Tema

  • Retur og tilbakevending

Rettskildekategori

  • Retningslinje
Retningslinjen og vedlegget er under revidering (13.08.2019). UDI har ny organisering fra 1. januar 2022. For de aller fleste asylmottakene er retningslinjen erstattet av kravspesifikasjoner pga. nye driftsavtaler. Retningslinjene er tilgjengelig på udiregelverk.no i en overgangsperiode inntil alle mottak har nye driftsavtaler, og oppdateringer som følge av MOT-portal og navn på organisatoriske enheter etter organisasjonsutviklingen er ikke oppdatert. Kontakt UDIs regionale enhet ved spørsmål. (17.12.2021).
  • Saksnummer i UDISAK (arkiv)

    14/2400-8

UDI 2012-019 Returarbeid i asylmottak

Rutiner for UDIs krav til returarbeid i mottak.

1. Innledning

Utlendingsdirektoratet (UDI) har styringsansvar overfor statlige mottak og fastsetter retningslinjer for driften, i tråd med intensjonene i UDI 2011-017 Reglement for drift av asylmottak (Red.anm: Retningslinjen er arkivert(01/09/2024).

Personer uten lovlig opphold har en plikt til å forlate Norge. Det er et mål for norske myndigheter at personer uten lovlig opphold returnerer så raskt som mulig og om nødvendig med tvang. Mottakene spiller en viktig rolle i å bidra til flere og raskere returer. Retningslinjen inneholder UDIs krav til returarbeid i mottak. 

2. Målsetting

Det overordnete målet med returarbeid i mottak er at beboere uten lovlig opphold returnerer så raskt som mulig. Returarbeidet i mottak skal bidra til realitetsorientering i forhold til konsekvenser av UDI og Utlendingsnemndas (UNE) avslag og at beboeren skal få eierskap til egen situasjon.

3. Ansvar og organisering

Mottakets returarbeid skal ha en tydelig organisatorisk forankring som innebærer at:

  • Mottaket skal ha skriftlige rutiner som sikrer et målrettet returarbeid i tråd med denne retningslinjen.

  • Returarbeidet skal være helhetlig og resultatorientert.

  • Alle ansatte skal formidle en holdning om at opphold i Norge etter utreisefrist er ulovlig.

  • Ansatte som gjennomfører individuelle retursamtaler med beboerne skal ha kunnskap i samtalemetodikk.

  • Ansatte er kjent med egen og andres rolle i utlendingsforvaltningen og samarbeider aktivt med andre aktører på utlendingsfeltet.

  • Det skal minimum være en ansatt tilstede når International Organization for Migration (IOM) informerer om assistert retur og returprogram.

  • Mottaksleder er kontaktperson overfor politiet når det gjelder tvangsretur.

4. Returansvarlig

Mottaket skal ha en ansatt med faglig og koordinerende ansvar for returarbeidet. I oppgaven inngår:

  • å legge til rette for at ansatte har nødvendig kunnskap om konsekvenser av avslag på asylsøknad, herunder plikten til å forlate landet, endringer i regelverk som har betydning for returarbeidet samt gjeldende returprogram og reintegreringsprosjekter

  • å legge til rette for at beboerne får tilstrekkelig informasjon til å kunne ta et informert valg i forhold til sin status og situasjon i Norge

  • å samarbeide med mottakets informasjonsansvarlige om returinformasjon til beboerne

  • å samtale med beboere som har trukket sin søknad om assistert retur

  • å være mottakets kontaktperson overfor UDI og IOM og andre relevante samarbeidspartnere på returfeltet

  • å legge til rette for IOMs informasjonsarbeid i mottak

5. Informasjon

Status i sak styrer hvilken informasjon beboeren får. De som venter på vedtak får informasjon om at søknaden har to mulige utfall og at mange får avslag. Beboerne må få tilstrekkelig informasjon til å kunne ta et informert valg i forhold til sin status og situasjon i Norge. Beboere med avslag skal få jevnlig og systematisk informasjon om deres situasjon og konsekvensene av den.

Mottakene skal:

  • gi faktabasert informasjon om retur allerede i ankomstinformasjonen, herunder advokatens rolle

  • kommunisere på et språk søkeren forstår

6. Veiledning og tilrettelegging

For at beboerne skal få økt eierskap til sin egen situasjon må det gis rom for refleksjon og dialog.

Mottaket skal:

  • motivere beboere med avslag på søknaden og beboere med utreiseplikt til å benytte ordningen med assistert retur

  • legge til rette for at beboer selv kan ta initiativ til samtaler om retur under hele oppholdet

  • legge til rette for at beboerne har nødvendig kontakt med IOM og bistå beboerne i forbindelse med søknad om assistert retur, jf. vedlegg 1.

  • legge til rette for at beboerne kan gjennomføre nettsamtaler med UDI, IOM og andre relevante samarbeidspartnere på returfeltet

  • legge til rette for samarbeid med øvrige relevante samarbeidspartnere

7.  Retursamtaler

Hensikten med retursamtalene er å realitetsorientere i forhold til konsekvenser av UDI og UNEs avslag, samt øke beboernes bevissthet om returmuligheter og reetablering i hjemlandet. Retursamtalen er en formell og strukturert samtale som er obligatorisk for beboerne. Det er et mål at beboeren skal beslutte hvordan vedkommende skal reise hjem.

Mottaket får melding om retursamtale via SESAM. Mottaket skal da innkalle følgende beboere til retursamtale:

  • alle over 18 år

  • enslige mindreårige

  • enslige mindreårige som har fått tidsbegrenset tillatelse fram til fylte 18 år

Individuelle retursamtaler skal gjennomføres etter avslag på søknad om beskyttelse i UDI og UNE og etter advokatsamtale. Følgende tema er obligatoriske og skal gjennomgås i samtalene:

  • avslaget og konsekvensene av dette, herunder plikten til å forlate landet og konsekvensene av opphold uten lovlig tillatelse

  • utreisefrist

  • at ulovlig opphold kan medføre utvisning og innmelding i Schengen Information System

  • returprogram og reintegreringsprosjekter

  • tvangsretur

  • forskjellen mellom assistert retur og tvangsretur. Ved behov informer om ledsaget retur. Inviter til samtale om hvordan de ulike valgene vil påvirke beboerens situasjon.

Samtalene skal være på et språk søkeren forstår. Mottaket skal:

  • benytte tolk når det er nødvendig

  • registrere gjennomførte samtaler i SESAM

8. Retursamtaler med beboere med avslag fra UDI

Mottaket skal utover de obligatoriske tema fokusere på følgende:

  • asylprosessen videre og prosentandelen av saker som blir omgjort i UNE

  • assistert retur som alternativ til å klage på vedtaket

9. Retursamtaler med beboere med avslag fra UNE

Mottaket skal utover de obligatoriske tema fokusere på følgende:

  • at saken er ferdigbehandlet

  • konsekvenser av at saken er ferdigbehandlet

10. Andre returforberedende tiltak

Mottaket skal bidra til at beboerne får tilbud om andre returforberedende tiltak for eksempel ved:

  • å søke om midler til slike tiltak når UDI har midler tilgjengelig

  • å legge til rette for samarbeid med eksterne aktører som tilbyr slike tiltak

11.  Særskilte returtiltak rettet mot barn og barnefamilier

Mottaket skal i samarbeid med foresatte bidra til at barn og unge får informasjon om familiens situasjon og status i Norge. Mottaket skal:

  • legge til rette for at barn og unge får tilbud om retursamtaler, individuelt, eller sammen med sin familie

  • legge til rette for at barn ivaretas med hensyn til hjemlandsfokus, bla gjennom  morsmålsopplæring / hjemlandets språk ved å søke om midler når det er mulig

  • sikre tilpasset oppfølging for søkere med tidsbegrenset tillatelse fram til fylte 18 år.  Igangsatte tiltak skal videreføres ved en eventuell flytting