UDI 2013-005 Asylpraksis Etiopia

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjer om landpraksis inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene om landpraksis beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i retningslinjen.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A(2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).

Retningslinjer om landpraksis inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen.

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Etiopia

Tidligere har et stort antall etiopiske borgere fått innvilget flyktningstatus i Norge på grunn av politisk oppfatning. Det har blitt gjennomført en rekke politiske reformer i Etiopia som har skapt en ny dynamikk i etiopisk politikk. Som følge av den politiske endringen vil anførsler om tilknytning til politiske opposisjonspartier i utgangspunktet ikke lenger gi grunnlag for beskyttelse. Forholdene er imidlertid ikke tilstrekkelig vesentlige og varige til å gi grunnlag for opphør etter utl. § 37 1 e.

Etiopiske søkere som anfører kjønnsrelatert forfølgelse kan i noen tilfeller ha velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.

3. Landspesifikke rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)(eksten lenke) er gjennom menneskerettsloven § 2(eksten lenke) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

Vi er ikke kjent med relevante EMD dommer.

3.2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75 (2006-2007) (ekstern lenke) punkt 5.1.7. Vekten er imidlertid relativ, jf. Stornemndvedtak-2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

UNHCR har ikke gitt anbefalinger for praksis som gjelder asylsøkere fra Etiopia.

4. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Har staten evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan vi som utgangspunkt legge til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

I tilfeller der staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) ikke har evne eller vilje til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

• UDIs praksis

UDI legger til grunn at etiopiske myndigheter har en viss evne og vilje til å beskytte etiopiske borgere mot ikke-statlige forfølgere, men at beskyttelsen i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig effektiv. Innbyggernes tilgang til beskyttelse fra myndighetene vil videre variere, og ressurssterke personer fra de større byene vil ofte kunne ha bedre tilgang til rettsapparatet enn ressurssvake og personer fra rurale områder. Generelt sett er det vanskelig å få myndighetsbeskyttelse hvis man er utsatt for kjønnsrelaterte overgrep.

Ved anførsler om frykt for ikke-statlige forfølgere må saksbehandleren vurdere konkret om det er sannsynlig at myndighetene har tilstrekkelig evne og vilje til å gi beskyttelse mot den aktuelle forfølgeren, og om det er sannsynlig at søkeren vil få tilgang til myndighetenes beskyttelse.

5. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Rt-2011-1481. Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006.

5.1 Politisk oppfatning - tilknytning til opposisjonspartier og deltakelse i protestdemonstrasjoner

• Landinformasjon

Den tidligere politiske ledelsen i Etiopia møtte opposisjonen med voldelige midler og fengselsstraffer og la sterke begrensninger på ytringsfriheten. I perioden mai 2014 til begynnelsen av 2018 var det omfattende protestdemonstrasjoner som hadde bred folkelig appell. Etiopiske myndigheter tok i bruk harde virkemidler for å stoppe disse demonstrasjonene og flere tusen ble arrestert.

Det politiske landskapet i Etiopia har imidlertid endret seg betraktelig, noe de folkelige protestene medvirket til. Den nye ledelsen har skiftet ut personer i ledende stillinger i det militære, i etterretningen og i politiske lederstillinger, deriblant presidenten i Somali regionen, og erstattet dem med personer som støtter reformkursen. Flere tusen politiske fanger har blitt løslatt og tiltale mot mange politiske opposisjonelle er frafalt. Mange ledende opposisjonelle har returnert i løpet av 2018 og er i dag politisk aktive i Etiopia.

Politiske partier som var ulovlige og definert som terrorgrupper, i henhold til antiterror loven innført i 2009, ble lovlige i juli 2018. Disse partiene holder på å gjenetablere seg og driver nå lovlig politisk virksomhet i Etiopia. Dette gjelder partiene Oromo Liberation Front (OLF), Ginbot 7 og Ogaden National Liberation Front (ONLF).

Den nye statsministeren har erklært at Etiopia skal demokratiseres og har oppfordret opposisjonspartiene til å bygge sterke partier som kan delta i det kommende valget som er planlagt å finne sted i 2020.

• Kilder

Respons fra Landinfo av 30.01.2019: Etiopia: Politisk utvikling i 2018 (ekstern lenke)
Respons fra Landinfo av 07.12.2018: Etiopia: ONLF og reaksjoner fra myndighetene (ekstern lenke)

• UDIs praksis

Aktivitet i opposisjonspartiene (herunder også de tidligere ulovlige opposisjonspartiene) eller deltakelse i protestdemonstrasjonene, vil i utgangspunktet ikke gi grunnlag for beskyttelse, jf. utl. § 28 1 a. Saksbehandleren må vurdere søknaden i lys av oppdatert landinformasjon og individuelle forhold i saken.

5.2 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe” er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut i fra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

”En spesiell sosial gruppe” er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet G-08/2012: Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

5.2.1. Kjønnslemlestelse

• Rettslige utgangspunkt

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse av mindreårige jenter dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema. Se UDI 2015-011 Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse for mindreårige asylsøkere for veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker skal håndteres.

• Landinformasjon

Ifølge Landinfos notat om kjønnslemlestelse i Etiopia (30.6.2016) (ekstern lenke) har det i store deler av Etiopia vært en nedgang i andelen kvinner som er kjønnslemlestet de siste ti årene. Myndigheter og frivillige organisasjoner har gjennom flere år drevet med holdningskampanjer og opplysningsarbeid, og dette antas å være en av årsakene. Holdningskampanjer og forbud kan også ha ført til at lemlestelsen i større grad foretas i hemmelighet og det er få pålitelige kilder som kan si noe eksakt om faktisk forekomst og reduksjon.

Det er ingen entydig praksis i Etiopia for hvordan og når kjønnslemlestelsen blir gjennomført, med store regionale, etniske, sosiale og økonomiske variasjoner. Det er også store variasjoner innenfor de ulike sosiale gruppene i Etiopia. Noen grupper, som afar og somaliere, skiller seg imidlertid ut ved at en svært høy forekomst og andel som praktiserer omskjæring i form av infibulasjon. Nord i Etiopia gjennomføres handlingen vanligvis like etter fødsel. I sør, hvor kjønnslemlestelse mer assosieres med ekteskap, skjer det vanligvis senere.

Tross forbudet mot omskjæring er håndhevelsen av forbudet og reaksjoner mot utøvere og familie varierende og håndheves i liten grad.

• UDIs praksis

Risikovurdering:

Jentebarn fra Etiopia kan ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i form av kjønnslemlestelse. Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en høy generell risiko for kjønnslemlestelse i søkerens hjemland. Det må i tillegg foreligge konkrete og individuelle forhold i saken som tilsier at det foreligger en slik risiko.

Det sentrale vurderingstemaet er ofte hvorvidt foreldrene har tilstrekkelig vilje til og er i stand til å forhindre at datteren utsettes for kjønnslemlestelse.

Saksbehandleren må videre vurdere hvorvidt barnet kan få beskyttelse fra myndighetene. UDI mener at etiopiske myndigheter i enkelte tilfeller vil kunne gi beskyttelse mot kjønnslemlestelse, men at det vil bero på en konkret individuell vurdering. I mange tilfeller vil ikke myndighetene kunne gi effektiv beskyttelse.

Forfølgelsesgrunn:

Aktuell forfølgelsesgrunn vil være ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe”, jf. utlendingsloven § § 28 første ledd bokstav a og 30 første ledd bokstav c, der gruppen kan defineres som ”etiopiske jentebarn”. Vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a kan være oppfylt, og søkeren kan ha rett til oppholdstillatelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 andre ledd.

Internflukt:

Dersom søkeren risikerer kjønnslemlestelse på hjemstedet, må saksbehandleren vurdere om hun har tilgang til et trygt internfluktalternativ. Se punkt 8.

Opplysningsplikt til barnevernet:

Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført, selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal barnevernet varsles, se punkt 4.2 i UDI 2015-011. Saksbehandleren skal i slike saker vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 Retningslinjer for håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema – klargjøring av instruks GI-03/2012 og punkt 8 i UDI 2015-011.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer:

UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se punkt 6.2 i UDI 2015-011. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet gis oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 og punkt 8 i UDI 2015-011.

Reisebevis:

Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se punkt 7 i UDI 2015-011. Hvis søkeren er etnisk somalier og får beskyttelse på grunn av faren for kjønnslemlestelse, skal reisebeviset unntas Etiopia, Kenya, Somalia, Djibouti og Sudan. 

5.2.2 Tvangsekteskap

• Rettslige utgangspunkt

Tvangsekteskap innebærer en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Ved risiko for tvangsekteskap er det sentrale vurderingstemaet om konsekvensene av å motsette seg ekteskapet er så alvorlige at det utgjør forfølgelse, se departementets rundskriv G-08/2012. Sosial utstøtelse eller stigmatisering vil normalt ikke være tilstrekkelig alvorlig til å utgjøre forfølgelse.

Se UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Her finner du blant annet veiledning om utredningsplikten i denne typen saker.

• Landinformasjon

Ifølge Landinfos temanotat Etiopia: Kvinners situasjon (11.5.2016) (ekstern lenke) er det relativt sjelden at etiopiere gifter seg uten at familien har godkjent ekteskapet. Arrangerte ekteskap, hvor ekteskapet er inngått i samråd med familien, skiller seg fra tvangsekteskap ved at partene samtykker til ekteskapet. Hvis en kvinne ikke godtar familiens valg vil det ofte medføre tap av ære for familien. Tvangsekteskap kan forekomme over hele Etiopia, både blant kristne og muslimer.

Ifølge Landinfo vil kvinner i hovedsak søke beskyttelse innad i familien ved risiko for overgrep. I tvangsekteskaps saker er det ofte familien som er overgriper eller ønsker overgrepet. Kvinner er likestilt med menn i loven, og tvangsekteskap er forbudt. Imidlertid fører lite ressurser hos politiet og sosiale normer til at det er få som rapporterer til politiet eller bruker domstolene.

Konsekvensene av å motsette seg ekteskap eller bryte ut av ekteskap varierer i stor grad mellom regioner, og mellom by og bygd. Kvinner som motsetter seg ekteskap eller bryter ut av tvangsekteskap kan bli stigmatisert og utstøtt av sin familie og lokalmiljøet. Ifølge rapporten Domestic Violence and Honour Killings in Ethiopia (11.12.2015) (ekstern lenke) forekommer ikke æresdrap i slike sammenhenger. Kvinner uten nettverk, utdannelse eller arbeidserfaring vil kunne møte store problemer med å forsørge seg. Enslige kvinner som flytter til nytt sted vil ikke automatisk ha tilgang til å få utstedt det nødvendige identitetsdokumentet fra kebele administrasjonen.

• UDIs praksis

Risikovurdering:

Søkere som frykter å bli tvangsgiftet, kan i noen tilfeller ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Saksbehandleren skal videre vurdere om søkeren kan få beskyttelse fra myndighetene eller fra andre aktører. UDI mener at etiopiske myndigheter i liten grad har vilje eller evne til å gi beskyttelse mot tvangsekteskap. Saksbehandleren må allikevel vurdere konkret om det er sannsynlig at søkeren vil få slik beskyttelse.

Forfølgelsesgrunn:

Aktuell forfølgelsesgrunn kan være ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe”, jf. utlendingsloven §§ 28 første ledd bokstav a og 30 bokstav c. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å definere gruppen som ”unge kvinner fra Etiopia”.

Dersom søkeren ikke utsettes for tvangsekteskap på grunn av sin tilhørighet til en spesiell sosial gruppe må årsaken til myndighetenes eventuelle manglende beskyttelse vurderes. Dersom manglende hjelp fra myndighetene skyldes en forfølgelsesgrunn, vil kravet til årsakssammenheng være oppfylt.

Dersom forfølgelsesfaren skyldes søkerens medlemskap i en spesiell sosial gruppe, kan vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a være oppfylt. Søkeren har i så fall rett til oppholdstillatelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 andre ledd.

Internflukt:

Søkere som risikerer tvangsekteskap på hjemstedet kan i mange tilfeller ha tilgang til et trygt internfluktalternativ, se punkt 8.

Søkere som kan være utsatt i Norge:

Saksbehandlere må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, se UDI 2015-007. 

5.2.3. Seksuell orientering og kjønnsidentitet

• Rettslige utgangspunkt

Ved asylsøknader fra lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer (LHBTI) skal UDI anvende Høyesteretts tilnærming i dom av 29.mars 2012, se GI-07/2012 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a - forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Se UDI 2018-004 Seksuell orientering og kjønnsidentitet i søknader om beskyttelse.

Det følger av instruks GI-07/2012 at UDI ikke kan forvente, kreve eller legge til grunn at LHBTI-søkere vil skjule sin seksuelle identitet etter retur for å unngå forfølgelse. UDI skal først vurdere om LHBTI-personer som lever åpent i søkerens hjemland risikerer forfølgelse. Deretter skal UDI vurdere hvordan søkeren vil opptre etter retur. Hvis det er sannsynlig at søkeren vil være åpen om sin seksuelle identitet og av den grunn står i reell fare for forfølgelse, har søkeren rett til flyktningstatus. Hvis det er sannsynlig at søkeren vil skjule sin seksuelle identitet etter retur, har søkeren rett til flyktningstatus dersom frykt for forfølgelse er en sentral årsak til søkerens valg.

I februar 2012 konkluderte Utlendingsnemndas stornemnd med at ikke alle homofile som lever i tråd med sin seksuelle identitet i Etiopia risikerer forfølgelse. Stornemnda uttalte at hovedproblemene er sosial utstøtelse, fordømmelse, diskriminering og trakassering, men utelukket ikke at enkelte homofile som lever i tråd med sin seksuelle legning også kan bli utsatt for fysiske overgrep og andre alvorlige krenkelser. UNE fikk medhold da denne saken ble prøvd i tingretten i mars 2013.

Andre relevante rettskraftige dommer:

LB-2014-176535 (02.09.2015) (ekstern lenke)

LB-2015-96293 - LB-2015-96292 (06.04.2016)(ekstern lenke)

• Landinformasjon

I Landinfos notat om forhold for homofile i Etiopia (20.3.2015) (ekstern lenke) fremkommer det at homoseksualitet er svært tabu- og synd-belagt i Etiopia og svært ofte negativt omtalt i media, offentligheten og av religiøse institusjoner. Den etiopiske straffeloven forbyr ”homoseksuelle handlinger”, men verken internasjonale eller lokale menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert om tiltale eller domfellelser etter lovforbudet.

Det er få homofile som er åpne om sin legning i Etiopia, og det å stå frem som homofil i Etiopia vil utvilsomt medføre store omkostninger i form av stigmatisering og utstøtelse. Det vil videre være vanskeligere for menn å bo sammen enn for kvinner, da det oftere vil føre til mistanke. Homofile som gjennom væremåte eller klesstil er synlige og dermed utfordrer lokale kjønnsrollemønstre, vil være mer utsatt for problemer enn ”usynlige” homofile. Det eksisterer møteplasser for homofile i Addis Abeba, og det er lettere å leve som homofil i Addis Abeba en i andre byer. Utenfor hovedstaden er møteplassene etter alt å dømme langt færre. Det vil være nærmest umulig å leve åpent som homofil på landsbygda.

Ifølge Aderaws studie av homofile menn i Addis Abeba er tabu angående seksualitet også gjeldene for heterofile par. Handlinger som blant annet kyssing, stryking og klemming i offentligheten blir tradisjonelt sett på som usømmelig, da dette anses å føre til seksuell opphisselse.

Risikovurdering:

UDI legger til grunn at ikke alle homofile eller lesbiske asylsøkere har en velbegrunnet frykt for forfølgelse etter retur til Etiopia, selv om de skulle velge å være åpne om sin seksuelle orientering. Hvorvidt søkere som velger å være åpne risikerer forfølgelse vil bero på en individuell vurdering.

Saksbehandleren må også vurdere hvorvidt søkeren kan få effektiv beskyttelse fra myndighetene. UDI mener at det i utgangspunktet vil være vanskelig for homofile å anmelde overgrep, og at myndighetene ikke har evne eller vilje til å beskytte homofile mot kjønnsrelatert forfølgelse.

Forfølgelsesgrunn:

Aktuell forfølgelsesgrunn vil være ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe”, jf. utlendingsloven § § 28 første ledd bokstav a og 30 første ledd bokstav c, der gruppen kan defineres som ”homofile i Etiopia”. Vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a kan være oppfylt, og søkeren kan ha rett til oppholdstillatelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 andre ledd.

Internflukt:

I mange tilfeller kan homofile søkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet ha tilgang til et trygt internfluktalternativ i et annet urbant område i Etiopia. Se punkt 8.

5.2.4. Vold i hjemmet/voldtekt

• Landinformasjon

Ifølge Landinfo sitt notat om kvinners situasjon (11.05.2016) (ekstern lenke) er vold i hjemmet et omfattende problem i Etiopia. Det er en utbredt oppfatning at ektemannen har rett til å utøve en viss grad av vold, og ufrivillig samleie innenfor ekteskapet er ikke kriminalisert. Det er forskjeller på holdninger mellom by og land.

Kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep står ofte uten beskyttelse. Selv om myndighetene har vist en økt vilje til å registrere og straffeforfølge overgrep enn tidligere, er det stor mangel på kompetanse og kapasitet. Landinfos kilder mener at etiopiske kvinner i hovedsak vil søke, og få, beskyttelse i sitt familienettverk ved trusler om overgrep utenfor familien. Dette vil imidlertid ikke være aktuelt i saker der kvinnens handlinger fører til tap av familiens ære.

• UDIs praksis

Risikovurdering:

Det sentrale vurderingstemaet er om søkeren i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at hun står i reell risiko for voldtekt eller andre alvorlige overgrep ved retur.

Saksbehandleren skal videre vurdere om søkeren kan få beskyttelse fra myndighetene eller fra andre aktører. UDI mener at etiopiske myndigheter i liten grad har vilje eller evne til å gi beskyttelse mot seksuelle overgrep. Saksbehandleren må allikevel vurdere konkret om det er sannsynlig at søkeren vil få slik beskyttelse.

Forfølgelsesgrunn:

Aktuell forfølgelsesgrunn kan være ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe”, jf. utlendingsloven §§ 28 første ledd bokstav a se 30 bokstav c. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å definere gruppen som ”unge kvinner fra Etiopia”.

Dersom søkeren ikke utsettes for seksuelle overgrep på grunn av sin tilhørighet til en spesiell sosial gruppe må årsaken til myndighetenes eventuelle manglende beskyttelse vurderes. Dersom manglende hjelp fra myndighetene skyldes en forfølgelsesgrunn, vil kravet til årsakssammenheng være oppfylt.

Dersom forfølgelsesfaren skyldes søkerens medlemskap i en spesiell sosial gruppe kan vilkårene for flyktningstatus etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a være oppfylt. Søkeren har i så fall rett til oppholdstillatelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 andre ledd.

Internflukt:

Søkere som risikerer seksuelle overgrep på hjemstedet kan i mange tilfeller ha tilgang til et trygt internfluktalternativ. Se punkt 8.

6. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utlendingsloven § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 er særlig relevant for tolkningen.

7. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Red anm: På grunn av koronasituasjonen i Norge skal alle som har fått en utreisefrist forlate Norge hvis det er mulig, men det vil ikke få konsekvenser hvis utreisefristen blir oversittet. Se UDI sine nettsider (ekstern lenke) for mer informasjon. Nettsiden oppdateres løpende (20.03.2020). 

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c. UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven punkt 2.2. angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

8. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer om internflukt i UDI 2016-019.

• UDIs praksis

Etiopiske borgere har mulighet til å reise og bosette seg i andre områder i Etiopia enn hjemstedet.

Dersom etiopiske myndigheter står bak forfølgelsen vil søkeren i utgangspunktet ikke være trygg i noen områder i Etiopia. Vi viser til at det etiopiske samfunnet er kontrollert gjennom en velorganisert administrativ struktur som gir etiopiske myndigheter god oversikt over hvor borgere oppholder seg i landet.

Det er imidlertid ikke alltid myndighetene som står bak forfølgelsen, selv om forfølgeren er ansatt i staten. Det avgjørende er om forfølgelsen kan anses som et uttrykk for myndighetenes holdning mot søkeren. Ikke alle overgrep begått av statsansatte er et uttrykk for myndighetenes syn på søkeren. I slike tilfeller anser vi den statsansatte som privat forfølger.

Dersom det er snakk om en privat forfølger, vil det relevante i vurderingen være forfølgerens evne og vilje til å forfølge søkeren i internfluktområdet. Forfølgerens evne vil blant annet avhenge av forfølgerens posisjon, nettverk, innflytelse og økonomiske ressurser.

9. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom grunnleggende nasjonale interesser tilsier det, personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

10. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å avgjøre sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en veiledende liste i punkt 5 i GI-10/2022 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

11. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på momentene som er nevnt i utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

11.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det som hovedregel at utlendingen fremskaffer dokumentasjon på sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av bestemmelsens bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet punkt 6.5.4.

• UDIs praksis

Etiopiske pass er det eneste dokument med tilstrekkelig notoritet til å fylle kravet til dokumentasjon etter denne bestemmelsen. UDI mener at etiopiske borgere i utgangspunktet har mulighet til å fremskaffe pass (se punkt 13).

11.2 Retur til et internfluktområde

Dersom søkeren kan returnere til et trygt og tilgjengelig internfluktområde etter utlendingsloven § 28 femte ledd, vil søkeren få avslag på søknaden om beskyttelse etter § 28 første ledd. Saksbehandleren skal da vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38 ved retur til det aktuelle internfluktområdet.

11.3 Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

11.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker. Her fremkommer det at opplysningene må være dokumentert for å kunne tillegges vekt.

Behandlingstilbudet i hjemlandet:

Se eksempelvis Landinfos rapport fra november 2014 om helsetilbud og helseutfordringer i Etiopia (ekstern lenke, kun tilgjengelig for ansatte i UDI og UNE).

Relevante dommer:

LB-2014-42615 (Kvinne. HIV og PTSD) (ekstern lenke)

LB-2014-85959 (Kvinne. HIV/psykiske lidelser)(ekstern lenke)

11.5. Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Som et utgangspunkt vil ikke sosiale eller økonomiske problemer, som mangel på arbeid og bolig, alene være tilstrekkelig til å danne grunnlag for oppholdstillatelse i Norge. Oppholdstillatelse kan likevel gis dersom retur er uforsvarlig ut fra hensynet til barnets beste eller det av andre grunner anses som humanitært utilrådelig. Se temaene nedenfor.

11.5.1. Barnefamilier

Etiopiske barnefamilier fyller i utgangspunktet ikke vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 38. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering, der hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Vilkårene for tillatelse kan være til stede i spesielle tilfeller, for eksempel dersom familien består av en enslig kvinne med små barn og det er forhold i saken som tilsier at familien vil være i en meget vanskelig situasjon ved retur.

Det vesentlige vurderingstemaet er hvorvidt enslige kvinnelige asylsøkere med forsørgerbyrde har mulighet til å klare seg på egen hånd ved retur til Etiopia. Momenter som kan ha betydning er kvinnens alder, helse, utdanningsnivå, arbeidserfaring og økonomi. Videre kan det ha betydning om kvinnen kommer fra by eller landsbygd, eller fra et moderne eller tradisjonalistisk miljø. Hvis kvinnens ressurssituasjon tilsier at hun ikke klarer seg alene, vurderer vi om søkeren har familie eller annet nettverk som kan gi henne støtte ved retur.

Kvinner med forsørgerbyrde fra Addis Abeba og andre store byer med utdannelse eller arbeidserfaring vil normalt ikke fylle vilkårene for tillatelse på dette grunnlaget, mens kvinner uten utdannelse eller arbeidserfaring som heller ikke har et sosialt nettverk å støtte seg på, og som kommer fra rurale strøk, i noen tilfeller kan fylle vilkårene.

11.5.2. Enslige kvinner

Enslige kvinner fra Etiopia fyller i utgangspunktet ikke vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Saksbehandleren skal gjøre en konkret vurdering av alle hensyn i saken.

12. Verifisering og oppsporing

I noen asylsaker kan det være aktuelt å verifisere dokumenter, opplysninger eller oppspore familie og/eller omsorgspersoner, se UDI 2010-155 Verifisering i utlendingssaker. 

UDI har mulighet til å kontrollere opplysninger fra etiopiske asylsøkere via ambassaden i Addis Abeba.

I alle saker hvor kontroll av søkeres opplysninger er mulig og det er av betydning for utfallet av saken, skal verifiseringsanmodning sendes ambassaden i Addis Abeba, med mindre det strider mot UDIs retningslinjer jf. UDI 2010-155.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved vurdering av søkeres identitetsopplysninger, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet. 

Hvis søkeren fremlegger et originalt og gyldig (på søknadstidspunktet) etiopisk pass vil søkerens identitet være sannsynliggjort, med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for at passet er utstedt på bakgrunn av opplysninger som ikke er ekte.

Alle andre etiopiske identitetsdokumenter (nasjonalt identitetskort (ofte kalt kebelle-kort), fødselsattester, dåpsattester, førerkort og lignende) har lav notoritet, og UDI legger ikke avgjørende vekt på disse.

Der søkeren ikke har fremlagt pass må saksbehandleren gjøre en helhetsvurdering av hvorvidt identiteten er sannsynliggjort. Vi vurderer blant annet søkerens språk, etnisitet, bosted og innleverte identitetsdokumenter. Der søkeren oppgir å tilhøre en etnisk gruppe som også finnes i Etiopias naboland kan det være behov for utdypende opplysninger om søkerens bosted og eventuell klantilhørighet. Det kan også være aktuelt å ta lydopptak av søkerens språk og sende opptaket til analyse.

13.1. Spørsmål om eritreisk eller etiopisk statsborgerskap

I en del tilfeller kan det være tvil om en søker er etiopisk eller eritreisk statsborger, og om søkerens beskyttelsesbehov skal vurderes i forhold til retur til Etiopia eller Eritrea. Retningslinjene for praksis som gjelder dette spørsmålet fremgår av punkt 3 i UDI 2012-010 Asylpraksis - Eritrea.

VIS-treff der det er dokumentasjon på etiopisk statsborgerskap:

Opplysninger i Visa Information Systems (VIS) om at det er søkt og utstedt visum av en Schengen-stat, har som hovedregel høy notoritet. VIS lagrer blant annet søkerens fingeravtrykk og reisedokument, i tillegg til personlige opplysninger om søkeren. Hvis opplysninger som fremkommer i VIS ikke medfører riktighet, må søkeren bevise dette.

Dersom en søker har kommet til Europa med Schengenvisum som er utstedt i et ekte etiopisk pass, vil UDI i utgangspunktet vurdere søkeren som etiopisk statsborger. Dette gjelder uavhengig av om søkeren kan sannsynliggjøre at han eller hun er eller har vært eritreisk statsborger.

Unntak vil være dersom søkeren kan dokumentere at det etiopiske statsborgerskapet ikke lenger er gyldig, og at etiopiske myndigheter ikke lenger anerkjenner søkeren som etiopisk statsborger.

14. Reisebevis og utlendingspass

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd.

Ved innvilgelse av begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, med krav om framleggelse av nasjonalitetspass for å dokumentere sin identitet, kan det innvilges utlendingspass for en enkeltreise dersom hjemlandets ambassade ligger i utlandet, se punkt 3.6.3 i UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

14.1 Passutstedelse ved etiopisk ambassade

Det er ikke obligatorisk oppmøte ved søknad om og henting av pass ved alle etiopiske ambassader, men søkeren skal dokumentere sin identitet når han/hun søker nytt pass.

UDI krever at pass utstedt av etiopisk ambassade skal være utstedt ved personlig oppmøte for å kunne legge passet til grunn som dokumentasjon på ID. Dokumentasjon som kan synliggjøre at søkeren har vært på den aktuelle ambassaden kan være reisedokumentasjon, kvittering fra ambassade, banktransaksjoner fra riktig sted i riktig periode, mv. Saksbehandleren må gjøre en helhetsvurdering på om det er sannsynliggjort at pass er fremskaffet på korrekt måte.

15. Utvisning

Se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Dersom de objektive vilkårene for utvisning er oppfylt, skal saksbehandleren i UDI Beskyttelse opprette sak om utvisning og forhåndsvarsle om utvisning. Saken overføres til UDI Kontroll, som vil vurdere saken.

16. Tilbakekall etter utlendingsloven § 63

UDI kan fatte vedtak om tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63.

Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker.

17. Tilbakekall (opphør) etter utlendingsloven § 37

Rettslig utgangspunkt

Status som flyktning og oppholdstillatelse etter § 28 kan kalles tilbake hvis personen ikke lenger kan nekte å nyte godt av beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, fordi de forholdene som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 ikke lenger er til stede, se utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e. UDI skal vurdere tilbakekall (opphør) hvis endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i utlendingens hjemland tilsier at det for mange er trygt å vende tilbake, se GI-15/2020 Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f punkt 6.1. Endringen i hjemlandet må være vesentlig og av en viss varighet og innebære at utlendingens frykt for forfølgelse ikke lenger er velbegrunnet og han eller hun heller ikke står i reell fare for alvorlige overgrep ved retur, se instruksens punkt 6.2.  Vilkårene for å tilbakekalle flyktningstatus og oppholdstillatelse etter utl. § 37 1 e, er ikke en direkte speilvending av vilkårene for å innvilge flyktningstatus etter § 28. Den som har fått innvilget flyktningstatus, har oppnådd noe høyere grad av trygghet enn den som ikke har fått det, se HR-2018-572-A avsnitt 44. 

Vurdering av opphør som følge av de politiske endringene i Etiopia. 

En stor andel av etiopiske borgere som tidligere har fått innvilget flyktningstatus, jf. § 28 1 a, har hatt en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av deltakelse i protestdemonstrasjoner, aktivitet i lovlige opposisjonspartier, eller tilknytning (tillagt eller reell) til ulovlige opposisjonspartier. Som følge av de politiske endringene vil nye asylsøkere med slike anførsler i utgangspunktet ikke lenger fylle vilkårene for beskyttelse.

Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet om den videre politiske utviklingen i Etiopia, blant annet i forbindelse med forberedelse, gjennomføring og utfall av det planlagte valget i 2020. Det er også bekymringsfullt at omfanget av etniske voldelige konflikter har økt i løpet av den politiske endringsprosessen i 2018. Mange av disse konfliktene har røtter langt tilbake i tid, og krav som har vært undertrykt lenge har nå kommet opp til overflaten. Kravene dreier seg om grenser og tilgang til land, men også om makt og innflytelse, ofte fremsatt for å fremme sin egen etniske gruppes interesser.  Disse konfliktene fører med seg lokal ustabilitet og humanitære kriser som også har en innvirkning på de interne konfliktene innen regjeringskoalisjonen EPRDF.  Landinfo påpeker at den første store testen på hvor stabilt Etiopia er, og i hvilken grad de demokratiske reformene har funnet fotfeste, vil komme i 2020.

UDI mener de endrede forholdene i Etiopia ikke er tilstrekkelig vesentlige og varige til å gi grunnlag for opphør etter utl. § 37 1 e.

18. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.