UDI 2013-004 Innreisevisum til ektefelle og barn av faglærte og tjenesteytere

1. Innledning

I denne retningslinjen gir Utlendingsdirektoratet (UDI) retningslinjer om utstedelse av innreisevisum (D-visum) til utenlandsk ektefelle/registrert partner eller felles barn til nærmere angitte grupper av personer. Samboere og barn som ikke er partenes felles barn, omfattes ikke av retningslinjen.

Retningslinjen gjelder for de personer som skal søke om oppholdstillatelse etter regelverket i utlendingsloven kapittel 6, og ikke for de som er omfattet av EØS-reglene i utlendingsloven kapittel 13.

Hovedregelen er at oppholdstillatelse må være innvilget før utlendingen kan reise til Norge, jf. utlendingsforskriften (utf.) § 10-1 første ledd. Imidlertid kan personer som oppholder seg i Norge med innreisevisum etter denne retningslinjen søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring herfra, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav e. Tilsvarende kan personer som allerede har søkt om oppholdstillatelse i visse tilfeller få innvilget innreisevisum slik at de kan reise til Norge for å vente på svar på søknaden.

Ordningen med innreisevisum har som et hovedformål for denne gruppen personer, å sørge for at arbeidsinnvandrere raskere kan ta med seg familien til Norge. Det er også hensiktsmessig at søkere i åpenbart kurante saker skal slippe å vente i utlandet inntil søknaden om familieinnvandring er behandlet.

UDI presiserer at det er en forutsetning for innvilgelse av innreisevisum at vilkårene i punkt 3 i retningslinjen er oppfylt. Det skal heller ikke være tvil om at de andre vilkårene for familieinnvandring er oppfylt, se punkt 4.

2. Fremsettelse av søknad om innreisevisum (D-visum)

En søknad om innreisevisum skal inneholde de samme vedleggene som en ordinær søknad om familieinnvandring. I den sammenheng viser vi særlig til UDIs nettsider der detaljerte beskrivelser om hvilke vedlegg som skal følge søknadene fra ulike land er lagt ut.

Søknaden skal leveres ved personlig fremmøte for norsk utenriksstasjon i det landet søkeren enten er borger av, eller har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene, jf. utf. § 10-2 tredje ledd.

Det skal betales et gebyr tilsvarende gebyr for søknad om Schengenvisum, jf. utf. § 17-12 andre ledd. Dersom søkeren også fremmer vanlig søknad om familieinnvandring, innkreves også ordinært gebyr for dette, jf. utlendingsloven (utl.) § 89 og utf. § 17-11.

Innreisevisum etter retningslinjene i dette dokumentet kan innvilges uavhengig av om søkeren;

• samtidig innleverer en søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring,
  
  
• allerede har innlevert en slik søknad, eller
  
  
• har til hensikt å søke om tillatelse først etter innreisen til Norge.

3. Vilkårene og dokumentasjonskravene for innreisevisumet

Her følger en oversikt over vilkårene for innreisevisum. Vilkårene knytter seg både til søkeren (punkt 3.1) og til referansepersonen som har oppholdstillatelse i Norge (punkt 3.2). Se også punkt 3.3 for hvilke andre vilkår som må være oppfylt.

Dersom et eller flere av vilkårene i punktet her ikke er oppfylt, skal søknaden om innreisevisum avslås av utenriksstasjonen.

I tillegg skal det ikke heller ikke være tvil om noen av de andre vilkårene for familieinnvandring er oppfylt. Om dette se punkt 4 nedenfor.

3.1. Hvem kan gis innreisevisum?

Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier av søkere som kan gis innreisevisum etter retningslinjen.

3.1.1. Ektefelle og registrert partner

• Det må dokumenteres at et gyldig ekteskap eller partnerskap er inngått. Søkeren må fremlegge den originale vigselsattesten.
  
  
• Det er et vilkår at begge ektefeller eller registrerte partnere var over 18 år når ekteskapet/partnerskapet ble inngått.
  
  
• Det er et vilkår at ingen av partene var gift med en eller flere andre personer når ekteskapet ble inngått.
  
  
• Vigsel kan ikke være foretatt ved stedfortreder.
  
  
• Det er et vilkår at ektefellene eller partnerne skal bo sammen i Norge.

3.1.2. Barn

• Slektskapsforholdet må dokumenteres ved fremleggelse av original fødselsattest.
  
  
• Det er kun felles barn som skal reise sammen med hovedsøkeren som omfattes av ordningen med innreisevisum, jf. utl. § 42 første ledd. Særkullsbarn, det vil si barn til kun en av ektefellene, er ikke omfattet av ordningen.
  
  
• Barn må være under 18 år på søknadstidspunktet, og ikke ha ektefelle eller samboer.
  
  
• Én av foreldrene må ha en oppholdstillatelse i Norge som nevnt i punkt 3.2.
  
  
• Den andre av foreldrene må ha fått oppholdstillatelse i Norge eller ha fått innreisevisum etter disse retningslinjene.

3.2. Hvilken tillatelse må hovedpersonen i Norge ha?

Hovedpersonen i Norge må ha oppholdstillatelse etter én av de følgende bestemmelsene:

• utf. § 6-1 Oppholdstillatelse til faglærte mv.
  
  
• utf. § 6-13 Oppholdstillatelse til utsendt arbeidstaker

Dersom hovedpersonen ikke har en oppholdstillatelse som nevnt ovenfor, er vilkåret for å få et innreisevisum ikke oppfylt.

3.3 Hvilke andre vilkår må være oppfylt?

Alle de følgende vilkårene må også være oppfylt før en søker kan innvilges innreisevisum:

• Søkeren må legge frem gyldig pass eller annet godkjent reisedokument, jf. utl. § 8 første ledd.
  
  
• Det må ikke foreligge bort- eller utvisningsgrunn.
  
  
• Det må ikke foreligge grunn til å nekte søkeren adgang til Norge i medhold av andre regler i loven.
  
  
• Søkeren kan ikke være innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS).
  
  
• Søkeren kan ikke være utvist fra riket med innreiseforbud.
  
  
• Underholdskravet må være dokumentert oppfylt, jf. utl. § 58, jf. utf. § 10-8 til § 10-12. Se UDI 2010-118 Krav om underhold i søknader om familieinnvandring, om underholdskravet.

4. Tvil og avslag

Vilkårene i punkt 3 er inngangsvilkår for å kunne vurdere søknaden etter punkt 4. Utenriksstasjonene skal derfor, uavhengig av om vilkårene i punkt 3 er oppfylt, avslå søknaden om innreisevisum dersom det er tvil om de øvrige vilkårene for familieinnvandring er oppfylt.

4.1. Tvil på grunn av mistanke om omgåelsesekteskap

Utenriksstasjonen skal anse seg i tvil hvis det etter en totalvurdering fremstår som om søkerens hovedsakelige formål med det inngåtte ekteskapet er å få opphold i Norge (omgåelsesekteskap), jf. utl. § 40 fjerde ledd. I en slik vurdering skal utenriksstasjonen se hen til om det foreligger ett eller flere momenter som kan indikere omgåelsesekteskap.

En rekke særlig relevante momenter i en slik vurdering følger av GI-2010-001 – Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd.

Momentene er ikke rangert, og er ikke ment å være uttømmende:

• Kontakten mellom partene og kunnskapene de har om hverandre. Det må sees hen til hvor lenge de har kjent hverandre, samt karakter og omfang av kontakten.
  
  
• Samsvarende opplysninger fra partene – for eksempel om hvordan de møttes, giftet seg og den senere kontakten mellom dem.
  
  
• Om ektefellene kan kommunisere på et felles språk.
  
  
• Aldersforskjellen mellom partene.
  
  
• Om det er betalt for giftemålet uten at dette kan forklares på bakgrunn av medgiftstradisjoner i hjemlandet.
  
  
• Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet.
  
  
• Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnyttelse, eksempelvis at partene er klart ujevne i mental utvikling.
  
  
• Om referansepersonen eller nære familiemedlemmer av søkeren har en ekteskapelig historie, som gir grunnlag for mistanker om proformaekteskap.
  
  
• Om søkeren tidligere har prøvd å få opphold på annet grunnlag, eksempelvis ved søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i nær tilknyting til et avslag på annen søknad.
  
  
• Om partene har tidligere ektefelle/samboer/partner som skal bo sammen med paret.

4.2 Tvil av andre grunner

Utenriksstasjonen skal videre anse seg i tvil dersom:

• det er grunn til å betvile det oppgitte formålet med søknaden eller riktigheten av de øvrige opplysningene i saken,
  
  
• det fremstår som nødvendig å foreta et referanseintervju for å opplyse saken,
  
  
• det er behov for å verifisere ett eller flere av de fremlagte dokumentene med hensyn til deres ekthet eller innhold,
  
  
• dersom det er forhold i saken som tilsier at en søknad om familieetablering bør vurderes opp mot regelen i utl. § 40 femte ledd, om at oppholdstillatelse kan nektes dersom det er sannsynlig at søkeren vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.

4.3 Alle søknader skal vurderes individuelt

Alle søknader skal være gjenstand for individuell vurdering. Dersom søknaden er fremmet fra et land hvor det erfaringsmessig knytter seg tvil til identiteten og til notoriteten av dokumenter, foretas allikevel en konkret vurdering av saken, herunder om de fremlagte opplysningene kan legges til grunn.

Dersom utenriksstasjonen etter å ha vurdert saken opp mot vilkårene i punkt 4 anser at det foreligger tvil, skal søknaden avslås etter forvaltningslovens regler.

UDI har som klageinstans ikke anledning til å instruere utenriksstasjonene om den konkrete vurderingen av enkeltsaker.

5. Vedtaksmyndighet

Norsk utenriksstasjon med viseringsmyndighet (avgjørelsesmyndighet) kan innvilge innreisevisum når det ikke er tvil om at vilkårene etter retningslinjen er oppfylt.

Dersom utenriksstasjonen med viseringsmyndighet (avgjørelsesmyndighet) avslår søknaden, skal det fattes vedtak i henhold til forvaltningsloven kapittel 5 (ekstern lenke).

Norsk utenriksstasjon skal avslå søknad om innreisevisum dersom denne er fremmet av en søker som ikke er borger av eller har oppholdt seg de siste seks måneder med arbeidstillatelse i det land utenriksstasjonen ligger, jf. utf. 10-2 tredje ledd.

Liste over utenriksstasjoner med avgjørelsesmyndighet følger av vedlegg 14 til utlendingsforskriften.

6. Innreisevisumets innhold

Et visum etter denne retningslinjen gis som innreisevisum (D-visum) for syv dager med én innreise. Utlendingen kan i syvdagersperioden oppholde seg i, og reise gjennom, Norge og andre Schengen-land.

Innreisevisum gis med hjemmel i utf. § 3-13 fjerde ledd, og må ikke forveksles med et ordinært Schengenvisum (C-visum). 

7. Klage

Dersom søknaden om innreisevisum avslås av utenriksstasjonen, kan dette vedtaket påklages i henhold til forvaltningsloven § 28 (ekstern lenke til lovdata). Hvis vedtaket påklages, skal utenriksstasjonen vurdere om den skal omgjøre sitt eget vedtak ut fra opplysningene fremlagt i klagen. Dersom utenriksstasjonen ikke omgjør vedtaket, sendes klagen til oppholdsavdelingen i UDI for videre behandling.

Utenriksstasjonen skal oppfordre søkeren til å fremme fullstendig søknad om familieinnvandring før klagen oversendes til UDI.

8. Informasjon til søkeren når innreisevisum er innvilget

Når innreisevisum er innvilget, skal utenriksstasjonen informere søkeren om følgende:

• Søkeren plikter å melde seg for politiet innen en uke etter innreise for å søke om tillatelse til familieinnvandring, eller for å melde om innreise til Norge hvis slik søknad allerede er fremmet fra utenriksstasjonen.
  
  
• Alle dokumenter som er nødvendige for å søke om tillatelse til familieinnvandring, må fremlegges for politiet dersom slik søknad ikke er fremmet fra utenriksstasjonen. Utenriksstasjonen bør informere om UDIs nettsider der lister om dokumentasjonen finnes.
  
  
• Søkeren vil ikke få dekket reiseutgifter til Norge.
  
  
• Innreisevisum gir ikke rett til arbeid, og søkeren har ikke anledning til å ta arbeid uten å ha gyldig oppholdstillatelse.
  
  
• Søkeren har ikke rett til norskopplæring eller stønader før eventuell oppholdstillatelse er innvilget.
  
  
• Søkeren har rett til å oppholde seg i Norge inntil søknaden om oppholdstillatelse er avgjort av UDI.
  
  
• Etter syvdagersperioden har ikke søkeren anledning til å reise til andre Schengen-land før oppholdstillatelse er innvilget, og søkeren har mottatt oppholdskort.
  
  
• Søkeren må melde fra om eventuell adresseforandring til politiet,
  
  
• Innvilgelse av innreisevisum innebærer ikke i seg selv at en søknad om oppholdstillatelse vil bli innvilget.