UDI 2014-005V2 Rutiner ved mistanke om smittsomme sykdommer blant beboere ved mottak

Vi har mottatt denne rutinebeskrivelsen fra Folkehelseinstituttet. Rutinen omhandler beboere ved mottak, men inneholder også nyttig informasjon til bruk for intervjuere/saksbehandlere i UDI Beskyttelse.

Følgende faglige råd omhandler rutiner ved mistanke om smittsom sykdom hos en beboer. Rådene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Utlendingsdirektoratet.

1. Generelt om smittsomhet

Det er sjelden at asylsøkere/innvandrere presenterer symptomer eller andre tegn på en smittsom sykdom når de kommer til et mottak. De vanligste infeksjonene som diagnostiseres hos beboere er sykdommer som latent tuberkulose, hivinfeksjon, hepatitt B. Disse kroniske sykdommene medfører generelt ingen smittefare for ansatte eller øvrige beboere ved vanlig sosial omgang. Også for andre sykdommer kan man generelt si at en person som sier at han/hun har en smittsom sykdom eller har vært i kontakt med noen med en smittsom sykdom – men som ikke selv har noen symptomer eller plager – ikke medfører noen smitterisiko. Videre har alle sykdommer en inkubasjonstid, dvs. tiden fra en person blir smittet av en sykdom til han/hun får symptomer. Generelt kan man si at en person som er smittet, men er i inkubasjonstiden, er mindre smittsom enn en person med symptomer.

2. Ansvar for oppfølging ved mistanke om smittsom sykdom

Det er kommunehelsetjenesten i den kommunen der mottaket ligger som har ansvaret for oppfølging og eventuelle strakstiltak dersom man mistenker en smittsom sykdom. I alle kommuner er det utpekt en egen smittevernlege, som i mindre kommuner vanligvis er kommuneoverlegen. I større kommuner kan det være ansatt egne smittevernleger. Noen kommuner inngår et interkommunalt samarbeid om smittevernet, dvs at én smittevernlege kan ha ansvar for flere kommuner.

Alle kommuner er pålagt å ha en smittevernplan som en del av sin beredskapsplanlegging. Smittevernplanen oppdateres jevnlig og ligger vanligvis ute på kommunens nettsider. Slike smittevernplaner inneholder bla informasjon om smittsomme sykdommer, ev tiltak ved påvisning av smittsomme sykdommer, hvem som er kommunens smittevernlege og hvordan hun/han kan kontaktes. Enkelte smittevernplaner omtaler også beredskap ved mottak.

2.1 Smittevernboka - informasjon om ulike sykdommer

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en Smittevernbok som jevnlig oppdateres på Folkehelseinstituttets nettsider (ekstern lenke). Her finner man informasjon om 133 ulike smittsomme sykdommer, herunder bla om inkubasjonstid, smittsomhet og symptomer. Informasjonen er beregnet på helsepersonell, men språket er holdt i en enkel form, og alle kan ha nytte av informasjonen. Se Smittevernveilederen (ekstern lenke). 

2.2 Faglig rådgivning - øyeblikkelig hjelp

Når ansatte ved mottak har behov for å få rådgivning fra fagpersonell innen smittevern raskt, bør primært smittevernlegen i kommunen kontaktes. Telefonnummeret finnes vanligvis i kommunens smittevernplan på nettet. På dagtid kan man også henvende seg til kommunens sentralbord. I de fleste kommuner har smittevernlegen ikke døgnvakt. På kveldstid og i helger - når man ikke får tak i smittevernlegen - kontaktes kommunenes legevaktsentral for råd. I tilfeller og på tidspunkt når man ikke får tak i fagpersoner i kommunen, kan ansatte ved mottaket kontakte Folkehelseinstituttets smittevernvakt. Dette er en 24 timers - 7 dager i uka beredskapsvakt for smittevernrådgiving. Telefonnummeret til Smittevernvakta er 21076348.

3. Prosedyrer ved mistanke om smittsom sykdom hos en beboer ved mottak

Når beboeren sier at han/hun kan være smittet med en smittsom sykdom eller har vært i kontakt med andre som har en slik sykdom, men selv ikke har symptomer:

1. Søk informasjon om sykdommen ved å søke opp sykdommen i Folkehelseinstituttets Smittevernveilederen (ekstern lenke) 
   
   
2. Kontakt smittevernlegen i kommunen for rådgiving og håndtering av situasjonen. Smittevernlegen kan nås per telefon gjennom kommunens sentralbord eller ved bruk av direktetelefonnummer til smittevernlegen som man vanligvis finner i kommunens smittevernplan på nettet. På kveldstid og i helger kan man også kontakte legevaktsentralen i kommunen.
   
   
3. Dersom man ikke får kontakt med fagpersonell innen kommunen kan man få rådgiving ved å ringe Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt, tlf 21 07 63 48

Husk at selv om beboeren er smittet med en smittsom sykdom eller har vært i kontakt med en smittet er sannsynligheten for at han/hun kan smitte andre ved vanlig sosial kontakt svært liten.

Transportér ikke den aktuelle beboeren til sykehus eller legevakt uten først å ha kontaktet smittevernfaglig fagpersonell (se ovenfor).

Når beboeren har symptomer (f.eks. feber, blødninger, hoste, dårlig almenntilstand) som kan tyde på en smittsom sykdom:

1. Forsøk å finne ut gjennom samtale med beboeren hva slags sykdom han/hun kan ha blitt smittet av
   
   
2. Hold beboeren på eneværelse til situasjonen er avklart
   
   
3. Søk informasjon om eventuell sykdom ved å søke opp sykdommen i Folkehelseinstituttets Smittevernveilederen (ekstern lenke) 
   
   
4. Kontakt smittevernlegen i kommunen for rådgiving og håndtering av situasjonen. Smittevernlegen kan nås per telefon gjennom kommunens sentralbord eller ved bruk av direktetelefonnummer til smittevernlegen som man vanligvis finner i kommunens smittevernplan på nettet. På kveldstid og i helger kan man også kontakte legevaktsentralen i kommunen.
   
   
5. Dersom man ikke får kontakt med fagpersonell innen kommunen kan man få rådgiving ved å ringe Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt, tlf 21 07 63 48 
   
   
6. Ved akutt sykdom kontakt kommunens legevaktsentral, fortrinnsvis etter å ha konferert med smittevernlegen i kommunen eller Folkehelseinstituttet.

Ved påvisning av en smittsom sykdom er det smittevernlegen i kommunen som har ansvar for å følge opp med informasjon til ansatte og beboere, og ev igangsette smitteverntiltak ved mottaket.