Tema

  • Beskyttelse

Rettskildekategori

  • Retningslinje
  • Saksnummer i UDISAK (arkiv)

UDI 2014-030 Ankomstregistrering av overføringsflyktninger

Rutiner for hvordan politiet skal registrere overføringsflyktninger som har ankommet Norge, se utlendingsloven § 35.

1. Innledning

Formålet med denne retningslinjen er å etablere klare rutiner for ankomstregistrering av overføringsflyktninger.

Retningslinjen gir en beskrivelse av hva politiet skal gjøre når de skal registrere overføringsflyktninger som har ankommet Norge.

Overføringsflyktninger er saker som i tråd med utlendingsloven § 35 blir fremmet for overføring til Norge, primært av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Denne retningslinjen gjelder bare ankomstregistrering av overføringsflyktninger.

Se UDI 2014-030V Rutinebeskrivelse for ankomstregistrering av overføringsflyktninger (kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

2. Om overføringsflyktninger

Overføringsflyktninger er primært en gruppe personer ansett som flyktninger av UNHCR som enten har fått flyktningstatus av UDI før innreise til Norge, eller som har fått en innreisetillatelse i påvente av behandling av sin søknad om flyktningstatus. Overføringsflyktninger kan imidlertid også bli fremmet av norske utenriksstasjoner, og frivillige organisasjoner som f.eks. Norsk PEN og Den norske Helsingforskomité.

Det finnes to sakstyper innenfor gruppen overføringsflyktninger, kommisjonssaker og dossiersaker. Fordi sakstypene skiller seg fra hverandre, er det behov for å fastsette rutiner for hver enkelt sakstype.

For at retningslinjen skal fungere på best mulig måte er det avgjørende at politiet ved registreringen, identifiserer hvilken sakstype det gjelder.

2.1. Kommisjonssaker

Kommisjonssakene er saker hvor flyktningen har fått flyktningstatus før innreisen til Norge i tråd med utlendingsforskriften § 7-8 første ledd jf. utlendingslovens § 35. Dette betyr at UDI selv har intervjuet vedkommende og innhentet nødvendig og tilstrekkelig informasjon på forhånd. UDI har også tatt stilling til flyktningens identitet, og UDIs vurdering av denne vil komme frem i vedtaket.

2.2. Dossiersaker

I dossiersakene har flyktningen fått en innreisetillatelse med hjemmel i utlendingsloven § 35 første ledd, som gir vedkommende rett til å oppholde seg i Norge inntil UDI har avgjort spørsmålet om flyktningstatus. I disse sakene har UDI ikke intervjuet flyktningen på forhånd. Det betyr blant annet at vi ikke har tatt endelig stilling til flyktningens identitet. Fordi UDI skal fatte vedtak i saken etter at politiet har registrert flyktningen, har vi behov for at politiet i disse sakene bidrar til å avklare flyktningens identitet.

Hva politiet skal gjøre når de registrerer overføringsflyktninger er avhengig av om det er en kommisjonssak eller en dossiersak. Hvilken type sak det er, kan politiet lese ut av oversendelsesbrevet som vil følge saken ved oversendelse til politiet. I DUF kan alle saker med overføringsflyktninger enkelt identifiseres ved at de har fått prosedyrekode OF.

3. Oversendelse av saken fra UDI til politiet

Når UDI mottar bekreftelse på flyktningens ankomsttidspunkt, vil vi i god tid oversende saken til lokalt politidistrikt. Da vil politiet motta:

  • oversendelsesbrev

  • vedtak

  • kopi av bekreftelse på reise med ankomsttidspunkt

3.1. Underretning av vedtak og ankomstregistrering

I saker der UDI har foretatt fysisk intervju og det er gjort opptak av biometri og personkontroll før innreise til Norge (kommisjonssaker), og denne identiteten har blitt bekreftet av politiet på Gardermoen, kan politiet teknisk «effektuere» vedtaket i DUF umiddelbart. Personen vil da være å anse som å ha meldt seg til politiet på Gardermoen, jf. utlendingsloven § 19, der utlendingen er pålagt å melde seg for politiet senest en uke etter ankomst til Norge. 

For saker der det har vært avholdt skjermintervju, og der politiet på Gardermoen har foretatt personkontroll og opptatt biometri, kan politiet også teknisk “effektuere” vedtaket i DUF. Personen vil da også ha meldt seg til politiet på Gardermoen.

Før politiet har «effektuert» vedtaket i DUF, er ikke flyktningen registrert med en gyldig oppholdstillatelse i Norge. I tillegg vil en forsinket effektuering av vedtaket innebære mange praktiske ulemper, som for eksempel at flyktningen ikke mottar fødselsnummer fra Folkeregisteret. En forutsetning for å kunne effektuere tillatelsen i DUF er at man har et tilstrekkelig kontrollnivå som sikrer at riktig person får effektuert tillatelsen og får tildelt fødselsnummer. Effektueringsdatoen er viktig fordi det er fra denne datoen flyktningens tillatelse blir iverksatt.

Politiet må likevel innkalle søkeren så raskt som mulig, for å underrette om vedtaket, samt for opptak av biometri til oppholdskort. Underretningen innebærer at vedtaket skal gjøres kjent for søkeren, helst ved bruk av tolk, på et språk søkeren forstår, fortrinnsvis søkerens morsmål. Vi viser til retningslinjene beskrevet i UDI 2011-039 Bruk av tolk i utlendingssaker.

I dossiersaker kan ikke den tekniske effektuering i DUF skje uten personlig oppmøte. Utlendingslovens krav i § 19 er ikke her oppfylt. Videre krever saksprosess og personkontroll fysisk oppmøte i disse sakene, se under.

4. Rutiner for registrering hos politiet

Når politiet innkaller overføringsflyktninger er det viktig at rutinene i denne retningslinjen blir fulgt.

Forsinket effektuering av vedtak og/eller manglende ankomstregistrering får flere praktiske konsekvenser for flyktningen. Blant annet vil det forsinke prosessen med å få utstedt fødselsnummer. I den forbindelse bemerker vi at overføringsflyktninger er unntatt oppmøte- og legitimasjonsplikten som gjelder ved utstedelse av fødselsnummer.

4.1. Kommisjonssaker

En kommisjonssak kan gjenkjennes ved at vedtakshjemmelen er utf. § 7-8 første ledd.

4.1.1. Identitet

Fordi UDI allerede har lagt flyktningens identitet til grunn i søkerens vedtak, er det viktig at politiet ikke gjør endringer i personalia i DUF. Dette betyr også at det i kommisjonssaker ikke er behov for å kartlegge søkerens identitet ytterligere eller fylle ut ankomstregistreringsskjema.

Dersom flyktningen likevel kommer med nye opplysninger om sin identitet, skal politiet henvise til Skattekontoret som er riktig instans til å behandle søknader om endring av identitetsopplysninger i tråd med retningslinjene beskrevet i UDI 2012-009 Avklaring av identitet.

4.1.2. Inndragning av reisedokumenter

Politiet skal i tråd med utlendingsloven § 64 tredje ledd inndra pass eller annet reisedokument som søkeren er i besittelse av. Dersom dokumentet ikke tidligere er registrert inn av UDI, skal dokumentet registreres på saken og skannes inn i DUF. Det er politiet som beholder og arkiverer originaldokumentet.

4.1.3. Registrering i DUF

Politiet må også registrere flyktningens adresse i DUF. Dette fordi det er denne adressen som senere vil benyttes når søkeren skal tildeles fødselsnummer.

For rutinebeskrivelse av registreringer i DUF, se UDI 2014-030V (kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

4.1.4. Oppholdskort

Politiet bestiller oppholdskort til flyktningen. Av oppholdskortet fremgår det blant annet hvor lenge flyktningens tillatelse er gyldig.

4.1.5. Reisebevis

Når flyktningen mottar sitt fødselsnummer, skal politiet bestille reisedokumenter.

4.2. Dossiersaker

En dossiersak kan gjenkjennes ved at vedtakshjemmelen er utlendingsloven § 35 første ledd.

4.2.1. Inndragning av reisedokumenter

Politiet skal i tråd med utlendingsloven § 64 tredje ledd inndra pass eller annet reisedokument som søkeren er i besittelse av. Dokumentet skal registreres på saken og skannes inn i DUF. Det er politiet som beholder og arkiverer originaldokumentet.

4.2.2. Registrering i DUF

I dossiersakene har UDI ikke møtt utlendingen fysisk før ankomst til Norge, og opptak av biometri blir heller ikke gjort på Gardermoen. Det kreves personlig oppmøte for videre saksprosess og personkontroll/opptak av biometri. Tillatelse kan ikke effektueres uten personlig oppmøte.

Politiet effektuerer vedtaket på dato for oppmøte hos politiet, Effektueringsdatoen er viktig fordi det er fra denne datoen flyktningens tillatelse blir iverksatt.

Politiet må også registrere flyktningens adresse i DUF. Dette fordi det er denne adressen som senere vil benyttes når søkerens skal tildeles fødselsnummer.

For rutinebeskrivelse av registreringer i DUF, se UDI 2014-030V (kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

4.2.3. Opprette ny sak og fylle ut ankomstregistreringsskjema

I dossiersakene vil flyktningen søke om flyktningstatus etter ankomst Norge. Politiet må opprette ny sak i DUF for å registrere søknaden og i den sammenheng fylle ut et eget registreringsskjema hvor blant annet opplysninger om flyktningens identitet samt familierelasjoner skal fylles ut.

Skjemaet som skal benyttes finnes i arbeidsprosessen «Politiet registrerer asylsøknad i DUF».

For rutinebeskrivelse ved utfylling av skjema, se UDI 2014-030V (kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

4.2.4. Identitet

Fordi UDI ikke har intervjuet denne gruppen overføringsflyktninger før de kommer til Norge, er det viktig at politiet innhenter tilstrekkelig opplysninger om flyktningens identitet. Med tilstrekkelig opplysninger mener vi særlig navn, fødselsdato, fødested, sivilstand, familierelasjoner og adresse i hjemlandet.

Dersom flyktningen kommer med nye opplysninger om sin identitet, eller at noen av opplysningene om identitet ikke stemmer, må politiet klarlegge hva som er årsaken til dette, samt nedtegne de nye opplysningene under eget punkt i ankomstregistreringsskjemaet.

Det er viktig at politiet ikke gjør endringer i personalia i DUF, da UDI skal vurdere de eventuelt nye opplysningene samtidig som de tar stilling til spørsmålet om flyktningstatus.

4.2.5. Oversende sak til UDI

Fordi UDI ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet om flyktningstatus, skal saken sendes tilbake til UDI etter at politiet har registrert flyktningen. Politiet må derfor ekspedere saken med søknad om flyktningstatus til UDI med følgende merknad: Til Beskyttelse 7 for avgjørelse om flyktningstatus.

For rutinebeskrivelse av registreringer i DUF, se UDI 2014-030V (kun tilgjengelig for utlendingsforvaltningen).

4.2.6. UDI tar stilling til spørsmålet om flyktningstatus

Etter at UDI får saken tilbake fra politiet tar vi stilling til spørsmålet om flyktningstatus. Når vedtak er fattet, vil vi sende saken til politiet på nytt med en tverretatlig melding. Politiet vil da motta vedtak og oversendelsesbrev.

Flyktningen må da underrettes om vedtaket, samt at politiet må effektuere vedtaket på dato satt av UDI.

4.2.7. Oppholdskort

Det er først når spørsmålet om flyktningstatus er avgjort at politiet skal utstede oppholdskort. Det vil si at dette først skal gjøres etter at politiet har fått saken oversendt fra UDI for andre gang. Som regel vil saken bli oversendt fra UDI til politiet innen kort tid. Saken kan gjenkjennes ved at vedtakshjemmelen er utl. § 35 tredje ledd.

4.2.8. Reisebevis

For reisedokumenter gjelder det samme som oppholdskort. Det er først når spørsmålet om flyktningstatus er avgjort og søkeren har fått tildelt fødselsnummer at politiet eventuelt skal utstede reisedokumenter.

5. Unntak

I noen få tilfeller vil personer som er intervjuet på et kommisjonsuttak innvilges en tillatelse etter utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. § 38 (opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn). Det er viktig at sistnevnte ikke forveksles med ordinære asylsaker som innvilges etter samme tillatelse. Saken identifiseres som overføringsflyktning ved at den har prosedyrekode OF.