UDI 2012-013 Grenseboerbevis

1. Innledning

Dette dokumentet gir retningslinjer for når det skal utstedes grenseboerbevis. Dokumentet gir også retningslinjer for når det foreligger brudd på vilkårene for bruk av grenseboerbevis, og hvilke konsekvenser dette skal få for innehaveren.

Vilkårene for å utstede grenseboerbevis fremgår av avtalen mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon (heretter grenseboeravtalen). Avtalen er tatt inn i utlendingsforskriften som vedlegg 19, og gjelder som forskrift.

Det er også nødvendig å kjenne til utlendingsforskriften §§ 3-1 bokstav m om fritak fra visumplikt for utlendinger med grenseboerbevis, 3-3 om fritaket for lengste samlede oppholdstid for innehavere av grenseboerbevis og fritaket for stempling av reisedokument ved grensepassering for innehavere av grenseboerbevis. Disse rettighetene er imidlertid avhengig av at grenseboeren har benyttet sitt grenseboerbevis ved innreise, og gjelder kun for opphold i grenseområdet.

Norske og russiske utlendingsmyndigheter har utarbeidet felles retningslinjer for praktiseringen av grenseboeravtalen. Retningslinjene inneholder blant annet utførlig beskrivelse av hvilken dokumentasjon som skal kreves av søkere for å dokumentere botid i grenseområdet osv. Retningslinjene følger som vedlegg til denne retningslinjen. I tilfelle av motstridende reguleringer i de felles retningslinjene og denne retningslinjen, går reguleringer i retningslinjen foran.

2. Før innreise

2.1. Vedtaksmyndighet og klage

Søknad om grenseboerbevis avgjøres ved generalkonsulatet i Murmansk, se  utlendingsforskriften §§ 3-1a og 3-14a.

Et avslag på søknad om grenseboerbevis er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagen leveres til generalkonsulatet, som har anledning til å omgjøre sitt vedtak. Hvis generalkonsulatet ikke mener det er grunnlag for å omgjøre sitt tidligere vedtak, oversender generalkonsulatet klagen til UDI for videre behandling.

2.2. Hvem kan få grenseboerbevis

Vilkårene for å få grenseboerbevis fremgår av grenseboeravtalen artikkel 7. For å få grenseboerbevis må man:

• kunne dokumentere at man er grenseboer – se punkt 2.2.1.
  
  
• ha gyldig reisedokument
  
  
• ha et legitimt behov for å krysse grensen regelmessig – se punkt 2.2.2.
  
  
• ikke være innmeldt i Schengen Information System (SIS) med innreiseforbud til Schengenområdet.
  
  
• ikke være ansett som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen

Det skal ikke kreves reiseforsikring for oppholdet.

Retningslinjene i direktoratets UDI 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort gjelder tilsvarende for opptak av fingeravtrykk, ansiktsfoto osv. til bruk i grenseboerbevis. Opptak av fingeravtrykk til grenseboerbevis er regulert i utlendingsloven § 100 første ledd bokstav d og utlendingsforskriftens § 18-4a annet ledd.

2.2.1 Hvem er grenseboer

En grenseboer er en person som har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de 3 foregående årene. Det er ikke et krav om at vedkommende må være russisk statsborger. Dokumentasjon på botid i grenseområdet på russisk side kan være:

• innenrikspass med bostedsregistrering
  
  
• oppholdstillatelse med bostedsregistrering
  
  
• bostedsregistrering fra russiske myndigheter (som føderal migrasjonstjeneste)

En søker som ikke har tilstrekkelig sammenhengende botid i grenseområdet kan likevel innvilges grenseboerbevis. Søkeren må da være:

• ektefelle til en grenseboer og bo sammen med denne.
  
  
• en grenseboers mindreårige eller voksne arbeidsuføre barn som forsørges av grenseboeren og bor sammen med denne.

2.2.2 Hva er legitime grunner for grensekryssing?

Søkeren oppgir i søknaden selv årsaken til behovet for grenseboerbevis. Behovet kan være begrunnet i sosiale, kulturelle, økonomiske eller familiære forhold. Det er tilstrekkelig at søkeren oppgir en av disse kategoriene på søknadsskjemaet, uten å dokumentere eller presisere dette ytterligere.

Selv om søkeren har oppgitt for eksempel kulturelle hensyn som begrunnelse for behov for grenseboerbevis, kan søkeren senere benytte grenseboerbeviset til grensepassering og opphold i norsk grenseområde selv om formålet nå for eksempel er av økonomisk karakter.

Hvis det er åpenbart for generalkonsulatet at det oppgitte formålet ikke er reelt, kan dette begrunne et avslag på søknad om grenseboerbevis.

2.3. Saksbehandlingstid og gebyr

Saksbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 10 kalenderdager.

Opptil 60 kalenderdager kan benyttes i unntakstilfeller, for eksempel der søkeren leveren inn annen dokumentasjon på oppholdstid i grenseområdet enn det som fremgår av punkt 2.2.1.

Grenseboerbevis utstedes mot et behandlingsgebyr på 20 euro. Grenseboerbevis utstedes gebyrfritt til mindreårige, fulltidsstudenter eller personer over 60 år. Se de vedlagte felles retningslinjene for hvilken dokumentasjon som skal kreves for gebyrfritak.

2.4. Varighet av tillatelsen og fornyelse

Grenseboerbeviset gir som hovedregel rett til innreise og opphold i grenseområdet i inntil 15 dager sammenhengende. Oppholdstiden kan imidlertid begrenses etter grenseboeravtalen artikkel 13 nr. 2 ved brudd på oppholdsvilkårene, se retningslinjen punkt 3.2.2.

Grenseboerbeviset utstedes i utgangspunktet for 3 år. Varigheten kan imidlertid ikke være lenger enn gyldighetsperioden til reisedokumentet grenseboerbeviset er utstedt på grunnlag av. Grenseboerbeviset og reisedokumentet kan ha samme utløpsdato.

Det er ikke mulig å fornye et grenseboerbevis. Dette betyr at innehaveren må søke om nytt grenseboerbevis når det gamle er utløpt. Prosedyrene for førstegangssøknad skal her følges så langt de passer. Ved søknad om nytt bevis skal det gamle grenseboerbeviset innleveres. Det må også opptas nye fingeravtrykk og nytt ansiktsfoto.

Når de tekniske forutsetningene er på plass, må fingeravtrykkene avgitt ved søknad om nytt grenseboerbevis kontrolleres mot avtrykkene lagret i det innleverte kortet.

2.5. Før innreise: Mistet eller ødelagt grenseboerbevis. Skifte av reisedokument.

Hvis det er feil på grenseboerbeviset (for eksempel at informasjonen lagret i kortet av ulike årsaker ikke kan avleses), skal generalkonsulatet utstede et nytt kort gebyrfritt så lenge innehaveren kan fremlegge det tidligere kortet og gi en tilfredsstillende forklaring på hvorfor kortet ikke lenger kan benyttes. Varigheten av det nye grenseboerbeviset settes lik varigheten av beviset som erstattes.

Der det er åpenbart at innehaveren selv er skyld i at kortet ikke lenger kan benyttes, må det søkes på nytt selv om kortet fremlegges. Det skal tas vanlig saksbehandlingsgebyr. I disse tilfellene utstedes det nye grenseboerbeviset normalt for 3 år, se punkt 2.4.

Hvis reisedokumentet grenseboerbeviset er utstedt på bakgrunn av ikke lenger er gyldig (f.eks. blir erstattet), skal generalkonsulatet utstede et nytt grenseboerbevis gebyrfritt. Varigheten av det nye grenseboerbeviset settes lik varigheten av beviset som erstattes.

Der det er åpenbart at innehaveren selv er skyld i at vedkommendes reisedokument ikke lenger er gyldig, tas vanlig saksbehandlingsgebyr. I disse tilfellene utstedes det nye grenseboerbeviset normalt for 3 år, se punkt 2.4.

Hvis innehaveren har mistet eller blitt frastjålet grenseboerbeviset, eller av andre grunner ikke kan fremlegge kortet, må vedkommende søke om nytt grenseboerbevis og betale vanlig saksbehandlingsgebyr, se punkt 2.3. Normale søknadsprosedyrer skal følges. Det nye grenseboerbeviset utstedes her normalt for 3 år, se punkt 2.4.

3. Etter innreise

Innehaveren av grenseboerbevis kan oppholde seg sammenhengende inntil 15 dager i grenseområdet på norsk side. Grenseområdet omfatter områdene i Sør-Varanger kommune som ligger innenfor 30 km fra riksgrensen. Fra 4. mars 2017 omfatter grenseområdet også bygda Neiden, avgrenset til Neiden grunnkrets. Grenseboerbeviset gir ikke rett til å utføre arbeid som krever egen tillatelse.

Det er ikke et krav at en utlending som har oppholdt seg sammenhengende inntil 15 dager i grenseområdet på norsk side må oppholde seg utenfor Norge i et bestemt tidsrom før vedkommende kan reise inn i norsk grenseområde igjen. Det vil si at en innehaver av grenseboerbevis etter utreise umiddelbart kan reise inn i Norge igjen med rett til opphold i nye 15 dager.

Kravene utlendingen må tilfredsstille for å krysse grensen fremgår i utgangpunktet uttømmende av grenseboeravtalen artikkel 3. Utlendingen må imidlertid fremdeles fylle vilkårene for å inneha grenseboerbevis etter grenseboeravtalen artikkel 7 ved grensepassering. Det innebærer blant annet at grensekontrollen vil kunne nekte innreise dersom det er grunn til å betvile at formålet med innreisen er sosiale, kulturelle, økonomiske eller familiære grunner, jf. pkt. 2.2.2. Utlendingen kan også bortvises ved innreise dersom det foreligger en bortvisningsgrunn etter utlendingsloven § 17.

3.1. Etter innreise: Mistet eller ødelagt grenseboerbevis

Dersom en innehaver av grenseboerbevis mister eller får ødelagt sitt grenseboerbevis under oppholdet i grenseområdet, skal vedkommende uten opphold melde seg for Kirkenes politistasjon.

Hvis grenseboerbeviset er mistet må grenseboeren forklare når, hvor og hvordan dette har skjedd. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig.

Grenseboeren skal informeres om at han eller hun må henvende seg til generalkonsulatet i Murmansk for å søke om nytt grenseboerbevis, og at nytt kort kan utstedes gebyrfritt hvis det ødelagte kortet fremlegges for generalkonsulatet. Utlendingen skal også informeres om at nytt kort ikke utstedes gebyrfritt hvis utlendingen selv er skyld i at kortet er ødelagt, og at generalkonsulatet i Murmansk vil avgjøre dette.

Politiet skal samtidig gebyrfritt utstede en bekreftelse på at grenseboeren har meldt seg for politiet. Bekreftelsen trer i stedet for grenseboerbeviset for det aktuelle oppholdet i grenseområdet. Skjema til bruk for å utstede slik bekreftelse følger som vedlegg til denne retningslinjen.

Der grenseboeren under oppholdet i grenseområdet mister eller får ødelagt reisedokumentet grenseboerbeviset er utstedt på bakgrunn av, følges rutinene i dette punktet så langt de passer. Før ny innreise må utlendingen henvende seg til generalkonsulatet for å få utstedt nytt grenseboerbevis, jf. punkt 2.5.

Politiet skal oversende kopi av bekreftelse på underretning til generalkonsulatet i Murmansk.

3.2. Brudd på oppholdsvilkårene

Grenseboeravtalen er inntatt som vedlegg til utlendingsforskriften, og gjelder derfor som forskrift. Dette betyr at overtredelse av vilkårene i grenseboeravtalen både kan sanksjoneres etter bestemmelsen i grenseboeravtalen artikkel 13, og med bortvisning, utvisning eller straff etter de vanlige utlendingsrettslige reglene.

Utlendingsdirektoratets generelle retningslinjer for bortvisning og utvisning etter utlendingsloven fremgår av direktoratets retningslinje UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Rutinene for saksforberedelse og vedtakskompetanse etter disse retningslinjene skal brukes der innehavere av grenseboerbevis overtrer vilkårene i grenseboeravtalen eller den øvrige utlendingslovgivningen. Det er generalkonsulatet i Murmansk som fatter vedtak om sanksjoner etter grenseboeravtalen artikkel 13. Generalkonsulatets vedtak kan påklages til UDI.

En utlending som reiser inn på grenseboerbevis skal ikke få innreisestempel i reisedokumentet sitt, jf. grenseboeravtalen art. 3 nr. 5, grenseforordningen art. 40 og forordning 1931/2006 art. 6 (ekstern lenke). Politiet vil likevel registrere inn- og utreise med grenseboerbevis ved passering på Storskog. Disse registreringene skal legges til grunn ved kontroll av overholdt oppholdstid og eventuelle sanksjoner for brudd på reglene om oppholdstid i grenseområdet.

3.2.1 Bortvisning og utvisning

Et grenseboerbevis trer i praksis i stedet for et visum for den aktuelle innreisen, og opphold i grenseområdet på grunnlag av et grenseboerbevis har flere likhetstrekk med opphold i riket på et besøksvisum. Praksis når det gjelder bortvisning eller utvisning for brudd på grenseboeravtalen skal derfor så langt det passer være lik som for brudd på vilkårene for visum.

Henvisningene i kulepunktene under er til UDI 2010-024 

• For ulovlig utreise fra grenseområdet og videre inn i Norge, se punkt 5.3.1.1
  
  
• For opphold i grenseområdet over 15 dager, se punkt 5.3.1.2
  
  
• For ulovlig arbeid kombinert med opphold over 15 dager, se punkt 5.3.2.1
  
  
• For ulovlig arbeid i grenseområdet, se punkt 5.3.2.2

Det skal også fremgå av vedtak om bortvisning eller utvisning at sanksjoner etter grenseboeravtalen artikkel 13 vil bli vurdert.

3.2.2 Sanksjoner etter grenseboeravtalen artikkel 13

Sanksjoner etter grenseboeravtalen kan først ilegges når det er fastslått at grenseboeren forsettelig har brutt bestemmelsene i grenseboeravtalen. Dette vil først være tilfellet når det foreligger vedtak om bortvisning eller utvisning.

Om det skal ilegges reaksjoner etter grenseboeravtalen artikkel 13 nr. 2 må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering der blant annet overtredelsens karakter (hvor grov overtredelsen er) og om dette er et enkelttilfelle eller har skjedd tidligere må tillegges vekt. For første gangs bortvisning for brudd på oppholdsvilkårene kan det unnlates reaksjon etter grenseboeravtalen artikkel 13.

Før generalkonsulatet beslutter å inndra et grenseboerbevis, skal det vurderes om begrensning i oppholdstiden i grenseområdet vil være tilstrekkelig reaksjon, jf grenseboeravtalen artikkel 13 nr. 2. Begrensning i oppholdstiden vil særlig være aktuelt der utlendingen gjentatte ganger blir lenger enn 15 dager i grenseområdet. Ved annet misbruk, for eksempel arbeid uten nødvendig tillatelse, vil begrensninger i oppholdstiden kunne ha mindre effekt. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Der utlendingen er utvist fra Norge, eventuelt fra et annet Schengenland, skal grenseboerbeviset inndras.

3.3. Bruk av ulike typer tillatelse ved inn- og utpassering

Enkelte innehavere av grenseboerbevis vil også samtidig inneha gyldig visum til Norge. Det kan dermed skje at en innehaver av både gyldig visum og grenseboerbevis viser visum ved innreise, men forsøker å benytte grenseboerbeviset ved utreise, eller omvendt. Der dette oppdages på grensen ved utpassering er det viktig at utlendingen veiledes slik at riktig utpassering finner sted i forhold til hvilket dokument som ble benyttet ved innpassering. Hvis det ikke oppdages, eller utlendingen ikke gis anledning til å utpassere korrekt, vil dette kunne skape vanskeligheter for vedkommende ved senere innpassering da nødvendig utregistrering vil mangle.

Der slike tilfeller oppdages på grensen skal dette ikke få noen konsekvens for utlendingen. Dette gjelder ikke der bruk av ulike dokumenter ved inn- og utreise er gjort bevisst, f.eks. for å dekke over at vedkommende har oppholdt seg for lenge i grenseområdet.

Det er ikke mulig for en samtidig innehaver av gyldig visum og grenseboerbevis å benytte grenseboerbeviset ved innreise, men så benytte visumet til å reise ut av grensesonen på norsk side og videre inn i Norge. Dersom grenseboer ønsker å reise videre inn i Norge etter innreise på grenseboerbevis, må Schengen yttergrense (Storskog) passeres på nytt med utregistrering på grenseboerbevis og innreise på visum med stempling i pass.

3.4. Brudd på vilkårene i grenseboeravtalen av tvingende nødvendighetsgrunner (force majeure)

Hvis en grenseboer oppholder seg mer enn 15 dager sammenhengende i grenseområdet, eller reiser ut av grenseområdet og videre inn i Norge, vil dette normalt utgjøre et brudd på grenseboeravtalen som kan sanksjoneres. Grenseboeravtalen fastslår imidlertid i artikkel 4 nr. 2 at overtredelse av reglene om oppholdstid og utreise fra grenseområdet ikke skal anses som brudd på vilkårene etter grenseboeravtalen når overtredelsen er gjort av tvingende nødvendighetsgrunner (force majeure).

3.4.1 Når foreligger det tvingende nødvendighetsgrunner (force majeure)?

Det kan bli umulig for en innehaver av grenseboerbevis å reise tilbake til Russland grunnet alvorlig sykdom, alvorlige ulykker (menneskeskapte, naturkatastrofer) eller liknende. Det kan ikke settes opp en uttømmende liste over slike tilfeller. Før situasjonen kan betraktes som force majeure må det imidlertid foreligge en tilnærmet umulighet for utlendingen å returnere i tråd med forutsetningen i grenseboeravtalen. At det har blitt vanskeligere enn forutsatt å returnere til Russland vil ikke være tilstrekkelig.

Tilsvarende kan det bli tvingende nødvendig for en innehaver av grenseboerbevis å forlate grenseområdet og reise videre inn i Norge. Eksempel her kan være at utlendingen skades i en ulykke og ikke kan få tilstrekkelig akuttbehandling på sykehuset i Kirkenes. Også her må det foreligge en tilnærmet umulighet for at utlendingen kan fortsette å oppholde seg i grenseområdet før utreise kan aksepteres.

3.4.1.1 Forlengelse av oppholdet i grenseområdet av tvingende nødvendighetsgrunner

Politiet i Kirkenes avgjør om innehaveren av grenseboerbevis har rett til å få oppholdstiden i grenseområdet forlenget grunnet force majeure. Hvis det er medisinske årsaker til at utlendingen ikke kan reise ut innen 15 dager, skal dette dokumenteres ved legeerklæring.

Oppholdstiden i grenseområdet forlenges via eget skjema. Skjemaet følger som vedlegg til denne retningslinjen. Oppholdstiden skal ikke forlenges ut over det som er nødvendig for å avslutte force majeure-situasjonen. Oppholdstiden kan forlenges flere ganger dersom situasjonen gjør det nødvendig.

Politiet skal sende kopi av samtykket til forlengelse av oppholdet i grenseområdet av tvingende nødvendighetsgrunner til generalkonsulatet i Kirkenes.

3.4.1.2 Utreise fra grenseområdet og videre inn i Norge av tvingende nødvendighetsgrunner

Dersom tvingende nødvendighetsgrunner foreligger, kan innehaver av grenseboerbevis gis tillatelse til å reise ut av grenseområdet. Utlendingen skal i disse tilfellene henvende seg til politiet i Kirkenes og søke om nødvisum, jf utf. § 3-18. Retningslinjer for saksbehandlingen finnes i direktoratets retningslinje UDI 2010-166 Visum på grensen (nødvisum). Politiet avgjør om det foreligger tvingende nødvendighetsgrunner for utreise fra grenseområdet. Hvis det er medisinske årsaker til at utlendingen må forlate grenseområdet, skal dette dokumenteres ved legeerklæring.

Det er ikke et krav etter grenseboeravtalen at utlendingen har gyldig reiseforsikring for oppholdet i Norge. I tilfeller der grenseboeren ikke har gyldig reiseforsikring, men av force majeure-årsaker må reise ut av grenseområdet, må det legges til grunn at det foreligger særlige rimelighetsgrunner for utstedelse, jf. utf. § 3-18 annet ledd.

Hvis utlendingens situasjon er slik at det er umulig å søke om visum etter § 3-18 før utreise fra grenseområdet, skal vedkommende søke om slikt visum så snart som mulig.

Det skal ikke tas gebyr ved utstedelse av nødvisum til innehavere av grenseboerbevis i en force majeure-situasjon, se grenseboeravtalen artikkel 4 nr. 2. og nr. 3. Utlendingens reisedokument skal stemples av politiet i Kirkenes før utreise fra grenseområdet.

Det er ikke et krav at innehaver av grenseboerbevis som er innvilget nødvisum for videre innreise i Norge reiser tilbake til Russland igjen over Storskog. Utlendingens oppholdsgrunnlag er i disse tilfellene ikke lenger grenseboerbevis, slik at grenseboeravtalens artikkel 3 nr. 1 ikke kommer til anvendelse. I disse tilfellene må derfor utlendingen ved senere innpassering på grenseboerbevis fremlegge nødvisumet for grensekontrollen for å forklare den manglende utregistreringen. Hvis utlendingen likevel utpasserer på Storskog, registreres grenseboerbeviset ved utpasseringen med nødvisumet som dokumentasjon på lovlig oppholdstid over 15 dager.