Tema

  • Beskyttelse

Rettskildekategori

  • Retningslinje
  • Saksnummer i UDISAK (arkiv)

UDI 2013-011V5 Tiltakskort - Kjønnslemlestelse


En veiledning til hvordan saksbehandlere i Asylavdelingen skal legge til rette for å identifisere og følge opp mulig ofre for kjønnslemlestelse

1. Hva er kjønnslemlestelse?

Kjønnslemlestelse er alle typer inngrep der ytre kvinnelige kjønnsorgan påføres varige forandringer eller skader, og der inngrepet foretas av andre årsaker enn medisinske. For mer informasjon om inngrepet, se UDI 2015-011 Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse fra mindreårige asylsøkere.

2. Hva skal du gjøre ved mistanke om at mindreårige jentebarn er eller kan bli utsatt for kjønnslemlestelse?

Spør og gi informasjon

Hvis du har rimelig grunn til å tro at ei mindreårig jente er eller kan bli utsatt for kjønnslemlestelse, skal du ta opp dette av eget tiltak i intervjuet med barnet. I saker med medfølgende jente barn skal du også ta opp dette i intervjuet med foreldrene.

Saksbehandleren skal i alle slike saker gi informasjon om lovforbud og helseskader etter kjønnslemlestelse, se forslag til formuleringer i punkt 4 i UDI 2015-011V1 Veileder for intervju der mindreårige kan være utsatt for kjønnslemlestelse

For kartlegging av søknaden om beskyttelse i slike saker, se UDI 2015-011 Kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse fra mindreårige asylsøkere og veileder for intervju i vedlegg til retningslinjen.

Hvis du trenger mer informasjon eller veiledning kan du også ta kontakt med Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På mail: E-post: kompetanseteamet@bufdir.no, eller telefon: 478 09 050.

3. Hva skal du gjøre dersom søkeren opplyser å ha helseproblemer etter kjønnslemlestelse?

Gi informasjon

Der søkeren opplyser om helseproblemer etter kjønnslemlestelse, skal du gi informasjon om muligheter for helsehjelp i Norge.

Eksempel: «Vi vet at jenter og kvinner som har blitt *(bruk søkerens eget begrep om kjønnslemlestelse), kan ha behov for helsehjelp. Jenter og kvinner som er kjønnslemlestet har rett til å få helsehjelp. Du kan kontakte lege eller for å få mer informasjon om hvilken helsehjelp du kan få i Norge. Helsehjelpen er gratis og helsepersonell har taushetsplikt. Mottaksansatte kan hjelpe deg med å ta kontakt med helsepersonell.»

Tilby søkeren Helsedirektoratets brosjyre «Helsekonsekvenser og helsehjelp etter kjønnslemlestelse» (oversatt til arabisk, engelsk, fransk, somali, amharisk og tigrinja). Her kan søkeren lese mer om helsekonsekvenser og finne adresse til sykehus der søkeren kan få hjelp.

Hvis søkeren ønsker mer informasjon, kan du skrive ut relevante brosjyrer fra NKVTS’ veileder om kjønnslemlestelse.

4. Hva skal du gjøre hvis søkeren kan være utsatt for kjønnslemlestelse i Norge?

4.1 Vurder behov for akutt oppfølging

Det kan være behov for akutt oppfølging hvis det kommer frem opplysninger om at kjønnslemlestelse er planlagt i nær framtid.

Ved behov for akutt oppfølging, skal du

  • ringe politiet (02800) ved behov for akutte sikkerhetstiltak

  • ringe barnevernstjenesten/barnevernsvakten

  • kontakte krisesenteret ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn), se oversikt over kontaktinformasjon på Krisesentersekretariatets nettside

  • ringe mottakslederen hvis søkeren skal tilbake til mottak etter intervju

4.2 Tilby å kontakte hjelpeinstanser og gi kontaktinformasjon

Gi søkeren informasjon om

  • muligheten til å kontakte politiet (telefon 08200 eller nødnummer 112)

  • muligheten for å få et trygt sted å bo på krisesenter (gjelder voksne), og at mottakslederen kan bistå med å ta kontakt med krisesenteret

  • Alarmtelefonen for barn og unge Telefon: 116 111, e-post:alarm@116111.no, hvis søkeren er mindreårig

5. Hva skal du gjøre hvis det er behov for å gi opplysninger til andre?

5.1 Informer Region- og mottaksavdelingen (RMA) og eventuelt mottaket der søkeren bor

RMA kan ha behov for informasjon

  • for å legge til rette for et trygt bomiljø

  • ved behov for oppfølging på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer

Du trenger ikke samtykke fra søkeren for å gi informasjon til RMA eller mottak.

Du skal gi informasjon ved å

  • skrive et notat til RMA i DUF med tilstrekkelig informasjon til at regionkontoret og/eller mottaket kan følge opp

  • ringe mottakslederen ved behov for umiddelbar oppfølging, for eksempel om søkeren er svært oppskaket etter intervjuet, har opplyst om selvmordstanker eller det er andre akutte forhold (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om

  • rutiner for varsling ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser som er beskrevet i UDI 2017-014 og UDI 2017-005

  • registrering i DUF, se DUF- brukerveiledning

5.2. Vurder å varsle politiet

Du har plikt til å gi opplysninger til politidistriktet der søkeren bor, uten hinder av taushetsplikt for å avverge visse alvorlige straffbare handlinger, for eksempel om søkeren opplever vold eller trusler i Norge. I akutte tilfeller skal du også vurdere å varsle politidistriktet der intervjuet gjennomføres.

Du skal gi informasjon ved å

  • skrive brev til lokalt politidistrikt i DUF. Brevet skrives ut, og sendes som vanlig post (ikke som elektronisk korrespondanse i DUF)

  • ringe politiet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om registrering i DUF, se DUF-brukerveiledning (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).

5.3 Vurder å varsle barnevernstjenesten

Du har meldeplikt til barnevernstjenesten hvis du har grunn til å tro at et barn

  • blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt

  • har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller

  • blir utsatt for menneskehandel

Du skal gi informasjon ved å

  • skrive bekymringsmelding til aktuell barnevernstjeneste i DUF. Brevet skrives ut og sendes som vanlig post.

  • ringe barnevernet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om