UDI 2016-010V1 Veileder til førstelinjens kontrolliste

1. Innledning

1.1 Formål

For å forberede saker inn i et automatiseringsløp, skal førstelinjen registrere kontrollen de foretar inn i et eget trinn i DUF eller Norvis (kontrollisten). Kontrollen består hovedsakelig av saksforberedende sjekkpunkter som allerede er førstelinjens oppgaver. UDI har opprettet kontrollisten for å kunne lagre disse kontrollene på en systematisert måte. UDI ber ikke førstelinjen ta stilling til noe som kan innhentes fra andre kilder (for eksempel fra Folkeregisteret eller fra Utlendingsdatabasen). UDI vil bruke registreringene fra førstelinjen inn i automatiseringssystemet som en av flere kilder til å avgjøre om en sak kan automatiseres eller ikke. UDI har mange andre kilder til automatiseringssystemet, og det er derfor ikke slik at førstelinjen avgjør om en sak kan automatiseres.

Systemet med kontrollister erstatter oversendelsesmerknader. Det betyr at dersom førstelinjen har behov for å skrive noe til UDI, så må dette fremkomme av kontrollisten ved at det er valgt «Ikke ok» og skrevet inn en kommentar der. Det er mulig å henvise til en rapport som ligger i saken via kommentarfeltet i kontrollisten. Dersom en sak fullautomatiseres vil ikke UDI se oversendelsesmerknader.

Dette dokumentet skal fungere som en veileder til kontrollisten, og skal beskrive hva som forventes fra førstelinjen ved hvert punkt, og hva som er forutsetningene for at et punkt dukker opp i kontrollisten.

1.2 Forhold mellom søknad og sjekkliste

Dersom søkeren har valgt feil søknadsskjema eller svart feil på spørsmål de har fått i skjemaet, kan dette føre til at det dukker opp punkter som ikke var aktuelle for søkeren, eller at det mangler punkter som skulle vært besvart av førstelinjen. Dersom det er åpenbart for førstelinjen at søkeren har fylt ut feil søknadsskjema, kan førstelinjen be søkeren fylle ut riktig skjema, og levere ny søknad. Førstelinjen skal ikke kartlegge om de riktige punktene vises i kontrollisten. Dersom søkeren har svart feil på enkeltspørsmål i søknadsskjemaet, vil det uansett ikke være mulig for førstelinjen å endre på hvilke punkter som vises i kontrollisten. I slike tilfeller vil UDI sitt automatiseringssystem identifisere at det mangler svar på punkter som skulle ha vært besvart, og førstelinjen trenger ikke bemerke dette til UDI. Konsekvensen av at kontrollisten førstelinjen får opp ikke er den riktige, vil kun være at saken må behandles manuelt, ikke at saken feilaktig blir automatisert.

1.3 Forhold mellom sjekklisten og kontrollisten i DUF/Norvis

Det er sjekklisten søkeren har blitt presentert for som er fasiten på hvilke dokumenter søkeren skal levere, ikke kontrollisten. Det kan derfor være at enkelte punkter vises i kontrollisten selv om søkeren ikke har fått beskjed om å levere dette. I så fall skal ikke førstelinjen etterspørre dokumentene på bakgrunn av kontrollisten, men kun dersom dokumentet fremkommer av sjekklisten, og søkeren ikke har levert det. Førstelinjen må opprette saken for å kunne se hvilke dokumenter søkeren skal levere. Dersom saken viser seg å ikke være komplett, bør førstelinjen gi søkeren en frist for å levere dokumentene. Fristen må ansees rimelig for å fremskaffe det som mangler. Dersom dokumentene ikke leveres innen fristen, kan saken sendes til UDI for behandling.

1.4 Annet

Der UDI krever at dokumenter skal være lagt frem i original, er dette beskrevet ved hvert punkt både i søkerens sjekkliste og her i veilederen til punktene. Hvis dette ikke er nevnt, skal kopier godtas.

Dersom et punkt ikke er vurdert, er det viktig at førstelinjen ikke velger «Ok». Dersom det er forhold som gjør at enkelte punkter ikke lar seg vurdere (for eksempel manglende kompetanse eller utstyr), så skal førstelinjen heller velge «Ikke ok», og deretter forklare i kommentarfeltet hvorfor punktet ikke er vurdert.

Førstelinjen skal kunne utføre alle punkter, og UDI vil følge opp saker der dette er kommentert. Dersom førstelinjen f.eks. velger «Ikke ok» på punkter som har med dokumentkontroll å gjøre pga manglende utstyr må UDI ekspedere saken tilbake. Det er politiet, og ikke UDI, som skal ha tilgang til slikt utstyr.

2. Generelt

• Kontrollisten åpnes som et eget trinn i Postklienten fra DUF/Norvis.

• Alle punktene i listen må tas stilling til, men det er ikke obligatorisk før saken oversendes til UDI. Det betyr at man kan åpne kontrollisten flere ganger under saksforberedelsen for å gjøre endringer.

• Dersom man velger «Ikke ok», åpnes et kommentarfelt. Det er obligatorisk å skrive inn begrunnelse for at punktet står som «Ikke ok» før oversendelse av saken til UDI. Denne kommentaren vil bli lagret som et saksdokument.

• Når man har tatt stilling til et punkt (huket av for «Ok» eller «Ikke ok») er det mulig å nullstille avhukingene (dvs. få det til å se ut som punktet aldri var trykket på) ved å trykke «Avbryt» i stedet for «OK».

• Man kan endre avhukingen i listen fra «Ok» til «Ikke ok» så mange ganger man ønsker frem til saken er oversendt, og omvendt. Når saken er oversendt må førstelinjen anse seg ferdig med saken.

• Gjelder punkt nr. 1: Dersom man velger at søker har fremlagt pass vises det flere punkter under dette, som handler om dokumentkontroll. Hvis man skal velge «Ok» på alle disse kan man bruke en snarvei ved å klikke på toppen av kolonnen «Ok». Alle blir da huket av som «Ok».

3. Kontrollpunkter tilknyttet ID-dokumenter

Det skal foretas kontroll av personens identitet i alle statsborgerskapssaker, se UDI 2016-010 Forberedelse og effektuering av vedtak om norsk statsborgerskap, punkt 3.4 . Disse punktene vil alltid vises øverst i listen, da denne kontrollen gjerne utføres først og utføres i alle saker.

3.1 Fremlagt pass fra hjemlandet

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren har fremlagt pass fra hjemlandet eller utenlandsk utlendingspass i original. Dette gjelder selv om passet er utløpt.

Hvis søkeren kun har lagt frem norsk reisebevis eller norsk utlendingspass skal førstelinjen velge «Ikke ok» på dette punktet. UDI henter informasjon om norske reisedokumenter direkte fra DUF.

Hvis søkeren har flyktningstatus og fremlegger pass fra hjemlandet, skal førstelinjen velge «Ok» på dette punktet. Førstelinjen skal i tillegg huke av på «Ikke ok» på kontrollistens punkt 4.16, da anskaffelse av hjemlandets pass som flyktning kan danne grunnlag for tilbakekall av søkerens tillatelse, se UDI 2016-010, punkt 3.5.

Hvis søkeren kun har fremlagt ID-kort for EU-borgere velger førstelinjen «Ikke ok» på dette punktet. Siden kommentarfeltet da er obligatorisk, kan man skrive «EU-borger» der.

Barn født i Norge som søker om norsk statsborgerskap, har ikke krav om å legge frem pass. Hvis disse ikke har pass, velger man «Ikke ok». Automatiseringen vil fange opp at barnet er født i Norge, og at det ikke har betydning.

Forutsetninger for at punktet vises

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises selv om søkeren i søknadsskjemaet har valgt at de ikke har et pass. Dette fordi søkeren kan ha fremskaffet et pass før oppmøte hos politiet.

3.2 Minimumskontroll

For mer informasjon om minimumskontroll, se UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter og UDI 2011-040V1 Veiledere/sjekklister til arbeid med identitets-, person- og dokumentkontroll.

Punktene skal tas stilling til selv om det aktuelle passet har vært kontrollert tidligere.

Dersom førstelinjen raskt vil huke av alle punktene til «Ok», kan man klikke på kolonnen over «Ok». Dette fungerer som en «select all-knapp».

For utenriksstasjoner

• Tiltakskortet skal fremdeles brukes for minumskontroll. Hvis kontrollen er i orden i henhold til tiltakskortet, velges «Ok» i øverste kolonne, og alle punkter hukes av som «Ok».

• Utenriksstasjoner uten tilgang til Norvis skal ikke kontrollere punktene som henviser til fagsystemet. Disse må tas stilling til hos en utenriksstasjon med tilgang til Norvis.

Forutsetninger for at punktet vises

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises hvis førstelinjen i kontrollisten velger «OK» på punktet «Fremlagt pass fra hjemlandet».

• Punktet vises ikke hvis førstelinjen har valgt «Ikke ok» på punktet « Fremlagt pass fra hjemlandet».

3.3 Utvidet kontroll

For mer informasjon om utvidet kontroll se UDI 2011-040 og UDI 2011-040V1.

Forutsetninger for at punktet vises

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises hvis førstelinjen i kontrollisten velger at minst ett av punktene under minimumskontroll er «Ikke ok».

• Punktet vises hvis førstelinjen velger «Ok» på alle punktene under minimumskontroll.

3.4 ID-kort for EU/EØS/UK-borger fremlagt og fremstår ekte

Dersom søkeren er borger av et EU/EØS-land eller britisk godtas ID-kort som er godkjent som reisedokument i stedet for pass som dokumentasjon på identitet.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren har fremlagt ID-kort som er godkjent som reisedokument, og dette fremstår som ekte.

Forutsetninger for at punktet vises

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises hvis førstelinjen har svart «Ikke ok» på punktet «Fremlagt pass fra hjemlandet» og

• søkeren er borger av et EU-/EØS-land eller er britisk

3.5 Nasjonalt ID-kort fremlagt og fremstår ekte

Dersom søkeren er borger av Irak, krever UDI at underlagsdokumentasjon for passet fremlegges.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren har fremlagt nasjonalt ID-kort fra Irak, og dette fremstår som ekte. Kortet må vise den identiteten som søkeren er registrert med i DUF.

Dersom søkeren har levert elektronisk nasjonalt ID-kort, skal førstelinjen også velge «Ok».

Forutsetninger for at punktet vises

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises hvis søkeren er borger av Irak.

3.6 Statsborgerbevis fremlagt og fremstår ekte

Dersom søkeren er borger av Irak, krever UDI at underlagsdokumentasjon for passet fremlegges.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren har fremlagt statsborgerbevis fra Irak, og dette fremstår som ekte. Beviset må vise den identiteten som søkeren er registrert med i DUF. 

Dersom søkeren har levert elektronisk nasjonalt ID-kort skal førstelinjen også velge «Ok».

Forutsetninger for at punktet vises 

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises hvis søkeren er borger av Irak.

3.7 Fremlagt fødselsattest i original

For at UDI automatisk skal kunne vurdere fedremelding, skal førstelinjen svare på om søkeren har fremlagt fødselsattest. Dette er fordi søkeren som regel ikke finnes i Folkeregisteret. 

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren har fremlagt fødselsattest som viser hvem som er barnets far, og at dette er samme person som i andre fremlagte dokumenter og søknadsskjemaet. Attesten må også vise at fødselsdatoen er den samme som det som er oppgitt i søknadsskjemaet. Attesten må være fremlagt i original og fremstå som ekte.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises kun hvis søkeren har fylt ut skjemaet for fedremelding.

Punktet vises ikke i kontrollisten ved noen andre søknadsskjemaer fordi UDI kun trenger fødselsattesten dersom det er andre grunner knyttet til identitet som gjør at saken ikke kan automatiseres. Personer som har levert fødselsattest tidligere trenger ikke levere dette igjen ved søknad om statsborgerskap (se søkerens sjekkliste). Dersom fødselsattest mangler skal ikke førstelinjen gi beskjed til UDI om dette via kontrollisten. UDI etterspør attest direkte til søkeren ved behov der det mangler.

4. Øvrige kontrollpunkter

Her beskrives de resterende punktene i kontrollisten. Disse er uavhengige av ID-dokumenter som er fremlagt.

4.1 Underskrift fra søker

Søkere som har fylt 12 år må samtykke til å søke om norsk statsborgerskap, jf. UDI 2016-010 punkt 3.2. Det er laget et nytt samtykkeskjema som søkeren får tilgang til fra sjekklisten sin. Dette kan også printes ut fra UDI sine nettsider (ekstern lenke).

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren har fremlagt samtykkeskjema signert og datert. Førstelinjen skal sjekke opp imot søkerens legitimasjon at signaturen fremstår som ekte, hvis søkeren har legitimasjon med signatur.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises for alle søkere som har fylt 12 år.

4.2 Underskrift fra foreldre med foreldreansvar

For barn som søker om norsk statsborgerskap må som hovedregel foreldre med foreldreansvar samtykke til søknaden. Førstelinjen skal slå opp i Folkeregisteret for å sjekke hvem som har foreldreansvar for barnet for å vurdere dette. UDI har tilgang på hvem som har foreldreansvar for barn via Folkeregisteret, men kan ikke vite om det er disse personene som faktisk har samtykket. Det er dette førstelinjen skal svare på.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom foreldre med foreldreansvar registrert i Folkeregisteret har levert signert og datert samtykkeskjema, og signaturen(e) fremstår som ekte.

Førstelinjen skal sjekke opp imot foreldrenes legitimasjon at signaturen fremstår som ekte.mHvis det fremstår som at den ene forelderen har signert for begge, skal førstelinjen be den andre forelderen om å skrive under, forutsatt at begge foreldre er til stede ved innlevering av søknaden. Hvis ikke begge foreldre har signert, skal det velges «Ikke ok».

Hvis begge foreldre er registrert med foreldreansvar, og kun én har signert, skal det velges «Ikke ok». Hvis foreldreansvaret står som «Ukjent» i Folkeregisteret, skal førstelinjen velge «Ikke ok» selv om personer som er registrert som mor og far i DUF/Norvis har samtykket. I slike tilfeller må UDI vurdere hvem som har foreldreansvaret.

Førstelinjen skal alltid velge «Ikke ok» hvis andre enn foreldre med foreldreansvar har samtykket, for eksempel representanter fra barnevernstjenesten, forsterforeldre, steforelder eller verge. UDI må alltid vurdere om samtykket er OK i tilfeller hvor andre enn foreldrene har samtykket.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises for alle søkere under 18 år.

4.3 Barnet har blitt hørt

Alle barn over 7 år har rett til å uttrykke sin mening om å bli norsk borger.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom foreldrene har huket av for at barnet har blitt hørt i samtykkeskjemaet som følger barnets sjekkliste. Hvis det er huket av for at barnet ikke har blitt hørt i samtykkeskjemaet, skal førstelinjen likevel velge «Ok» hvis foreldrene ved oppmøtet forklarer barnet hva det betyr å søke om norsk statsborgerskap og sikrer at barnet blir hørt.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises uavhengig av hvilket søknadsskjema søkeren har fylt ut.

• Punktet vises for alle barn fra 7 til og med 11 år.

4.4 Samsvar mellom stempler i reisedokumenter og reiseoversikt

Søker skal i søknadsskjemaet oppgi alle reiser utenfor Norge som har varighet over 60 dager til sammen per kalenderår, jf. UDI 2016-010 punkt 3.7.2. Førstelinjen skal kontrollere at det ikke er åpenbare mangler ved søkers reiseoversikt. Dette kan eksempelvis være at søker ikke har oppgitt noen reiser, men det fremkommer stempler i søkers pass som er av lengre varighet enn 60 dager. Førstelinjen trenger ikke gjøre en nøyaktig utregning av alle til- og fra-datoer som fremkommer av søkers pass. Det er søkers eget ansvar å oppgi korrekt reiseoversikt. Verken førstelinjen eller UDI har mulighet til å kontrollere reiser det ikke finnes stempler for.

Førstelinjen skal velge «Ok» hvis det ikke er åpenbare avvik mellom stempler i passet og reiseoversikten søker har fylt ut i søknadsskjemaet.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søkeren ikke har hatt nasjonalitetspass eller annet reisedokument. Dette gjelder også barn født i Norge som aldri har hatt pass. Hvis det ligger kopi av utgåtte pass/reisedokument i tidligere saker, kan førstelinjen kontrollere søkerens opplysninger opp mot stempler i disse. Om opplysningene samsvarer, skal førstelinjen velge «Ok» selv om tidligere pass ikke er fremlagt i statsborgerskapssaken.

Hvis det fremgår av DUF at søkeren har fått innvilget norsk reisebevis eller utlendingspass som er gyldig på oppmøtetidspunktet, eller har nasjonalitetspass som ikke er fremlagt, skal førstelinjen velge «Ikke ok». Søkeren må gi en forklaring på hvorfor dokumentet ikke er levert. Dersom søkeren kun har fremlagt nyeste pass, og eldre pass ikke er fremlagt tidligere, skal vedkommende bes om å legge ved en forklaring på hvorfor det ikke er fremvist eldre pass. Dette kan for eksempel skyldes at søkeren har måttet levere gammelt pass ved fornyelse. I disse tilfellene skal det velges «Ikke ok».

Dersom søkeren ved oppmøte opplyser om at de har fylt ut reiseoversikten feil (enten for mange eller for få reiser) skal førstelinjen velge «Ikke ok». Ny reiseoversikt skal deretter legges ved søknaden som et dokument. Førstelinjen kan selv vurdere om de har tid til å utarbeide ny reiseoversikt, eller om søkeren bes ettersende den direkte til UDI. Førstelinjen kan likevel velge «Ok» dersom søkeren oppgir reiser som ikke får betydning (det vil si, reiser som ikke til sammen utgjør mer enn 60 dager på ett kalenderår).

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises for personer som har fylt ut søknad om statsborgerskap (ikke for melding for nordiske borgere, gjenerverv av norsk statsborgerskap osv.).

4.5 Navneendring skyldes at søkeren har tatt ektefellens navn

Søker skal i søknadsskjemaet oppgi om de har endret navn siden de kom til Norge. Hvis vedkommende svarer ja på dette spørsmålet, skal han/hun svare på om endringen var på grunn av ekteskap. UDI ønsker ikke at dette skal være grunn til at saken ikke kan automatiseres.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søker har endret etternavn til det samme som sin ektefelle.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises for personer som i søknadsskjemaet har svart «ja» på spørsmål om de har endret navn, og «ja» på spørsmål om endringen var på grunn av ekteskap.

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for søknader om norsk statsborgerskap og for borgere av ikke-nordiske land.

4.6 Samlivserklæring fremlagt

Søker skal i søknadsskjemaet oppgi om de har en norsk samboer. Dette spørres om fordi samboer ikke er en kategori i Folkeregisteret. Vi spør ikke om personen har norsk ektefelle i søknadsskjemaet ettersom dette hentes fra Folkeregisteret.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søker har levert utfylt samlivserklæring som finnes på UDI sine nettsider (ekstern lenke til PDF). Samboerens fødselsnummer skal fremgå av skjemaet og både søker og samboer skal ha signert og datert. Legitimasjon til samboer må være fremlagt i original, men samboer trenger ikke møte personlig. Søkere som skal levere samlivserklæring, vil få dette opp på sjekklisten sin.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises for personer som har svart ja på spørsmål om de har en norsk samboer i søknadsskjemaet.

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for søknader om norsk statsborgerskap og for borgere av ikke-nordiske land.

4.7 Karakterutskrift eller vitnemål med karakteren 2 eller høyere på standpunkt- eller eksamenskarakter i norsk eller samisk i grunnskolen, eller halvårsvurdering, standpunkt- eller eksamenskarakter i norsk eller samisk på videregående

UDI har ingen tjeneste for å hente inn opplysninger om karakter i grunnskole/videregående skole automatisk. For at sakene skal automatiseres, må førstelinjen kontrollere søkerens opplysninger om karakterer fra grunnskole/videregående skole.

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søker har levert karakterutskrift, kompetansebevis, eller vitnemål fra grunnskole der det kommer frem at søkeren har fått karakteren 2 eller høyere i standpunkt-, eller eksamenskarakter i norsk.

Førstelinjen skal også velge «Ok» dersom søker har levert karakterutskrift, kompetansebevis, eller vitnemål fra videregående skole der det kommer frem at søkeren har fått karakteren 2 eller høyere ved halvårsvurdering, standpunkt-, eller eksamenskarakter i norsk. 

Karakterer i norsk muntlig eller skriftlig er tilstrekkelig. Faget «norsk kort botid» er også tilstrekkelig.

Førstelinjen skal velge «Ikke ok» dersom søkeren leverer annen dokumentasjon enn det som er nevnt over. For eksempel skal det velges «Ikke ok» hvis søkeren har levert dokumentasjon som viser karakteren 1 eller ingen karakter, dokumentasjon med betegnelsene «Godkjent» (GK), «Fritak» (F), «Deltatt» (D), «Ikke møtt» (IM) eller «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i norsk fra grunnskole eller videregående skole, eller kun har fått halvårsvurdering fra grunnskole.

Det skal også velges «Ikke ok» dersom søkeren oppfyller kravet på annen måte enn det som er oppgitt i søknadsskjemaet, for eksempel hvis søkeren fremlegger prøvebevis, vedtak om fritak fra kommunen eller dokumentasjon fra høyskole eller universitet.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises for personer som har svart at de har fått standpunkt- eller eksamenskarakter i norsk eller samisk i grunnskolen (minimum karakteren 2) i søknadsskjemaet.

• Punktet vises for personer som har svart at de har fått halvårsvurdering, standpunkt- eller eksamenskarakter i norsk eller samisk på videregående (minimum karakteren 2) i søknadsskjemaet.

• Punktet vises for personer som har svart at de har standpunktkarakter i norsk fra grunnskolen eller videregående skole i søknadsskjemaet før 1.oktober 2022.

• Punktet vises også for personer som var 17 år da de fylte ut søknadsskjemaet, men har fylt 18 år før oppmøtet hos førstelinjen. Disse har ikke oppgitt at de har karakter i søknadsskjemaet, men UDI anser det som sannsynlig og ønsker derfor at det tas stilling til for disse, ettersom de har vokst seg inn i norskkravet.

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for søknader om norsk statsborgerskap og for borgere av ikke-nordiske land.

4.8 Karakterutskrift eller vitnemål med karakteren 2 eller høyere på standpunkt- eller eksamenskarakter i samfunnsfag i grunnskolen, eller halvårsvurdering, standpunkt- eller eksamenskarakter i samfunnskunnskap på videregående

UDI har ingen tjeneste for å hente inn opplysninger om karakter i grunnskole/videregående skole automatisk. For at sakene skal automatiseres, må førstelinjen kontrollere søkerens opplysninger om karakterer fra grunnskole/videregående skole. Førstelinjen skal velge «Ok» dersom søker har levert karakterutskrift, kompetansebevis, eller vitnemål fra grunnskole skole der det kommer frem at søkeren har fått karakteren 2 eller høyere i standpunkt-, eller eksamenskarakter i samfunnsfag.

Førstelinjen skal også velge «Ok» dersom søker har levert karakterutskrift, kompetansebevis, eller vitnemål fra videregående skole der det kommer frem at søkeren har fått karakteren 2 eller høyere ved halvårsvurdering, standpunkt-, eller eksamenskarakter i samfunnskunnskap. 

Førstelinjen skal velge «Ikke ok» dersom søkeren leverer annen dokumentasjon enn det som er nevnt over. For eksempel skal det velges «Ikke ok» hvis søkeren har levert dokumentasjon som viser karakteren 1 eller ingen karakter, dokumentasjon med betegnelsene «Godkjent» (GK), «Fritak» (F), «Deltatt» (D), «Ikke møtt» (IM) eller «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i samfunnsfag/samfunnskunnskap fra grunnskole eller videregående skole, eller kun har fått halvårsvurdering fra grunnskole.

Det skal også velges «Ikke ok» dersom søkeren oppfyller kravet på annen måte enn det som er oppgitt i søknadsskjemaet, for eksempel hvis søkeren fremlegger prøvebevis, vedtak om fritak fra kommunen eller dokumentasjon fra høyskole eller universitet.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Punktet vises for personer som har svart at de har standpunkt- eller eksamenskarakter i samfunnsfag i grunnskolen (minimum karakteren 2) i søknadsskjemaet.

• Punktet vises for personer som har svart at de har fått halvårsvurdering, standpunkt- eller eksamenskarakter i samfunnskunnskap på videregående (minimum karakteren 2) i søknadsskjemaet.

• Punktet vises for personer som har svart at de har standpunktkarakter i samfunnskunnskap fra grunnskolen eller videregående skole i søknadsskjemaet før 1. oktober 2022.

• Punktet vises også for personer som var 17 år da de fylte ut søknadsskjemaet, men har fylt 18 år før oppmøtet hos førstelinjen. Disse har ikke oppgitt at de har karakter, men UDI anser det som sannsynlig og ønsker derfor at det tas stilling til for disse, ettersom de har vokst seg inn i kravet om samfunnskunnskap.

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for søknader om norsk statsborgerskap og for borgere av ikke-nordiske land.

4.9 Fremlagt dokumentasjon på skolegang

Dette punktet er fjernet fra kontrollisten og sjekklisten og finnes ikke lenger. Det er ikke lenger behov for å levere dokumentasjon på skolegang for barn i skolealder.

4.10 Fremlagt dokumentasjon på at søker kan norsk språk

For nordiske borgere som søker om norsk statsborgerskap, er det et forenklet krav til norskkunnskaper. Førstelinjen skal velge «Ok» dersom det er levert bekreftelse fra arbeidsgiver eller offentlig etat på at søker kan snakke norsk eller samisk.

Førstelinjen kan også velge «Ok» dersom søker snakker norsk ved oppmøte.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for søknader om norsk statsborgerskap for nordiske borgere. Den vises ikke i meldinger for nordiske borgere.

4.11 Ikke straffbare forhold i Norge som får betydning for saken

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom det er levert en uttømmende politiattest fra Norge som ikke viser noen straffbare forhold. Dersom det fremkommer noen straffbare forhold i historikken skal det velges «Ikke ok». Dette gjelder også dersom personen er siktet eller tiltalt.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for melding om gjenerverv som er levert fra utlandet. For skjemaer som er levert i Norge skal vandelstrinnet i DUF brukes.

• Spørsmålet vises kun for personer som har fylt 15 år.

4.12 Dokumentasjon på erverv av annet lands statsborgerskap

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom det er levert dokumentasjon som viser at søkeren ble borger av et annet land etter personen ble norsk borger (enten fra fødsel eller fra vedtaksdato).

At søkeren har vært norsk borger, og fra hvilket tidspunkt, kan førstelinjen slå opp i Folkeregisteret. Dersom søkeren ikke er registrert i Folkeregisteret, vil de ha fått beskjed om å dokumentere hvordan personen ble norsk borger. Eksempler på dokumentasjon på erverv av annet lands statsborgerskap kan være vedtak om statsborgerskap fra annet lands myndighet. Dokumentasjonen som godtas her er den samme som dokumentasjonskravene for å søke om norsk pass, jf. pass- og ID-kortforskriften § 2-3 annet ledd (ekstern lenke).

Offentlige dokumenter fra andre lands myndigheter må legaliseres / påføres apostille. Det skal stilles samme krav som ved registrering av barn og foreldreskap i Folkeregisteret (barn født i utlandet).

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for melding om gjenerverv, og som har svart i søknadsskjemaet at de mistet norsk statsborgerskap fordi de ble borger av et annet land.

4.13 Dokumentasjon på at søker ikke er borger av annet land

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom det er levert dokumentasjon som viser at søkeren ikke er borger av et annet land enn Norge.

Dette må være dokumentasjon fra myndighetene i landet en eller begge foreldrene er statsborger av, og landet søkeren bor i, som viser at personen ikke er statsborger av dette landet/disse landene. Dette kan for eksempel være oppholdstillatelse.

Offentlige dokumenter fra andre lands myndigheter må legaliseres / påføres apostille. Det skal stilles samme krav som ved registrering av barn og foreldreskap i Folkeregisteret (barn født i utlandet).

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet finnes kun i skjemaer for søknad om bibehold, for søkere som har svart i søknadsskjemaet at de kun er norsk borger.

4.14 Ikke opplysninger om straffbare forhold i utlandet

Førstelinjen skal velge «Ok» så lenge søkeren ikke har levert dokumentasjon som viser straffbare forhold begått i utlandet og førstelinjen ikke har informasjon om straffbare forhold i utlandet fra andre kilder. Se UDI 2016-010 pkt 3.7.5. For meldinger om gjenerverv se UDI 2016-010 pkt 3.8.5.

Offentlige dokumenter fra andre lands myndigheter må legaliseres / påføres apostille. Det skal stilles samme krav som ved registrering av barn og foreldreskap i Folkeregisteret (barn født i utlandet). Førstelinjen skal imidlertid velge «Ikke OK» selv om dokumentet der det fremgår straffbare forhold i utlandet likevel ikke er legalisert eller påført Apostille. UDI vil i slike tilfeller utrede saken.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet finnes for alle som har søkt om norsk statsborgerskap, brukt meldingsordning for nordiske borgere eller melding om gjenerverv.

• Spørsmålet vises kun for personer som har fylt 15 år.

4.15 Fremlagt dokumentasjon på at søker var norsk ved fødsel

Førstelinjen skal velge «Ok» dersom det er levert dokumentasjon som viser at søker ble norsk ved fødsel. Eksempler på dokumentasjon er kopi av norsk pass for den av foreldrene søkeren arvet norske statsborgerskap fra, fødselsattest for den norske forelderen eller kopi av oppholds/arbeidstillatelse til den av foreldrene som er norsk, fra landet der han eller hun bor. Her godtas den samme dokumentasjonen som legges til grunn når passmyndighetene skal vurdere om en person ble norsk ved fødsel i forbindelse med søknad om norsk pass.

Dersom søkeren ikke har lagt frem dokumentasjon, men det fremkommer av Folkeregisteret at søkeren var norsk ved fødselen, skal førstelinjen likevel velge «Ikke ok» på dette spørsmålet. Spørsmålet handler kun om dokumentasjon som er fremlagt. UDI kan selv hente opplysninger om norsk statsborgerskap ved fødsel som er registrert i Folkeregisteret.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet finnes for alle som har brukt meldingsordning for gjenerverv og for de som har søkt om bibehold.

• For melding om gjenerverv vises punktet kun hvis søker har svart i søknadsskjemaet at de ble norske ved fødsel.

4.16 Førstelinjen har ikke oppdaget konkret grunn til nærmere manuell undersøkelse, referér UDI 2016-010, punkt 3.5 og 3.6

Førstelinjen skal velge «Ok», med mindre det oppdages forhold som beskrevet i UDI 2016-010, pkt 3.5 og 3.6. Det må være konkrete forhold rundt den aktuelle søkeren for at det velges «Ikke ok» på dette punktet.

Førstelinjen skal oppgi den konkrete grunnen til at det er valgt «Ikke ok» i kommentarfeltet i kontrollisten. Dersom førstelinjen har skrevet en rapport om årsaken så kan det henvises til denne i kommentarfeltet. Hvis førstelinjen for eksempel mener det er grunn til undersøkelse av tilbakekall eller sikkerhetsvurdering at søkeren har reist til konkrete land som fremgår av stempler i passet eller av søkerens reiseoversikt skal førstelinjen velge «Ikke ok».

Alle saker der det velges «Ikke ok» på dette punktet vil gå til manuell behandling hos UDI, og det er derfor ikke ønskelig at det velges «Ikke ok» på flere saker enn nødvendig. Førstelinjen skal for eksempel ikke velge «Ikke ok» hvis det er tvil om vilkår som ikke er knyttet til UDI 2016-010 pkt 3.5 og 3.6. Hvis det for eksempel er slik at personen ikke har nok oppholdstid i Norge eller ikke har tatt norskprøven så vil UDI hente inn dette fra andre kilder.

Forutsetninger for at punktet vises  

• Spørsmålet vises for alle typer søknader og meldinger og har ingen aldersbegrensninger.