UDI 2013-011V1 En strukturert intervjumetode

Et intervju er en formålstyrt samtale. Formålet med asylintervjuet er å innhente tilstrekkelig pålitelig informasjon til å kunne vurdere søknaden om beskyttelse. Intervjueren må ha kunnskap om relevante asylrettslige vurderinger, land og praksis for behandling av saker for å gjennomføre intervjuet.

Asylavdelingen (ASA) gjennomfører intervjuer i søknader om beskyttelse i tråd med anerkjente prinsipper for pålitelig informasjonsinnhenting, som å legge vekt på å skape trygge og forutsigbare rammer for intervjuet, gi tilrettelagt informasjon, la personen forklare seg fritt og med egne ord og å følge opp relevante tema med åpne, ikkeledende spørsmål.

ASA benytter en strukturert intervjumetode. Intervjumetoden er et godt verktøy for målrettet og effektivt å kunne lede søkeren gjennom de temaene som må utredes, og for å få god kvaliteten i informasjonen fra intervjuet.

Tilsvarende strukturerte intervjumetoder benyttes blant annet i barnevernet, politiavhør og dommeravhør. Se blant annet: Den Dialogiske Metoden (DCM) utviklet av Kari Gamst og Åse Langballe, K.R.E.A.T.I.V (norsk politi) P.E.A.C.E,(britisk politi) og The Enhanced Cognitive Interview.

Den strukturerte intervjumetoden vi benytter inneholder 8 faser (Faseinndelingen er basert på Gamst og Langballes dialogiske samtalemetode (DCM)):

1. Forberedelse

2. Kontaktetablering

3. Innledende prosedyrer

4. Introduksjon til tema

5. Fri fortelling

6. Temasondering

7. Avslutning

8. Evaluering

Nedenfor følger en beskrivelse av innholdet og kriterier for kvalitet i de ulikefasene.

1. Forberedelser

I denne fasen skal intervjueren gjøre nødvendige saks-, fysiske og mentale forberedelser.

Saksforberedelser: Intervjueren skal lese relevant informasjon i saken. Intervjueren skal gjøre en første vurdering av opplysningene i saken, identifisere eventuelle mangler eller motstrid (intern og ekstern), og planlegge gjennomføringen av intervjuet i tråd med formålet med asylintervjuet.

Fysiske forberedelser: Intervjueren skal kontrollere at intervjurommet er tilrettelagt for formålet, at informasjon fra intervjuet ikke kan overhøres av uvedkommende og at unødvendige forstyrrelser kan unngås. Intervjueren skal også ta nødvendige forholdsregler knyttet til sikkerhet.

Mentale forberedelser: En viktig forutsetning for profesjonell kommunikasjon er at intervjueren er mentalt innstil på å møte søkeren, og har en bevissthet om egne oppfatninger og antagelser.

2. Kontaktetablering

Formålet med denne fasen er å tilrettelegge for trygge og forutsigbare rammer for intervjuet. Intervjueren ønsker søkeren velkommen og presentere seg selv med navn og tittel og tolken med tittel.

Saksbehandleren introduserer dialogen som kommunikasjonsmønster, og forsøker å danne seg et inntrykk av søkerens behov for eventuell tilrettelegging under intervjuet.

3. Innledende prosedyrer

Under innledende prosedyrer gir intervjueren søkeren tilrettelagt informasjon om blant annet: intervjuerens og tolkens ansvar og oppgaver, taushetsplikten, formålet med intervjuet, søkeren rettigheter og plikter, rammene rundt intervjuet og den rapporten som skal skrives under intervjuet.

Intervjueren skal legge vekt på å gi informasjon i et enkelt og tydelig språk, og på en slik måte at søkeren har mulighet til å forstå. Saksbehandleren skal tilrettelegge for at søkeren får god anledning til å stille spørsmål underveis og ved behov undersøke om søkeren har forstått.

Intervjueren spør også om søkeren har sykdommer eller andre behov som det er viktig at vi tilrettelegger for under intervjuet.

4. Introduksjon til tema

Formålet med denne fasen er å introdusere relevante tema konkret og tydelig, uten å være ledende.

Alle nye tema og eller/under tema skal introduseres ved at saksbehandleren forklarer søkeren hva som er tema, og ved behov, også hvorfor tema har betydning for søknaden om beskyttelse.

Ved å introdusere relevante tema bidrar intervjueren til at både søkeren og tolken til enhver tid har god forståelse av hva som er formålet med intervjuet.

5. Fri fortelling

I denne fasen gir intervjueren søkeren anledning til å til å legge fram sin sak fritt og med egne ord. Intervjueren skal unngå unødvendige avbrytelser og oppfølgingsspørsmål i denne fasen.

Intervjueren har sin oppmerksomhet rettet mot søkeren og er aktivt lyttende og bekreftende når søkeren forteller.

Søkeren skal få anledning til å fortelle fritt under alle relevante tema i intervjuet, også tema som introduseres under fasen temasondering.

6. Temasondering

Målet i den sonderende fasen er å utrede alle temaer som er relevant for søknaden om beskyttelse.

Intervjueren innhenter mer detaljert informasjon om sentrale temaer i søkerens fortelling, og introduserer andre temaer av betydning for søknaden ved behov.

Alle tema kartlegges som hovedregel etter en trakttankegang; intervjueren introduserer tema, tilrettelegger for at søkeren får forklare seg med fritt og med egne ord, følger opp med åpne og nøytrale spørsmål og fokuserte spørsmål, før tema oppsummeres og avsluttes.

6.1 Bruk av åpne og nøytrale spørsmål

Hva slags spørsmål intervjueren stiller, og hvordan spørsmålene stilles, påvirker informasjonen vi får fra søkeren.

Det er derfor viktig at intervjueren benytter spørsmål som er åpne og verdinøytrale. Bruk av åpne spørsmål bidrar til å ivareta søkerens rett til å forklare seg med egne ord.

Et åpent spørsmål er et spørsmål som tilrettelegger for at søkeren får forklart seg om relevante detaljer uten unødvendige føringer fra intervjueren.

Gode åpne spørsmål begynner ofte med; fortell, forklar eller beskriv eller spørreordene hva, hvem, hvor, hvorfor (hva er årsaken til) og når.

6.2 Avklare misforståelser og motstrid

Intervjueren skal avklare misforståelser og foreholde søkeren med intern og ekstern motstrid, på en slik måte at søkeren får god anledning til å kommentere dette.

7. Avslutning

I den avsluttende fasen av intervjuet skal intervjueren oppsummere alle relevante anførsler og kontrollere at alle relevante opplysninger er inkludert i rapporten.

Intervjueren skal også sikre at rapporten fra intervjuer blir lest opp for søkeren og at søkeren får god anledning til å korrigere eventuelle feil eller misforståelser.

I denne fasen skal intervjueren informere søkeren om blant annet; forventet saksbehandlingstid, hvordan søkeren vil motta informasjon om vedtaket, retten til å klage, retten til å få advokatbistand og krav for å få innvilget midlertidig arbeidstillatelse.

8. Evaluering

Tilstrekkelig kvalitet i intervjuarbeidet krever at vi kontinuerlig evaluerer og forbedrer vår praksis for gjennomføring av intervjuer.

Gjennomføringen av intervjuet og asylintervjurapporten skal kvalitetssikres ved at:

• en erfaren saksbehandler leser intervju og vedtak (2. hånd)

• intervjufagligkoordinator/rådgivere, enhetsleder eller andre erfarnesaksbehandlere bisitter på intervjuet

• det gjennomføres årlige kvalitetsmålinger og gjennomganger av asylintervjurapporten.