UDI 2013-014V1 Tiltakskort - Menneskehandel

1. Hva er menneskehandel?

Menneskehandel er at en person utnytter eller en annen, til for eksempel prostitusjon, arbeid, tigging eller kriminalitet. Personen som blir utnyttet kan være et barn, en voksen i en sårbar situasjon eller som blir lurt, utsatt for vold, trusler eller tvang. Alle fasene ved utnyttingen er straffbare, både rekruttering, transport, losjering og mottak av personen.

2. Identifiseringsplikten i menneskehandelsaker

Plikten til å legge til rette for identifisering trer inn når det er rimelig grunn til å tro at søkeren er et offer for menneskehandel. Det vil gjelde dersom

• utlendingen selv opplyser å være/ha vært offer,

• andre har gitt opplysninger om at utlendingen kan være utsatt for menneskehandel, for eksempel hjelpeapparat, advokat, politi eller barnevern,

• det er indikatorer som samlet gir rimelig grunn til å tro at søkeren kan være utsatt for menneskehandel

Indikatorer på menneskehandel kan være at utlendingen:

• kommer fra et land som er kjent for rekruttering til menneskehandel

• er påtruffet i prostitusjonsmiljøer eller kriminelle miljøer (eksempelvis narkotikasalg)

• er utsatt for vold eller trusler

• har begrenset bevegelsesfrihet

• mangler kontroll over eget pass eller reisedokument

• må arbeide eller utføre en handling for andres fortjeneste mot sin vilje

• lever under uverdige boforhold: for eksempel bor på samme sted som de arbeider

• har tilgang til lite eller dårlig mat

• er avhengig av arbeidsgiver for en rekke tjenester, som transport, bolig, mat, helsetjenester osv.

• har lav eller ingen betaling

• mangler eller har falsk arbeidskontrakt

• har ulovlige eller urimelige arbeidstider

• har lite eller ingen fritid

• har farlige fysiske forhold på arbeidsplassen

• mangler egnet arbeidsutstyr, for eksempel foreskrevet verneutstyr

• mangler grunnleggende utdannelse og profesjonelle sertifikater

• ikke har mulighet til å avvikle arbeidssituasjonen pga. gjeld eller trusler

• mangler nødvendige språkkunnskaper

• mangler kunnskap om norsk arbeidsliv

• er utsatt for unormal grad av overvåking og kontroll fra arbeidsgiver

Indikatorene er ikke rangert eller ment som en uttømmende liste. Hvilke indikatorer som er særlig relevante avhenger av utnyttingsformen. Se flere og mer utfyllende lister over indikatorer for ulike typer utnyttelsesformer på RVTS sine sider om menneskehandel (ekstern lenke).

Indikatorene trenger isolert sett ikke å indikere utnyttelse. Det er viktig at indikatorene ses i sammenheng, og at det foretas en helhetsvurdering.

3. Hva skal du gjøre ved mistanke om menneskehandel?

3.1 Varsel og anmodning om ytterligere opplysninger i utlendingssak

Hvis du har rimelig grunn til å tro at personen er utsatt for utnytting i menneskehandel, skal saken utredes nærmere før vedtak fattes, se UDI 2013-014V2 Mistanke om menneskehandel – varsel og anmodning om ytterligere opplysninger i utlendingssak.

4. Hva skal du gjøre ved mistanke om menneskehandel i veiledningstjenesten?

Hvis du har rimelig grunn til å tro at personen er eller kan bli, utsatt for utnytting i menneskehandel, skal du spørre om personen har behov for oppfølging.

Eksempel: Du opplyser at du har...” (gjengi årsakene til at du mistenker menneskehandel). Vi er kjent med at personer som har vært i samme situasjon som deg, kan være utsatt for det vi kaller menneskehandel. Menneskehandel er når en person tvinger eller utnytter en annen, til for eksempel prostitusjon, arbeid, tigging eller kriminalitet (det som passer).

Følgende tema om utlendingens situasjon kartlegges under samtalen:   

• om noen bestemmer over utlendingen, eller om det er noen vedkommende er redd for

• om utlendingen selv får beholde det han/hun tjener, eller om utlendingen skylder penger til noen som krever at han/hun gjør arbeid eller tjenester for dem

• om noen har utnyttet eller tvunget utlendingen til noe

5. Informer om rettigheter og hjelpetilbud

Eksempel: «Hvis du er utsatt for menneskehandel, kan du få hjelp av norske myndigheter. Du har rett til

• trygg bolig på et krisesenter eller fra barnevernet (mindreårige)

• gratis hjelp fra advokat for veiledning og til å anmelde de som har utnyttet deg

• å søke om refleksjonsperiode, en egen type oppholdstillatelse som varer i seks måneder, for at du skal kunne komme deg vekk fra de som har utnyttet deg og

• hjelp til trygg retur til hjemlandet fra organisasjonen IOM dersom du ønsker det

Har du noen spørsmål til denne informasjonen? Ønsker du hjelp til å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg?»

6. Behov for oppfølging

6.1 Vurder behov for akutt oppfølging

Det kan være behov for akutt oppfølging dersom utlendingen står i fare for å bli utnyttet i Norge, eller har behov for akutt helsehjelp.

Hvis du er i tvil:

• spør søkeren: Trenger du hjelp med en gang?

Ved behov for akutt oppfølging, skal du

• ringe politiet (nødnummer 112/ telefon 02800) ved behov for akutte sikkerhetstiltak

• ringe barnevernstjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller har medfølgende barn

• ringe ROSA (hvis utlendingen er voksen og eventuelt har medfølgende barn, gjelder alle kjønn og utnyttingsformer, telefon 22 33 11 60)

• ringe mottakslederen (hvis utlendingen bor på asylmottak)

Hvis søkeren bor i mottak, skal håndteringen skje så langt det er mulig i samråd med UDIs regionkontor.

Ved indikasjoner på straffbare forhold eller ved fare for noens liv eller sikkerhet, skal du eskalere saken i henhold til eskaleringspyramiden, se UDIs retningslinje 2010-066 UDIs eskaleringspyramide.

6.2 Situasjoner som ikke er akutte

Tilby å kontakte hjelpeinstanser og gi kontaktinformasjon. Gi utlendingen informasjon om

• muligheten til å kontakte politiet (telefon 02800 eller nødnummer 112).

• ROSAs hjelpetelefon: «ROSA gir hjelp til kvinner og menn som er utsatt for menneskehandel. De kan hjelpe med trygg bolig, advokat og kontakt med politiet.» Gi ut telefonnummer: 22 33 11 60. Tilby å kontakte ROSA på utlendingens vegne.

7. Hva skal du gjøre hvis det er behov for å gi opplysninger til andre?

7.1 Vurder å varsle politiet

Du har plikt til å gi opplysninger til politidistriktet der søkeren bor, uten hinder av taushetsplikt for å avverge visse alvorlige straffbare handlinger, for eksempel om søkeren opplever vold eller trusler i Norge.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive brev eller beskyttet epost (merket sensitiv) til lokalt politidistrikt. Brevet skrives ut, og sendes som vanlig post (ikke som elektronisk korrespondanse i DUF). Saksbehandler skal fortløpende sikre at opplysningene er slettet fra innboks, sendte elementer og slettede elementer.

• ringe politiet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

7.2 Vurder å varsle barnevernstjenesten

Du har meldeplikt til barnevernstjenesten hvis du har grunn til å tro at et barn

• blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt

• blir utsatt for menneskehandel

Du skal gi informasjon ved å

• skrive brev eller beskyttet epost (merket sensitiv) til lokalt politidistrikt. Brevet skrives ut, og sendes som vanlig post (ikke som elektronisk korrespondanse i DUF). Saksbehandler skal fortløpende sikre at opplysningene er slettet fra innboks, sendte elementer og slettede elementer.

• ringe barnevernet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

Barne- og familiedirektoratets «Nasjonale veiledningsfunksjon for saker om mindreårige ofre for menneskehandel» (ekstern lenke) kan kontaktes for råd og veiledning i enkeltsaker på telefon 466 15 000. Veiledningsfunksjonen er åpen i ordinær kontortid fra mandag til fredag.

For mer informasjon om

• rutiner for varsling, se UDIs retningslinje 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.

7.3 Vurder å varsle UDI Mottak og retur og eventuelt mottaket der utlendingen bor

UDI Mottak og retur kan ha behov for informasjon

• for å legge til rette for et trygt bomiljø

• ved behov for oppfølging på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer

Du trenger ikke samtykke fra utlendingen for å gi informasjon til RMA eller mottak.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive et notat til Mottak og returprosessen i DUF med tilstrekkelig informasjon til at regionkontoret og/eller mottaket kan følge opp.

• ringe mottakslederen ved behov for umiddelbar oppfølging, for eksempel om utlendingen har opplyst om selvmordstanker eller det er andre akutte forhold (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

8. Merk saken i DUF

I saker hvor utlendingen identifiseres som et antatt offer for menneskehandel skal du merke saken med MH karakteristikk-kode og skrive et internt notat, i tråd med retningslinjene i UDIs retningslinje 2018-015V1 Rapporteringsrutiner i menneskehandelsaker.