UDI 2013-001 Innreisevisum til ektefelle og barn av norsk og nordisk borger og utlending med permanent oppholdstillatelse

1. Innledning

I denne retningslinjen gir Utlendingsdirektoratet (UDI) retningslinjer om utstedelse av innreisevisum (D-visum) til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn til nærmere angitte grupper av personer. Samboere og barn som ikke er partenes felles barn, omfattes ikke av retningslinjen.

Retningslinjen gjelder for de personer som skal søke om oppholdstillatelse etter regelverket i utlendingsloven kapittel 6, og ikke for de som er omfattet av EØS-reglene i utlendingsloven kapittel 13.

Hovedregelen er at oppholdstillatelse må være innvilget før utlendingen kan reise inn i Norge, jf. utlendingsforskriften (utf.) § 10-1 første ledd. Imidlertid kan personer som oppholder seg i Norge med innreisevisum etter denne retningslinjen søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring herfra, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav e. Tilsvarende kan personer som allerede har søkt om oppholdstillatelse i visse tilfeller få innvilget innreisevisum slik at de kan reise til Norge for å vente på svar på søknaden.

Ordningen med innreisevisum har som et hovedformål å styre saker som ikke byr på tvil, og hvor politiet har fått vedtakskompetanse ut av UDI, se UDI 2010-089 Poltiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader. Det er også hensiktsmessig at søkere i åpenbart kurante saker skal slippe å vente i utlandet inntil søknaden om familieinnvandring er behandlet.

UDI presiserer at innreisevisum etter denne retningslinjen kan gis i enkelte unntakstilfeller. Det er en forutsetning at vilkårene i punkt 3 i denne retningslinjen er oppfylt. Det skal heller ikke være tvil om at de øvrige vilkårene for familieinnvandring er oppfylt, se punkt 4.

2. Fremsettelse av søknad om innreisevisum (D-visum)

En søknad om innreisevisum skal inneholde de samme vedleggene som en ordinær søknad om familieinnvandring. I den sammenheng viser vi særlig til UDIs nettsider der detaljerte beskrivelser om hvilke vedlegg som skal følge søknadene fra ulike land er lagt ut.

Søknaden skal leveres ved personlig fremmøte for norsk utenriksstasjon i det landet søkeren enten er borger av, eller har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene, jf. utf. § 10-2 tredje ledd.

Det skal betales et gebyr tilsvarende gebyr for søknad om Schengenvisum, jf. utf. § 17-12 andre ledd. Dersom søkeren også fremmer vanlig søknad om familieinnvandring, innkreves også ordinært gebyr for dette, jf. utlendingsloven (utl.) § 89 og utf. § 17-11.

Innreisevisum etter retningslinjene i dette dokumentet kan innvilges uavhengig av om søkeren

• samtidig innleverer en søknad om tillatelse til familieinnvandring,

• allerede har innlevert slik søknad, eller

• har til hensikt å søke om tillatelse først etter innreise til Norge.

3. Vilkår og krav til dokumentasjon for innreisevisum

Her følger en oversikt over vilkårene for innreisevisum. Vilkårene knytter seg både til søkeren (punkt 3.1) og til referansepersonen i Norge (punkt 3.2). Se punkt 3.3 til 3.6 for hvilke andre vilkår som også må være oppfylt.

Dersom et eller flere av vilkårene i punktet her ikke er oppfylt, skal søknaden om innreisevisum avslås av utenriksstasjonen.

I tillegg skal det heller ikke være tvil om noen av de andre vilkårene for familieinnvandring er oppfylt. Se punkt 4 nedenfor.

3.1. Hvem kan gis innreisevisum etter denne retningslinjen?

Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av søkere som kan gis innreisevisum etter retningslinjen.

Ektefeller eller registrerte partnere

• Det må dokumenteres at gyldig ekteskap eller partnerskap er inngått. Søkeren må fremlegge original vigselsattest.

• Det er et vilkår at begge ektefeller eller registrerte partnere var over 18 år på tidspunktet for inngåelse av ekteskap/partnerskap.

• Det er et vilkår at ingen av partene var gift med en eller flere andre personer på tidspunktet for inngåelse av ekteskap.

• Vigsel kan ikke være foretatt ved stedfortreder.

• Det er et vilkår at begge parter har fylt 24 år, med mindre

  • ekteskapet var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller

  • partene har inngått ekteskap eller levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse eller norsk eller nordisk statsborgerskap.

Barn

• Slektskapsforholdet må dokumenteres ved fremleggelse av original fødselsattest.

• Barn må være under 18 år på søknadstidspunktet, og være uten ektefelle eller samboer.

• Det er kun felles barn som skal reise sammen med hovedsøkeren som omfattes av ordningen med innreisevisum, jf. utl. § 42 første ledd. Særkullsbarn, det vil si barn til kun en av ektefellene, er ikke omfattet av ordningen.

3.2. Krav til referansepersonen

Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av personer som kan være referanseperson ved søknad om innreisevisum etter retningslinjen.

3.2.1. Norske borgere

Referansepersonen må være norsk borger som er bosatt, eller har til hensikt å bosette seg, i Norge.

3.2.2. Utlending som er bosatt i Norge

Referansepersonen må være

• nordisk borger, eller

• utlending bosatt i Norge med permanent oppholdstillatelse.

Referansepersonen må være bosatt i Norge og ha til hensikt å forbli boende i Norge.

Dersom søkeren er gift med en referanseperson som har innlimt eller innstemplet permanent oppholdstillatelse i sitt reisedokument, skal innreisevisum ikke utstedes dersom utenriksstasjonen har opplysninger som tilsier at referansepersonen har oppholdt seg utenfor Norge i mer enn to år. UDI viser til at permanent oppholdstillatelse bortfaller når innehaveren har oppholdt seg utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år.

3.3. Intervju

Søkere som har fremmet eller ønsker å fremme søknad om familieinnvandring med ektefelle, kan som hovedregel ikke gis innreisevisum før referansepersonen har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene i Norge. Dette følger av utl. § 56 fjerde ledd, jf. utf. § 10-5.

Dette gjelder ikke hvor

• referansepersonen har vært til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller

• referansepersonen har fylt 25 år, eller partene tidligere har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse her.

3.4. Kravet til sikret underhold skal være oppfylt

Utenriksstasjonen skal ikke være i tvil om at underholdskravet er oppfylt, jf. utl. § 58 jf. utf. § 10-8 til § 10-10.

Dette betyr som hovedregel at referansepersonen må sannsynliggjøre en fremtidig inntekt tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden jf. utf. § 10-8 for den perioden søknaden gjelder.

Alternativt kan det aksepteres dokumentasjon på at kravet til fremtidig inntekt er sikret ved alderspensjon eller varig uførepensjon som minimum svarer til minstepensjon.

Det må også fremlegges dokumentasjon på at referansepersonen hadde en inntekt tilsvarende minst 2,7 ganger grunnbeløpet i folketrygden fra siste skatteoppgjør i Norge eller i utlandet, og dokumentasjon på at referansen ikke mottok sosialhjelp siste år før søknaden om D-visum ble fremmet.

Dersom kravet til fremtidig inntekt er sikret ved alderspensjon eller varig uførepensjon som minimum svarer til fullt minste pensjonsnivå med høy sats så stilles det ikke krav til tidligere inntekt.

Se også UDI 2010-118 Krav om underhold i søknader om familieinnvandring for retningslinjer om dette.

3.5 Kravet til fire års arbeid eller utdanning i Norge

Dersom referansepersonen i Norge har permanent oppholdstillatelse på grunnlag av oppholdstillatelse i familieinnvandring, asyl, overføringsflyktning eller sterke menneskelige hensyn, gjelder det i utgangspunkt et krav om at referansepersonen har arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år for at ektefellen kan få oppholdstillatelse i Norge jf. utl. § 40a. Dette gjelder likevel ikke når ekteskapet var inngått eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller når partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.

Dersom det gjelder et slikt krav skal det ikke utstedes innreisevisum. Søkeren skal henvises til å fremme søknad om familieinnvandring på vanlig måte, og å legge frem den nødvendige dokumentasjonen på at dette kravet er oppfylt ved søknaden.

3.6. Hvilke andre vilkår må være oppfylt?

Samtlige av de følgende vilkårene må også være oppfylt før en søker kan innvilges innreisevisum:

• Søkeren må legge fram gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, jf. utl. § 8 første ledd,

• Det må ikke foreligge bort- eller utvisningsgrunn,

• Det må ikke foreligge grunn til å nekte søkeren adgang til Norge i medhold av andre regler i loven,

• Søkeren kan ikke være innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS),

• Søkeren kan ikke være utvist fra riket med innreiseforbud,

• Det Sentrale Folkeregister (DSF) skal som hovedregel være oppdatert i samsvar med den fremlagte dokumentasjonen i saken.

4. Tvil og avslag

Vilkårene i punkt 3 er inngangsvilkår for å kunne vurdere søknaden etter punkt 4. Utenriksstasjonen skal derfor uavhengig av om vilkårene i punkt 3 er oppfylt, avslå søknaden om innreisevisum dersom det er tvil om de andre vilkårene for familieinnvandring er oppfylt.

4.1 Tvil på grunn av mistanke om omgåelsesekteskap

Utenriksstasjonen skal anse seg i tvil hvis det etter en totalvurdering fremstår som om søkerens hovedsakelige formål med det inngåtte ekteskapet er å få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). I en slik vurdering skal utenriksstasjonen se hen til om det foreligger ett eller flere momenter som kan indikere at det er et omgåelsesekteskap.

En rekke særlig relevante momenter i en slik vurdering følger av GI 2010-001 - Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd. Se også UDI 2011-003 Vurdering av omgåelsesekteskap i søknader om familieinnvandring.

Momentene er ikke rangert, og er ikke ment å være uttømmende:

• Kontakten mellom partene og kunnskapene de har om hverandre. Det må ses hen til hvor lenge de har kjent hverandre, samt karakter og omfang av kontakten.

• Samsvarende opplysninger fra partene – for eksempel om hvordan de møttes, giftet seg og den senere kontakten mellom dem.

• Om partene kan kommunisere på et felles språk.

• Aldersforskjellen mellom partene.

• Om det er betalt for giftermålet uten at dette kan forklares på bakgrunn av medgiftstradisjoner i hjemlandet.

• Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet.

• Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnyttelse, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental utvikling.

• Om referansepersonen eller nære familiemedlemmer av søkeren har en ekteskapelig historie som gir grunnlag for mistanker om proformaekteskap.

• Om søkeren tidligere har prøvd å få opphold på annet grunnlag, eksempelvis ved søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i etterkant av avslag på annen søknad.

• Om partene har tidligere ektefelle/samboer/partner som skal bo sammen med paret.

4.2 Tvil av andre grunner

Utenriksstasjonen skal videre anse seg i tvil dersom

• det er grunn til å betvile det oppgitte formålet med søknaden eller riktigheten av de øvrige opplysningene i saken,

• det selv om referansepersonen ikke er blant de kategorier personer hvor det skal foretas intervju i henhold til utl. § 56, allikevel fremstår som nødvendig å foreta et referanseintervju for å opplyse saken,

• det er behov for å verifisere ett eller flere av de fremlagte dokumentene med hensyn til deres ekthet eller innhold.

• dersom det er forhold i saken som tilsier at en søknad om familieetablering bør vurderes opp mot regelen i utl. § 40 femte ledd, om at oppholdstillatelse kan nektes dersom det er sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.

4.3 Alle søknader skal vurderes individuelt

Alle søknader skal være gjenstand for individuell vurdering. Dersom søknaden er fremmet fra et land hvor det erfaringsmessig knytter seg tvil til identitet og til notoriteten av dokumenter, foretas allikevel en konkret vurdering av saken, herunder om de fremlagte opplysningene kan legges til grunn.

Dersom utenriksstasjonen etter å ha vurdert saken opp mot vilkårene i punkt 4 anser at det foreligger tvil, skal søknaden avslås.

UDI har som klageinstans ikke anledning til å instruere utenriksstasjonene om den konkrete vurderingen av enkeltsaker.

5. Vedtaksmyndighet

Norsk utenriksstasjon med viseringsmyndighet (avgjørelsesmyndighet) kan innvilge innreisevisum når det ikke er tvil om at vilkårene etter retningslinjen er oppfylt.

Dersom utenriksstasjonen avslår søknaden, skal det fattes vedtak i henhold til forvaltningsloven kapittel 5 (ekstern lenke til lovdata).

Norsk utenriksstasjon med viseringsmyndighet (avgjørelsesmyndighet) skal avslå søknad om innreisevisum dersom denne er fremmet av en søker som ikke er borger av eller har oppholdt seg de siste seks måneder med arbeidstillatelse i det land utenriksstasjonen ligger, jf. utl. § 10-2 tredje ledd.

Liste over utenriksstasjoner med avgjørelsesmyndighet følger av vedlegg 14 til utlendingsforskriften.

6. Innreisevisumets innhold

Visum etter denne retningslinjen gis som innreisevisum (D-visum) for syv dager med én innreise. Utlendingen kan i syvdagersperioden oppholde seg i, og reise gjennom, Norge og andre Schengen-land.

Innreisevisum gis med hjemmel i utf. § 3-13 fjerde ledd og må ikke forveksles med et ordinært schengenvisum (C-visum). 

7. Klage

Dersom søknaden om innreisevisum avslås av utenriksstasjonen, kan dette vedtaket påklages i henhold til forvaltningsloven § 28 (ekstern lenke til lovdata). Dersom vedtaket påklages, skal utenriksstasjonen vurdere om den skal omgjøre sitt eget vedtak ut fra opplysningene fremlagt i klagen. Dersom utenriksstasjonen ikke omgjør vedtaket, sendes klagen til oppholdsprosessen i UDI for videre behandling.

Utenriksstasjonen skal oppfordre søkeren til å fremme fullstendig søknad om familieinnvandring før klagen oversendes til UDI.

8. Informasjon til søkeren når innreisevisum er innvilget

Når innreisevisum er innvilget etter denne retningslinjen, skal utenriksstasjonen informere søkeren om følgende:

• Søkeren plikter å melde seg for politiet innen en uke etter innreise for å søke om tillatelse til familieinnvandring, eller for å melde fra om innreise til Norge hvis slik søknad allerede er fremmet fra utenriksstasjonen.

• Alle dokumenter som er nødvendige for å søke om tillatelse til familieinnvandring, må fremlegges for politiet dersom slik søknad ikke er fremmet fra utenriksstasjonen. Utenriksstasjonen bør informere om UDIs nettsider der lister om dokumentasjonen finnes.

• Søkeren vil ikke få dekket reiseutgifter til Norge.

• Innreisevisum gir ikke rett til arbeid, og søkeren har ikke anledning til å ta arbeid uten å ha gyldig oppholdstillatelse.

• Søkeren har ikke rett til norskopplæring eller stønader før eventuell oppholdstillatelse er innvilget.

• Søkeren har rett til å oppholde seg i Norge inntil søknaden om oppholdstillatelse er avgjort av UDI.

• Etter syvdagersperioden har ikke søkeren anledning til å reise til andre Schengen-land før oppholdstillatelse eventuelt er innvilget, og søkeren har mottatt oppholdskort.

• Søkeren må melde fra om eventuell adresseforandring til politiet,

• Innvilgelse av innreisevisum innebærer ikke i seg selv at en søknad om oppholdstillatelse vil bli innvilget.

9. Innreisevisum i ekstraordinære tilfeller

UDI kan i ekstraordinære tilfeller, og under nærmere angitte forutsetninger, be om at utenriksstasjonen utsteder innreisevisum etter utf. § 3-13 fjerde ledd. Vilkår for å utstede innreisevisum i slike tilfelle er at det

• ikke foreligger innvandringsregulerende mot-hensyn, og

• foreligger forhold som med styrke taler for at søkeren bør få adgang til å reise inn til Norge raskt.

Forutsetningene for å utstede innreisevisum i slike tilfeller er omtalt i punkt 9.1.

UDI kan benytte denne ordningen i situasjoner der UDI vurderer en anmodning om prioritering av søknad om familieinnvandring, men ikke kan innvilge søknaden fordi vilkårene ennå ikke er oppfylt, men hvor vilkårene vil være oppfylt på et konkret tidspunkt innen kort tid.

I en slik situasjon kan ikke utenriksstasjonen innvilge innreisevisum, jf. punkt 5, fordi vilkårene ikke er oppfylt ennå, og det er UDI som skal vurdere om forutsetningene for innreisevisum er oppfylt.

9.1 Forutsetningene for innreisevisum etter denne ordningen

Innreisevisum etter denne ordningen kan gis til ektefelle, samboer og felles barn jf. utl. §§ 40, 41 og 42 første ledd, til referanseperson som er norsk eller nordisk borger eller som har permanent oppholdstillatelse.

Det er videre en forutsetning at

• søknad om familieinnvandring allerede er fremmet,

• UDI mener det ikke er behov for å utrede saken nærmere,

• alle vilkår for tillatelsen det er søkt om vil bli oppfylt på et konkret tidspunkt innen kort tid,

• det foreligger en ekstraordinær situasjon i søkerens hjemland/landet det er søkt fra, og at

• det vil være særlig byrdefullt for søker å vente i utlandet til søknaden om familieinnvandring kan behandles.

Et vektig hensyn i en vurdering av om innreisevisum skal innvilges i en slik situasjon, er om saken berører barn som også er rammet av den ekstraordinære situasjonen, og at barnets beste taler for at søker kan reise inn til Norge raskt.

Eksempel på tilfeller hvor ordningen kan benyttes er ved store naturkatastrofer som har satt søker i en svært vanskelig situasjon, og hvor forutsetningene omtalt ovenfor foreligger. Terskel for å benytte ordningen skal være høy.

9.2 Utstedelse av innreisevisumet

Når UDI har besluttet at innreisevisum kan innvilges, kontakter UDI søker eller fullmektig og informerer om dette.

Søker må registrere en søknad om innreisevisum for å få betalt gebyret etter utf § 17-12 annet ledd, dersom vedkommende ønsker å benytte muligheten til å reise inn før tillatelse er innvilget.

Dersom søker allerede har levert en søknad om visum kan utenriksstasjonen benytte denne søknaden for å utstede innreisevisumet.

Saksbehandler i UDI sender en melding om at innreisevisum er innvilget til utenriksstasjonen som har mottatt søknaden om familieinnvandring. I meldingen til utenriksstasjonen skal det fremgå at

• søker er bedt om å registrere søknad om visum for å få betalt gebyret, eller

• at søknad om visum som allerede er fremmet kan benyttes, og at

• UDI har vurdert alle vilkår som oppfylt på et konkret tidspunkt innen kort tid.

Dersom søker allerede har fremmet søknad om innreisevisum, og UDI har mottatt klage på avslag om innreisevisum fattet av utenriksstasjonen, kan UDI omgjøre avslaget og innvilge innreisevisum dersom forutsetningene gitt i punkt 9.1 er oppfylt.

9.3 Informasjon til søkeren når innreisevisum er innvilget

Når innreisevisum er innvilget etter denne retningslinjen, skal utenriksstasjonen informere søkeren om følgende:

• Søkeren plikter å melde seg for politiet innen en uke etter innreise for å melde fra om innreise til Norge.

• Søkeren vil ikke få dekket reiseutgifter til Norge.

• Innreisevisum gir ikke rett til arbeid, og søkeren har ikke anledning til å ta arbeid uten å ha gyldig oppholdstillatelse.

• Søkeren har ikke rett til norskopplæring eller stønader før eventuell oppholdstillatelse er innvilget.

• Søkeren har rett til å oppholde seg i Norge inntil søknaden om oppholdstillatelse er avgjort av UDI.

• Etter syvdagersperioden har ikke søkeren anledning til å reise til andre Schengenland før oppholdstillatelse eventuelt er innvilget, og søkeren har mottatt oppholdskort.

• Søkeren må melde fra om eventuell adresseforandring til politiet,

• Et innvilget innreisevisum innebærer ikke i seg selv at en søknad om oppholdstillatelse vil bli innvilget.