UDI 2014-018 Oppholdstillatelse til faglærte

1. Innledning

Retningslinjen omhandler vilkårene for å få oppholdstillatelse som faglært mv. i henhold til utlendingsloven (utl.) § 23 og utlendingsforskriften (utf.) § 6-1 første ledd. For vilkårene for oppholdstillatelse etter bestemmelsens annet ledd (”skjerpet kompetansekrav”), se UDI 2011-046 Oppholdstillatelse til religiøse ledere og lærere.

Denne retningslinjen beskriver også vilkårene for oppholdstillatelse til idrettsutøver og trener, samt for ansatte i bemanningsbedrifter.

For nærmere beskrivelse av kravet til oppholdstillatelse for arbeid etter utl. § 55 og unntakene fra kravet om oppholdstillatelse viser vi til UDI 2011-032 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse.

2. Allmenne regler om oppholdstillatelse

2.1 Krav til underhold og bolig

Det stilles krav om underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis til faglærte, jf. utl. § 58.

Underhold anses å være sikret når utlendingen har midler av tilstrekkelig omfang. Arbeidsinntekten er av tilstrekkelig omfang når den minst utgjør 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Beløpet gjelder som underholdskrav i henhold til instruks GI-17/2020.

Inntekt fra heltidsarbeid, det vil si 100 % stilling, anses likevel som tilstrekkelig, jf. utf. § 10-7 første ledd bokstav a, selv om inntekten er lavere enn 2,5 G. Det er en forutsetning at det dreier seg om lønn i henhold til tariffavtale eller regulativ.

Bolig anses å være sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel og lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Dreier det seg om leieforhold, må det fremlegges skriftlig leiekontrakt som er godkjent av huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen, jf. utf. § 10-12 første og annet ledd.

2.2 Krav til utlendingens vandel mv

Tillatelse kan nektes dersom det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, selv om vilkårene for tillatelse ellers er oppfylt, jf. utl. § 59 første ledd.

3. Vilkår for oppholdstillatelse som faglært

Både de alminnelige vilkårene for oppholdstillatelse til arbeidstakere i henhold til utl. § 23 første ledd (punkt 3.1.), og de spesielle vilkårene for oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker i henhold til utf. § 6-1 (punkt 3.2.), med unntak for bestemmelsens annet ledd, må være oppfylt.

3.1 De alminnelige vilkårene for oppholdstillatelse til arbeidstakere

3.1.1 Vilkår om arbeidsgiver i Norge

En søker må ha en arbeidsgiver i Norge, jf. utl. § 23 første ledd. Hvem som anses som arbeidsgiver i utl.s forstand, er nærmere regulert i UDI 2010-048 Arbeidsgiver og oppdragsgiver.

Definisjon og avgrensning mot en arbeidsgiver i utlandet

En arbeidsgiver må

• være registrert i Enhetsregisteret

• ha reell drift av en virksomhet i Norge

• ha forretningssted (adresse) i Norge

Ved oppstart av virksomheten må det sannsynliggjøres at det finnes et økonomisk grunnlag for reell drift.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om søkeren har en arbeidsgiver i Norge, da han eller hun også har tilknytning til en arbeidsgiver i utlandet. For å kunne konstatere at søkeren har en arbeidsgiver i Norge, må

• lønnen i henhold til tariff/ regulativ eller normallønn utbetales av virksomheten i Norge

• virksomheten i Norge ha styringsretten overfor søkeren

Når dette ikke er tilfelle, og søkeren således ikke har en arbeidsgiver i Norge, faller han eller hun utenfor persongruppen denne retningslinjen gjelder for, og søknaden skal ikke vurderes etter utl. § 23. Søknaden skal da vurderes etter utl. § 24, jf. utf. § 6-13.

Avgrensning mot selvstendig næringsvirksomhet

Det kan være utfordrende å avgjøre om søkeren har en arbeidsgiver og er arbeidstaker, eller om søkeren er en selvstendig næringsdrivende. Det avgjørende vil være de reelle (faktiske) forholdene, ikke bare de formelle rammene. Et arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold kjennetegnes ved at arbeidsgiveren har den administrative og faglige instruksjonsmyndigheten. Dersom søkeren er selvstendig næringsdrivende, skal søknaden vurderes etter utl. § 25 og utf. § 6-18. For mer informasjon om grensedragning mellom et ansettelsesforhold og selvstendig næringsvirksomhet vises til UDI 2014-009 Oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende. 

I noen tilfeller vil søkeren være både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Dette kan gjelde for eksempel leger, tannleger, musikere, kunstnere og forskere. Slike søknader må vurderes etter bestemmelsen om selvstendig næringsdrivende.

3.1.2 Krav til lønns- og arbeidsvilkår

Det er et krav at lønns- og arbeidsvilkår ikke er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Ny avtale/nytt regulativ, eller eventuelle justeringer, må gjenspeiles i søkerens lønns- og arbeidsvilkår med samme virkningsdato, slik at han eller hun til enhver tid lønnes i henhold til den gjeldende tariffavtalen/det gjeldende regulativet.

Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utl. § 23 første ledd bokstav b.

Hva som regnes som tilstrekkelig lønn er for øvrig nærmere omtalt i UDI 2010-129 Tilstrekkelig lønn ved oppholdstillatelse til arbeidstakere og tjenesteytere. 

3.1.3 Vilkår om konkret tilbud om arbeid

Det må foreligge et konkret og aktuelt tilbud om arbeid, jf. utl. § 23 første ledd bokstav d. Med dette menes blant annet at det må være realitet i arbeidstilbudet som gis. Arbeidsgivere skal framlegge de nødvendige opplysningene om arbeidstilbudet på UDIs arbeidstilbudsskjema (Offer of Employment) (ekstern lenke til PDF). Skjemaet skal undertegnes av arbeidsgiveren og søkeren selv, jf. utf. § 6-9 første ledd. Se UDI 2013-006 Arbeidstilbudsskjemaet for mer informasjon.

3.1.4 Vilkår om heltidsarbeid for én arbeidsgiver

Det skal som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid for én arbeidsgiver, jf. utl. § 23 første ledd bokstav d.

Etter en konkret vurdering av stillingens art kan det gjøres unntak fra kravet om heltidsarbeid. Det gjøres unntak for alle yrker når arbeidstakeren er tilbudt minimum 80 % stilling. Tilkallingsvakter, tilfeldig arbeid og lignende kan ikke inngå i beregningen av stillingsprosenten. Dersom søkerens arbeidstid skal være mindre enn 80 % av en heltidsstilling, skal det i vurderingen av unntak legges vekt på om redusert arbeidstid er vanlig i vedkommende yrke/bransje, om det dreier seg om en spesiell type kompetanse som det er et særlig behov for, om det dreier seg om et kortvarig arbeidsforhold, samt hvor stort avvik fra heltidsstilling det er spørsmål om. Det er alltid et minstekrav at stillingsprosenten er tilstrekkelig stor til at inntekten dekker underholdskravet, jf. punkt 2.1.

Etter en konkret vurdering av stillingens art kan det også gjøres unntak fra kravet om at arbeidsforholdet skal være hos én arbeidsgiver. Det skal være søkerens spesielle kompetanse eller forhold som knytter seg til yrkesutøvelsen, som taler for at det gjøres unntak, og ikke søkerens forsøk å oppfylle kravet om heltidsarbeid ved å legge frem arbeidstilbud fra flere arbeidsgivere. Eksempler på unntak fra kravet om arbeidsforhold for én arbeidsgiver kan være:

• organist som skal jobbe ved den lokale musikk- eller kulturskolen, da dette anses vanlig for denne yrkesgruppen.

• jordmor med spesiell kompetanse som ansettes ved to sykehus for å kunne tilby alternative metoder;

• ingeniør med jobb i oljefirma i 100% og som gjesteprofessor i 1% stilling

• forskere eller leger som jobber ved flere forskningsinstitusjoner eller forskningsinstitusjon og et forlag eller et sykehus.

Når en sykepleier har arbeidstilbud fra flere helseinstitusjoner skal det derimot som hovedregel ikke gjøres unntak, da det ikke er typisk for denne yrkesgruppen å jobbe forflere arbeidsgivere.

3.1.5 Ikke sammenhengende arbeidstilbud

Det kan unntaksvis gis tillatelse til en faglært selv om det konkrete tilbudet om heltidsarbeid ikke er sammenhengende jf. utf. § 6-1 trede ledd og utl. § 23 første ledd bokstav d.

Momenter som kan inngå i vurderingen er (ikke uttømmende):

• Søkeren har også et arbeidsforhold i et annet land.

• Søkeren har en særlig høy kompetanse som arbeidsgiveren i Norge har et spesielt behov for.

• Det er vanlig i vedkommende yrke/bransje at arbeidstilbud ikke er sammenhengende.

Det taler med tyngde mot å gi tillatelse dersom søkeren skal arbeide i Norge i mindre enn halvparten av tiden det søkes om tillatelse for.

3.2. De spesielle vilkårene for oppholdstillatelse som faglært mv.

3.2.1 Vilkåret om kompetanse

Arbeidstakere som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner har rett til oppholdstillatelse, jf. utf. § 6-1 første ledd. En person som har slik kompetanse, betegnes som faglært.

Fagutdanning på videregående skoles nivå og/eller fagbrev

Det kreves en fullført utdanning som minimum tilsvarer treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå. En allmennfaglig utdanning på videregående skole faller utenfor begrepet «fagutdannet».

Søkeren må dokumentere eller sannsynliggjøre at utdanningen, som han eller hun har tatt i utlandet, har gitt tilsvarende kompetanse som en utdanning i Norge i samme yrke ville gitt. Dersom fagutdanningen i Norge har en varighet av mer enn fire år, må det vurderes konkret om en treårig utdannelse fra utlandet har gitt tilstrekkelig kompetanse.

Eksempler på yrkesrettet utdanning er fagutdanning som snekker, rørlegger eller helsefagarbeider.

Fagbrev

Dersom søkeren dokumenterer å ha tatt fagbrev i utlandet, kan det være vanskelig å slå fast om han eller hun har oppnådd samme kompetanse som den ville gjort, dersom den hadde tatt fagbrevet i Norge. Da et fagbrev i Norge bygger på en fagutdanning, skal en søker med fagbrev fra utlandet dokumentere utdanningen som ligger til grunn for dette fagbrevet. Det er med andre ord tilstrekkelig å vurdere om søkeren har utdanning på videregående skoles nivå som nevnt ovenfor.

Fagskole

En fagskoleutdanning i Norge er en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring, og som har et omfang av inntil to års utdanning på fulltid. Fagskoleutdanning reguleres i Norge av fagskoleloven (ekstern lenke).

Når søkeren har tatt utdanning ved en fagskole i Norge er det som hovedregel et krav at utdannelsen har hatt en varighet på 2 år. Ved utdannelse med varighet på 1 ½ år må det foretas en individuell vurdering av om søkeren kan anses å være faglært. Det skal ses hen til innholdet i utdanningen, samt søkerens øvrige formelle bakgrunn og eventuelle arbeidserfaring. Fagskoleutdanning med kortere varighet enn 1 ½ år anses i seg selv ikke å gi kompetanse som faglært i utf.s forstand. En person med så kort utdanning fra fagskole kan ved dokumentert annen utdanning og/eller arbeidserfaring vurderes i forhold til å ha spesielle kvalifikasjoner, se punktet nedenfor.

Har søkeren tatt utdanning ved en fagskole i utlandet, vil vurderingen være noe strengere.

Utdanning fra høyskole eller universitet

Kravet om utdanning fra høyskole eller universitet innebærer at det skal dreie seg om en fullført utdanning/grad. Eksempler på dette er en avsluttet utdanning som sykepleier eller ingeniør, en oppnådd grad som bachelor eller master og lignende.

Spesielle kvalifikasjoner

En søker kan ha spesielle kvalifikasjoner som et alternativ til/i kombinasjon med en formell utdanning. Det vil normalt ta flere år med målrettet kompetanseheving gjennom opplæring og praktisk arbeid, før det kan fastslås at en søker er faglært på grunn av spesielle kvalifikasjoner. Søkeren må dokumentere hvordan kompetansen har blitt tilegnet. Det skal foretas en konkret og individuell vurdering av søkerens kompetanse.

Søkeren kan ha spesielle kvalifikasjoner innenfor et yrke der det i Norge finnes utdanning på minst videregående skoles nivå. Søkeren kan da anses å ha spesielle kvalifikasjoner dersom han eller hun har ervervet seg kompetanse på nivået med slik utdanning i Norge gjennom praktisk erfaring og opplæring på det aktuelle fagområdet, eventuelt i kombinasjon med formell utdanning. Søkeren kan likeså ha spesielle kvalifikasjoner innenfor et yrke som det i Norge ikke tilbys utdanning i. I så fall må kompetansen ligge på et nivå som er på høyde med kvalifikasjonene innenfor et yrke en utdanning fra videregående skole i Norge gir.

Krav til varighet av praktisk erfaring og opplæring

Som hovedregel kreves at praktisk erfaring og opplæring har minst dobbelt så lang varighet som den manglende formelle utdanningen.

Det skal i utgangspunktet mye til for at tillatelse som faglært gis på bakgrunn av spesielle kvalifikasjoner. Det stilles krav til grundig dokumentasjon.

3.2.2 Vilkår om relevans

Det er et vilkår at søkerens kompetanse anses som relevant for stillingen, jf. utf. § 6-1 første ledd bokstav a. Det vil si at den tilbudte stillingen må være av en slik art at den krever kompetanse som faglært, jf. utf. § 6-1 første ledd, og at søkeren nettopp har denne kompetansen. Ved vurderingen av om søkerens kompetanse er å anse som relevant for stillingen skal det ses hen til stillingsbeskrivelsen i arbeidstilbudet, arbeidsgiverens egen uttalelse om hvilken kompetanse stillingen krever og hvorfor søkerens kompetanse er relevant for stillingen, samt lønnsnivået. Dersom den tilbudte lønnen ligger på nivå for ufaglærte, kan dette indikere at stillingen ikke krever kompetanse som faglært.

Dersom stillingen er av en slik art at ikke alle arbeidsoppgavene krever at søkeren har kompetanse som faglært etter utf. § 6-1 første ledd, kan oppholdstillatelse likevel innvilges, når det er en mindre andel av stillingen som ikke krever slik kompetanse.

3.2.3 Vilkår om andre myndigheters godkjenning

Det er et vilkår for oppholdstillatelse som faglært at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift, jf. utf. § 6-1 første ledd bokstav b. Vi viser til at regulering av yrker betyr at myndighetene i lov eller forskrift krever minimumskvalifikasjoner for retten til å benytte yrkestittelen og/eller utøve yrket selvstendig.

I Norge er noen yrker regulert. Dette gjelder blant annet yrkene lege, sykepleier, elektriker (elektrofagarbeider) og lærer.

Godkjenningen/autorisasjonen foretas av de direktoratene/tilsynene som har ansvar for de ulike yrkene. For eksempel er Helsedirektoratet ansvarlig for å gi autorisasjon eller lisens til de regulerte yrkene i helsesektoren, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) godkjenner elektrofagarbeidere.

Informasjon om hvem som trenger godkjenning av utenlandsk utdanning for å kunne utøve yrket sitt, og om hvem som kan gi slik godkjenning, finnes på NOKUT sine nettsider (ekstern lenke). 

3.2.4. Vilkår om kvote eller arbeidsmarkedsvurdering

Det er et vilkår at søkeren enten er omfattet av kvote fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet, eller at stillingen ikke kan besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området, jf. utl. § 23 første ledd bokstav c, jf. utf. § 6-1 første ledd bokstav c og § 6-12.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter hvert år en kvote som angir hvor mange oppholdstillatelser som faglærte det kan innvilges, uten at det foretas en individuell arbeidsmarkedsvurdering. 

Vilkåret om kvote eller arbeidsmarkedsvurdering gjelder ikke for tillatelse som faglært til en søker som er borger av et land som er medlem i Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organisation, WTO), og som er ansatt i et internasjonalt selskap. For nærmere informasjon om hva som regnes som et internasjonalt selskap, se UDI 2016-003 Tidlig arbeidsstart og andre ordninger for arbeid før tillatelse er gitt.

Først når kvoten blir oppfylt, skal det foretas en individuell arbeidsmarkedsvurdering før flere slike tillatelser kan gis i løpet av dette kalenderåret. Det skal i så fall innhentes uttalelse fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Oppholdstillatelse kan i slike tilfeller ikke innvilges uten samtykke fra NAV.

3.2.5 Faglærte som skal arbeide via bemanningsbedrifter

Når søkeren skal arbeide via en bemanningsbedrift i Norge, gjelder visse tilleggsvilkår:

• Bemanningsbedriften må være registrert i Enhetsregisteret som et firma som har til formål å drive utleie av arbeidskraft. Enhetsregisteret er tilgjengelig på www.brreg.no.

• Bemanningsforetaket skal være godkjent av Arbeidstilsynet etter forskrift om offentlig godkjenning av bemanningsforetak (ekstern lenke) og stå oppført som godkjent i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak (ekstern lenke). 

• Det skal settes opp en liste over det/de oppdrag søkeren skal utføre. Oppdragsgiveren/oppdragsgiverne skal bekrefte det/de konkrete oppdrag, inkludert oppdragets varighet.

• Det kreves at søkeren har oppdrag som er i samsvar med vedkommendes kompetanse.

Tillatelse gis som hovedregel for ett år, og tillatelsen kan bare gis for det/de oppdrag som er dokumentert. Dersom søkeren skal utføre flere oppdrag som ikke direkte etterfølger hverandre i tid, må det vurderes om det skal gis tillatelse, selv om det konkrete tilbudet om heltidsarbeid ikke er sammenhengende, jf. utf. § 6-1 tredje ledd, jf. punkt 3.1.5.

3.3 Valg av hjemmel når søkeren også fyller vilkårene for andre typer oppholdstillatelse

Når deter fremmet søknad om oppholdstillatelse som faglært etter utf. § 6-1 første ledd, kan søkeren i noen tilfeller fylle vilkårene både for slik tillatelse og for andre typer oppholdstillatelse etter utl. §§ 23 til 26, jf. utf. §§ 6-1 til 6-31. I disse tilfellene skal det som hovedregel gis tillatelse som faglært i henhold til utf. § 6-1 første ledd, da denne tillatelsen anses å være til utlendingens gunst.

4. Søknadsprosedyrer

Søkeren kan ikke begynne å arbeide før oppholdstillatelse er gitt. Under ordningen med tidlig arbeidsstart kan arbeidsgiveren imidlertid la arbeidstakeren starte i arbeidet før tillatelse foreligger. For nærmere informasjon vises til punkt 4.5. Det kan for øvrig gis tillatelse under søknadsbehandlingen når visse vilkår er oppfylt. Dette er mer detaljert omtalt i punkt 4.6.

4.1 Hvem kan fremsette søknaden om oppholdstillatelse?

Som hovedregelkreves det at søkeren (arbeidstakeren) fremsetter søknaden om oppholdstillatelse, jf. utf. § 10-2 tredje og femte ledd.

En arbeidsgiver kan imidlertid også søke om oppholdstillatelse på vegne av søkeren, jf. utf. § 10-3. Det er et vilkår at arbeidsgiveren har skriftlig fullmakt fra søkeren. Fullmakten må ligge ved søknaden.

En arbeidsgiver som nevnt i annet avsnitt, skal fremme søknaden på vegne av arbeidstakeren via politiet i det distriktet der arbeidsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, jf. utf. § 10-3 tredje ledd.

Når arbeidsgiveren fremmer søknaden på vegne av arbeidstakeren, kan politiet gjøre unntak fra kravet om personlig fremmøte, se UDI 2021-005 Midlertidig retningslinje - Søknad uten personlig fremmøte for enkelte grupper.

Når søknaden fremmes av annen person enn søkeren eller arbeidsgiveren, skal søknaden avslås på formelt grunnlag, jf. utf. § 10-2 niende ledd. Feil i søknadsprosedyren kan ikke rettes ved at arbeidsgiveren eller søkeren påklager vedtaket. I slike tilfeller må det leveres en ny søknad på riktig måte.

4.2 Hvor skal søknaden fremsettes?

Som hovedregel må førstegangs oppholdstillatelse være gitt før innreise, jf. utl. § 56 første ledd. Det innebærer at søknaden må fremsettes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller i det landet søkeren har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene, jf. utf. § 10-2 tredje ledd. Det kan kreves personlig fremmøte.

Det kan imidlertid gjøres unntak fra ovennevnte hovedregel. Unntaksregelen kommer til anvendelse når en søker har kompetanse som faglært, jf. utf. § 6-1 første ledd, jf. § 10-1 første ledd bokstav a. Det er en forutsetning at søkeren har lovlig opphold i Norge. Adgangen til å søke om oppholdstillatelse fra Norge gjelder likevel ikke for faglærte som oppholder seg i Norge i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, jf. utf. § 10-1 tredje ledd. Dersom en søknad er levert i strid med regelverket, kan dette ikke rettes alene ved at søkeren reiser ut av Norge. I slike tilfeller må det også leveres en ny søknad. For ytterligere informasjon vises til UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge  og UDI 2010-046 Innreisevisum til faglærte med arbeidstilbud i Norge. Når søkeren oppholder seg i Norge, skal søknaden fremmes ved personlig fremmøte hos politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste oppholdssted, eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, jf. utf. § 10-2 fjerde ledd. Med fast oppholdssted menes i den forbindelse det stedet der personen har tatt midlertidig opphold etter innreise, eller der søkeren har bosatt seg.

Selv om vilkårene for å fremme søknad fra Norge ikke er oppfylt, skal myndighetene alltid av eget tiltak vurdere om det er sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden likevel bør tas til behandling, jf. utl. § 56 tredje ledd og utf. § 10-1 fjerde ledd.

4.3 Søknadsskjema og øvrig dokumentasjon

4.3.1 Søknadsskjema

Søknad om oppholdstillatelse skal som hovedregel registreres elektronisk (Søknadsportalen (ekstern lenke)). Unntaksvis brukes UDIs eget skjema: Søknad om tillatelse til arbeid eller opphold (ekstern lenke til PDF).

4.3.2 Øvrig dokumentasjon

Den instans som mottar søknaden, må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle dokumentlisten og levert alle dokumentene i henhold til denne. 

Dokumentlistene finnes på UDIs nettsider:

• Faglært arbeidstaker med arbeidsgiver i Norge (ekstern lenke) - Disse dokumentene må du levere inn når du skal søke om oppholdstillatelse

• Skilled worker with an employer in Norway (external link) - You must hand in these documents when you apply for a residence permit

Dokumentasjon skal fremlegges i original, sammen med en oversettelse til norsk eller engelsk.

Dersom saksdokumentene ikke oversendes elektronisk, er det som hovedregel tilstrekkelig at kopi av dokumentene oversendes UDI. Det er da en forutsetning at originaldokumentet har blitt fremvist for og kopien bekreftet av utenriksstasjonen eller politiet.

4.3.3 Øvrig dokumentasjon ved søknad med fullmakt

Når arbeidsgiveren søker om oppholdstillatelse på vegne søkeren, med skriftlig fullmakt fra personen, er det tilstrekkelig at arbeidsgiveren fremlegger kopi av dokumentasjon på utdanning og/eller yrkeserfaring og kopi av søkerens pass. Arbeidsgiveren trenger ikke å vise frem denne dokumentasjonen i original.

Utlendingsmyndighetene kan be om at original dokumentasjon på utdanning og/eller yrkeserfaring vises frem på et senere tidspunkt. For eksempel kan utlendingsmyndighetene i vedtaket i utlendingens sak be om at original dokumentasjon vises frem for politiet ved effektuering av oppholdstillatelsen.

Ellers viser vi til at politiet skal foreta person- og dokumentkontroll av originalt pass når søkeren møter hos politiet for effektuering av oppholdstillatelsen, i de tilfellene søknadene er levert med fullmakt, jf. UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter punkt 3.2 og 3.3.

4.4 Gebyr

For å få behandlet ensøknad om oppholdstillatelse, må det betales et gebyr når søknaden innleveres. Størrelsen på gebyret fremgår av utf. § 17-10. Gebyrplikten gjelder også en person som er omfattet av EØS-avtalen når den søker om oppholdstillatelse som faglært.

4.5 Ordning med tidlig arbeidsstart

Ordningen med tidlig arbeidsstart innebærer at en arbeidsgiver har adgang til å la arbeidstakeren starte i arbeidet før tillatelse foreligger. For nærmere informasjon om vilkår, prosedyre og dokumentasjonskrav vises til utf. §§ 6-8 og 10-4 og UDI 2016-003 Tidlig arbeidsstart og andre ordninger for arbeid før tillatelse er gitt.

Dersom søknaden om midlertidig oppholdstillatelse avslås, faller tillatelsen til å arbeide etter ovennevnte bestemmelse bort fra vedtaksdato.

4.6 Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen

Dersom det er sannsynlig at søknaden om midlertidig oppholdstillatelse blir innvilget, kan søkeren få tillatelse til å tiltre arbeidet i påvente av den ordinære behandlingen av søknaden. For nærmere informasjon om vilkår og prosedyre vises til utl. § 57 og UDI 2010-147 Opphalsløyve under søknadshandsaminga.

Dersom søknaden om midlertidig oppholdstillatelse avslås, faller tillatelsen til å arbeide etter ovennevnte bestemmelse bort fra vedtaksdato.

4.7 Vedtaksmyndighet

Førstegangs søknad om oppholdstillatelse som faglært avgjøres som hovedregel av UDI, jf. utl. § 65 første ledd. Enkelte utenriksstasjoner har også myndighet til å innvilge søknad om oppholdstillatelse som faglært dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, jf. utf. § 13-4. Hvilke utenriksstasjoner dette gjelder, fremgår av vedlegg 18 til utf.. Det vises for øvrig til UDI 2010-114 Utenriksstasjoners adgang til å innvilge søknad om oppholdstillatelse.

5. Innhold og varighet av tillatelsen

5.1 Innhold

Oppholdstillatelse som faglært etter utf. § 6-1 første ledd gjelder en bestemt type arbeid, jf. bestemmelsens sjette ledd. Den bestemte typen arbeid skal angis i vedtaket. Tillatelsen gir ikke adgang til å ta annen type arbeid enn det som er angitt i vedtaket, eller til å drive selvstendig næringsvirksomhet som hoved- eller binæring.

Dersom kvoten jf. § 6-1 første ledd bokstav c er fylt opp, og søkeren er borger av et WTO-landsom skal arbeide i et internasjonalt selskap, gis tillatelse til et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, etter § 6-1 første ledd, jf. sjette ledd.

Tillatelsen kan fornyes, jf. utl. § 61 første ledd og utf. § 10-21 annet ledd, og den danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utl. § 60 tredje ledd bokstav d.

Tillatelsen danner grunnlag for familieinnvandring, jf. utl. §§ 40 flg.

5.2 Varighet

Førstegangs oppholdstillatelse etter utf. § 6-1 første og femte ledd kan gis for tre år, men likevel ikke ut over det tidsrom det er søkt om og ikke ut over arbeidsforholdets lengde, jf. utf. § 10-16 første og femte ledd.

Selv om arbeidsforholdet varer ut over ett år, kan det gjøre seg gjeldende hensyn som tilsier at varigheten bør begrenses. Det kan for eksempel være behov for å kontrollere om vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt. I slike tilfeller gis oppholdstillatelse normalt for ett år av gangen.

Har utlendingen fått en oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen etter utl. § 57, skal denne ikke medregnes ved beregningen av varigheten, jf. utf. § 10-17 tredje ledd.

Se punkt 3.2.5 for varighet på oppholdstillatelse når arbeidsgiver er et bemanninsforetak.

6. Fornyelse av oppholdstillatelse som faglært

6.1 Vilkår

En utlending med oppholdstillatelse som faglært har etter søknad rett til fornyelse av tillatelsen dersom grunnlaget for førstegangs tillatelse fortsatt er til stede jf. utl. § 61 første ledd. 

Det skal i den forbindelse kontrolleres at søkeren har jobbet i henhold til det opprinnelige arbeidstilbudet, herunder mottatt den lønnen som var tilbudt. Dersom tariffavtalen/regulativet har blitt endret, skal det kontrolleres om søkerens lønns- og arbeidsvilkår har blitt endret tilsvarende.

Det kan gis fornyelse til samme type arbeid selv om det skjer et skifte av arbeidsgiver, jf. utf. § 10-21 annet ledd bokstav a. Også fornyet tillatelse skal gjelde en bestemt type arbeid.

For tillatelse som er gitt etter utf. § 6-1 første ledd, jf. femte ledd, gis fornyelse til samme arbeid hos samme arbeidsgiver, jf. utf. § 10-21 annet ledd bokstav c.

Dersom søknaden om fornyelse fremmes senest én måned før tillatelsen utløper, har søkeren rett til fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort, jf utl. § 61 sjette ledd.

Ved søknad om oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag, har søkeren rett til fortsatt opphold på samme vilkår som tidligere tillatelse, inntil søknaden er avgjort, forutsatt at det søkes senest én måned før tillatelsen utløper og vedkommende har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse minst de siste ni månedene, jf. utl. § 61 sjuende ledd.

6.2 Søknadsprosedyrer

Søknad om fornyelse skal som hovedregel registreres elektronisk i Søknadsportalen (ekstern lenke). Alternativt fremmes søknaden på papir ved bruk av UDIs skjema: Søknad om tillatelse til arbeid eller opphold (ekstern lenke til PDF).

Søknaden leveres til politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold, jf. utf. § 10-27. Det innebærer at en søknad om fornyelse som hovedregel skal fremmes fra Norge.

Den instans som mottar søknaden, må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle dokumentlisten og levert alle dokumentene i henhold til denne. 

Dokumentlistene finnes på UDIs nettsider:

• Faglært arbeidstaker med arbeidsgiver i Norge (ekstern lenke) - Disse dokumentene må du levere inn når du skal søke om oppholdstillatelse

• Skilled worker with an employer in Norway (external link) - You must hand in these documents when you apply for a residence permit

6.3 Vedtaksmyndighet ved fornyelse

Søknad om fornyelse av oppholdstillatelse som faglært avgjøres som hovedregel av UDI, jf. utl. § 65 første ledd.

Politiet har imidlertid myndighet til å innvilge fornyelse av oppholdstillatelse som faglært dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, jf. utf. § 13-2 og UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader.

Tvil foreligger ikke (ikke uttømmende):

• når det mangler lønnsutbetaling for maksimum en måned i løpet av et år, to måneder i løpet av to år eller tre måneder i løpet av tre år, det vil si at det foreligger en eller flere glipper som godtas dersom det hadde vært søkt om permanent oppholdstillatelse

• når lønnsutbetalingen minimum tilsvarer minstekravet for stillingen, for eksempel minstekravet etter tariff eller minstekravet for Bachelor eller Master, jf. vedlegget til  UDI 2010-129 Tilstrekkelig lønn ved oppholdstillatelse til arbeidstakere og tjenesteytere, når det er krav om slik kompetanse, selv om lønnen er lavere enn det som fremgikk av det tidligere arbeidstilbudet

• når søkeren får en ny stillingstittel, herunder en stilling på høyere nivå, såfremt søkeren gjør samme type arbeid som før. For eksempel en ingeniør eller en informatiker som bytter stillingstittel innenfor samme fagområde, som gjør samme type arbeid som før, eventuelt med enkelte endrede/nye arbeidsoppgaver

• når det ved tidligere tillatelse var gjort unntak fra kravet om heltidsarbeid, én arbeidsgiver eller et sammenhengende arbeidstilbud og forholdet er uendret eller det ikke lenger er aktuelt å gjøre slikt unntak

6.4 Varighet av fornyet tillatelse

Fornyet tillatelse kan gis for inntil to år frem i tid. Som ved førstegangs tillatelse gis fornyet tillatelse ikke utover det tidsrom det er søkt om og ikke ut over arbeidsforholdets lengde, jf. utf. § 10-24 første ledd.

Kontrollhensyn kan tilsi at oppholdstillatelse ikke skal gis for mer enn ett år av gangen. Dette er nærmere omtalt i punkt 5.2 om varigheten av førstegangs tillatelse.

Fornyet tillatelse som faglært gis fra utløpet av den tidligere tillatelsen når utlendingen søkte fornyelse før utløpet av den tidligere tillatelsen. Fornyet tillatelse gis fra vedtaksdato dersom utlendingen søkte om fornyelse etter utløpet av den tidligere tillatelsen, jf. utf. § 10-24 annet ledd.

7. Vilkår for oppholdstillatelse som faglært når søkeren er idrettsutøver og/eller trener

Oppholdstillatelse til idrettsutøvere og trenere var før 2010 regulert gjennom en egen bestemmelse i tidligere utf. 1990 § 3 annet ledd bokstav e (ekstern lenke). Fra 2010 ble denne bestemmelsen innlemmet i utf. § 6-1 første ledd om oppholdstillatelse til faglærte, selv om tidligere praksis for idrettsutøvere og trenere skulle videreføres.

7.1. De spesielle vilkårene for tillatelse som idrettsutøver og/eller trener

7.1.1 Vilkåret om kompetanse – idrettsutøver og/eller trener på høyt nivå

For at kravet om å være faglært etter utf. § 6-1 første ledd, kan anses oppfylt er det et vilkår for oppholdstillatelse at søkeren deltar i utøvelsen av idrett på høyt nivå som idrettsutøver, trener eller spillende trener. 

Som hovedregel anvendes bestemmelsen på idrett som er tilknyttet Norges Idrettsforbund, da idrett som ikke er tilknyttet forbundet, sjelden vil oppfylle kravet til idrett på høyt nivå. Se likevel eget punkt om jockeyer.

Aktivitetsnivå og resultater

For å få oppholdstillatelse som faglært stilles krav til aktivitetsnivå og resultater. Innen lagidrett vil idrettens høyeste nasjonale serie som hovedregel vurderes som idrett på høyt nivå, selv om nivået er lavt i internasjonal sammenheng.  Andre vurderingsmomenter kan være lagets aktivitetsnivå, satsing, tidligere resultater og deltakelse i internasjonale konkurranser.

I særlige utbredte idretter kan de to øverste nivåer karakteriseres som idrett på høyt nivå, dersom også nivå 2 generelt har et profesjonelt preg med ambisiøs satsing. Dette vil f.eks. gjelde herrefotball eller håndball for kvinner og menn. I noen tilfeller vil man måtte konstatere at det i Norge ikke eksisterer et høyt nivå innenfor en bestemt idrettsgren.

Innen individuell idrett vil den antatte plasseringen på nasjonalt nivå være avgjørende. Det er kun idrettsutøvere og trenere som tilhører det øverste nasjonale nivå, som anses å utøve/trene idrett på høyt nivå. Ved vurderingen er det relevant å legge vekt på søkerens tidligere plasseringer og resultater, tidligere deltakelse i internasjonale konkurranser og forventet aktivitetsnivå og satsing i Norge.

7.1.2 Vilkåret om relevans – evnen til å delta i idrett på høyt nivå

Kravet om at søkerens kompetanse anses som relevant for stillingen, jf. utf. § 6-1 første ledd bokstav a, gjelder uavhengig av om søkeren skal være idrettsutøver, trener eller spillende trener.

Kompetansen kan være relevant med hensyn til fortsatt virksomhet eller i forbindelse med økt satsing nasjonalt og/eller internasjonalt.

Når søkeren skal arbeide som trener, vil personlige egenskaper kunne være av stor betydning.

Når søkeren skal være idrettsutøver, vil det nasjonale rekrutteringsgrunnlaget ha betydning. I lite utbredte idretter i Norge vil det kunne være behov for å knytte til seg utenlandske utøvere med hensyn til videreutvikling av idretten nasjonalt. I internasjonalt utbredte idretter vil det ofte kunne være behov for å knytte til seg utenlandske kapasiteter for å hevde seg internasjonalt. 

I de tilfellene hvor klubber har flere lag, kan utøveren være aktiv på ulike lag innenfor klubben, for eksempel rekrutteringslag i forbindelse med kamptrening. Det kreves likevel en viss aktivitet på laget som utøver idrett på høyt nivå. Utøveren må som hovedregel delta på minst halvparten av de kampene som laget spiller i den perioden utøveren har arbeidskontrakt, forutsatt at utøveren er skadefri og tilgjengelig for spill. For liten aktivitet på det laget som utøver idrett på høyt nivå, kan få betydning for fornyelse av tillatelsen.

Når søkeren har en bachelor- eller mastergrad innen idrett, er dette i seg selv ikke tilstrekkelig for at kravet om relevans er oppfylt. Søkeren må utøve idrett eller trene idrettsutøvere på høyt nivå.

7.1.3 Uttalelse om idrettens nivå og søkerens kompetanse

Uttalelse skal foreligge fra det respektive særforbundet i Norges Idrettsforbund.  Særforbundet skal uttale seg om idrettsutøveren skal delta i idrett på høyt nivå og om søkerens kompetanse anses som relevant for stillingen. Når søkeren er trener, skal det opplyses hvem som skal trenes og hvilke plasseringer nasjonalt, eventuelt internasjonalt, utøverne har/har hatt. Dersom treneren også skal trene utøvere på et lavere nivå, skal det opplyses hvor mye arbeidstid som skal brukes på trening av utøvere på høyt nivå.

Særforbundet skal i uttalelsen kommentere nivået og omfanget av tidligere aktivitet som idrettsutøver/trener, dersom dette ligge tilbake i tid mindre enn 12 måneder fra tidspunktet for ny søknad.

Tilråding fra særforbundet i Norges Idrettsforbund vil som hovedregel bli tillagt avgjørende vekt i vurderingen av den aktuelle søknaden, men er likevel ikke bindende for direktoratets vurdering.

7.1.4 Jockey

Norsk Galopp (tidligere Norsk Jockeyklub) er ikke tilknyttet Norges Idrettsforbund, men det anses naturlig å vurdere jockeyer etter retningslinjene for idrettsutøvere. Kravet om å utøve idrett på høyt nivå anses oppfylt når Norsk Galopp kan bekrefte at søkeren fyller vilkårene for lisens som profesjonell jockey. Når søkeren skal være jockey, skal det derfor ligge ved uttalelse fra Norsk Galopp.

Kravet om relevans anses oppfylt når søkeren skal ri løp. Det godtas at søkeren skal trene hester, da dette er en naturlig del av arbeidet til en jockey. Det godtas imidlertid ikke at en jockey kun driver med trening. I så fall må søkeren fremlegge lisens som trener og fylle vilkåret om å være trener på høyt nivå.

7.2 De alminnelige vilkår for tillatelse som idrettsutøver og/eller trener

De alminnelige vilkår for oppholdstillatelse som faglært gjelder som nevnt i punkt 3.1. Nedenfor presiseres hvordan enkelte av disse vilkårene skal tolkes når søkeren er idrettsutøver og/eller trener.

7.2.1 Heltidsarbeid

Hvorvidt det dreier seg om heltidsarbeid, må vurderes på bakgrunn av hva som er normalt innenfor idrettsgrenen.  Både reisetid, treningstid og annet forberedende arbeid som knytter seg til idrett på høyt nivå, inngår i beregningen av den totale arbeidstiden.

7.2.2 Én arbeidsgiver

Søkeren har ikke adgang til å arbeide med eller uten vederlag for klubbens sponsorer eller lignende. 

7.2.3 Lønns- og arbeidsvilkår

Det finnes ikke generelle avtaler som regulerer lønnsvilkår mellom klubber/forbund på den ene siden og utøvere/trenere på den annen. Det er derfor fast forvaltningspraksis at lønnsvilkåret anses oppfylt når underholdskravet, jf. 2.2., er oppfylt. Det betyr at søkeren må tilbys minimum 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Lønnen må være garantert for hele perioden det søkes tillatelse for.

7.3. Dokumentasjonskrav

Den instans som mottar søknaden, må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle dokumentlisten og levert alle dokumentene i henhold til denne.

Dokumentlistene finnes på UDIs nettsider:

• Faglært arbeidstaker med arbeidsgiver i Norge (ekstern lenke) - Disse dokumentene må du levere inn når du skal søke om oppholdstillatelse

• Skilled worker with an employer in Norway (external link) - You must hand in these documents when you apply for a residence permit

7.4 Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen

Når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget, kan søkeren etter anmodning gis en oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen, se punkt 4.6. Det stilles krav om at søknaden om tillatelse som innleveres politiet, inneholder uttalelse fra særforbundet i Norges Idrettsforbund og at underholdskravet er oppfylt.

7.5 Varighet

Tillatelse til idrettsutøvere og trenere gis for ett år, eventuelt kortere, jf. utf. § 10-16 første og femte ledd.

7.6 Vurderinger i forbindelse med søknad om fornyet tillatelse

7.6.1 Dokumentasjon

Ved søknad om fornyelse må det fremlegges ny uttalelse fra særforbundet i Norges Idrettsforbund. Dersom forhold som nevnt i punktene 7.6.2. og 7.6.3., gjør seg gjeldende, skal særforbundet gi særlig omtale av dette.

7.6.2 Når klubben har rykket ned eller det ikke lenger kan trenes idrettsutøvere på høyt nivå

I situasjoner der den aktuelle klubben har rykket ned og hvor en flerårig kontrakt ikke er utløpt, tilsier rimelighetsbetraktninger at søknad om fornyelse av oppholdstillatelsen kan innvilges for inntil et år til tross for at idrettsutøveren eller treneren ikke lenger utøver/trener idrett på høyt nivå.  Det samme gjelder når en trener ikke lenger har ansvaret for idrettsutøvere som tilhører det øverste nasjonale nivået.

I en påfølgende søknad om fornyet oppholdstillatelse må søkeren imidlertid dokumentere at han eller hun igjen skal utøve/trene idrett på høyt nivå.

7.6.3 Vurdering av vilkåret ”idrett på høyt nivå” når idrettsutøveren har vært lite aktiv i kontraktsperioden

Dersom det ved søknad om fornyelse av oppholdstillatelsen viser seg at deltakelsen på det laget som utøver idrett på høyt nivå har vært liten, kan dette tilsi at utøveren ikke lenger oppfyller vilkåret om heltidsarbeid og at søknad om fornyelse må avslås. Ved vurderingen vektlegges årsaken til manglende aktivitet og sannsynligheten for at utøveren, ut fra de foreliggende opplysningene, vil oppfylle kravet i fremtiden.

7.7 Grensedragning mot andre bestemmelser

Skal søkeren være idrettsutøver i Norge, og denne aktiviteten er formålet med oppholdet i Norge, kan det være aktuelt å vurdere søknaden etter utf. § 6-22 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan det gis midlertidig oppholdstillatelse når søkerens opphold er nødvendig av hensyn til etablering eller videreutvikling av en idrettsgren. For nærmere informasjon vises til UDI 2015-012 Oppholdstillatelse ut fra et kulturelt formål.

Profesjonelle idrettsutøvere og deres medfølgende støtteapparat er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet når de ikke har en arbeidsgiver i Norge, jf. utf. § 1-1 første ledd bokstav d.

Noen idrettsaktiviteter anses ikke som arbeid. Utøves slike aktiviteter inntil tre måneder, er det derfor ikke krav om oppholdstillatelse. Som arbeid anses ikke prøvespilling og treningsopphold. For mer informasjon vises til UDI 2011-032.

8. Klage

Avslag på søknad om oppholdstillatelse som faglært kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel 6. Søkeren må selv levere klagen. Eventuelt kan en person som er gitt skriftlig fullmakt levere klagen, jf. forvaltningsloven § 12 (ekstern lenke).

9. Tilbakekall av oppholdstillatelse og opphold under arbeidsledighet

9.1 Tilbakekall

Oppholdstillatelse som faglært kan tilbakekalles dersom utlendingen i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, blant annet når vilkårene for slik tillatelse ikke lenger er oppfylt da arbeidsforholdet har opphørt, jf. utl. § 63 første ledd og utf. § 6-11. Politiet skal sende saker inn til UDI for vurdering av tilbakekall når vilkårene for dette anses oppfylt. Dersom det anses nødvendig, vil UDI sende ut forhåndsvarsel om tilbakekall i slike saker.

9.2 Arbeidsledighet

En arbeidstaker som har tillatelse som faglært etter utf. § 6-1 første ledd, kan oppholde seg i Norge for å søke arbeid i inntil seks måneder etter arbeidsforholdets opphør inntil den opprinnelige tillatelsen har utløpt. Det er et vilkår at arbeidstakeren gir politiet melding innen sju dager etter arbeidsforholdets opphør. Videre er det et vilkår at arbeidstakeren gir politiet melding innen sju dager dersom vedkommende begynner i et nytt arbeidsforhold. De nevnte meldingene skal registreres i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), jf. utf. § 6-11 annet og tredje ledd. 

En arbeidstaker som har tillatelse som faglært etter utf. § 6-1 første ledd, jf. femte ledd, kan benytte seg av bestemmelsene i utf. § 6-11 annet ledd for å søke arbeid. Dersom han eller hun finner nytt arbeid, må det imidlertid søkes om ny tillatelse, med mindre arbeidstilbudet gis av samme arbeidsgiver som før og gjelder samme type arbeid.