvor Norge er tenkt som opptakssted, omfattes ikke, da disse ikke anses som journalister eller annet personell i denne bestemmelsens forstand. For gjennomføring av filmopptak vises til unntaksreglene for inntil 14 kalenderdager for musikere, artister, kunstnere eller medfølgende nødvendig hjelpepersonell i utlendingsforskriften § 1-1 sjette ledd, se punkt 3.2.3., og bestemmelsen om oppholdstillatelse for samme persongruppe i § 6-22 første ledd, se UDI 2012-016.
Med utenlandsk medieinstitusjon menes en virksomhet som har sitt hovedkontor i utlandet. Den kan imidlertid disponere et kontor/en avdeling i Norge. Som eksempel kan tenkes en utenlandsk fjernsynskanal som har kontor i Norge for å lage nyhets- og sportsreportasjer, og som kun sender disse bidragene fra Norge.
Journalister eller annet personell i en utenlandsk medieinstitusjon som er lønnet av en utenlandsk arbeids- eller oppdragsgiver og som skal arbeide i riket i mer enn tre måneder, må søke oppholdstillatelse. Slik tillatelse kan gis i medhold av utlendingsforskriften § 6-31 første ledd.
3.1.7. Turistguider
Turistguider for utenlandske reiseselskaper i forbindelse med besøk i riket er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav g.
Med turistguide menes en person som er ansvarlig for gjennomføringen av et konkret program eller programpunkt for utenlandske turister i Norge.
Med utenlandsk reiseselskap menes i denne sammenheng en gruppe mennesker som kommer fra utlandet til Norge for å se natur, minnesmerker, kunst m.m. eller for å besøke et spesielt kulturelt arrangement eller en sportsbegivenhet.
For å bli ansett som turistguide for et utenlandsk reiseselskap kreves det som hovedregel at guiden har ankomst/avreise ikke tidligere eller senere enn én uke i forhold til reiseselskapets ankomst/avreise.
Reisen kan være tilrettelagt av profesjonelle reiseoperatører eller private personer/grupper. Turistguiden skal enten være ansatt hos den utenlandske reisearrangøren eller ha den som oppdragsgiver.
Det er vanlig at en bussjåfør følger med et utenlandsk reiseselskap. For dette tilfellet vises til punkt. 3.1.8.
Andre personer som skal følge reiseselskapet, f.eks. kokker, må være nødvendige for at reisen kan gjennomføres, for å være omfattet av unntaksbestemmelsen. Det vil være tilfelle hvis det dreier seg om en temareise som handler om mat/matlaging eller hvis de som er på reise, er avhengige av spesiell kost som kokker i Norge må antas ikke å ha kompetanse til å lage.
En representant fra en utenlandsk reisearrangør som eventuelt skal være med på reisen for å finne forbedringspotensial for reisetilbudet eller for å bli kjent med reisetilbudet man selger/har planer om å selge (f.eks. Hurtigruten) anses som forretningsreisende, se punkt 3.1.1.
3.1.8. Personell på utenlandsk tog, buss og lastebil
Personell på utenlandsk tog, buss og lastebil i internasjonal trafikk er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav h.
Med personell menes i den forbindelse lokomotivførere, konduktører, togverter samt lastebil- og bussjåfører.
Transportmiddelet skal være utenlandsk. Det innebærer at tog skal tilhøre et utenlandsk jernbaneforetak. Dersom togets vogner og lokomotiv har ulik tilhørighet, kan unntaksreglene kun anvendes på personell som arbeider i den delen av toget som er utenlandsk eid. Lastebiler og busser må ikke være registrert i Norge/ha norske skilter. For lastebiler er det i denne sammenheng avgjørende hvilket land trekkvognen er registrert i.
Med internasjonal trafikk forståes i denne sammenheng at utenlandsk tog, buss eller lastebil kommer fra utlandet til Norge eller skal kjøre fra Norge til utlandet (grenseoverskridende trafikk). Det kan dreie seg om engangs kjøring, flere uregulerte kjøringer eller internasjonal rutetrafikk. Kabotasje, det vil si at utenlandsk transportør frakter gods/passasjerer mellom to/flere steder i Norge, er ikke omfattet av begrepet internasjonal trafikk. Dersom de samme passasjerene og/eller det samme godset fraktes under hele perioden i Norge, vil dette imidlertid fortsatt være internasjonal trafikk.
Det gjelder flere typer regler for internasjonal vegtransport, avhengig av hvilke land transporten skal foregå til, fra og gjennom. Nærmere informasjon fås ved å kontakte Statens vegvesen på telefon 02030 eller via Statens vegvesen sine nettsider (ekstern lenke).
3.1.9. Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap
Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på utenlandsk eiet skip i opplag i riket er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav i. For å være unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i medhold av denne bestemmelsen må med andre ord fire vilkår være oppfylt – personen må tilhøre den nevnte type mannskap, han eller hun må være nødvendig, arbeidet må foregå på et skip i opplag og dette skipet må være eiet av utenlandsk rederi.
Med opplag menes at skipet midlertidig er tatt ut av drift. Opplag av fartøy kan etter konkret vurdering kreve tillatelse etter lov om havner og farvann § 14 (ekstern lenke).
Med vakt- og vedlikeholdsmannskap menes personer som utelukkende driver med vakthold (vektere) og/eller som vedlikeholder skipets fortøyninger, eksteriør, interiør og maskineri, eller ombygger/forbereder en ny fiskesesong. Eksempler på personer som driver med vedlikehold er elektrikere, sveisere, teknikere, malere og dataingeniører. Kokker faller også inn under denne persongruppen, hvis de er nødvendige i forpleiningen av vakt- og vedlikeholdsmannskapet om bord.
Med nødvendig menes i den forbindelse at det er et behov for utlendingens arbeidskraft for å vedlikeholde og sikre skipet i henhold til hva som er vanlig i skipsfarten. Dersom særlige behov tilsier det, kan inntil hele mannskapet inngå i det som anses å være nødvendig til vakt og vedlikehold. Antallet personer som inngår i vakt- og vedlikeholdsmannskapet kan imidlertid ikke overstige det antallet som kan bo ombord på skipet når det er i fart. Hvor stort mannskapet maksimalt kan være, er med andre ord avhengig av skipets innredning som på sin side reguleres av ILO-konvensjonene nr. 92 (ekstern lenke) og nr. 133.
Skipet skal være eiet av utenlandsk rederi. Det er ikke krav om at utlendingen er ansatt i rederiet.
Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag som skal arbeide i riket i mer enn tre måneder må søke oppholdstillatelse. Slik tillatelse kan gis i medhold av utlendingsforskriften § 6-31 tredje ledd.
Nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap har meldeplikt overfor utlendingsmyndighetene, se punkt 4.1.
3.2. Persongrupper som kan ha arbeidsgiver i riket
3.2.1. Forskere, forelesere og religiøse forkynnere
Forskere, forelesere og religiøse forkynnere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 annet ledd. For religiøse forkynnere er det en forutsetning at behovet for arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder. For forskere og forelesere gjelder ikke dette vilkåret. Det innebærer at en eventuell arbeidskontrakt med en virksomhet i Norge kan vare i mer enn tre måneder, men at en sammenhengende oppholdsperiode ikke kan overstige tre måneder, jf. utlendingsforskriften § 3-3 (se også punkt. 4.2.).
En forsker er en person med en høyere utdannelse (minimum Bachelorgrad eller tilsvarende) som driver med forskning. Bestemmelsen omfatter også vitenskapsmenn som utfører vitenskapelig arbeid og hvor det ikke er naturlig å anse arbeidet som forskning.
Med en foreleser menes en person som formidler sine kunnskaper om et konkret stoff ved å snakke til en gruppe mennesker og drøfte stoffet og mulige problemstillinger. Vanligvis vil en foreleser snakke til målgruppen ved flere anledninger for å formidle et mer omfattende budskap, mens en foredragsholder henvender seg en gruppe bare én gang med et mer avgrenset tema. Slike foredragsholdere omfattes også av persongruppen i utlendingsforskriften § 1-1 annet ledd. Det stilles ikke noe kompetansekrav til forelesere og foredragsholdere.
Et eksempel på en foreleser er en professor. Han kan tenkes å være invitert av et universitet til å holde forelesninger i løpet av et semester. Hvis professoren oppholder seg i Norge noen få dager i forbindelse med hver forelesning og resten av semesteret tilbringes i utlandet, vil vedkommende falle inn under unntaksbestemmelsen, forutsatt at oppholdstiden til sammen ikke overskrider 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. utlendingsforskriften § 3-3. Professoren kan ha norsk arbeidsgiver, jf. punkt 3.
Dersom varigheten av oppholdet overstiger muligheten unntaksbestemmelsen gir, kreves oppholdstillatelse. Den kan gis i medhold av utlendingsforskriften § 6-1 første ledd eller § 6-20.
Med religiøs forkynner menes en person som utøver verbal forkynnende virksomhet.
Eksempler på dette er å holde en preken eller en tale i en gudstjeneste eller en religiøs forsamling, herunder å deklamere fra Koranen, eller føre samtaler/møter som skal styrke menigheten i sin trosutøvelse. Taler på møter rettet mot allmennheten og samtaler i annen oppsøkende virksomhet omfattes også av begrepet forkynnende virksomhet, likeså gjennomføring av sakramenter eller andre ritualer i trossamfunnets regi. En misjonær som skal drive med forkynnelse, vil være omfattet av unntaksregelen.
Arbeidsoppgaver knyttet til annet praktisk religiøst arbeid, er ikke omfattet av unntaksreglene. Ulike former for kompetanseoverføring eller faglig bistand og alle typer administrative og organisatoriske oppgaver for et trossamfunn faller heller ikke inn under unntaksreglene i utlendingsforskriften § 1-1 annet ledd. For frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke krever oppholdstillatelse, herunder for religiøse organisasjoner, vises for øvrig til utlendingsforskriften § 1-1A. Det gjøres oppmerksom på at denne bestemmelsen ikke innebærer et oppholdsgrunnlag i seg selv, jf. rundskriv G-05/2011 punkt 3.
Behovet for en religiøs forkynner må ikke strekke seg utover tre måneder. Praktiseringen av dette kravet er nærmere forklart i punkt 3.1.2.
Ved et behov for arbeidskraften i mer enn tre måneder, eller dersom arbeidsoppgavene faller utenfor unntaksbestemmelsene i utlendingsforskriften § 1-1 og § 1-1A, kreves oppholdstillatelse. Slik tillatelse kan gis i medhold av utlendingsforskriften § 6-1 første eller annet ledd eller § 6-23 annet ledd.
3.2.2. Bedriftsintern opplæring
Utlendinger som er ansatt i et internasjonalt selskap, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse når de skal gjennomgå bedriftsintern opplæring i en periode av inntil tre måneders varighet, jf. utlendingsforskriften § 1-1 tredje ledd.
Med et internasjonalt selskap menes et selskap som opplyser å drive produksjon av varer eller tilbyr tjenester i minst to land.
Med bedriftsintern menes at en ansatt i den utenlandske delen av et selskap sendes til den norske delen av selskapet. Det stilles ingen krav til den ansattes kompetanse.
Opplæringen skal gis ved at utlendingen utfører arbeid, jf. begrepsavklaringen i punkt 2. Teoretisk undervisning kan inngå i opplæringen. Det er en forutsetning at det er utlendingen som skal få opplæring. Dersom han eller hun skal gi opplæring til ansatte i den norske delen av selskapet, må det søkes om oppholdstillatelse.
Opplæring som skal gis på bakgrunn av at den norske delen av selskapet har flyttet oppgaver til den utenlandske delen av selskapet («outsourcing»), anses ikke å være omfattet av denne bestemmelsen, så lenge det gjelder nødvendig kunnskapsoverføring for gjennomføring av en kontrakt selskapet i Norge har med en kunde. Dersom opplæringen relaterer seg til generelle bedriftsinterne prosesser kommer bestemmelsen til anvendelse.
Formålet med oppholdet i Norge skal være at utlendingen for en kortere periode utplasseres i den norske delen av selskapet for å gå gjennom et fastsatt opplæringsprogram. Dersom utlendingen trenger visum til opphold i Norge, må det i forbindelse med søknaden om visum angis
- tidsrommet for opplæringen
- innholdet i opplæringen
- begrunnelse for utlendingens behov for opplæringen
Denne informasjonen kan gis ved bruk av skjemaet som er vedlagt denne retningslinjen, eller i form av et brev eller lignende.
Utlendinger som ikke trenger visum, må ved forespørsel av norske utlendingsmyndigheter kunne gi tilsvarende opplysninger.
Det er et vilkår at utlendingen etter oppholdet i Norge fortsetter å arbeide i en av selskapets utenlandske avdelinger. Dette innebærer at han/hun på dette tidspunktet ikke kan inngå i den norske delens ordinære arbeidskraft.
Opphold i forbindelse med bedriftsintern opplæring kan tas til sammen 2 ganger à 90 dager eller flere ganger i til sammen 180 dager. Unntaksregelen kan ikke benyttes ut over denne begrensningen, selv om utlendingen skal til opplæring hos en ny arbeidsgiver.
Tidsrommet mellom opplæringsperiodene blir regulert av reglene for samlet oppholdstid på Schengenterritoriet, jf. utlendingsforskriften § 3-3, jf. punkt. 4.2.
3.2.3. Musikere, artister, kunstnere og medfølgende nødvendig hjelpepersonell
Musikere, artister, kunstnere og medfølgende nødvendig hjelpepersonell, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for oppdrag som samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår, jf. utlendingsforskriften § 1-1 sjette ledd.
For å være omfattet av denne bestemmelsen, er det et vilkår at hovedformålet med oppholdet i Norge er kulturformidling, for eksempel gjennom musikk, dans, teater eller lignende. Dans, der stripping er formålet, faller utenfor. Bakgrunnen for dette er at stripping ikke anses som formidling av kultur.
Oppdraget må ikke strekke seg utover 14 dager i løpet av et kalenderår. Dager hvor utlendingen skal øve, ha prøver eller lignende, og derfor ikke direkte formidler kultur, inngår ikke i beregningen. Oppholdet i Norge kan derfor i seg selv vare i inntil 90 dager, i tråd med reglene i utlendingsforskriften § 3-3, se også punkt 4.2.
Musikere, artister, kunstnere og medfølgende nødvendig hjelpepersonell som skal arbeide i riket i mer enn 14 dager i løpet av et kalenderår, må søke oppholdstillatelse, med mindre de omfattes av unntaket for britiske musikere, artister og hjelpepersonell som nevnt i punkt 3.3. Slik tillatelse kan gis i medhold av utlendingsforskriften § 6-22 første ledd, se også UDI 2012-016.
3.3. Britiske musikere, artister og medfølgende hjelpepersonell uten arbeidsgiver i Norge
Britiske statsborgere som ikke har arbeidsgiver i Norge, og som faller inn under kategoriene «kultur og underholdning» eller «scenepersonell» nevnt i punkt 6 under EØS/EFTA-statenes bindingsliste i ANNEX XVIII til frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia (ekstern lenke), er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i inntil 90 dager i en 180 dagers periode, se utlendingsforskriften § 1-1B.
Kategoriene er definert slik i frihandelsavtalens annex XVIII:
- Kultur og underholdning: utøvere som opptrer eller deltar på innstuderinger som enkeltperson eller del av en gruppe, deltar i konkurranser eller på prøver og videre gjør personlige opptredener og deltar i karrierefremmende aktiviteter i en EØS-/EFTA-stat.
- Scenepersonell: støttepersonell for aktiviteter nevnt over, herunder klargjøring av lokale eller scene, forutsatt at personellet deltar i samme arrangement og er ansatt for å arbeide som enten personlig eller teknisk personell, eller medlemmer av produksjonsteamet på Storbritannias territorium.
Disse personene har meldeplikt etter § 1-1 tolvte ledd andre punktum.
3.4. Tolker som følger med personer som nevnes i punkt 3.1, 3.2 og 3.3.
Dersom utlendingen som er omfattet av en unntaksbestemmelse, i forbindelse med oppholdet i Norge har behov for en tolk, følger det av langvarig forvaltningspraksis at tolken er omfattet av samme persongruppe som den personen han/hun tolker for. Tolker/oversettere som ansettes eller leies inn av norsk arrangør, er derimot ikke omfattet av unntaksreglene i utlendingsforskriften § 1-1 og må søke oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 55 første ledd.
4. Prosedyrer og dokumentasjon
4.1. Melding
Utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav b eller sjette ledd, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i det aktuelle distriktet. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver, arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person, jf. bestemmelsens tolvte ledd. Samme meldeplikt gjelder for britiske musikere, artister og medfølgende hjelpepersonell uten arbeidsgiver i Norge som er unntatt fra oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 1-1B, se også punkt 3.3.
Utlending som nevnt i utlendingsforskriften § 1-1 første ledd bokstav i har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet, jf. bestemmelsens tolvte ledd. Denne meldingen skal være skriftlig. Er det planlagt at utlendingen skal ha flere kortvarige opphold i riket med samme formål, bør dette opplyses ved melding i forbindelse med første innreise. Dersom det angis i hvilke andre tidsrom vedkommende skal arbeide i Norge, kan meldeplikten for disse senere opphold anses overholdt.
Dersom politiet er i tvil om arbeidsforholdet faller inn under unntaksbestemmelsene, skal direktoratet kontaktes via telefon.
Dersom meldeplikten, jf. utlendingsloven § 19 tredje ledd, jf. utlendingsforskriften § 1-1 tolvte ledd, ikke overholdes, anses dette som overtredelse av utlendingsloven og kan medføre straffeansvar i henhold til utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav b, jf. § 139, jf. utlendingsforskriften § 18-13 annet ledd.
4.2. Oppholdstid og visum
Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. utlendingsloven § 9 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. utlendingsforskriften § 3-3. Har utlendingen oppholdstillatelse i et annet Schengenland, løper oppholdstiden fra dato for første passering av indre Schengengrense. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland, tas ikke med ved beregningen av oppholdstiden. For personer som faller inn under unntaksreglene i utlendingsforskriften § 1-1 innebærer det at tidligere opphold uten oppholdstillatelse på Schengenterritoriet kan påvirke varigheten av oppholdet i Norge i medhold av disse bestemmelsene.
Nedenfor gis noen eksempler på dettes:
- En person som har vært turist i et Schengenland i 60 dager og i løpet av en periode på 180 dager skal komme til Norge for å reparere en maskin, kan kun jobbe i riket i 30 dager uten å måtte ha oppholdstillatelse.
- En person som i medhold av utlendingsforskriften § 1-1 har utført arbeid i Norge i 40 dager, kan komme tilbake til Norge/Schengenterritoriet i ytterligere 50 dager på samme eller annet formål, så lenge dette ikke overstiger 90 dager i enhver periode på 180 dager. For nøyaktig beregning av fremtidig oppholdstid vises til visumkalkulatoren som er tilgjengelig via UDIs nettsider for visum.
Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum til Norge for å kunne reise inn i riket, jf. utlendingsloven § 9. Hvem som er unntatt fra visumplikten, fremgår av utlendingsforskriften § 3-1. Visum til opphold i forbindelse med et arbeids- eller oppdragsforhold som nevnt i utlendingsforskriften § 1-1 første til tredje eller sjette ledd, skal gis som Schengenvisum med varighet og innhold i overensstemmelse med hva som er bestemt i utlendingsforskriften § 3-9. Samtlige vilkår for denne typen visum, jf. utlendingsforskriften § 3-4a, må være oppfylt.
Dersom utlendingens arbeid i riket varer lengre enn tre måneder, må det søkes om oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 55 første ledd. For fremgangsmåte ved søknad om oppholdstillatelse vises til utlendingsforskriften § 10-2. Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. utlendingsloven § 56 første ledd. Hvem som er unntatt fra denne hovedregelen, fremgår av utlendingsforskriften § 10-1.
4.3. Reisedokumenter
Dersom ikke annet er bestemt, skal en utlending som kommer til riket, ha pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. utlendingsloven § 8.
Identitetskort for sjømenn kan gjelde som reisedokument for sjømenn som kommer til riket for å arbeide som nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag, jf. utlendingsforskriften § 2-8 første ledd bokstav d). Bestemmelsen annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at sjømenn ved søknad om oppholdstillatelse for arbeid utover tre måneder må dokumentere sin identitet etter utlendingsforskriften § 10-2 annet ledd ved ordinært pass, da man ikke kan benytte identitetskort for sjømenn som identifikasjonsdokument i en slik sammenheng.
Reisedokumenter for besetningsmedlemmer på luftfartøy er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 2-9. I henhold til denne bestemmelsen godtas Luftfartssertifikat (flymannskaps- eller besetningsmedlemssertifikat) som reisedokument ved innreise og nødvendig opphold i riket for besetningsmedlemmer på luftfartøy som anløper norsk lufthavn i ervervsmessig internasjonal trafikk, når luftfartøyet er registrert i stat som er medlem av International Civil Aviation Organization (ICAO), eller som Norge har avtalt slik godkjenning med. Tilsvarende gjelder for besetningsmedlemmer på vei til eller fra aktiv tjeneste.