UDI 2016-003 Tidlig arbeidsstart og andre ordninger for arbeid før tillatelse er gitt

1. Innledning

Disse retningslinjene erstatter RS 2011-033. Utlendingsforskriften § 6-8 og § 10-4 er endret med gyldighet for alle søknader om tidlig arbeidsstart som mottas etter 1. mai 2016. Hensikten med den nye retningslinjen er å gi retningslinjer på hvordan endringene skal praktiseres.

Faglærte med minst treårig høyere utdanning som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd, omtales i punkt 3. Sjøfolk som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-6, utsendte arbeidstakere som er ansatte i et internasjonalt selskap, og som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-13, og praktikanter som er ansatte i et internasjonalt selskap, og som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-21, er omtalt i punkt 4.

I punkt 5 omtales kort bestemmelsen for oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen, jf. utlendingsloven § 57, da også denne gir adgang til å arbeide før tillatelsen det er søkt om, er gitt.

2. Krav om tillatelse

En utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag, eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet, med mindre noe annet fremgår i eller i medhold av loven, jf. utlendingsloven § 55 første ledd. Ett av unntakene fra kravet om slik oppholdstillatelse gjelder for personer som har adgang til å arbeide frem til søknaden er behandlet, jf. utlendingsforskriften § 1-3. Unntaket fra kravet om tillatelse faller med andre ord bort, så snart vedtaket i saken er fattet. Dette innebærer at adgangen til å arbeide opphører umiddelbart, dersom søknaden avslås.

3. Tidlig arbeidsstart for faglærte med minst treårig høyere utdanning

Ordningen med tidlig arbeidsstart innebærer at en arbeidsgiver, herunder et internasjonalt selskap, som oppfyller vilkårene i utlendingsforskriften § 6-8, kan rekruttere arbeidskraft direkte og la arbeidstakeren begynne å arbeide før søknaden er behandlet. Ordningen gjelder kun for faglærte som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-1 første ledd, og som minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitetet eller høyskole.

3.1. Begreper

Faglært med høyere utdanning
En person som minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitetet eller høyskole er omfattet av denne ordningen. Utdannelsen må dokumenteres i form av vitnemål eller lignende, hvor det fremkommer varigheten og oppnådd grad/tittel.

Arbeidsgiver
Med arbeidsgiver menes enhver som har ansatt en arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det er en forutsetning at arbeidsgiveren har forretningssted i Norge, er registrert i Enhetsregisteret og faktisk har reell drift av en virksomhet i Norge. For ytterligere informasjon om begrepet ”arbeidsgiver” vises til  UDI 2010-048.

Bekreftelse
En bekreftelse er i denne sammenheng et dokument som politiet utsteder til en arbeidsgiver eller arbeidstaker, (søker) og som gir arbeidstakeren adgang til å begynne å arbeide før tillatelse foreligger. En slik bekreftelse er ingen oppholdstillatelse og gir derfor ikke rett til gjentatte innreiser i riket, jf. utlendingsloven § 60 tredje ledd bokstav c, eller til opphold i andre Schengen-land.

Politiets beslutning om å ikke utstede en bekreftelse kan ikke påklages. Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke, jf. utlendingsforskriften § 10-4 åttende ledd.

Fullstendig søknad
En søknad anses fullstendig når den har de nødvendige vedlegg. Hva som er nødvendige vedlegg fremgår av UDIs sjekkliste for faglært arbeidstaker som er tilgjengelig på UDIs nettsider (ekstern lenke).

3.2. Saksgang

Ordningen med tidlig arbeidsstart kan benyttes både når arbeidstakeren søker om oppholdstillatelse selv eller når arbeidsgiveren gjør dette på vegne av utlendingen.

3.2.1. Arbeidsgiveren fremmer søknad om tillatelse på vegne av arbeidstakeren (søkeren)

En arbeidsgiver som har skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren, kan på vegne av denne fremme søknad om oppholdstillatelse som faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-1 første ledd, jf. utlendingsforskriften § 10-4 annet ledd. Det må innleveres en fullstendig søknad, og arbeidsgiveren må samtidig be om bekreftelse på tidlig arbeidsstart.

Arbeidsgiveren har ansvaret for at arbeidstakeren fyller vilkårene for den type tillatelse det søkes om, herunder at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet for yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov og forskrift.

Politiet skal kontrollere at arbeidsgiveren fyller vilkårene for å falle inn under ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. utlendingsforskriften § 6-8. Politiet skal deretter kontrollere at søknaden er fullstendig, herunder at vedleggene har de nødvendige underskriftene. Politiet skal videre sjekke at utlendingen har minst treårig avsluttet utdannelse fra universitet eller høyskole. Hvis det er tvil om vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke gi en bekreftelse. Det skal heller ikke utstedes bekreftelse når utlendingen kan bortvises, jf.utlendingsloven § 17 eller når utlendingen er utvist eller kan utvises, jf. utlendingsloven § 66. For ytterligere begrensninger vises til punkt 3.2.3. Bekreftelsen registreres som en beslutning i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), jf.utlendingsforskriften § 10-4 sjuende ledd. Etter at bekreftelsen er utstedt, oversendes søknaden Utlendingsdirektoratet (UDI) for behandling.

Etter å ha mottatt en bekreftelse fra politiet er det arbeidsgiverens ansvar å informere arbeidstakeren om adgangen til å reise inn i Norge og om å kontakte utenriksstasjonen for innreisevisum når det er nødvendig.

Innreisevisum
Ved behov for innreisevisum må utlendingen ta kontakt med utenriksstasjonen i hjemlandet/oppholdslandet. Det presiseres i den forbindelse at det er kun norske utenriksstasjoner som kan utstede innreisevisum i forbindelse med ordningen med tidlig arbeidsstart. Dersom søkeren er bosatt i et land hvor Norge representeres i utlendingssaker av et annet land, må vedkommende derfor henvende seg til den nærmeste norske utenriksstasjonen. Visumet gis i medhold av utlendingsforskriften § 3-13 annet ledd og utstedes på bakgrunn av politiets registrering av en bekreftelse i DUF. Bekreftelsen på tidlig arbeidsstart må fremlegges på utenriksstasjonen, jf. utlendingsforskriften § 10-4 sjette ledd. Før utstedelse av innreisevisumet skal utenriksstasjonen kontrollere at det ikke foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte arbeidstakeren adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, jf. utlendingsloven § 59. Dersom slike omstendigheter foreligger, skal det ikke utstedes et innreisevisum.

Dersom arbeidstakeren, etter å ha startet i arbeidet, reiser til hjemlandet/det opprinnelige oppholdslandet og ønsker å returnere før søknaden om tillatelse er ferdigbehandlet, skal innreisevisum utstedes på nytt i henhold til forannevnte rutiner. Dersom søknaden om oppholdstillatelse allerede er innvilget, gis innreisevisum i medhold av utlendingsforskriften § 3-13 første ledd.

3.2.2. Arbeidstakeren fremmer selv søknaden

En førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, jf. utlendingsloven § 56 første ledd. Det fremgår imidlertid av  utlendingsforskriften § 10-1 første ledd at dette kravet ikke gjelder for utlending som har kompetanse som faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. For å kunne fremme søknad etter innreise må den faglærte ha lovlig opphold og ikke oppholde seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, jf. utlendingsforskriften § 10-1 tredje ledd. Dette er nærmere beskrevet i UDI 2013-007.

Dersom det søkes om tillatelse på nytt grunnlag må vilkårene i utlendingsloven § 61 sjuende ledd være oppfylt.

En arbeidstaker som har mist en treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole, og som har lovlig opphold i riket, jf. det ovennevnte, må levere en fullstendig søknad om oppholdstillatelse som faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-1 første ledd, for å være omfattet av ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. utlendingsforskriften § 10-4 første ledd. Dette innebærer at nødvendige vedlegg følger med og at pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument fremvises for kontroll av identiteten, jf. utlendingsforskriften § 10-4 fjerde ledd. Arbeidstakeren må samtidig be om en bekreftelse på tidlig arbeidsstart. Når politiet har kontrollert at fullstendig søknad er levert, skal det utstedes en bekreftelse til søkeren om at han eller hun kan arbeide for en bestemt arbeidsgiver inntil søknaden er behandlet. Bekreftelsen registreres i DUF, jf. utlendingsforskriften § 10-4 sjuende ledd. Deretter oversendes søknaden UDI for behandling. I hvilke tilfeller bekreftelsen ikke skal utstedes, fremgår av punkt 3.2.1.

3.2.3. Persongrupper som ikke er omfattet av ordningen med tidlig arbeidsstart

Når det fremmes søknad om oppholdstillatelse for borgere av Iran eller Nord-Korea, og han eller hun kan komme inn under ordningen med tidlig arbeidsstart, skal politiet likevel ikke utstede bekreftelse, jf. utlendingsforskriften § 10-4 fjerde ledd. Grunnen til dette er at UDI har et særskilt behov for å vurdere opplysningene i disse sakene etter utlendingsforskriften § 6-35, før utlendingen begynner å arbeide.

Politiet skal heller ikke utstede en bekreftelse når det fremmes søknad om oppholdstillatelse for borgere av andre stater, og det er grunn til å tro at oppholdstillatelse kan bli nektet av hensyn til eksportkontroll eller på grunn av andre tiltak for å hindre overføring av kunnskap og teknologi, jf. utlendingsforskriften § 6-35.

3.3. Misbruk av ordningen

Sanksjoner overfor arbeidsgivere som misbruker ordningen med tidlig arbeidstart, er regulert i utlendingsforskriften § 6-34, jf. utlendingsloven § 27a. En arbeidsgiver kan etter denne hjemmelen bli utelukket fra ordningen for en periode på inntil ett år. Utmålingen av lengden for utelukkelsen vil ta grunnlag i hvor alvorlig misbruket har vært.

Det anses å foreligge misbruk, dersom en arbeidsgiver som ikke er omfattet av ordningen med tidlig arbeidsstart, lar utlendingen starte arbeidet før tillatelse foreligger. Misbruk foreligger også dersom en arbeidsgiver har gitt uriktige opplysninger og på bakgrunn av disse fått adgang til å la utlendingen starte i arbeidet før tillatelse foreligger.

Det er UDI som fatter vedtak om at en arbeidsgiver blir utelukket fra ordningen med tidlig arbeidsstart.

For øvrig vil straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108 kunne komme til anvendelse.

4. Ordningen for sjøfolk og ansatte i internasjonale selskap

For sjøfolk, jf. utlendingsforskriften § 6-6, og ansatte i internasjonale selskap som søker tillatelse som praktikant, jf. utlendingsforskriften § 6-21, eller som utsendt arbeidstaker, jf.  utlendingsforskriften § 6-13, gjelder en egen ordning som innebærer at arbeidstakeren kan få adgang til å starte arbeidet før søknaden er behandlet.

4.1. Begreper

Sjøfolk
Det er et krav om oppholdstillatelse for sjøfolk på utenlandskregistrert sjøfartøy (skip) som har regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner, jf. utlendingsforskriften § 6-6. Med sjøfolk/sjømann menes her en person som har sitt arbeid om bord på sjøfartøyet, og ikke bare mens sjøfartøyet ligger i havn, og som er inkludert i mannskapslisten. For ytterligere informasjon om sjøfolk som er omfattet av utlendingsforskriften § 6-6, vises til UDI 2010-179.

Oppdragsgiver
Med oppdragsgiver menes i denne sammenheng den norske delen av det internasjonale selskapet som arbeidstakeren (søkeren) er ansatt i. Det er et krav at oppdragsgiveren har forretningssted i Norge, er registrert i Enhetsregisteret og faktisk har reell drift av en virksomhet i Norge, jf. UDI 2010-048.

Internasjonalt selskap
Med et internasjonalt selskap menes en virksomhet som driver produksjon av varer eller tilbyr tjenester i minst to land.

Praktikant
Med praktikant menes en person som er under 30 år og ikke har fullført utdanning fra høyskole eller universitet, men som nå gjennomfører slik utdanning, jf. utlendingsforskriften § 6-21 første ledd. Det er et krav om at oppholdet bygger videre på og er relevant for denne utdanningen.

Utsendt arbeidstaker
Som utsendt arbeidstaker, jf.  utlendingsforskriften § 6-13, anses i denne sammenheng en person som er ansatt i den utenlandske delen av et internasjonalt selskap, og som skal yte tjenester av begrenset varighet for den norske delen av selskapet. Det er et krav at denne personen er faglært. For utsendte arbeidstakere består det ikke noe krav om å ha minst treårig avsluttet utdanning fra høyskole eller universitet. For ytterligere informasjon om utsendte arbeidstakere vises til UDIs nettsider.

For avklaring av begrepene «bekreftelse» og «fullstendig søknad» vises til punkt 3.1.

4.2. Saksgang

Ordningen som her omtales, kan benyttes både når arbeidstakeren søker om oppholdstillatelse selv eller når arbeids- eller oppdragsgiveren gjør dette på vegne av arbeidstakeren.

4.2.1. Arbeids- eller oppdragsgiveren fremmer søknad om tillatelse på vegne av arbeidstakeren (søkeren)

Et internasjonalt selskap kan opptre som arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Som arbeidsgiver kan det på vegne av arbeidstakeren fremmes søknad om tillatelse som praktikant, jf. utlendingsforskriften § 6-21. Som oppdragsgiver kan det internasjonale selskapet på vegne av søkeren fremme søknaden om tillatelse som utsendt arbeidstaker, jf. utlendingsforskriften § 6-13. I alle tilfeller må det foreligge skriftlig fullmakt, jf. utlendingsforskriften § 10-4 annet ledd. Det samme gjelder for sjøfolk, jf. utlendingsforskriften § 6-6, når kapteinen eller annen representant for rederiet fremmer søknaden, jf. utlendingsforskriften § 10-3 annet ledd.

Arbeids- eller oppdragsgiveren må fremme en fullstendig søknad og samtidig be om bekreftelse på at arbeidstakeren kan begynne å arbeide før oppholdstillatelsen er gitt. Når det er kontrollert at en fullstendig søknad er levert, kan politiet utstede en bekreftelse til arbeids- eller oppdragsgiveren som innebærer at det er adgang til å la praktikanten, den utsendte arbeidstakeren eller sjømannen begynne å arbeide før søknaden er behandlet, jf. utlendingsforskriften § 10-4 annet ledd. En slik bekreftelse registreres som beslutning i DUF, jf. utlendingsforskriften § 10-4 sjuende ledd. Hvis det er tvil om vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke gi en bekreftelse. Det skal heller ikke utstedes bekreftelse når utlendingen kan bortvises, jf. utlendingsloven § 17 eller når utlendingen er utvist eller kan utvises, jf. utlendingsloven § 66. For ytterligere begrensninger vises til punkt 4.2.3. Saken oversendes UDI for behandling.

Etter å ha mottatt en bekreftelse, er det arbeids- eller oppdragsgiverens ansvar å informere utlendingen om adgangen til å reise inn i Norge og om å kontakte utenriksstasjonen for innreisevisum når det er nødvendig.

Innreisevisum
Ved behov for innreisevisum må arbeidstakeren ta kontakt med utenriksstasjonen i hjemlandet/oppholdslandet. Det presiseres i den forbindelse at det er kun norske utenriksstasjoner som kan utstede denne typen innreisevisum. Dersom søkeren er bosatt i et land hvor Norge representeres i utlendingssaker av et annet land, må vedkommende derfor henvende seg til den nærmeste norske utenriksstasjonen. Visumet gis i medhold av utlendingsforskriften § 3-13 annet ledd og utstedes på bakgrunn av politiets registrering av en bekreftelse i DUF. Bekreftelsen fra politiet må fremlegges på utenriksstasjonen, jf. utlendingsforskriften § 10-4 sjette ledd. Før utstedelse av innreisevisumet skal utenriksstasjonen kontrollere at det ikke foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte arbeidstakeren adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, jf. utlendingsloven § 59. Dersom slike omstendigheter foreligger, skal det ikke utstedes et innreisevisum.

Dersom arbeidstakeren, etter å ha startet i arbeidet, reiser til hjemlandet/det opprinnelige oppholdslandet og ønsker å returnere før søknaden om tillatelse er ferdigbehandlet, skal innreisevisum utstedes på nytt i henhold til forannevnte rutiner. Dersom søknaden om oppholdstillatelse allerede er innvilget, gis innreisevisum i medhold av utlendingsforskriften § 3-13 første ledd.

4.2.2. Arbeidstakeren fremmer selv søknaden

En første gangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, jf. utlendingsloven § 56 første ledd. Det fremgår imidlertid av utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav a at dette kravet ikke gjelder for utlending som har kompetanse som faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. Da det er et krav at utsendte arbeidstakere har kompetanse som faglært, jf. utlendingsforskriften § 6-13 annet ledd, vil også disse kunne fremme søknad om tillatelse fra Norge. Utsendte arbeidstakere og praktikanter som er ansatt i internasjonalt selskap, jf. utlendingsforskriften § 1-3 bokstav c, kan for øvrig fremme søknad fra Norge, jf. utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav d. Likeså kan sjøfolk om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy som søker tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-6, fremme søknad fra Norge, jf. utlendingsforskriften § 10-1 første ledd bokstav k. For å kunne fremme søknad etter innreise må søkeren ha lovlig opphold og ikke oppholde seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, jf. utlendingsforskriften § 10-1 tredje ledd. Dette er nærmere beskrevet i UDI 2013-007.

Dersom det søkes om tillatelse på nytt grunnlag må vilkårene i utlendingsloven § 61 sjuende ledd være oppfylt.

Praktikanter og utsendte arbeidstakere som er ansatt i et internasjonalt selskap, og sjøfolk, jf. utlendingsforskriften § 6-6, må levere en fullstendig søknad om tillatelse, jf. utlendingsforskriften § 10-4 første ledd. Dette innebærer at nødvendige vedlegg følger med, og at pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument fremvises for kontroll av identiteten, jf. utlendingsforskriften § 10-4 fjerde ledd. Hva som er nødvendige vedlegg varierer med oppholdsgrunnlaget og fremgår av UDIs respektive sjekklister. Utlendingen må samtidig be om bekreftelse på å kunne begynne å arbeide før oppholdstillatelsen er gitt.

Når politiet har kontrollert at fullstendig søknad er levert, skal det utstedes en bekreftelse til søkeren om at han eller hun kan arbeide for en bestemt arbeids- eller oppdragsgiver inntil søknaden er behandlet. Deretter oversendes søknaden UDI for behandling. Bekreftelsen registreres i DUF, jf. utlendingsforskriften § 10-4 sjuende ledd. I hvilke tilfeller bekreftelsen ikke skal utstedes, fremgår av punkt 4.2.1.

4.2.3. Persongrupper som ikke er omfattet av ordningen for sjøfolk og ansatte i internasjonale selskap

Når det fremmes søknad om oppholdstillatelse for borgere av Iran eller Nord-Korea, og han eller hun kan komme inn under ordningen for sjøfolk og ansatte i internasjonale selskap, skal politiet ikke utstede en bekreftelse. Grunnen til dette er at UDI har et særskilt behov for å vurdere opplysningene i disse sakene etter utlendingsforskriften § 6-35., før arbeidstakeren begynner å arbeide.

Politiet skal heller ikke utstede en bekreftelse når det fremmes søknad om oppholdstillatelse for borgere av andre stater, og det er grunn til å tro at oppholdstillatelse kan bli nektet av hensyn til eksportkontroll eller på grunn av andre tiltak for å hindre overføring av kunnskap og teknologi, jf. utlendingsforskriften § 6-35.

4.3. Misbruk av ordningen

Ved misbruk av ovennevnte ordning vil straffebestemmelsen i utlendingsloven § 108 kunne komme til anvendelse.

5. Andre bestemmelser

5.1. Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen

Når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget, kan søkeren etter anmodning gis en oppholdstillatelse som løper inntil vedtaket foreligger, jf. utlendingsloven § 57 første ledd. Politiet bes i den forbindelse veilede søkeren eller arbeids-/oppdragsgiveren om vilkårene for og innhold i denne typen tillatelse, sett i forhold til ordningene som omtales i punktene 3 og 4.

Personer som ikke er omfattet av ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. punkt 3.2.3., og personer som ikke er omfattet av ordningen for sjøfolk og ansatte i internasjonale selskap, jf. punkt 4.2.3., skal heller ikke gis oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen. For nærmere informasjon om oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen vises for øvrig til UDI 2010-147.

Politiets avgjørelse om ikke å utstede en slik oppholdstillatelse kan ikke påklages. Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke, jf. utlendingsloven § 57 fjerde ledd.