UDI 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort

1. Innledning

Tredjelandsborgere som har fått en oppholdstillatelse i Norge, skal få oppholdskort som bevis på oppholdstillatelsen sin, se utlendingsloven §§ 64 a og 100 a. En tredjelandsborger er en utlending som ikke har statsborgerskap i et land som er en del av EØS-/EFTA-samarbeidet.

Oppholdskortet utstedes som Schengen-standardisert oppholdskort (standardisert oppholdskort) med elektronisk lagret biometri.

Oppholdskort i samme format utstedes etter søknad som bevis på oppholdsrett også til tredjelandsborgere som har oppholdsrett etter EØS-regelverket. Dette gjelder følgende grupper:

• Tredjelandsborgere som er familiemedlem til en EØS-borger som benytter seg av sin rett til fri bevegelighet i Norge og som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder.

• Tredjelandsborgere som har oppnådd varig oppholdsrett i Norge. Kortet kalles da varig oppholdskort.

• Tredjelandsborgere som er tjenesteyter eller etablerer for et foretak i et EØS-land og som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder.

Oppholdskortet dokumenterer at tredjelandsborgeren har oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge, og inneholder biometriske opplysninger i form av bilde og fingeravtrykk. Kortet skal også ha innehaverens signatur.

Kortet er i utgangspunktet ikke et identitetsbevis, men et rettighetskort: Det beviser at personen har oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge. De personopplysningene som står på kortet er de opplysningene norske utlendingsmyndigheter har lagt til grunn når personen har fått en oppholdstillatelse.

I mange tilfeller vil denne identiteten være dokumentert ved at personen har pass fra hjemlandet. I andre tilfeller vil identiteten kun være å anse som sannsynliggjort, da personen ikke har kunnet dokumentere sin identitet godt nok.

Oppholdskortet vil ikke si noe om hvilke identitetsvurderinger utlendingsmyndighetene har gjort da personen fikk innvilget en tillatelse og utstedt et oppholdskort.

Denne retningslinjen beskriver rutiner for utstedelse av oppholdskort, håndtering av tapte kort og i hvilke tilfeller det skal tas gebyr for utstedelse av nytt oppholdskort.

2. Bestilling av oppholdskort

I mange tilfeller kan politiet eller UDI utstede oppholdskort uten at utlendingen møter personlig for å avgi biometri, se punkt 5.1 i UDI 2021-006 Opptak av biometri og saksopprettelse i utlendingssaker. I andre tilfeller skal en utlending som har fått innvilget en oppholdstillatelse eller oppholdsrett melde seg hos politiet for å avgi biometri, slik at politiet kan bestille oppholdskort. De fleste politidistrikter krever bestilling av time gjennom Utlendingsdirektoratets elektroniske søknadsportal for dette oppmøtet.

Politiets bestilling skjer gjennom arbeidsprosessen ”Politiet underretter om vedtak” i DUF. For beskrivelse av de aktuelle trinnene i denne arbeidsprosessen, viser vi til ”Brukerdokumentasjon for oppholdskort” utarbeidet av UDI.

Har utlendingen behov for et nytt kort etter at tillatelsen er effektuert, registrerer vedkommende sin bestilling av oppholdskort via den elektroniske søknadsportalen. Se punkt 5.2 i UDI 2021-006 Opptak av biometri og saksopprettelse i utlendingssaker for tilfeller der biometrien kan gjenbrukes. Bestillingen av oppholdskort skjer da gjennom arbeidsprosessen «Politiet mottar anmodning om oppholdskort».

Tidligere oppholdskort, som fortsatt er gyldige, settes som ugyldig i DUF når det utstedes nytt oppholdskort.

2.1. Fingeravtrykk

Det skal tas ti flate fingeravtrykk.

Alle over seks år skal avgi fingeravtrykk, med mindre dette er fysisk umulig. I så tilfelle, skal det noteres i merknadsfeltet ”ikke i stand til å avgi fingeravtrykk”, se punkt 2.8 om merknader.

2.2. Bilde

Bildet til kortet tas i biometrikiosken. Bestilleren skal påse at bildet følger ICAO-standard, på samme måte som for passbilder. Bilder som ikke oppfyller de kravene ICAO-standarden setter, kan bli underkjent av kortprodusenten etter at bestillingen er sendt.

I unntakstilfeller kan det by på store problemer å ta et bilde som tilfredsstiller ICAO-standarden i biometrikiosken. I slike tilfeller, når det ikke er mulig å bruke biometrikiosken, skal det håndholdte kamera benyttes.

Følgende krav stilles til bildet:

• Bildet skal vise hele hodet (ansiktet skal oppta 70-80 % av bildet) og toppen av skuldrene.

• Øynene skal være åpne og klart synlige, og hår skal ikke dekke øynene.

• Det er tillatt med briller på bildet. Glassene skal ikke være farget, innfatningen skal ikke skjule noe av øynene, og det må ikke være refleksjon i glassene.

• Det er tillatt med religiøse hodeplagg. Forutsetningene er at alle detaljer i ansiktet vises klart. Både haken, pannen og begge kinnene skal være synlige. Hodeplagget må heller ikke kaste skygge over ansiktet.

Bildet skal i tillegg være:

• i skarpt fokus, klart og med god kontrast

• tatt rett forfra, og mot en lys bakgrunn

• i farger

2.3. Signatur

Alle over 10 år skal signere. Dersom utlendingen ikke er i stand til å signere markeres dette i skjermbildet med ”nei” under punktet ”I stand til å signere”.

2.4. Endring av navn

Navnet på oppholdskortet skal som hovedregel være det samme som i utlendingens reisedokument, selv om dette er forskjellig fra navnet som er registrert i folkeregisteret. Grunnen til dette er at det kan skape problemer ved grensepasseringer dersom oppholdskortet og reisedokumentet ikke samsvarer med hverandre.

En forutsetning for å endre navnet til det som står i utlendingens reisedokument, er at navneforskjellen ikke er slik at det er tvil om utlendingens identitet. Hvis utlendingens identitet i henhold til vedtak og registreringene i DUF ikke er sannsynliggjort, skal oppholdskortet utstedes i den identiteten som er registrert i folkeregisteret.

Det er utlendingens ansvar at det er samsvar mellom navnet i reisedokumentet og navnet som er registrert i Folkeregisteret. Utlendingsmyndighetene kan ikke nekte å utstede oppholdskort når det ikke er samsvar mellom reisedokumentet og navnet som er registrert i Folkeregisteret.

Hvis det ikke er samsvar, skal utlendingsmyndighetene oppfordre utlendingen til å

• få utstedt et nytt reisedokument slik at det blir samsvar med navnet registrert i Folkeregisteret, eller

• endre navnet som er registrert i Folkeregisteret slik at det blir samsvar med navnet i reisedokumentet.

I noen tilfeller vil navnet i utlendingens reisedokument kunne avvike noe fra navnet som er registrert i Folkeregisteret. Dette vil kunne skyldes ulike transkriberingsstandarder. I disse tilfellene kan utlendingsmyndighetene endre navneopplysningene, slik at navnet på oppholdskortet samsvarer med navnet i utlendingens reisedokument.

En utlending som kun har fornavn, kan i noen tilfeller være registrert i Folkeregisteret med X som fornavn, og fornavnet som etternavn. I disse tilfellene skal utlendingsmyndighetene endre navneopplysningene slik at fornavnet blir stående som både fornavn og etternavn.

Dersom utlendingsmyndighetene endrer utlendingens navn i bestillingsprosessen, skal dette noteres i merknadsfeltet, se punkt 2.8 om merknader.

Endrer utlendingen navn i folkeregisteret og/eller reisedokumentet etter å ha fått utstedt oppholdskort, må vedkommende bestille nytt oppholdskort med riktig navn. Nytt oppholdskort bestilles da via søknadsportalen, mot gebyr.

2.5. Endring av fødselsdato

Fødselsdatoen på oppholdskortet skal være den samme som i utlendingens reisedokument.

Noen utlendinger har fått tildelt fødselsdato av Skatteetaten, fordi det ikke er flere tilgjengelige personnummer til utlendingens faktiske fødselsdato. Dette gjelder typisk utlendinger som er født 1. januar og 1. juli. Slike ulike fødselsdatoer medfører ikke at det er tvil om utlendingens identitet.

I disse tilfellene skal utlendingsmyndighetene endre fødselsdato, slik at fødselsdatoen på oppholdskortet samsvarer med fødselsdatoen i utlendingens reisedokument.

Dersom utlendingsmyndighetene endrer utlendingens fødselsdato i bestillingsprosessen, skal dette noteres i merknadsfeltet, se punkt 2.8 om merknader.

Har utlendingen endret fødselsdato i folkeregisteret etter å ha fått utstedt oppholdskort, må vedkommende bestille nytt oppholdskort med riktig fødselsdato. Nytt oppholdskort bestilles da via søknadsportalen, mot gebyr.

2.6. Varighet

For midlertidig oppholdstillatelse settes varigheten lik tillatelsens varighet.

For tredjelandsborgere med permanent oppholdstillatelse settes varigheten til to år. Dette er fordi UDI kan fatte vedtak om bortfall av en permanent oppholdstillatelse dersom en utlending har oppholdt seg utenfor Norge i mer enn to år, jf. utlendingsforskriften § 11-8 første ledd. Oppholdskort som bevis på permanent oppholdstillatelse skal fornyes når kortet nærmer seg utløpsdato.

Oppholdskort til briter og andre tredjelandsborgere som har eller får permanent oppholdstillatelse etter utf. § 19-35 skal likevel ha en varighet på fem år, se punkt 2.4 i UDI 2021-001 Opphold i Norge for britiske borgere og deres familiemedlemmer etter Storbritannias uttreden fra EU.

For tredjelandsborgere med oppholdsrett etter utlendingsloven § 114 (familiemedlem til en EØS-borger), settes varigheten til fem år, eller kortere når utlendingens oppholdsrett er kortere, jf. utlendingsforskriften § 19-23.

For tredjelandsborgere som har fått varig oppholdsrett etter utlendingsloven § 116, settes varigheten til 10 år. Oppholdskort som bevis på varig oppholdsrett skal fornyes når kortet nærmer seg utløpsdato.

For tredjelandsborgere med oppholdsrett etter utlendingsloven § 114 annet ledd (tjenesteyter eller etablerer for et foretak i et EØS-land) settes varigheten i samsvar med varigheten på tjenesteytingen eller etableringen, men ikke ut over ett år, jf. utlendingsforskriften § 19-24.

Kortet vil være gyldig fra utstedelsesdato.

2.7. Leveringsadresse

Kortet skal sendes til den folkeregistrerte adressen til utlendingen, det vil si ”gjeldende norsk adresse”. Dersom en utlending ennå ikke har en folkeregistrert adresse, må utlendingen opplyse om hvilken adresse kortet skal sendes til.

Dersom utlendingen møter hos politiet for utstedelse av oppholdskort, skal politiet opplyse utlendingen om den adressen som er registrert, og informere om viktigheten av at utlendingen fulle navn står på postkassen.

I unntakstilfeller, for eksempel dersom en utlending ikke har noen postadresse, kan kortet sendes til det politidistriktet som har bestilt kortet eller til det politidistriktet der utlendingen leverte søknaden sin, og utlendingen må hente det der.

2.8. Merknader

I dette feltet skal bestilleren skrive inn eventuelle begrensninger i tillatelsen, samt eventuelle merknader dersom man endrer navn eller fødselsdato, se punkt 2.4 og 2.5.

Dersom det er begrensninger i tillatelsen, vil dette fremkomme i vedtaket om oppholdstillatelse.

Begrensninger kan være at utlendingen ikke har rett til å arbeide eller reise i Schengen, eller at utlendingen kun kan arbeide for en eller flere spesifiserte arbeidsgivere.

Forslag til formuleringer i merknadsfeltet:

”Tillatelse som au pair hos…”

”Tillatelsen gir kun adgang til arbeid som/hos: …”

”Tillatelsen gir kun adgang til å studere ved: …”

”Tillatelsen gir ikke adgang til å forlate Norge.”

”Tillatelsen gir ikke adgang til å reise i Schengen.”

”Navn og/eller fødselsdato er skrevet i samsvar med skrivemåte i pass.”

Listen er ikke uttømmende.

I merknadsfeltet på alle oppholdskort som utstedes i henhold til utf. § 19-33 til § 19-35 skal det stå «SEPARASJONSAVTALEN EØS/EFTA-UK»

3. Oppholdskort til tredjelandsborgere med permanent oppholdstillatelse og varig oppholdsrett når tidligere oppholdskort utløper

Når et oppholdskort som dokumenterer permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett utløper, skal utlendingen skaffe seg nytt oppholdskort. Når en etikett for permanent oppholdstillatelse utløper, skal denne også erstattes med et oppholdskort.

Utlendingen må bestille nytt oppholdskort gjennom søknadsportalen. Politiet gjennomfører bestillingen av oppholdskortet gjennom arbeidsprosessen «Politiet mottar anmodning om oppholdskort».

Utlendingen skal i utgangspunktet bestille nytt oppholdskort før det gamle oppholdskortet eller oppholdsetiketten i passet utløper.

Dersom utlendingen bestiller nytt oppholdskort etter at det gamle kortet eller etiketten er utløpt, skal det betales gebyr.

4. Oppholdskort til tredjelandsborgere med gyldig oppholdsetikett eller a4-ark som dokumentasjon på oppholdsrett

Utlendinger som har sin oppholdstillatelse bekreftet med en gyldig oppholdsetikett, trenger ikke Schengen-standardisert oppholdskort. Oppholdsetiketten er gyldig fram til utløpsdato.

Dersom en utlending likevel ønsker å erstatte oppholdsetiketten med et oppholdskort, kan vedkommende bestille oppholdskort via søknadsportalen. Det skal da betales gebyr.

Tredjelandsborgere som har oppholdsrett etter utlendingsloven § 114 (familiemedlem til en EØS-borger), og som har dette bekreftet på et A4-ark, kan bestille oppholdskort via søknadsportalen, mot gebyr.

5. Rutiner ved tap av oppholdskort

En utlending som har mistet oppholdskortet, skal umiddelbart melde fra til politiet om at kortet er tapt. Tapsmelding bør gis skriftlig med opplysninger om tid, sted og omstendigheter for tapet. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig.

Politiet skal registrere kortet som tapt i DUF og i ELYS II.

Hvis utlendingen befinner seg i utlandet, skal han/hun umiddelbart melde fra til nærmeste norske utenriksstasjon. Tapsmelding bør gis skriftlig med opplysninger om tid, sted og omstendigheter for tapet. Utenriksstasjonen skal melde fra til UDI ved Helpdesk for visum og oppholdssaker (”NORVIS helpdesk”), som skal registrere kortet som tapt i DUF.

Har utlendingen fortsatt en gyldig oppholdstillatelse eller oppholdsrett, må vedkommende bestille nytt oppholdskort gjennom søknadsportalen, mot gebyr.

6. Rutiner ved retur av kort i posten

Dersom politiet får oppholdskort i retur i posten, skal det registreres i DUF som en korrespondanse inn. Politiet skal, i den grad det er mulig, forsøke å få kontakt med utlendingen for å informere om at kortet kan hentes hos politiet. Kortet oppbevares ved politidistriktet i minst 3 måneder slik at utlendingen får mulighet til å hente kortet. Etter dette kan kortet makuleres.

7. Gebyr ved utstedelse av nytt oppholdskort

7.1 Oppholdskort uten gebyr

Det skal ikke betales gebyr for utstedelse av nytt kort som utstedes

• i forbindelse med innvilgelse av midlertidig eller permanent oppholdstillatelse

• på grunn av beslutning om oppholdsrett eller varig oppholdsrett

• når oppholdskortet har kortere gyldighetstid enn oppholdstillatelsen (ved permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett) og nytt kort bestilles før utløpet av gyldighetstiden for foreliggende oppholdskort.

• dersom utlendingen har mottatt et oppholdskort med feil eller mangler som skyldes kortutsteder (reklamasjon). Feilen må påberopes så raskt som mulig etter utstedelsen.

Disse gebyrfritakene gjelder i prinsippet bare når utlendingen innleverer det tidligere utstedte oppholdskortet, men Justis- og beredskapsdepartementet har i GI-01/2021 Dispensasjon frå plikt til å levere opphaldskort ved fornying bestemt at utlendinger likevel ikke behøver å levere inn det tidligere oppholdskortet sitt for å fritas fra gebyr. Utlendingen skal selv makulere det tidligere oppholdskortet.

Det skal heller ikke betales gebyr dersom

• det kan fastslås at et bestilt oppholdskort ikke er produsert eller sendt fra kortutstederen

• det bestilte oppholdskortet har blitt borte i postgangen. Utlendingen må kontakte politiet senest en måned etter at vedtaket om oppholdstillatelse ble fattet eller utlendingen møtte hos politiet for å avgi biometri. Politiet kan i dette tilfellet utstede nytt oppholdskort uten at utlendingen bestiller nytt oppholdskort via den elektroniske søknadsportalen. Politiet skal registrere det tidligere kortet som tapt i DUF og i ELYS II.

7.2 Når skal det tas gebyr for utstedelse av nytt oppholdskort

Ved bestilling av nytt Schengen-standardisert oppholdskort for personer som tidligere har fått utstedt et oppholdskort eller en oppholdsetikett som bekreftelse på sin tillatelse, skal det betales et gebyr på 300 kr.

Gebyr skal betales

• når det er behov for nytt oppholdskort på grunn av endret navn eller fødselsdato, jf. punkt 2.4 og 2.5

• når oppholdskortet har kortere gyldighetstid enn oppholdstillatelsen (ved permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett) og nytt kort bestilles etter utløpet av gyldighetstiden for tidligere oppholdskortet, jf. punkt 3

• når nytt kort utstedes til erstatning for gyldig oppholdsetikett eller a4-ark som dokumentasjon på oppholdsrett, jf. punkt 4

• når det er behov for nytt oppholdskort fordi kortet er tapt, jf. punkt 5, eller ødelagt

Gebyret gjelder i disse tilfellene også for barn og andre som ikke betaler gebyr for å fremme søknad om oppholdstillatelse og for oppholdskort etter EØS-regelverket.

Utlendingen betaler i utgangspunktet gebyret gjennom betalingsløsningen i søknadsportalen. Politiet kontrollerer om korrekt gebyr er betalt. Gebyret må i noen tilfeller innkreves ved oppmøtet hos politiet.

8 Grenseboerbevis

Grenseboerbevis skal også utstedes som Schengen-standardisert oppholdskort med elektronisk lagret biometri.

Avtalen mellom Norge og Russland om grenseboerbevis (ekstern lenke) inneholder imidlertid egne regler om gebyr, jf. avtalens artikkel 10, og om i hvilke tilfeller det skal utstedes nytt grenseboerbevis og når det skal søkes om nytt grenseboerbevis, se også UDI 2012-013.