1. Innledning
Denne retningslinjen omhandler retten til opphold i Norge for borgere fra et EU-/EØS-/EFTA-land (heretter omtalt som EØS-borgere).
Utlendingsloven 2008 kapittel 13 implementerer i norsk rett direktiv 2004/38/EF (ekstern lenke) om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium.
EØS-borgere står imidlertid fritt til å søke om en oppholdstillatelse etter de andre bestemmelsene i utlendingsloven (det alminnelige regelverket).
2. Hvilke personer gjelder retningslinjen for?
Denne retningslinjen gjelder for EØS-borgere som skal oppholde seg i Norge som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller person med tilstrekkelige midler. For oppholdsrett som familiemedlem av en EØS-borger, se UDI 2010-025.
EØS-borgere kan ta arbeid og oppholde seg i Norge inntil tre måneder uten å registrere seg. Retten til opphold er betinget av at vedkommende har et gyldig pass eller identitetskort, og ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger, jf. utlendingsloven § 111 første ledd. Nærmere informasjon om hva som menes med ”urimelig byrde” gis i UDI 2011-035.
EØS-borgere som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge, plikter å registrere seg. For å bli registrert må vedkommende ha et oppholdsgrunnlag som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student, eller ha tilstrekkelige midler, se pkt. 3.
EØS-borgere som ikke oppfyller vilkårene for et oppholdsgrunnlag, har ikke oppholdsrett utover tre måneder, og må forlate Norge.
Denne retningslinjen kommer ikke til anvendelse for
- familieinnvandring med EØS-borgere. Retningslinjer er gitt i UDI 2010-025.
- tjenesteytere og etablerere som selv ikke er EØS-borgere, men som har rettigheter etter EØS-regelverket. Retningslinjer er gitt i UDI 2011-038.
3. Oppholdsgrunnlagene
I dette punktet omtales ulike grunnlag for opphold i mer enn tre måneder. Opphold i inntil tre måneder er nærmere omtalt i UDI 2011-035.
For å ha oppholdsrett må det ikke foreligge omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket etter andre bestemmelser i loven. Det samme gjelder dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning, jf. utlendingsloven § 120 første ledd.
3.1. Arbeidstakere, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a første alternativ
For at en EØS-borger skal ha oppholdsrett som arbeidstaker må følgende kriterier være oppfylt:
- Vedkommende må utføre arbeid for en annen, mot vederlag.
- Arbeidsgiveren må stå i et overordningsforhold til arbeidstakeren.
- Det må være et ansettelsesforhold hos en arbeidsgiver med faktisk drift i Norge. Hvis arbeidsgiveren er et bemanningsforetak må arbeidstakeren være gitt et tilbud om minst ett konkret oppdrag. Det er ikke tilstrekkelig å bare være tilknyttet virksomheten. Arbeidsgiveren kan også være en privatperson.
- For at en person som deltar i en arbeidsrettet aktivitet støttet av NAV, er omfattet av arbeidstakerbegrepet, er det en forutsetning at vedkommende har en ordinær ansettelse hos en arbeidsgiver og mottar lønn. Arbeidsrettede tiltak som innebærer et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, følger av
Øvrig bistand fra Arbeids- og velferdsetaten etablerer ikke et ordinært arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold og vil ikke kunne danne grunnlag for opphold som arbeidstaker.
Dersom personen faller utenfor arbeidstakerbegrepet skal det vurderes om vedkommende har oppholdsrett på grunn av andre forhold.
Arbeidstakeren kan skifte arbeidsgiver og ha flere arbeidsgivere samtidig. Det er ikke krav til type arbeid eller arbeidstakerens kompetanse.
Arbeidstilbudet skal være reelt for at personen skal anses som arbeidstaker.
Arbeidstilbudets omfang kan imidlertid ikke være av helt marginalt karakter. Det kan ikke settes en konkret nedre grense for hva som anses tilstrekkelig. EU-domstolen uttaler i dommen i saken Genc (C-14/09) at en person kan anses som arbeidstaker selv om arbeidstiden ikke overstiger 10 timer per uke. Hvis arbeidstakeren skal jobbe mindre enn 10 timer per uke, må utlendingsmyndighetene foreta en konkret helhetsvurdering. I vurderingen skal myndighetene legge vekt på antall arbeidstimer per uke og lønnens størrelse, om personen har rett til betalt ferie og rett til fortsatt lønn ved sykdom, og om arbeidsavtalen er omfattet av gjeldende tariffavtale eller regulativ.
Det kan videre ikke fastsettes en konkret nedre grense for arbeidskontraktens varighet, det avgjørende er om arbeidsforholdet er reelt. I saken til Ninni-Orasche (C-413/01) fastslo EF-domstolen (nå EU-domstolen) at et midlertidig ansettelsesforhold på 2 ½ måneder var tilstrekkelig. Det avhenger av en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak om arbeidskontraktens varighet er tilstrekkelig.
3.1.1. Dokumentasjonskrav
Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
- originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk
- dokumentasjon på ansettelsesforholdet
- ved ansettelse i bemanningsforetak: dokumentasjon på minst ett oppdrag
Ansettelsesforholdet kan dokumenteres ved å fremlegge et ansettelsesbevis (GP-7116 (ekstern lenke til PDF), se UDIs nettsider) eller en gyldig arbeidsavtale. Minstekrav til opplysninger i en arbeidsavtale fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-6 (ekstern lenke), herunder partenes identitet, arbeidsplassen, stillingstittel, tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, forventet varighet av arbeidsforholdet, lønn, daglig og ukentlig arbeidstid.
3.2. Selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a annet alternativ
For at en EØS-borger skal ha oppholdsrett som selvstendig næringsdrivende må han eller hun sannsynliggjøre reell ervervsvirksomhet i Norge. All dokumentasjon som viser at personen driver eller har intensjon om å faktisk drive reell selvstendig næringsvirksomhet kan legges til grunn. Det kan med andre ord ikke foreligge et arbeidstaker – arbeidsgiver forhold.
Det tillates ulike typer næringsvirksomhet, men for å kunne anses som selvstendig næringsdrivende må vedkommende ha en posisjon som nødvendiggjør tilstedeværelse i Norge for å etablere og/eller drive virksomheten, altså ha en sentral og utøvende rolle. Om graden av aktiv deltakelse er tilstrekkelig, må vurderes konkret. Ved enkeltmannsforetak vil dette normalt være uproblematisk. Aktører som bare har eier- eller investeringsinteresser (typisk aksjonær), vil ikke være omfattet av bestemmelsen.
3.2.1. Dokumentasjonskrav
Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
- originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk
- dokumentasjon på selvstendig næringsvirksomhet
Selvstendig næringsvirksomhet kan sannsynliggjøres gjennom ulik kombinasjon av følgende dokumenter
- utskrift fra Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene
- kontrakter med kunder
- budsjett og/eller regnskap
- dokumentasjon på innrapportering av merverdiavgift
- kontrakter eller kvitteringer på kjøp/leie av lokaler, bil, utstyr/redskaper eller lignende
- fakturaer på vederlag for allerede utførte oppdrag
3.3. Tjenesteytere, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav b
For at en EØS-borger skal ha oppholdsrett som tjenesteyter må følgende kriterier være oppfylt:
- EØS-borgeren må være utsendt arbeidstaker fra et selskap som er etablert i et annet EØS-land, eller fra et bemanningsforetak som er etablert i et annet EØS-land.
Vedkommende kan også være selvstendig næringsdrivende i et EØS-land og komme på oppdrag til Norge (selvstendig oppdragstaker).
- Oppdraget må ha begrenset varighet.
- Oppdragsgiveren må ha forretningssted i Norge. Oppdragsgiveren kan også være en bemanningsbedrift eller en privatperson.
3.3.1. Dokumentasjonskrav
Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
- originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk
- ansettelseskontrakten mellom tjenesteyteren og den utenlandske arbeidsgiveren
Dersom tjenesteyteren er selvstendig næringsdrivende, må det fremlegges dokumentasjon på at firmaet er registrert i et EØS-land.
- oppdragskontrakten mellom det utenlandske selskapet som tjenesteyteren er ansatt i (eller driver) og oppdragsgiveren i Norge
- Oppdragskontrakten må inneholde opplysninger om oppdraget og dets varighet. Det vil i enkelte tilfeller være tilstrekkelig med en skriftlig bekreftelse fra oppdragsgiveren i Norge om oppdraget og oppdragets varighet.
3.4. Personer med tilstrekkelige midler, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c
EØS-borgere som ikke er omfattet av de oppholdsgrunnlagene nevnt i punkt 3.1., 3.2. og 3.3. har likevel rett til å oppholde seg i Norge utover tre måneder, dersom de har tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer. Personer i denne gruppen har oppholdsrett i Norge så lenge de ikke utgjør en urimelig byrde for den norske velferdsordningen.
Oppholdsrett på grunnlag av tilstrekkelige midler forutsetter at EØS-borgeren råder over midler til å forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer. Det stilles ikke krav til hvor midlene kommer fra, eller at EØS-borgeren personlig råder over midlene. Vilkåret om tilstrekkelige midler kan for eksempel være oppfylt hvis midlene er sikret av et familiemedlem av EØS-borgeren. Dette innebærer at for eksempel en ektefelle eller samboers inntekt kan tas med i beregningen.
Personer som mottar dagpenger men som ikke har oppholdsrett etter utlendingsloven § 112 annet ledd, jf. punkt 3.6, kan ha oppholdsrett på grunnlag av tilstrekkelige midler.
Turister eller personer som tar imot medisinsk behandling omtales som tjenestemottakere. Disse vil som regel ikke være i landet lenger enn tre måneder. Dersom tjenestemottakere skal oppholde seg i mer enn tre måneder, må derfor vilkårene i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c være oppfylt.
Personer som utelukkende livnærer seg av tigging, vil ikke kunne dokumentere garanterte fremtidige midler, og omfanget vil vanligvis være meget lavt og av høyst usikker karakter. Dette innebærer at disse personene kun har en oppholdsrett inntil tre måneder.
3.4.1. Dokumentasjonskrav
Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
- originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk
- sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning
Sykeforsikringen dokumenteres gjennom en privat sykeforsikring. Sykeforsikringen må dekke alle utgifter i forbindelse med sykdom, inkludert behandling hos lege og eventuell innleggelse på sykehus.
Kravet om sykeforsikring er også oppfylt dersom EØS-borgeren har medlemskap i Folketrygden. EØS-borgere som har bodd i Norge i minst 12 måneder med opphold etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c, anses som medlemmer i folketrygden.
Det innebærer at kravet om å ha en sykeforsikring må oppfylles gjennom en egen sykeforsikring i de 12 første månedene fra ankomst. Se instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet AI-01/2023.
Pensjonister kan fremlegge et europeisk helsetrygdkort utstedt i hjemlandet. Pensjonister må i tillegg bekrefte retten til å få dekket helseutgifter i Norge gjennom rettighetsdokumentet S1 (lenke til helsenorge.no).
- tilstrekkelige midler til underhold
Det er ikke fastsatt noen nedre grense for hva som anses som tilstrekkelige midler. Det er tilstrekkelig at EØS-borgeren har årlige midler som svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige. Beløp under dette vil kunne godtas etter en konkret helhetsvurdering. Politiet må i denne vurderingen se hen til den personlige situasjonen til EØS-borgeren. Dersom personen har familie må beløpet imidlertid være høyere enn statens minstepensjon for enslige.
Den personlige situasjonen kan være helsetilstanden, om vedkommende har et sted å bo i Norge, om han eller hun må forsørge familiemedlemmer eller er forsørget av andre personer under oppholdet i Norge. Det avgjørende i helhetsvurderingen vil være om vedkommende kan utgjøre en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Midlene kan dokumenteres ved kontoutskrift, forsikringsbevis og/eller bevis for mottak av faste periodiske ytelser fra hjemlandet, Norge eller et annet land. Med faste periodiske ytelser menes det blant annet alle typer pensjon.
EØS-borgere som skal gå på folkehøgskole må både ha nok midler til å leve for, og for å betale det skolen koster.
I vurderingen av om vedkommende har tilstrekkelige midler, gir underholdskravet for tredjelandsborgere i UDI 2010-124V4 Krav til underhold – folkehøyskole veiledning.
Personer som skal bo privat og får dekket kost og losji må ha minst 3400 kroner per måned.
3.5. Studenter, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
For at en EØS-borger skal ha oppholdsrett som student, skal formålet med oppholdet hovedsakelig være utdanning, herunder yrkesrettet utdanning. Det er nok at vedkommende følger deler av et studium/en utdanning så lenge dette er hovedformålet. Utdanningsinstitusjonen må være godkjent av norske myndigheter (Kunnskapsdepartementet).
EØS-borgere som skal gå på folkehøgskole skal registrere seg på grunnlag av egne midler, se punkt 3.4.
3.5.1. Dokumentasjonskrav
Det er ikke nødvendig å fremlegge passbilde ved registrering.
- originale dokumenter, samt oversettelse til norsk eller engelsk
- bekreftelse på opptak hos en godkjent utdanningsinstitusjon
- sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning
Sykeforsikringen kan dokumenteres gjennom en privat sykeforsikring eller et europeisk helsetrygdkort utstedt i hjemlandet. Sykeforsikringen må dekke alle utgifter i forbindelse med sykdom, inkludert behandling hos lege og eventuell innleggelse på sykehus.
Kravet om sykeforsikring er også oppfylt dersom EØS-borgeren har medlemskap i Folketrygden. EØS-borgere som har bodd i Norge i minst 12 måneder med opphold etter utlendingsloven § 112 første ledd bokstav c, anses som medlemmer i folketrygden.
Det innebærer at kravet om å ha en sykeforsikring må oppfylles gjennom en egen sykeforsikring i de 12 første månedene fra ankomst. Se instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet AI-01/2023.
- egenerklæring fra studenten om at vedkommende disponerer tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer
3.6. Videre oppholdsrett ved opphør av arbeids- eller oppdragsforholdet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 112 annet ledd
En person som ikke lenger er i arbeid, bevarer på visse vilkår sin status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende .
3.6.1. EØS- borgeren er midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke, jf utlendingsloven § 112 annet ledd bokstav a
I slike tilfeller må EØS- borgeren kunne legge frem legeattest.
3.6.2. EØS-borgeren kan dokumentere å være ufrivillig arbeidsledig etter å ha hatt lønnet arbeid i mer enn ett år, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten (NAV), jf utlendingsloven § 112 annet ledd bokstav b
I slike tilfeller må EØS-borgeren legge frem bekreftelse fra NAV om ufrivillig arbeidsledighet.
Med «lønnet arbeid i mer enn ett år» menes at utlendingen må ha vært i lønnet arbeid i et sammenhengende tidsrom av minst ett år. Flere arbeidsforhold kan inngå i beregningen, så lenge de har etterfulgt hverandre direkte i tid og ikke bygger på midlertidige tilsettinger, jf. Arbeids- og sosialdepartementets instruks AI-1/2015 av 29.06.15.
Det innebærer at EØS-borgeren som har vært i lønnet arbeid i nøyaktig ett år, er omfattet av bestemmelsen i utlendingsloven § 112 annet ledd bokstav b. Videre presiseres at kravet om at arbeidsforhold må ha etterfulgt hverandre i tid, skal forståes bokstavelig. Det kan ligge en ferieavvikling eller lønnet permisjon mellom siste oppmøtedag i det tidligere arbeidsforhold og første arbeidsdag hos ny arbeidsgiver. Sluttdatoen for et arbeidsforhold er virkningstidspunktet for oppsigelsen.
Med «midlertidige tilsettinger» forståes ansettelser for et begrenset tidsrom, herunder vikariater, eller for et bestemt arbeid av forbigående art. Dersom EØS-borgeren har hatt ett arbeidsforhold i minst ett år, har han oppholdsrett etter ovennevnte bestemmelse, selv om arbeidsforholdet har vært midlertidig, forutsatt at alle andre vilkår også er oppfylt.
3.6.3. EØS-borgeren kan dokumentere å være ufrivillig arbeidsledig etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt av mindre enn ett års varighet eller ufrivillig ha mistet arbeidet i løpet av de tolv siste månedene og har meldt seg som arbeidssøkende hos NAV, jf. utlendingsloven § 112 annet ledd bokstav c
I slike tilfeller vil status som arbeidstaker/selvstendig næringsdrivende vare i seks måneder. EØS-borgeren skal legge frem bekreftelse fra NAV på ufrivillig arbeidsledighet og om registrering som arbeidssøker.
3.6.4. EØS-borgeren påbegynner yrkesrettet utdanning som har faglig sammenheng med vedkommendes tidligere arbeid, jf. utlendingsloven § 112 annet ledd bokstav d
I slike tilfeller må EØS-borgeren kunne legge frem dokumentasjon på opptak til yrkesrettet utdanning og en kort redegjørelse for sammenhengen mellom utdannelsen som skal tas, og EØS-borgerens tidligere arbeid.
4. Bortfall av oppholdsretten
Når vilkårene for oppholdsrett, jf punktene 3.1. til 3.6., ikke lenger er til stede, faller oppholdsretten bort. Dette gjelder uavhengig av om EØS-borgeren har fått utstedt et registreringsbevis, jf. utlendingsforskriften § 19-13a. Ved bortfall av oppholdsretten skal politiet reise sak om bortvisning, jf. punkt 5.
5. Bortvisning
Når EØS-borgeren nektes registrering eller ikke lenger har oppholdsrett, skal politiet reise sak om bortvisning og kan treffe vedtak om bortvisning, jf. utlendingsloven § 121 første ledd bokstav b i tilfeller som nevnt i utlendingsforskriften § 19-28 annet ledd. Eksempelvis kan dette gjelde når en person er til urimelig byrde, jf. UDI 2011-035 punkt 3.3.
6. Tilbakekall
Når en EØS-borger ellers fyller vilkårene for oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13, har utlendingsmyndighetene anledning til å tilbakekalle registreringsbeviset i medhold av utlendingsloven § 120 annet ledd, jf. første og tredje ledd når
- det foreligger bort- eller utvisningsgrunn,
- vedkommende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning eller
- registreringen anses som ugyldig av andre grunner
Andre grunner vil blant annet omfatte situasjonen der det ikke foreligger en oppholdsrett og registreringen skyldes en feil fra utlendingsmyndighetenes side, dvs. hvor personen selv ikke har fremlagt uriktige opplysninger.
Vedtak om tilbakekall etter utlendingsloven § 120 annet ledd treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. bestemmelsens åttende ledd, men ikke før utlendingen, hvis oppholdsdokument skal tilbakekalles, har fått anledning til å uttale seg. Personer omfattet av EØS-regelverket, har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om tilbakekall av oppholdsdokumenter, jf. utlendingsloven § 92 første ledd første punktum.