1. Innledning
Retningslinjen er i hovedsak delt inn i to deler. Den første delen omtaler generelle regler og prinsipper som gjelder for EØS-regelverket. Den andre delen tar for seg rutiner for registreringsordningen og ordningen med oppholdskort og varig oppholdsrett.
2. EØS-avtalen og fri bevegelighet
2.1. Prinsipp om fri bevegelighet
EØS-avtalen er en avtale mellom EU og EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen etablerer et europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS) der det blant annet skal være etableringsrett for økonomisk virksomhet, samt fri bevegelighet for personer og tjenester. Mye av EUs lovgivning på dette feltet (forordninger og direktiver) blir gjort til del av EØS-avtalen.
Etter EØS-avtalen har EØS-borgere rett til fri innreise og innenfor visse rammer rett til å ta opphold og/eller arbeid i Norge. En annen side av dette prinsippet er at visse personer som utøver økonomisk aktivitet, ikke skal bli forskjellsbehandlet på grunnlag av statsborgerskap når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår. Dette gjelder både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og personer som skal yte tjenester av tidsbegrenset art.
I tillegg er også ikke-yrkesaktive personer, herunder studenter, personer som mottar faste periodiske ytelser (trygdede, pensjonister o.l.) og personer med egne midler, omfattet av retten til fri bevegelse. Det er imidlertid en forutsetning at personen ikke utgjør en urimelig byrde for de offentlige velferdsordningene.
2.2. Hvilke personer er omfattet av reglene?
Følgende grupper er omfattet av EØS-regelverket:
-
borgere av EU/EØS/EFTA-land (heretter omtalt som EØS-borgere): Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike
-
tredjelandsborgere (borgere av land utenfor EØS-område) som er familiemedlem til en EØS-borger
-
tredjelandsborgere som er arbeidstaker i et annet EØS-land og som skal utøve en tjeneste eller er nødvendig for etableringen av en næringsvirksomhet
Følgende grupper kan være omfattet av EØS-regelverket:
- Norske borgere og deres familiemedlemmer
Følgende grupper er ikke omfattet av EØS-regelverket:
- tredjelandsborgere, utelukkende i kraft av å være bosatt i et EØS-land, herunder personer uten statsborgerskap
2.2.1. Nordiske borgere og deres familiemedlemmer
Nordiske borgere som oppholder seg og/eller arbeider i Norge, behøver verken å registrere seg, søke om oppholdskort eller oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 19-22 fjerde ledd. At disse borgerne er frittatt fra registrering er uten betydning for deres plikt til å registrere seg hos andre offentlige myndigheter etter andre lover, herunder loven om folkeregistrering.
Familiemedlemmer til nordisk borger omfattes av EØS-regelverket dersom de følger eller slutter seg til en nordisk borger som kommer til eller oppholder seg i Norge og som fyller vilkårene for oppholdsrett etter utlendingsloven § 111 eller § 112, jf. utlendingsforskriften § 19-5a. Familiemedlemmer kan i så fall velge å bli vurdert enten etter EØS-reglene eller de alminnelige reglene.
2.2.2. Norske borgere og deres familiemedlemmer
I utgangspunktet kan ikke norske borgere gjøre gjeldende rettigheter etter EØS-avtalen i Norge. EØS-avtalen er ikke ment å skulle regulere interne forhold, og rettighetene til medlemsstatenes egne borgere reguleres av den nasjonale lovgivningen.
Når en norsk borger har utøvd rettigheter etter EØS-avtalen i et annet medlemsland, vil vedkommende ha rett til fortsatt å utøve rettigheter etter EØS-avtalen når han eller hun returnerer til Norge. Dette får den konsekvens at vedkommendes familiemedlemmer også kan benytte seg av reglene for familieinnvandring i EØS-regelverket. Det er en forutsetning for å komme inn under EØS-regelverket at den norske borgeren har utøvd retten til fri bevegelighet som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, person med tilstrekkelige midler eller student. Det er ikke tilstrekkelig at en norsk borger har vært på ferie i et EØS-land. Det er videre et vilkår at familierelasjonen ble etablert før returen til Norge.
Utlendingsmyndighetene skal foreta en konkret vurdering i de tilfellene familiemedlemmer til en norsk borger ønsker å registrere seg eller søke om et oppholdskort i medhold av EØS-regelverket.
3. Oppholdsrett
3.1. Opphold i inntil tre måneder
EØS-borgere og deres familiemedlemmer har oppholdsrett i Norge i tre måneder etter innreise, uansett oppholdsgrunnlag, forutsatt at de har gyldig identitetskort eller pass og at de ikke utgjør en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, jf. utlendingsloven § 111 første ledd.
Arbeidssøkende
Arbeidssøkende kan oppholde seg inntil seks måneder uten å registrere seg. Denne gruppen har imidlertid en meldeplikt. Se punkt 4.1. for nærmere veiledning.
3.2. Opphold i mer enn tre måneder
Visse persongrupper har rett til opphold i mer enn tre måneder. Registrering/søknad om oppholdskort er en formalisering av denne retten til opphold som følger av EØS-avtalen. Det avgjørende er om EØS-borgeren fyller de materielle vilkårene for oppholdsretten. Dette innebærer at manglende registrering ikke nødvendigvis betyr at EØS-borgeren oppholder seg ulovlig i Norge. Likeså betyr det at registreringen en EØS-borger har foretatt, ikke nødvendigvis innebærer at han faktisk har oppholdsrett. Også her er det avgjørende om EØS-borgeren fyller vilkårene for oppholdsrett på vurderingstidspunktet.
EØS-borgere står også fritt til å endre oppholdsgrunnlaget etter å ha registrert seg, og det stilles ikke krav om at vedkommende må melde fra om endringen til utlendingsmyndighetene. For eksempel kan en EØS-borger som har registrert seg som arbeidstaker, fritt begynne å studere, uten å registrere seg på nytt, så lenge vilkårene for oppholdsgrunnlaget er oppfylt. Registrering er i utgangspunktet påkrevd ved opphold utover tre måneder. Fristen for å registrere seg er tre måneder fra innreisedatoen, jf. utlendingloven § 117 første ledd. For familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, og tredjelandsborgere som er arbeidstakere i et EØS-land og som skal være tjenesteytere/etablerere i Norge, er det en plikt til å søke om oppholdskort, jf. utlendingsloven § 118.
Siden det ikke gjelder noen karantenetid, kan en person i teorien stadig påbegynne nye tremåneders opphold ved å forlate Norge en kort tid for så å reise inn igjen. Eksempelvis vil arbeidstakere eller tjenesteytere som arbeider ut fra en rotasjonsordning i en lengre periode, ofte reise inn og ut av Norge i løpet av kontraktsperioden. Utlendingsdirektoratets praksis i slike tilfeller er å se hen til hvor lenge EØS-borgeren har til hensikt å oppholde seg i Norge (det bestående kontraktsforholdet), og ikke den faktiske oppholdstiden. Personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, skal derfor registrere seg eller søke om oppholdskort.
3.2.1. Søknad om midlertidig oppholdstillatelse for personer med oppholdsrett
Personer som er omfattet av EØS-regelverket, kan velge å søke om midlertidig oppholdstillatelse i stedet for å registrere seg eller søke om oppholdskort. Innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter det alminnelige regelverket erstatter kravet om registrering eller oppholdskort, jf. utlendingsforskriften § 19-4 første og annet ledd. Registeringsbevis eller oppholdskort som allerede er utstedt, kan beholdes. Tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere, jf. utlendingsloven § 110 fjerde ledd, må levere tilbake oppholdskortet, når de får innvilget en midlertidig oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 19-4 tredje ledd.
Familiemedlemmer til en EØS-borger som har oppholdsrett, kan ikke få midlertidig oppholdstillatelse etter det alminnelige regelverket uten at referansepersonen selv har en oppholdstillatelse etter dette regelverket, se utlendingsforskriften § 19-3 tredje ledd.
Eksempelvis vil en faglært tysk borger som har arbeidstilbud fra en arbeidsgiver i Norge, kunne velge om han eller hun vil registrere seg eller søke etter det alminnelige regelverket.
3.3. Urimelig byrde
Dersom en EØS-borger blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, har han eller hun ikke oppholdsrett ved opphold i mer enn tre måneder når vedkommende er omfattet av utlendingsloven § 112 første ledd bokstavene b, c og d, jf. utlendingsforskriften § 19-10 annet ledd. I denne bestemmelsens første ledd defineres begrepet ”urimelig byrde” for eksempel til å omfatte bruk av økonomisk sosialhjelp i uvanlig stor utstrekning. Dette innebærer at begrepet ikke omfatter en vanlig bruk av de offentlige velferdsordningene, men en systematisk og hyppig bruk av ordninger etter sosialtjenesteloven. Det må foretas en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen må utlendingsmyndighetene se hen til om det dreier seg om midlertidige vanskeligheter og ta hensyn til oppholdets varighet, de personlige omstendighetene og størrelsen på bidragene som er blitt gitt. Dersom det fastslås at EØS-borgeren er til urimelig byrde, skal politiet reise sak om bortvisning.
4. Rutiner for meldeplikt, registreringsordningen og ordningen med oppholdskort
4.1. Meldeplikt for arbeidssøkerende og deres familiemedlemmer
Arbeidssøkende EØS-borgere og deres familiemedlemmer har oppholdsrett i inntil seks måneder etter innreise i Norge. Dersom det foreligger særlige tilfeller, kan arbeidssøkende oppholde seg lengre enn seks måneder, under forutsetning av at de ikke er til en urimelig byrde. Dette kan for eksempel være når den arbeidssøkende er i ferd med å få arbeid. Det er arbeidssøkeren som må dokumentere at det foreligger snarlige utsikter til jobbtilbud. Et eksempel på dette kan være en person som har fått muntlig løfte om en jobb, men som venter på skriftlig tilbud fra arbeidsgiveren eller kan dokumentere at han/hun har utsikter til etablering av næringsvirksomhet i nær fremtid.
I følge EU-domstolen (tidligere EF-domstolen) bør det føres en liberal praksis med hensyn til dokumentasjonen som kan godtas. I slike tilfeller må utlendingsmyndighetene foreta en konkret vurdering på hvor lenge den arbeidssøkendes oppholdsrett består.
Senest tre måneder etter innreise må den arbeidssøkende EØS-borgeren og dennes familiemedlemmer melde seg til politiet eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere for å legitimere seg og for å informere at de er arbeidssøkere. Meldeplikten skal registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningssaker (DUF), og arbeidssøkeren skal få en utskrift som bekreftelse på at meldeplikten er overholdt. Brudd på meldeplikten etter utlendingsforskriften § 19-11 kan medføre straff, jf. utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav b, jf. utlendingsforskriften § 18-13 første ledd.
4.1.1. Rett til innreise og eventuelt behov for visum
EØS-borgere er visumfrie, jf. utlendingsforskriften § 3-1 første ledd bokstav b, og kan reise inn i Norge med gyldig reisedokument, jf. utlendingsloven § 111 første ledd, jf. utlendingsforskriften § 2-10 og vedlegg 4. Visumpliktige familiemedlemmer med oppholdskort i et annet EØS-land trenger likevel ikke visum ved innreise i Norge, jf. utlendingsforskriften § 3-1 første ledd bokstav c. Andre visumpliktige utlendinger som er omfattet av EØS-regelverket, skal som hovedregel ha et Schengenvisum for å reise inn i Norge, jf. utlendingsloven § 10, jf. utlendingsforskriften § 3-8. Det skal ikke betales gebyr for utstedelsen av visumet. Det er heller ikke krav om reise-/sykeforsikring. Hvem som anses som familiemedlemmer fremgår av utlendingsloven § 110 tredje ledd og utlendingsforskriften § 19-7 og er for øvrig nærmere omtalt i UDI 2010-025. Familiemedlemmer som ikke er EØS- borgere, henstilles til å oppsøke en norsk utenriksstasjon for å få et innreisevisum. Dersom det ikke har vært mulig å skaffe seg visum på forhånd, vil Utlendingsdirektoratet kunne samtykke i utstedelse av nødvisum etter reglene i utlendingsforskriften § 3-18. Det er en forutsetning at familieforholdet kan dokumenteres. Det skal ikke kreves gebyr. UDI 2020-004 gir nærmere veiledning om visum og dokumentasjonskrav. Det gjøres oppmerksom på at det for noen grupper består et krav om forsørgelse, jf. utlendingsloven § 110 tredje ledd bokstavene c og d og utlendingsforskriften § 19-7 annet ledd. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, og som har fått innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter det alminnelige regelverket, jf. utlendingsforskriften § 19-3, kan beholde oppholdskortet, jf. utlendingsforskriften § 19-4 annet ledd.
Oppholdskortet fritar familiemedlemmet fra visumplikten innenfor EØS-området, mens oppholdstillatelsen fritar fra visumplikten innenfor Schengen-området.
4.1.2. Utstedelse av oppholdsdokumenter og anmerkning i reisedokumenter
Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, får et oppholdskort. Det skal ikke stemples eller settes inn etikett i passet/reisedokumentet. UDI 2010-025 om familieinnvandring med EØS-borgere gir nærmere retningslinjer.
4.2. Registrering av EØS-borgere
Registrering av EØS-borgere er hjemlet i utlendingsloven § 117 og utlendingsforskriften § 19-22.
EØS-borgere skal registrere seg innen tre måneder etter innreise, jf. utlendingsloven § 117 første ledd. Arbeidssøkere som har oppholdsrett i seks måneder, skal registrere seg umiddelbart når arbeidsforholdet påbegynnes, jf. utlendingsforskriften § 19-22 femte ledd.
EØS-borgere kan gjøre en foreløpig registrering på internett med et påfølgende personlig oppmøte enten ved politiet i oppholdsdistriktet, eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Dersom det ikke er mulig å gjøre en foreløpig registrering, kan de gjennomføre hele registreringen hos politiet.
For detaljerte opplysninger om vilkår og dokumentasjonskrav for EØS-borgere som oppholder seg i Norge på selvstendig grunnlag, henvises det til UDI 2011-037.
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppfylle plikten til å registrere seg etter utlendingsloven § 117 første ledd, jf. § 108 første ledd. Oppholdsretten vil imidlertid bestå så lenge de materielle vilkårene er oppfylt, selv om den ikke er formalisert i form av registreringsbevis eller oppholdskort.
4.2.1. Registreringsbeviset
Etter fullstendig registrering skal politiet straks utstede et registreringsbevis til EØS-borgere dersom vilkårene for et oppholdsgrunnlag er oppfylt. Registreringsbeviset gis fra utstedelsesdatoen og kan ikke tilbakedateres. Beviset skal ikke fornyes, jf. utlendingsforskriften § 19-22 annet ledd.
4.2.2. Saksforberedelse og beslutningsmyndighet
Politiet mottar og avgjør alle saker om registrering. Kopi av pass/ID-dokumentet, samt alle nødvendige vedlegg, skal arkiveres. Med arkiveres menes oppbevares. Som følge av elektronisk saksbehandling er den vanlige formen for oppbevaring at saksdokumentene skannes, men om tekniske problemer hindrer det, må saksdokumentene oppbevares i papirform. Politiet har ikke anledning til å sende tvilssaker til Utlendingsdirektoratet. En utlending som ellers fyller vilkårene for oppholdsrett, har ikke slik rett dersom det foreligger grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i Norge, jf. utlendingsloven § 120 første ledd. Det vil si at en EØS-borger ikke har oppholdsrett dersom vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Utlendingsforskriften § 19-27 gir politiet særskilt adgang til å anmode EØS-borgerens hjemland om borgeren tidligere er oppført i strafferegisteret for å fastslå om vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet, dersom dette anses absolutt nødvendig.
Dersom vilkårene ikke er oppfylt og politiet nekter å skrive ut registreringsbevis, har EØS-borgeren ikke oppholdsrett utover tre måneder. Politiet skal reise sak om bortvisning og kan treffe vedtak om bortvisning etter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav b i tilfeller som nevnt i utlendingsforskriften § 19-28 annet ledd, når EØS-borgeren oppholder seg i Norge uten å ha oppholdsrett.
4.2.3. Klagemuligheter
En beslutning om å ikke skrive ut registreringsbevis kan ikke påklages, jf. utlendingsforskriften § 19-22 tredje ledd. Et vedtak om bortvisning kan imidlertid påklages.
EØS-borgeren har for øvrig mulighet til å forsøke å registrere seg på nytt. Hvorvidt utlendingen denne gangen vil få et registreringsbevis, vil igjen bero på om vilkårene for et oppholdsgrunnlag er oppfylt og om all nødvendig dokumentasjon i saken er fremlagt.
4.3. Søknad om oppholdskort for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere
Familiemedlemmer kan fremme søknad om oppholdskort etter utlendingsloven § 118 første ledd gjennom norsk utenriksstasjon, hos politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, jf. utlendingsforskriften § 19-23 første ledd. Når søknad om oppholdskort fremmes gjennom norsk utenriksstasjon må utenriksstasjonen påse at søkeren har levert inn alle nødvendige dokumenter, herunder om familieforholdet som oppgis. Utenriksstasjonen skal videresende saken til Utlendingsdirektoratet for behandling. Utenriksstasjonen skal med én gang skrive ut en kvittering på at vedkommende har levert inn en fullstendig søknad. UDI behandler alle søknader om oppholdskort som fremmes gjennom utenriksstasjoner.
Utenriksstasjonene formidler avgjørelsen om søknad om oppholdskort.
Dersom familiemedlemmer oppholder seg i Norge og fremmer søknaden om oppholdskort hos politiet eller et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere har politiet ansvar for at alle nødvendige dokumenter er innlevert. Søkeren skal straks motta kvittering på at fullstendig søknad er innlevert. Denne kvitteringen gir ingen rettigheter, men er en bekreftelse på at en fullstendig søknad er innlevert.
Søknadsfristen for oppholdskort er tre måneder fra innreisedato, jf. utlendingsloven § 118 første ledd.
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppfylle plikten til å søke oppholdskort etter utlendingsloven § 118 første ledd, jf. § 108 første ledd.
For mer detaljerte opplysninger om vilkår og dokumentasjonskrav for familieinnvandring med EØS-borger henvises det til UDI 2010-025.
4.3.1. Oppholdskortet
Søknaden om oppholdskortet skal avgjøres innen seks måneder etter at fullstendig søknad er innlevert, jf. utlendingsloven § 118 fjerde ledd.
Oppholdskortet gjelder i maksimum 5 år og må fornyes, jf. UDI 2010-025. Det utstedes vederlagsfritt.
4.3.2. Beslutningsmyndighet
Politiet kan innvilge søknaden og skrive ut et oppholdskort når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Alle andre saker skal sendes til UDI for avgjørelse.
Dersom vilkårene ikke er oppfylt, og Utlendingsdirektoratet nekter å skrive ut et oppholdskort, har ikke personen oppholdsrett. Likevel kan vedkommende ha rett til opphold i inntil tre måneder etter innreise. Utlendingsdirektoratet skal reise sak om bortvisning og kan treffe vedtak om bortvisning etter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav b når det ikke foreligger oppholdsrett, men personen er omfattet av EØS-regelverket. Dersom personen ikke er omfattet av EØS-regelverket, kan det bortvises etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav d.
4.3.3. Klagemuligheter
Avgjørelse om ikke å utstede oppholdskort regnes som enkeltvedtak og kan påklages, jf. utlendingsforskriften § 19-23 tredje ledd.
4.4. Søknad om oppholdskort for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere
Rutiner for søknad om oppholdskort nevnt i punkt 4.3. gjelder tilsvarende for tjenesteytere og etablerere som fremmer søknad i henhold til utlendingsloven § 118 første ledd, jf. § 114 annet ledd. Denne gruppen skal også motta kvittering på innlevert søknad, jf. utlendingsforskriften § 19-24. Tjenesteytere eller etablerere som er tredjelandsborgere men søker fra et EØS-land, må dokumentere å ha oppholdstillatelse eller registreringsbevis i det EØS-landet det søkes fra.
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppfylle plikten til å søke oppholdskort etter utlendingsloven § 118 første ledd, jf. § 108 første ledd. For mer detaljerte opplysninger om vilkår og dokumentasjonskrav for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere, henvises det til UDI 2011-038.
4.4.1. Oppholdskortet
Søknad om oppholdskort skal avgjøres innen seks måneder etter at fullstendig søknad er levert, jf. utlendingsloven § 118 fjerde ledd.
Oppholdskortet gis gyldighet tilsvarende varigheten for tjenesteytingen eller etableringen, inntil ett år av gangen, jf. utlendingsforskriften § 19-24 fjerde ledd.
4.4.2. Beslutningsmyndighet
Rutiner i punkt 4.3.2. gjelder tilsvarende for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS- borgere.
Utlendingsdirektoratet skal reise sak om bortvisning og kan treffe vedtak om bortvisning etter utlendingsloven 17 første ledd bokstav d dersom personen ikke er omfattet av EØS-regelverket. Dersom personen er omfattet av EØS-regelverket og det ikke foreligger oppholdsrett, kanl det bortvises etter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav b.
4.4.3. Klagemuligheter
Avgjørelse om ikke å utstede et oppholdskort regnes som enkeltvedtak og kan påklages, jf. utlendingsforskriften § 19-24 tredje ledd
4.4.4. Fornyelse
Tjenesteytere eller etablerere som er tredjelandsborgere, skal søke om fornyelse av oppholdskortet før utløp av det gjeldende oppholdskortet. For mer informasjon vises til UDI 2011-038.
5. Rutiner for varig oppholdsrett
5.1. EØS-borgere
EØS-borgere som etter utlendingsloven §§ 112 og 113 har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i 5 år, får varig oppholdsrett, jf. § 115 første ledd. Noen grupper får varig oppholdsrett før det er gått fem år, jf. bestemmelsens annet til femte ledd. Etter søknad gis disse personene varig oppholdsbevis, jf. utlendingsloven § 119 første ledd. EØS-borgere kan registrere søknad om varig oppholdsbevis elektronisk, med etterfølgende fremmøte hos politiet i det distriktet søkeren har sitt faste opphold, eller ved et Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere, for å levere dokumentasjon på sammenhengende lovlig opphold i fem år, jf. utlendingsforskriften § 19-25. Ettersom registreringsbeviset som søkeren fikk tidligere, gjelder på ubestemt tid, er det ingen frist for å søke om varig oppholdsbevis.
For mer detaljerte opplysninger om varig oppholdsrett henvises det til UDI 2011-016.
5.1.1. Varig oppholdsbevis
Varig oppholdsbevis utstedes vederlagsfritt og så snart som mulig etter at fullstendig søknad er levert, jf. utlendingsforskriften § 19-25 annet ledd.
Varig oppholdsbevis gjelder på ubestemt tid.
5.1.2. Saksforberedelse og vedtaksmyndighet
Før utlevering av varig oppholdsbevis skal utlendingsmyndighetene kontrollere EØS-borgerens oppholdsgrunnlag i Norge. Politiet skal påse at all dokumentasjon er fremlagt slik at søknaden er fullstendig. Politiet har vedtaksmyndighet til å innvilge søknad om varig oppholdsbevis når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Alle andre saker skal sendes til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.
5.1.3. Klagemuligheter
Avslag på søknad om varig oppholdsbevis er et enkeltvedtak, og søkeren har klagerett etter forvaltningsloven § 28 (ekstern lenke).
5.2. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere
Et familiemedlem som ikke er EØS-borger, og som etter § 114 første ledd har bodd sammen med en EØS-borger og har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år, får varig oppholdsrett. Det samme gjelder et familiemedlem som ikke er EØS-borger og som etter § 114 tredje ledd første punktum eller fjerde ledd har hatt sammenhengende lovlig opphold i riket i fem år, jf. utlendingsloven § 116 første ledd. Noen grupper får varig oppholdsrett før det er gått fem år, jf. bestemmelsens annet ledd. Etter søknad gis disse personene varig oppholdskort, jf. utlendingsloven § 119 annet ledd. Familiemedlemmene kan registrere denne søknaden elektronisk, med etterfølgende fremmøte hos politiet i det distriktet hvor søkeren har sitt faste opphold eller ved et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere for å levere dokumentasjon på varig oppholdsrett, jf. utlendingsforskriften § 19-26. Det tidsbegrensede oppholdskortet blir erstattet med et varig oppholdskort når vilkårene for varig opphold er oppfylt.
Familiemedlemmer skal fremme søknad om varig oppholdskort før utløpet av det tidsbegrensede oppholdskortet. Varig oppholdskort skal utstedes innen seks måneder beregnet fra det tidspunktet søknaden ble fremsatt. Nevnte frist forutsetter at søkeren har levert en fullstendig søknad, noe som innebærer at all nødvendig dokumentasjon i saken må være vedlagt søknaden.
For mer detaljerte opplysninger om varig oppholdsrett henvises det til UDI 2011-016.
5.2.1. Varig oppholdskort
Politiet skal utstede varig oppholdskort innen seks måneder etter søknaden er levert.
5.2.2. Saksforberedelse og vedtaksmyndighet
Politiet har vedtaksmyndighet til å innvilge søknad om varig oppholdskort når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Alle andre saker skal sendes til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse. Politiet skal påse at all dokumentasjon er fremlagt slik at søknaden er fullstendig.
Avslag på varig oppholdskort innebærer at søkeren må søke om et nytt tidsbegrenset oppholdskort. Det vil ha en femårs varighet dersom vilkårene er oppfylt.
Utlendingsdirektoratet skal reise sak om bortvisning og kan treffe vedtak om bortvisning etter utlendingsloven § 121 første ledd bokstav b når det ikke foreligger oppholdsrett, men personen er omfattet av EØS-regelverket. Dersom personen ikke er omfattet av EØS-regelverket, kan det bortvises etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav d.
5.2.3. Klagemuligheter
Avslag på søknad om varig oppholdskort er et enkeltvedtak, og søkeren har klagerett etter forvaltningsloven § 28 (ekstern lenke).
6. Andre rutiner
6.1. Fullmakt
Registreringen må skje ved personlig fremmøte hos politiet og kan ikke gjennomføres av en fullmektig. Det er heller ikke mulig å gi fullmakt til en person til å fremme søknad om varig oppholdsrett.
Søknaden om oppholdskort kan derimot fremmes av en fullmektig, jf. forvaltningsloven § 12 (ekstern lenke). Dette gjelder både søknad om oppholdskort for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere og søknad om oppholdskort for tjenesteytere og etablerere som ikke er EØS-borgere.
6.2. Gebyr
Registrering og søknad om oppholdskort er gebyrfrie, mens det må betales et gebyr for å få behandlet en søknad etter det alminnelige regelverket, jf. utlendingsloven § 89.
6.3. Meldeplikt ved skifte av bopel
En utlending som har en søknad om oppholdskort til behandling, plikter å gi skriftlig melding til politiet ved endring av adresse mens søknadsbehandlingen pågår, jf. utlendingsforskriften § 19-23 første ledd og § 19-24 første ledd.
6.4. Politiets informasjons- og meldeplikt og søkerens fremstillingsplikt i forbindelse med tuberkuloseundersøkelser
Politiet skal gjøre søkeren kjent med plikten til å fremstille seg for tuberkuloseundersøkelse ved opphold over tre måneder, se utlendingsforskriften §§ 19-22 til 19-24. Informasjon om hvilke lands borgere dette gjelder, finnes hos Folkehelseinstituttet (ekstern lenke). Politiet skal også gi vedkommende helsemyndighet melding om utlendingens kontaktopplysninger og, hvis kjent, hvilket språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. Nærmere veiledning gis i UDI 2010-096.