UDI 2013-011V6 Tiltakskort - Menneskehandel

1. Hva er menneskehandel?

Menneskehandel er at en person utnytter en annen, til for eksempel prostitusjon, arbeid, tigging eller kriminalitet. Personen som blir utnyttet kan være et barn, en voksen i en sårbar situasjon eller som blir lurt, utsatt for vold, trusler eller tvang. Alle fasene ved utnyttingen er straffbare, både rekruttering, transport, losjering og mottak av personen.

UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse redegjør for hva menneskehandel er, og hvilke plikter UDI har til å legge til rette for identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel. Videre gis retningslinjer for rettslige vurderingstemaer i asylsaker der søkeren er mulig offer.

2. Når er det mistanke om menneskehandel?

Det kan være mistanke om menneskehandel dersom søkeren

• kommer fra et land som er kjent for rekruttering til menneskehandel

• er påtruffet i prostitusjonsmiljøer eller kriminelle miljøer (eksempelvis narkotikasalg)

• opplyser å være bundet av gjeld eller har fått reisekostnadene til destinasjonslandet betalt av tilretteleggere, og må betale tilbake gjennom å arbeide eller yte tjenester i ankomstlandet

• gir inntrykk av at hun eller han er overvåket

• er utsatt for vold eller trusler

• har begrenset bevegelsesfrihet

• er isolert fra venner og familie

• mangler kontroll over eget pass eller reisedokument

• har vært på reise lenge og har en vag forklaring på hvordan han eller hun har klart seg underveis

• tidligere har forsvunnet fra mottak

• oppgir å være voksen, men det er stor avstand mellom oppgitt alder og fremtoning eller atferd

• har kommet til Norge i gruppe med mennesker som ikke er i slekt, eller som er i fjern slekt

• er utstyrt med mobiltelefon som han eller hun er instruert til å ringe ved kontakt med norske myndigheter, eller har dyre verdigjenstander som han eller hun ikke kan gjøre rede for

• har en “fikser” som arrangerer personens virksomhet. En indikator på dette er at personen ofte er i følge med voksenperson(er) som ikke er kjent familie.

Indikatorene er ikke rangert eller ment som en uttømmende liste. Indikatorene trenger isolert sett ikke å indikere utnyttelse. Det er viktig at indikatorene ses i sammenheng, og at det
foretas en helhetsvurdering.

3. Hva skal du gjøre ved mistanke om menneskehandel?

3.1 Spør

Hvis du har rimelig grunn til å tro at personen er eller kan bli, utsatt for utnytting i menneskehandel, skal du spørre om personen har behov for oppfølging.

Eksempel: «Vi vet at personer i samme situasjon som deg, kan være utnyttet i menneskehandel. Menneskehandel er når en person tvinger eller utnytter en annen, til for eksempel prostitusjon, arbeid, tigging eller kriminalitet.

• Har noen utnyttet eller tvunget deg til noe, i hjemlandet ditt, på reisen eller her i Norge?

• Er det noen som bestemmer over deg, eller noen du er redd for i Norge?

• Er det noen du skylder penger, som krever at du gjør arbeid eller tjenester for dem her i Norge?»

Hvis søkere som gir opplysninger om menneskehandel har medfølgende barn, skal du spørre om barna også har blitt tvunget eller utnyttet til arbeid eller tjenester.

3.2 Informer om rettigheter og hjelpetilbud

Eksempel: «Hvis du er utsatt for menneskehandel, kan du få hjelp av norske myndigheter. Det er forbudt å tvinge noen til å arbeide for seg eller til å utnytte noen seksuelt, som for eksempel i prostitusjon. Du kan få

• trygg bolig på et krisesenter eller fra barnevernet (mindreårige)

• gratis hjelp fra advokat for veiledning og til å anmelde de som har utnyttet deg

• hjelp til trygg retur til hjemlandet fra organisasjonen IOM, og

• du kan søke om refleksjonsperiode, en egen type oppholdstillatelse som varer i seks måneder, for at du skal kunne komme deg vekk fra de som har utnyttet deg. Du kan gjenoppta asylsøknaden etter denne perioden.

Har du noen spørsmål til denne informasjonen? Ønsker du hjelp til å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg?»

Du kan finne mer informasjon til søkeren om rettigheter og hjelpetiltak i ASAs retningslinjer UDI 2014-031 Ofre for menneskehandel i søknader om beskyttelse.

4. Hva skal du gjøre hvis søkeren opplyser å være utsatt for menneskehandel?

4. 1 Vurder behov for akutt oppfølging

Det kan være behov for akutt oppfølging dersom søkeren står i fare for å bli utnyttet i Norge, eller har behov for akutt helsehjelp.

Hvis du er i tvil:

• spør søkeren («Trenger du hjelp med en gang?»)

• be om veiledning fra ROSA

Ved behov for akutt oppfølging, skal du

• ringe politiet (02800) ved behov for akutte sikkerhetstiltak

• ringe barnevernstjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn

• ringe ROSA hvis en voksen søker (og eventuelt medfølgende barn) har behov for trygg bolig utenfor mottak (gjelder alle kjønn og utnyttingsformer)

• ringe mottakslederen hvis søkeren skal tilbake til mottaket etter intervjuet

Hvis søkeren bor i mottak, skal håndteringen skje så langt det er mulig i samråd med UDIs regionkontor.

Ved indikasjoner på straffbare forhold eller ved fare for noens liv eller sikkerhet, skal du eskalere saken i henhold til Eskalering i UDI (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging).

4.2 Tilby å kontakte hjelpeinstanser og gi kontaktinformasjon (for voksne)

Gi søkeren informasjon om

• muligheten til å kontakte politiet (telefon 08200 eller nødnummer 112).

• Alarmtelefonen for barn og unge Telefon: 116 111, e-post: alarm@116111.no, hvis søkeren er mindreårig

• ROSAs hjelpetelefon (gjelder voksne): «ROSA gir hjelp til kvinner og menn som er utsatt for menneskehandel. De kan hjelpe med trygg bolig, advokat og kontakt med politiet.» Gi ut visittkort eller telefonnummer: 22 33 11 60 og nettadressen til ROSA (ekstern lenke). Tilby å kontakte ROSA på personens vegne.

5. Hva skal du gjøre hvis det er behov for å gi opplysninger til andre?

5.1 Informer Region- og mottaksavdelingen (RMA) og eventuelt mottaket der søkeren bor

RMA kan ha behov for informasjon

• for å legge til rette for et trygt bomiljø

• ved behov for oppfølging på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer

Du trenger ikke samtykke fra søkeren for å gi informasjon til RMA eller mottak.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive et notat til RMA i DUF med tilstrekkelig informasjon til at regionkontoret og/eller mottaket kan følge opp

• ringe mottakslederen ved behov for umiddelbar oppfølging, for eksempel om søkeren er svært oppskaket etter intervjuet, har opplyst om selvmordstanker eller det er andre akutte forhold (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om

• rutiner for varsling ved kriminalitet, uro og alvorlige hendelser er beskrevet i UDI 2017-014 og UDI 2017-005

• registrering i DUF, se DUF-brukerveiledning (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI)

5.2 Vurder å varsle politiet

Du har plikt til å gi opplysninger til politidistriktet der søkeren bor, uten hinder av taushetsplikt for å avverge visse alvorlige straffbare handlinger, for eksempel om søkeren opplever vold eller trusler i Norge. I akutte tilfeller skal du også vurdere å varsle politidistriktet der intervjuet gjennomføres.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive brev til lokalt politidistrikt i DUF. Brevet skrives ut, og sendes som vanlig post (ikke som elektronisk korrespondanse i DUF)

• ringe politiet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om registrering i DUF, se IT i brukerprosessene (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).

5.3 Vurder å varsle barnevernstjenesten

Du har meldeplikt til barnevernstjenesten hvis du har grunn til å tro at et barn

• blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt

• har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller

• blir utsatt for menneskehandel

Du skal gi informasjon ved å

• skrive bekymringsmelding til aktuell barnevernstjeneste i DUF. Brevet skrives ut og sendes som vanlig post.

• ringe barnevernet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om

• rutiner for varsling, se UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.

• registrering i DUF, se DUF-brukerveiledning (lenke til UDI sitt intranett, kun tilgjengelig for ansatte i UDI).