UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse

1. Innledning

Disse retningslinjene gjelder for politiets saksforberedelse og Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av søknader om fornyelse av tillatelser som er gitt på bakgrunn av en søknad om beskyttelse. Politiet kan anvende punkt 3 som retningslinjer for deres behandling av fornyelsessakene der de har vedtakskompetanse. Retningslinjene omfatter også fornyelse av tillatelser som er gitt til overføringsflyktninger. Det omfatter ikke fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsloven § 74.

En søknad om fornyelse er en søknad om oppholdstillatelse på samme faktiske og rettslige grunnlag som søkeren tidligere har hatt, se utlendingsloven § 61. I saker der vedkommende søker på nytt faktisk eller rettslig grunnlag anses dette som en ny førstegangssøknad, se utlendingsloven § 61 syvende ledd.

2. Søknadsprosedyrer og forberedende saksbehandling

2.1. Generelt om søknadsprosedyrer og forberedende saksbehandling

2.1.1. Hvor skal søknaden leveres?

Søknad om fornyelse skal leveres personlig hos politiet der søkeren bor (lokalt politidistrikt), se utlendingsforskriften § 10-27. Søknaden kan ikke fremmes via den elektroniske søknadsportalen «Søknad på nett» (SPN).

2.1.2. Hvordan skal søknaden leveres?

Søknaden skal fremmes på fastsatt skjema ved personlig fremmøte. Alle søkerne, inkludert medfølgende barn, må møte personlig. En enslig mindreårig skal søke om fornyelse sammen med sin representant hos lokalt politidistrikt. Representanten skal bistå den enslige mindreårige i søknadsprosessen.

Det er ett felles søknadsskjema for alle fornyelser av tillatelser som er gitt etter en søknad om beskyttelse. Det skal benyttes samme skjema hvis søkeren ønsker å søke om en ordinær fornyelse av tillatelsen sin, oppheve begrensninger i tillatelsen sin, eller vil fremlegge nye opplysninger i saken. Dette kan for eksempel være aktuelt der:

• søkeren har fått en ettårig tillatelse som flyktning av hensyn til fortsatt identitetskontroll, eller av andre særlige grunner ønsker å få opphevet en identitetstvil
  
  
• søkeren har fått en tillatelse som flyktning av tre eller fem års varighet, men ønsker å få opphevet en identitetstvil
  
  
• søkeren har fått en tillatelse som er begrenset i medhold av utlendingsloven § 38 femte ledd

2.1.3. Skal søkeren betale gebyr?

Søkeren skal som utgangspunkt betale et gebyr for søknad om fornyelse, se utlendingsforskriften § 17-10 første ledd.

Unntak gjelder for

• fornyelse av oppholdstillatelse som flyktning gitt etter utlendingsloven § 28
  
  
• barn under 18 år uavhengig av hvilken type oppholdstillatelse det søkes om fornyelse av, se utlendingsforskriften § 17-10 andre ledd

2.1.4. Når skal søknaden om fornyelse leveres?

En søknad om fornyelse skal leveres til lokalt politidistrikt innen utløpet av oppholdstillatelsen.

En søknad om fornyelse anses som levert når søkeren møter til avtalt tid hos politiet og saken opprettes i DUF (saksopprettelsestidspunktet). Hvis konkrete opplysninger i saken viser at søkeren faktisk har vært hos politiet og fremmet søknaden tidligere enn saksopprettelsestidspunktet, anses søknaden som levert ved oppmøtetidspunktet. Dette kan være praktisk der politiet ikke har opprettet saken i DUF ved oppmøte på grunn av for eksempel kapasitetsproblemer.

UDI vil i utgangspunktet legge til grunn at søknaden er fremmet rettidig i de tilfellene sent oppmøte skyldes forhold hos utlendingsforvaltningen, og er utenfor søkerens kontroll. Et eksempel på dette kan være lang ventetid for å få time hos politiet. Politiet må ved oversendelsen til UDI oppgi hvor lang ventetid det var hos politiet i det aktuelle tidsrommet. UDI vil i disse tilfellene vurdere om det foreligger sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden er fremmet rettidig, se utlendingsforskriften § 10-2 syvende ledd.

UDI vil i utgangspunktet legge til grunn at søknaden ikke er fremmet rettidig hvis forsinkelsen skyldes søkeren. Dette kan for eksempel være der vedkommende ikke benytter seg av første ledige time eller søknaden ikke er fullstendig.

2.1.5. Hvilken betydning har søknadstidspunktet?

Søknadstidspunktet har betydning for

• beregningen av tillatelsens varighet, se punkt 4
  
  
• om søkeren har oppholdt seg ulovlig i Norge, noe som kan medføre utvisning, se punkt 3.9
  
  
• innvilgelsestidspunktet for en eventuell senere søknad om permanent oppholdstillatelse, og norsk statsborgerskap
  
  
• søkerens rett til å oppholde seg og arbeide på samme vilkår som tidligere, og eventuelt motta ytelser fra andre offentlige instanser, se punkt 7

2.2. Politiets kompetanse og oppgaver i fornyelsessaker

2.2.1. I hvilke saker kan politiet fatte vedtak om fornyelse? (Politiets kompetanse i fornyelsessaker)

Lokalt politidistrikt kan fatte vedtak om fornyelse (personell kompetanse) dersom det ikke er tvil om vilkårene er oppfylt og saken ikke faller inn under unntakene i utlendingsforskriften § 13-2 første ledd bokstav a til c. Se UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader.

Politiet har for eksempel ikke adgang til å fornye:

• Begrensede tillatelser gitt etter utlendingsloven § 38 femte ledd
  
  
• Tillatelser gitt etter utlendingsloven § 28 som er begrenset i varighet (ofte gitt for ett år) av hensyn til fortsatt identitetskontroll, eller av andre særlige grunner, se utlendingsforskriften § 10-13
  
  
• Saker der det er tvil om søkerens identitet, eller det fremkommer nye opplysninger som tilsier at det er tvil om identitet
  
  
• Saker der det er opprettet tilbakekallssak i DUF eller det foreligger omstendigheter som kan gi grunnlag for opphør eller tilbakekall, se UDI 2017-001 Politiets oppgaver i tilbakekallssaker.
  
  
  • Unntak gjelder for opphørssaker som faller inn under instruks GI-15/2020 - Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f.
    
    
• Saker der det er forhold som kan gi grunnlag for utvisning
  
  
• Søknader om fornyelse som er fremsatt mer enn seks måneder for sent, se UDI 2010-093 Vedtakskompetanse ved søknad om fornying etter utløpet av siste løyve 
  
  
• Fornyelser av tillatelser gitt etter utlendingsloven § 74, se utlendingsforskriften § 13-2 første ledd bokstav c
  
  
• Andre saker der det er tvil om vilkårene for fornyelse er oppfylt

Listen er ikke uttømmende.

Fornyelse av slike saker skal alltid sendes UDI for behandling. Dette gjelder både fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsloven § 28 og § 38.

2.2.2. Hva skal politiet gjøre når de mottar en søknad om fornyelse? (Politiets oppgaver)

Politiet har ansvaret for å forberede saken og registrere søknaden om fornyelse i Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Politiet skal i den forbindelse:

• benytte samme hjemmel og innvandringsgrunn som i siste vedtak om innvilget oppholdstillatelse når de registrerer fornyelsessøknaden i DUF
  
  
• kontrollere at søknadsskjemaet er riktig utfylt, herunder at søkerens adresse, telefonnummer og e-postadresse er oppdatert i DUF
  
  
• be søkeren fylle ut skjema for endrede personopplysninger, hvis søkeren har endret personopplysninger siden sist vedkommende hadde en søknad til behandling hos utlendingsmyndighetene
  
  
• kontrollere at nødvendig dokumentasjon er vedlagt (se vedtaket for hvilke dokumenter søkeren må legge frem) og at sakens opplysninger er oppdatert i DUF
  
  
• ved søknad fra barnefamilier kontrollere at det er fylt ut et eget søknadsskjema for hvert familiemedlem og opprette sak for hver enkelt person som søker om fornyelse

Politiet skal informere og veilede søkeren om

• plikten til å dokumentere sin identitet ved å legge frem pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet
  
  
  • Merk spesielt at en flyktning ikke kan pålegges å medvirke til å avklare sin identitet på en måte som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse, se utlendingsloven § 83
    
    
• viktigheten av at søkeren gir opplysninger om alle forhold som kan ha betydning for vurderingen av søknaden og at disse må dokumenteres så langt det er mulig

Hvilke dokumenter som kreves fremlagt følger av vedtaket. Dette kan for eksempel være legeattester, samtykkeerklæringer og ID-dokumenter.

Dersom søkeren fremlegger identitetsdokumenter, skal politiet

• kontrollere at det er originaldokumenter som legges frem
  
  
• sjekke at søkeren har gitt en skriftlig forklaring på hvordan vedkommende fremskaffet dokumentene
  
  
• ikke oversende originale ID-dokumenter til UDI, men skanne inn alle dokumenter i eSak. Det er ikke nødvendig å skanne inn ubrukte sider i reisedokumentet
  
  
• skanne inn norsk utlendingspass eller reisebevis (brukte sider), dersom det ble innvilget ved forrige oppholdstillatelse eller senere
  
  
• oppdatere fanen for personopplysninger i DUF, herunder om det er originaldokumenter eller kopier som er skannet inn
  
  
• foreta person- og dokumentkontroll av dokumentene som fremlegges i tråd med retningslinjene i UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter
  
  
• vurdere om det er behov for en utvidet kontroll. Indikasjoner på dette kan for eksempel være:
  
  
  • at politiet ikke er kjent med typen dokument som fremlegges
    
    
  • det foreligger konkret mistanke om at dokumentet er falskt
    
    
  • tvil om søkeren er den reelle innehaveren av dokumentet
    
    
  • etter en risikovurdering, for eksempel i fornyelsessaker fra land hvor det tidligere har vært avdekket forfalskninger og uriktige identitetsopplysninger
    
    
  • at det foreligger motstridende opplysninger om identitet, for eksempel der søkeren legger frem ID-dokumenter med andre ID-opplysninger enn tidligere oppgitt. I slike tilfeller skal politiet som hovedregel foreta et intervju av søkeren hvor vedkommende gir en forklaring på de motstridende opplysningene

Politiet skal lage en rapport i saken hvor det fremgår hvorfor det er gjort utvidet kontroll av søkerens identitet, hva som har blitt foretatt av ID-undersøkelser og utfallet av disse. Rapporten skal skannes inn i eSak. Hvordan den utvidete kontrollen bør foretas vil avhenge av erfaringer med den enkelte landporteføljen, sammenholdt med de forhold som oppdages ved den innledende kontrollen. Politiet skal registrere i DUF hvis dokumentet er tatt inn til undersøkelse, hvor dokumentet eventuelt videresendes, om det er utlevert til søkeren og tidspunktet for tilbakeleveringen. Når resultatet av dokumentundersøkelsen foreligger ettersendes den til UDI.

Dersom søkeren ikke samtykker til innlevering av identitetsdokumenter, politiet mistenker at dokumentet er falskt, eller det av andre grunner er tvil om søkerens identitet, må politiet vurdere om det er grunnlag for å beslaglegge dokumentet se utlendingsloven § 104. For mer informasjon om saksbehandling og kontroll i saker med motstridende opplysninger om identitet, og rutiner for dokumentkontroll se

• UDI 2012-009 Identitet kap. 4.1.2.

• Sjekkliste for dokument- og personkontroll utført av politiet (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging)

• Er du sikker? (ekstern lenke til nidsenter.no, krever pålogging) 

De samme prosedyrene gjelder der politiet får inn opplysninger eller dokumenter om en asylsøkers identitet når fornyelsessaken er til behandling hos UDI.

Politiet må være oppmerksomme på at søkere som har skaffet seg hjemlandets reisedokumenter etter at vedkommende er innvilget beskyttelse, kan få tillatelsen sin tilbakekalt, se UDI 2010-078 Gjenerverv av hjemlandets reisedokument og tilbakekall av tillatelse.

Dersom søkeren ikke fremlegger identitetsdokumenter, skal politiet

• be søkeren legge frem en skriftlig forklaring på hvorfor han ikke har fremskaffet dokumentene
  
  
• be søkeren legge ved eventuell dokumentasjon/bekreftelse på de forsøk vedkommende har gjort for å fremskaffe identitetsdokumenter.
  
  
• be søkeren dokumentere andre forhold som har betydning for saken så langt det er mulig.

Det er utarbeidet et eget skjema, som politiet skal fylle ut i ovennevnte tilfeller. Skjemaet skal inngå i saken som et saksdokument, se UDI 2018-003V1 Politiets følgebrev til UDI ved søknader om opphevelse av begrensninger eller fornyelse av begrensede tillatelser.

2.3. Søknad om fornyelse sendt direkte til UDI

Dersom UDI mottar en søknad om fornyelse direkte fra søkeren, eller fra politiet uten at det er opprettet sak, skal UDI

• returnere søknaden til avsenderen (søkeren eller politidistriktet)
  
  
• informere om rett fremgangsmåte for å søke om fornyelse
  
  
• hvis søkeren har vedlagt identitetsdokumenter, skal UDI skanne dokumentene inn i DUF, se Hvordan skanne inn ID-dokumenter (ekstern lenke til NIDs sider, krever pålogging) og deretter sende originaldokumentene til politiet der søkeren bor, slik at søkeren og politiet kan følge fremgangsmåten som beskrevet i pkt. 2.1.

2.4 Søkere som oppholder seg i utlandet

Søknader om fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse skal fremmes ved personlig fremmøte hos lokalt politidistrikt hvor søkeren er bosatt i Norge jf. utlendingsforskriften § 10-27. UDI får likevel fra tid til annen henvendelser fra søkere som befinner seg i utlandet som ønsker å fornye oppholdstillatelsen sin.

2.4.1. Utlendingen har fortsatt gyldig tillatelse

I utgangspunktet skal utlendingen henvises til å returnere til Norge og søke om fornyelse innen utløpet av den midlertidige tillatelsen på vanlig måte for å forhindre at den bortfaller.

Søkeren kan anføre at det foreligger forhold utenfor søkerens kontroll som gjør at det ikke er mulig for søkeren å returnere til Norge innen tillatelsens utløpstidspunkt.

For at UDI skal gjøre unntak fra forskriftens hovedregel kreves det at søkeren godtgjør at det foreligger tungtveiende grunner til at søkeren ikke kan returnere til Norge innen fristen.

Dette kan eksempelvis være at søkeren oppgir at hen av helsemessige årsaker ikke vil være i stand til å returnere innen utløpsfristen, eller at søkeren har blitt tatt med til utlandet av familiemedlemmer og siden blir holdt igjen mot sin vilje.

Det stilles strenge krav til at en forklaring anses tilstrekkelig sannsynliggjort, og UDI må foreta en konkret vurdering av søkers forklaring, eventuell fremlagt dokumentasjon samt vurdere å kreve ytterligere opplysninger fra søkeren.

Dersom UDI mener at det skal gjøres unntak og søkeren gis mulighet til å søke om en fornyelse skal dette gjøres på følgende måte:

• UDI oppretter en fornyelsessak.

• UDI tar kontakt med nærmeste utenriksstasjon som bes motta utlendingen for person- og dokumentkontroll. Dersom utlendingen oppholder seg i et land hvor Norge ikke har representasjon må utlendingen sende en søknad og eventuell dokumentasjon til UDI. UDI vil deretter foreta en samlet vurdering av søknaden på grunnlag av det som er fremlagt av utlendingen.

• Utlendingen bes deretter ta kontakt med utenriksstasjonen for å avtale oppmøte for person- og dokumentkontroll samt fylle ut søknadsskjema for fornyelse av oppholdstillatelse.

• Dersom søkerens norske reisedokumenter har gått tapt og det er godtgjort at dette skyldes forhold utenfor søkerens kontroll (se UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass punkt 3.7.1.) kan UDI unntaksvis bemyndige utenriksstasjonen til å utstede av passerbrev jf. utlendingsforskriften §12-9 annet ledd.

Dersom utlendingen ikke kan sannsynliggjøre at det var utenfor deres kontroll å returnere til Norge før utløpet av sin tillatelse vil UDI fatte et formelt avslag når tillatelsen er utløpt.

Der søkeren har fremmet en søknad om fornyelse av oppholdstillatelse, men den nåværende tillatelse i mellomtiden har utløpt mens søkeren oppholder seg i utlandet, kan UDI fornye tillatelsen. Dersom søkerens reisedokument også har utløpt må søkeren kontakte nærmeste utenriksstasjon og søke om innreise visum.

2.4.2. Utlendingen har ikke lenger gyldig tillatelse

Når søkere tar kontakt med norske utlendingsmyndigheter og ber om fornyet tillatelse, opprettes det som regel en ny sak i DUF. Det skal deretter vurderes om det skal fattes et vedtak om formelt avslag eller om søknaden skal realitetsbehandles.

Dersom UDI vurderer å realitetsbehandle søknaden kreves det at søkeren godtgjør at det foreligger tungtveiende grunner til at søkeren ikke har kunnet returnert Norge innen fristen, det vil si at det foreligger forhold utenfor søkerens kontroll. Det stilles strenge krav til at en forklaring anses tilstrekkelig sannsynliggjort, og UDI må foreta en samlet vurdering av søkers forklaring, fremlagt dokumentasjon samt vurdere å innhente ytterligere informasjon fra søkeren.

Under følger eksempler på aktuelle momenter som kan tale for eller mot realitetsbehandling av søknader:

For

• Har utlendingen blitt holdt tilbake mot sin vilje. Dersom det gjelder barn; har gjenværende forelder (dersom søker har en forelder i Norge) kontaktet norske myndigheter for bistand eventuelt anmeldt forelderen som har tatt med barnet/barna til norsk politi?

• Har søkeren kontaktet norske myndigheter før utløpet av oppholdstillatelsen? Dersom dette ikke er tilfellet, hva er årsaken til at søkeren ikke har kunnet kontakte UDI?

• Har personen vært fengslet eller fått utreiseforbud og fengslingen skyldes brudd på grunnleggende menneskerettigheter? Dette vil være forhold som UDI vil anse å være utenfor utlendingens kontroll.

Mot

• Hvor lang tid det har gått siden tillatelsen utløp? Jo lengre tid som er gått etter tillatelsens utløp, jo mer skal til før vi anser det som forhold utenfor søkerens kontroll.

• Er det tydelige indikasjoner på at søkeren hadde til hensikt å bosette seg i utlandet eller hjemlandet? I slike tilfeller kan UDI avslå søknaden.

• Har utlendingen blitt arrestert for forhold som man vil kunne bli straffeforfulgt for i Norge?

Listen ovenfor er ikke uttømmende.

Dersom UDI mener at tillatelsen skal fornyes følges prosedyren som er angitt i kulepunktene under 2.4.1.

Der søkeren har flyktningstatus og det er indikasjoner på at søkeren har hatt opphold i hjemlandet så må saksbehandleren vurdere om saken skal overføres til Kontroll for en tilbakekallsvurdering.

Dersom det er mistanke om at utlendingen har gjort seg skyldig i handlinger som omfattes av utlendingsloven § 31 skal saken sendes til Kontroll F1 for vurdering.

Merk at tillatelser som er gitt etter utlendingsloven § 38 kan ikke fornyes dersom det er satt begrensninger i adgangen til å fornye tillatelsen jf. utlendingsloven § 38 c eller d.

3. Behandling av søknad om fornyelse i UDI

Utlendingsloven § 61 første ledd regulerer vilkårene for fornyelse av oppholdstillatelse. Utgangspunktet er at søkeren har rett til fornyelse dersom grunnlaget for tillatelsen fortsatt er tilstede. Saksbehandler skal ikke foreta en ny vurdering av oppholdsgrunnlaget. Tidligere opplysninger i saken som det allerede er tatt stilling til av UDI eller UNE, skal ikke vurderes på nytt. Saksbehandler må imidlertid undersøke om det har kommet inn nye opplysninger eller identitetsdokumenter etter at førstegangsvedtaket ble fattet i sak om innvilget oppholdstillatelse, som tilsier at grunnlaget for tillatelsen ikke lenger er tilstede. Nye opplysninger kan for eksempel ha kommet inn i forbindelse med:

• fornyelsessakssak
  
  
• familieinnvandringssak
  
  
• sak om reisedokument
  
  
• utvisningssak
  
  
• tilbakekallssak
  
  
• søk i sosiale media,

Det må også kontrolleres om det er foretatt endringer i vurderingen og registreringen av søkerens identitet i vedtak, i DUF eller om Skattekontoret har gjort endringer. Endringer foretatt av Skattekontoret vil stå med blå skrift i DUF. Saksbehandler må i slike tilfeller undersøke om det er behov for å opplyse saken ytterligere før vedtak fattes, herunder om endringene tilsier at det foreligger en endring av identitet som kan ha betydning for utfallet av fornyelsessaken. Det samme gjelder dersom søkeren fremlegger ID-dokumenter med nye personopplysninger.

Hvis det har kommet inn opplysninger som tilsier at Kontroll 2 bør se på saken, skal saken sendes dit før saksbehandler fatter vedtak i fornyelsessaken.

3.1. Fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsloven § 28

Utgangspunktet er at tillatelser etter utlendingsloven § 28 skal fornyes så lenge det ikke foreligger opphørs- eller tilbakekallsgrunner etter utlendingsloven §§ 37 eller 63, (se utlendingsloven § 61 annet ledd).

Dersom for eksempel en utlending har fått beskyttelse som følge av at hun er enslig kvinne uten mannlig nettverk og ektefellen senere dukker opp, må det vurderes om tillatelsen skal tilbakekalles. Det samme gjelder hvis det for eksempel kommer frem informasjon om at søkeren tidligere har oppgitt uriktige opplysninger om asylgrunnlaget eller identiteten sin.

Hvis det foreligger endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i utlendingens hjemland, eller i det landet søkeren tidligere hadde sin bopel (gjelder statsløse), som tilsier at det for mange er trygt å vende tilbake, skal UDI også vurdere opphør av flyktningstatus og oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Det samme gjelder hvis det i en konkret sak foreligger indikasjoner på at beskyttelsesbehovet kan ha bortfalt. Se GI-15/2020 Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Departementet har i disse tilfellene gitt samtykke til at UDI og politiet kan fornye oppholdstillatelser og behandle søknader om reisedokumenter i påvente av avgjørelser i saker om opphør/søknader om permanent oppholdstillatelse. I saker som omfattes av instruksen og det i tillegg foreligger tilbakekallsgrunner etter utlendingsloven § 63, skal tillatelsen ikke fornyes.

I tilfeller der det foreligger grunnlag for opphør eller tilbakekall etter utlendingsloven §§ 37 eller 63, skal saksbehandler ved behandlingen av fornyelsessaken opprette tilbakekallssak og følge rutinene som fremgår av UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker punkt 3.2.2.

3.2. Fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsloven § 28 som er begrenset i varighet, jf utlendingsforskriften § 10-13

Dersom søkeren er innvilget beskyttelse, men tillatelsen er begrenset i varighet på grunn av hensynet til fortsatt identitetskontroll eller av andre særlige grunner, må saksbehandler vurdere om begrensningen kan oppheves. Det samme gjelder dersom søkeren har identitetstvil, men hvor tillatelsen ikke er begrenset i tid.

Saksbehandler må lese førstegangsvedtaket og eventuelt sakens dokumenter for å finne ut hva som er begrunnelsen for at tillatelsen er begrenset i varighet, og undersøke om det foreligger nye opplysninger som tilsier at det ikke lenger er et kontrollbehov og om det nå er grunnlag for å oppheve begrensningen og/eller ID-tvilen.

Dersom UNE har fattet vedtak i saken, er UDI som utgangspunkt bundet av UNE sine vurderinger. Det er kun der det fremkommer nye opplysninger som tilsier at begrensningen ikke lenger skal opprettholdes, eller hvor det ikke lenger kan sies å være et kontrollbehov eller fortsatt formål med begrensningene, at UDI kan gi en fornyet tillatelse uten begrensninger i varighet og/eller oppheve ID-tvilen. Hvis begrensningene i varighet eller ID-tvilen oppheves, skal dette fremgå av vedtaket med en begrunnelse og registreringer i DUF skal oppdateres.

Søknadsprosessen følger tilsvarende prosedyrer som i øvrige saker hvor vedkommende søker om opphevelse av begrensninger, se punkt 2. Det skal benyttes samme skjema og søkeren kan søke med en gang forholdene som begrunnet begrensningen, eller ID-tvilen har falt bort. Hvis vi opphever ID-tvilen før utløpet av oppholdstillatelsen, skal tillatelsen fornyes for to år fra vedtaksdato. Se for øvrig punkt 5 om starttidspunkt og beregningen av varighet.

Når UDI opphever identitetstvil i fornyelsessaken, skal vi samtidig vurdere om vilkårene for reisebevis er oppfylt. Hvis vi mener at vilkårene for reisebevis er oppfylt, skal det fremgå av vedtaket at vilkårene for reisebevis nå er oppfylt og at vedkommende kan fremme søknad om reisedokument.

Hvis UDI ikke har tatt stilling til søknad om reisebevis tidligere, kan UDI fatte tilleggsvedtak om reisebevis av eget tiltak hvis vilkårene er oppfylt.

Fornyet oppholdstillatelse med begrensninger etter utlendingsforskriften § 10-13 kan gis med en varighet på inntil 2 år, jf. utlendingsdforskriften § 10-24 første ledd, med mindre det foreligger særskilte kontrollhensyn i saken, eller dersom det er andre særlige grunner til at saken bare bør fornyes for 1 år av gangen.

3.3. Fornyelse av tillatelser gitt etter utlendingsloven § 38

Tillatelser etter utlendingsloven § 38, fornyes i overensstemmelse med det grunnlaget tillatelsen er gitt på når dette fortsatt er til stede og ikke annet fremgår av vedtaket, se utlendingsloven § 61 første ledd og utlendingsforskriften § 10-22.

Tillatelsen skal ikke fornyes dersom det fremgår av loven eller forskriften at den ikke kan fornyes. Saksbehandler må derfor lese vedtaket og kontrollere om

• tillatelsen kan fornyes
  
  
• det er stilt vilkår for fornyelse
  
  
• det foreligger andre omstendigheter ved saken som kan gi grunn til å nekte fornyelse (for eksempel grunnlag for tilbakekall eller utvisning) Se punkt 3.10 om tilbakekall og punkt 3.9 om utvisning.

Et eksempel på at grunnlaget for tillatelsen ikke lenger er tilstede er dersom en tillatelse er gitt på grunnlag av barns tilknytning til Norge og barna har returnert til hjemlandet, men mor blir værende i Norge. Da vil ikke grunnlaget for morens tillatelse lenger være til stede. Tillatelsen kan derfor ikke fornyes.

Et annet eksempel er der en utlending er gitt en tillatelse på grunn av alvorlige, men forbigående helseproblemer. Her kan tillatelsen være begrenset mot fornyelse, eller det kan være stilt vilkår om fortsatt behov for medisinsk behandling som ikke oppfylles i fornyelsesomgangen. Tillatelsen kan da ikke fornyes.

Det følger av utlendingsloven § 60 femte ledd og utlendingsforskriften § 10-19a at en utlending med midlertidig oppholdstillatelse må oppholde seg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år. Dersom utlendingen har oppholdt seg i utlandet mer enn vilkåret i bestemmelsen, og manglende oppholdshensikt er en aktuell problemstilling i saken, må saksbehandler foreta en konkret helhetsvurdering av om det er sannsynlig at søkeren skal oppholde seg i Norge i fremtiden. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på omfang, hyppighet og årsaken til oppholdet i utlandet. Saksbehandler må videre vurdere om denne årsaken fortsatt er tilstede slik at det er sannsynlig at søkeren også i fremtiden vil oppholde seg mer i utlandet enn i Norge.

Hvis vilkårene for fornyelse ikke er oppfylt, skal søknaden avslås, jf. utlendingsloven § 61. Det skal imidlertid alltid foretas en subsidiær vurdering av om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som tilsier at det innvilges oppholdstillatelse på nytt grunnlag. Dette vil være mest praktisk i forhold til lengeværende barn, eller der det foreligger alvorlige helsemessige forhold.

For vurdering av barns tilknytning til Norge, se utlendingsforskriften § 8-5, og tilhørende instruks G-06/2014 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften – varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn.

For vurdering av helseanførsler, se UDI 2013-020 Helseanførsler i asylsaker.

Hvis vilkårene for tillatelse på nytt grunnlag heller ikke er oppfylt, skal saksbehandler vurdere om søkeren er vernet mot retur etter utlendingsloven § 73. Dersom søknaden om fornyet tillatelse blir avslått og det heller ikke innvilges tillatelse på nytt grunnlag, skal UDI sette en utreisefrist og frist for å fremsette klage og begjæring om utsatt iverksettelse.

3.4. Fornyelse av tillatelser etter utlendingsloven § 38 (5) som er begrenset på grunn av tvil om identitet eller udokumentert identitet

Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) kan innvilge oppholdstillatelser i medhold av utlendingsloven § 38 som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring, se utlendingsloven § 38 femte ledd.

Retningslinjene i dette punktet gjelder behandlingen av søknad om fornyelse av slik tillatelse når begrensningene er begrunnet i tvil om søkerens identitet eller på grunn av at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokumenter som kreves etter utlendingsforskriften § 8-12. Punktet regulerer også når UDI skal oppheve begrensningene i en tillatelse og gi en ny førstegangstillatelse, i stedet for å fornye tillatelsen med de samme begrensningene.

Dette punktet må leses i sammenheng med UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5.

Behandling av fornyelser av oppholdstillatelser som er gitt etter utlendingsloven § 38 femte ledd på grunn av midlertidig behov følger retningslinjene i punkt 3.4.

3.4.1. Ny tillatelse uten begrensninger

UDI kan innvilge en tillatelse uten begrensninger dersom søkeren fremdeles fyller vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 38 og omstendighetene som har begrunnet begrensningene, har falt bort:

• Dersom begrensningene i tillatelsen er satt fordi søkeren ikke har fremlagt identitetsdokumenter, og søkeren fremlegger identitetsdokumentene som førstegangsvedtaket krever, kan UDI innvilge en ny tillatelse uten begrensninger. Dersom søkeren for eksempel har fremlagt dokumenter som ikke tilhører ham eller henne, er falske eller ugyldige, har personen ikke oppfylt dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd. Det samme gjelder dersom dokumentene ikke er fremskaffet i tråd med hjemlandets regelverk for dokumentutstedelse.
  
  
• Hvis det foreligger tvil om søkerens identitet og identitetsdokumentene som fremlegges har så lav etterprøvbarhet (notoritet) at de ikke opphever tvilen, vil ikke fremleggelse av dokumentene i seg selv føre til at begrensningene oppheves. Det kan imidlertid tenkes at man kommer til et annet resultat, etter en konkret vurdering av sakens opplysninger, sett i sammenheng med dokumentene som er fremlagt og undersøkelser som er foretatt. Saksbehandler må i slike tilfeller veilede søkeren i vedtaket om hvordan vedkommende kan gå frem for å fjerne identitetstvilen.

Når det gjelder opphevelse av begrensninger i tillatelser til barn, se UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5 og 6.6.

Særlig om vurderingen av vilkåret om personlig fremmøte for passutstedelse, jf. utlendingsforskriften § 2-4 første ledd.

Enkelte stater stiller ikke krav til personlig oppmøte for passutstedelse og søkere kan få utstedt et gyldig reisedokument uten å møte personlig hos hjemlands myndigheter. Et slikt reisedokument vil som klar hovedregel ikke oppfylle kravene i utlendingsforskriften § 2-4.

Et etterfølgende oppmøte hos hjemlands myndigheter kan etter en helhetsvurdering anses for å reparere en slik feil dersom søker får en bekreftelse fra hjemlands myndigheter på at passet er utstedt til riktig person. En forutsetning for å gjøre slikt unntak etter utlendingsforskriften § 2-4 fjerde ledd er at søkers identitet anses som sannsynliggjort og at det kun er dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 som skal oppfylles.

Det kan også være aktuelt å gjøre unntak fra kravet til personlig fremmøte i andre tilfeller, hvor det vil være særlig urimelig eller inngripende å kreve at søker møter personlig. Dette kan eksempelvis være saker hvor dokumentert helsesituasjon tilsier at søker ikke er reisedyktig. Også i slike tilfeller er forutsetningen for unntak at identiteten er sannsynliggjort.

Unntak fra dokumentasjonskravet

• Dersom søkeren ikke oppfyller dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, skal det alltid vurderes om søkeren omfattes av unntaksbestemmelsene nedenfor. Nye saksopplysninger kan vise at søkeren er omfattet av unntakene i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav a eller b. Da skal søkeren ha en ordinær tillatelse uten begrensninger. Eksempelvis praksis for enkelte eritreiske borgere, jf. UDI 2012-010 Asylpraksis Eritrea punkt 9.1. Unntak etter bokstav a og b forutsetter at identiteten er sannsynliggjort. Se UDI 2012-009 Identitet punkt. 6.5.2.
  

• UDI kan i helt spesielle tilfeller innvilge søkeren en ordinær tillatelse uten begrensninger, dersom nye saksopplysninger tilsier at begrensningene ikke lenger bør opprettholdes se utlendingsforskriften § 8-12 annet ledd. Dette gjelder selv om søkeren ikke faller inn under unntakene i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identiteten ikke er sannsynliggjort. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av om det kan gis en tillatelse uten begrensinger når søkeren ikke faller inn under utlendingsforskriften § 8-12 første ledd. I denne vurderingen kan det blant annet legges vekt på informasjon som fremgår av førstegangsvedtaket, dokumentasjon på kontakt med hjemlandets myndigheter, samt eventuelle sterke menneskelige hensyn som måtte foreligge. Momenter det kan legges vekt på i vurderingen fremgår av UDI 2012-009 Identitet punkt 6.5.4.

I saker der begrensningene oppheves uten at søkeren har fremlagt dokumentasjon på identiteten eller avklart identiteten sin, skal det begrunnes særskilt hvorfor man likevel gir en ordinær tillatelse. Av vedtaket skal det fremgå hvilke forsøk søkeren har gjort for å avklare sin identitet, herunder legge fram dokumentasjon på identiteten sin. I de tilfellene det gis tillatelse uten begrensinger uten at oppgitt identitet er sannsynliggjort skal det gå fram av vedtaket og registreringer i DUF at søkerens identitet ikke er sannsynliggjort.

I saker der det er aktuelt å oppheve begrensningene uten at søkeren har fremlagt dokumentasjon på identiteten eller avklart identiteten sin, skal saken behandles i annenhånd.

3.4.2. Særlig om fornyelse av begrenset tillatelse for borgere av Afghanistan

På grunn av manglende passhefter hos produsenten av afghanske pass i Europa er det per i dag umulig for afghanske borgere å få hjemlandets pass. Det er bekreftet via Landinfo og Nasjonalt ID-senter (NID) at hverken ambassaden i Oslo eller andre afghanske utenriksstasjoner utsteder nye pass. Dette gjelder også ambassader som er under Talibans kontroll. Hovedårsaken til dette er mangel på passhefter. En annen årsak kan være at ambassaden har begrenset kontakt med hjemlands myndigheter. Det er usikkert når ordinær passproduksjon kan gjenopptas. Ambassaden i Oslo fornyer imidlertid utgåtte maskinskrevne pass.

Afghanske borgere som har mulighet, skal fortsatt legge frem godkjent dokumentasjon på identitet, se utlendingsforskriften § 17-7 bokstav b jf. utlendingsloven §§ 83 og 93 fjerde ledd. Som ledd i avklaring av identitet, kan UDI pålegge afghanere som er i besittelse av maskinlesbare pass å forlenge gyldighetsperioden i disse. En forutsetning er likevel at kontakten med hjemlandets myndigheter ikke utgjør en sikkerhetsrisiko for søkeren, se utlendingsloven § 83 annet ledd og utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav b.

Dersom søkerens identitet er sannsynliggjort, og søkerens eneste mulighet til å dokumentere sin identitet er ved å få utstedt nytt pass ved hjemlandets ambassade, er vilkårene for å unnta fra dokumentasjonskravet etter utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav a oppfylt. Stans i produksjon av afghanske pass og nasjonale ID-kort kan også tillegges vekt ved vurdering av unntak fra dokumentasjonskravet etter utlendingsforskriften § 8-12 annet ledd.  

3.4.3. Innvilgelse av utlendingspass for enkeltreise

Saksbehandler kan innvilge utlendingspass for enkeltreise når søkeren får innvilget fornyet tillatelse som er begrenset fordi søkeren ikke har fremlagt identitetsdokumenter (se utlendingsloven § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12). Utlendingspasset blir innvilget for at søkeren skal kunne reise til hjemlandets ambassade i utlandet, eller til hjemlandet for å skaffe de identitetsdokumentene som kreves for å få opphevet begrensningene i tillatelsen. Dette gjelder selv om det ikke er søkt spesifikt om dette og uavhengig av om det ble innvilget utlendingspass for enkeltreise ved førstegangstillatelsen. Utlendingspass for enkeltreise kan innvilges selv om det er tvil om søkerens identitet.

Dersom søkeren tidligere har fått innvilget utlendingspass for enkeltreise, skal saksbehandler ta dette i betraktning ved vurderingen av om søkeren fremdeles har behov for utlendingspass. I utgangspunktet må søkeren dokumentere at han har forsøkt å fremskaffe hjemlandets pass, eller at han har en timeavtale med hjemlandets ambassade for å kunne få utlendingspass for andre gang. Hvis søkeren ikke har benyttet utlendingspasset, må vedkommende begrunne dette og dokumentere forklaringen så langt det er mulig. Se også UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass punkt 3.9 om nektelsesgrunner for utstedelse av reisedokument.

Utlendingspasset gjøres som hovedregel gyldig ut oppholdstillatelsens varighet, men ikke lenger enn for ett år, og for én reise, jf utlendingsforskriften §§ 12-5 fjerde ledd og 12-6 annet og sjette ledd. Se også UDI 2012-009 Identitet punkt 8.

3.4.4. Barn født etter foreldrenes vedtak

Barn født i Norge av foreldre med begrenset tillatelse vil ikke ha krav på oppholdstillatelse på grunnlag av reglene om familieinnvandring. Dersom foreldrene søker om beskyttelse på vegne av barnet og barnet ikke fyller vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal saksbehandler som utgangspunkt gi barnet tillatelse etter utlendingsloven § 38. UDI må da vurdere om tillatelsen skal begrenses på grunn av tvil om barnets identitet eller på grunn av manglende dokumentasjon på identitet, se utlendingsloven § 38 femte ledd.

Barnets tillatelse skal gis med tilsvarende varighet som foreldrene. Hvis foreldrene har ulik varighet på sine tillatelser, skal barnets tillatelse tilsvare den forelderen med kortest varighet.

Senere søknad om fornyelse for barnet bør behandles sammen med resten av familien, så langt dette er praktisk mulig.

3.5. Fornyelse av tillatelser etter engangsløsningen for lengeværende barn (utf § 8-13)

Se UDI 2017-004 Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

3.6. Fornyelse av tillatelse til enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Søknad om fornyelse fra en enslig mindreårig følger som utgangspunkt de samme retningslinjene som for voksne asylsøkere, se kapittel 2 og 3.

En enslig mindreårig skal søke om fornyelse sammen med representanten sin hos lokalt politidistrikt. Representanten skal bistå i søknadsprosessen.

I saker der det kommer frem opplysninger om at en enslig mindreårig asylsøker har omsorgspersoner på kjent og trygt sted ved behandlingen av fornyelsessøknaden, skal UDI vurdere å tilbakekalle tillatelsen. Saksbehandler skal opprette sak om tilbakekall og følge retningslinjene for denne sakstypen. Se UDI 2017-013 UDIs oppgaver i tilbakekallssaker. Dersom det fremkommer opplysninger i ettertid som viser at søkeren har gitt uriktige opplysninger om alder og derfor var over atten år da førstegangstillatelsen ble innvilget, kan dette danne grunnlag for tilbakekall. Utlendingen skal også vurderes utvist i henhold til UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere. Se også UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering punkt 10.

Det forhold at utlendingen har fylt atten år siden han eller hun fikk innvilget forrige tillatelse vil ikke i seg selv kunne begrunne avslag på søknad om fornyelse. Dersom det skal begrunne avslag på fornyelse, må det fremgå av førstegangstillatelsen at den kun gjelder frem til utlendingen har fylt atten år.

Tillatelser gitt etter utlendingsforskriften § 8-8 til enslige mindreårige asylsøkere kan ikke fornyes.

Beskyttelse 2 behandler fornyelsessøknader fra enslige mindreårige asylsøkere så lenge søknaden kom inn før vedkommende fylte 18 år.

3.7. Fornyelse av oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4
(vitnebestemmelsen)

Oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-4 første eller annet ledd skal fornyes etter samme hjemmel.

Det er ikke nødvendig å ta stilling til vilkår i vedtaksmodulen om utnyttelsesform og utnyttelsessted på nytt når tillatelsen fornyes.

Dersom det på fornyelsestidspunktet foreligger nye opplysninger om at det er «særlige grunner» i saken, kan søknaden om fornyelse avslås. Se utlendingsforskriften § 8-4 1 bokstav b og GI-11/2020 punkt 3 og 6. Dersom slike opplysninger ikke foreligger i saken er det ikke nødvendig å undersøke dette nærmere.

3.8. Søknader om fornyelse fremsatt mer enn seks måneder etter utløpet av tidligere tillatelse

Når en søknad om fornyelse er levert mer enn seks måneder etter utløpet av tidligere tillatelse, skal en eventuell ny tillatelse gis som en førstegangstillatelse. Vurderingen av søknaden vil være lik som ved øvrige fornyelser. Dette innebærer at vedkommende ikke kan bli bedre stilt enn ved den opprinnelige førstegangstillatelsen. Saken skal heller ikke følge saksgangen til en ny asylsøknad, det skal for eksempel ikke foretas nytt asylintervju.

I disse sakene skal saksbehandler alltid vurdere om søkeren er vernet mot retur etter utlendingsloven § 73 og om saken skal oversendes Kontroll 6 for vurdering av utvisning, jf. Ansvarsfordeling i utvisningssaker punkt 4.4 (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging).

• hvis søkeren er vernet mot retur, skal saken ikke sendes til Kontroll 6 for vurdering av utvisning med mindre det er søkt mer enn ett år for sent
  
  
• hvis søkeren ikke er vernet mot retur, skal saken sendes Kontroll 6 for vurdering av utvisning

Dersom søkeren ikke utvises, skal saksbehandler behandle søknaden om fornyelse. Det skal fremgå av vedtaket at UDI har vurdert utvisning.

Dersom søkeren utvises, skal Kontroll 6 samtidig avslutte fornyelsessaken.

Utlendingen vil ha oppholdt seg ulovlig i Norge i tiden frem til det eventuelt gis ny tillatelse. Dette kan vedkommende straffes for, jf utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav a, jf utlendingsloven § 55. Saksbehandler skal derfor vurdere å anmelde utlendingen, se UDI 2023-004 Anmeldelse. 

3.9. Fornyelse der det foreligger grunnlag for utvisning

Hvis utlendingen utvises gir dette grunnlag for å avslå søknaden om fornyelse, se utlendingsloven § 61 første ledd, jf. utlendingsloven § 59. Det må være fattet vedtak om utvisning før bestemmelsen kan benyttes som begrunnelse for avslag. Dersom det er en åpen utvisningssak må UDI Beskyttelse avvente behandlingen av fornyelsessaken til utvisningssaken er avgjort.

Eksempler på utvisningsgrunnlag er:

• Ulovlig opphold
  
  
• Ulovlig arbeid
  
  
• Uriktige opplysninger om identitet
  
  
• Falske dokumenter
  
  
• Andre brudd på utlendingsloven
  
  
• Straffbare forhold

Saksbehandler må lese Ansvarsfordeling i utvisningssaker (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging). Her fremgår det av punkt 4.4 «Ansvarsdeling i fornyelsessaker», hvem som har ansvaret for å behandle fornyelsessaken der det foreligger grunnlag for utvisning.

I alle saker der utlendingen har en berostilt utvisningssak fordi han er vernet mot utsendelse, jf. utlendingsforskriften § 14-3 femte ledd, og utlendingen har en åpen søknad om fornyelse gjelder disse retningslinjene:

• I saker der utlendingen har flyktningstatus, og en åpen søknad om fornyelse av midlertidig tillatelse skal saksbehandler behandle søknaden.
  
  
• I saker der utlendingen har flyktningstatus og åpen søknad om permanent opphold avslås PO på bakgrunn av utlendingsloven § 62 første ledd c, og det vurderes om det er grunnlag for å fornye oppholdstillatelsen.
  
  
• I saker der utlendingen ikke har flyktningstatus avventer vi behandling av søknaden.

I alle utvisningssaker der utvisningssaken ikke er berostilt gjelder ansvarsdelingen i Ansvarsfordeling i utvisningssaker punkt 4.4 (ekstern lenke til UDI-biblioteket, krever innlogging).

3.10. Fornyelse der det foreligger grunnlag for tilbakekall eller opphør

I saker der det foreligger grunnlag for opphør eller tilbakekall etter utlendingsloven §§ 31, 37 eller 63, skal saksbehandler ved behandlingen av fornyelsessaken opprette tilbakekallssak og følge rutinene som fremgår av UDI 2017-003 oppholdstillatelse for arbeidsferie punkt 3.2.2.

UDI skal blant annet vurdere om det er grunnlag for å opprette tilbakekallssak der:

• søkeren fremlegger dokumenter som viser seg å være falske
  
  
• det antas at søkeren har oppgitt uriktige opplysninger om sin identitet (herunder fremlegger ID-dokumenter med andre identitetsopplysninger enn oppgitt i forbindelse med førstegangstillatelsen)
  
  
• det antas at søkeren har oppgitt uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag
  
  
• søkeren har forklart seg uriktig om andre forhold av vesentlig betydning for oppholdstillatelsen
  
  
• søkeren faller inn under noen av bestemmelsene i utlendingsloven § 37 første ledd a-f

Listen er ikke uttømmende. Se for øvrig punkt 3.2 for saker som er omfattet av instruks GI-15/2020 - Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f.

3.11 Fornyelse av tillatelser gitt til overføringsflyktninger

Overføringsflyktninger som har fått tillatelse etter utlendingsforskriften § 7-8 første ledd eller fått innreisetillatelse etter utlendingsloven § 35 første ledd, og deretter blitt innvilget tillatelse etter utlendingsloven § 35 tredje ledd, fornyes etter utlendingsloven § 35 tredje ledd.
Sakene behandles ellers på samme måte som tillatelser gitt etter
utlendingsloven § 28, se punkt 3.1. GI-15/2020 - Revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f, gjelder ikke for overføringsflyktninger.

Hvis tillatelsen blir tilbakekalt, skal søknaden om fornyelse avslås med henvisning til at tillatelsen er tilbakekalt. Det er saksbehandler i tilbakekallssaken som skal avslutte fornyelsessaken. Blir tillatelsen ikke tilbakekalt, skal tillatelsen fornyes, se utlendingsloven § 61.

4. Varighet og starttidspunktet for fornyet tillatelse

4.1. Generelt om varighet

I utgangspunktet kan en fornyet tillatelse gis for inntil to år frem i tid, se utlendingsloven § 61 femte ledd, se utlendingsforskriften § 10-24 første ledd.

Unntak gjelder blant annet der

• forrige tillatelse er gitt for ett år eller kortere i medhold av utlendingsforskriften § 10-13 første ledd andre punktum og det er særskilte kontrollhensyn i saken. Se punkt 3.2
  
  
• en tillatelse gitt etter utlendingsloven § 38, er begrenset i tid grunn av midlertidig eller tidsavgrenset behov, eller på grunn av særskilte kontroll hensyn i den enkelte sak 

Fornyet tillatelse til barn skal gis med tilsvarende varighet som foreldrene. Hvis foreldrene har ulik varighet på sine tillatelser, skal barnets tillatelse tilsvare den forelderen med kortest varighet.

Dette punktet kan også brukes av politiet ved behandling av fornyelsessakene som de har myndighet til å fatte vedtak i.

4.2. Generelt om starttidspunkt for fornyet tillatelse

Reglene for starttidspunktet for fornyet tillatelse finnes i utlendingsforskriften § 10-24 annet ledd.

4.2.1. Søkt fornyelse før utløpet av tidligere tillatelse og vedtak fattes før tillatelsen utløper

Dersom søknaden om fornyelse er fremmet før utløpet av tidligere tillatelse, og UDI fatter vedtak om fornyelse før tillatelsen har løpt ut, gjelder den fornyede tillatelsen fra utløpet av tidligere tillatelse, se utlendingsforskriften § 10-24 annet ledd første punktum.

Eksempel: Det er søkt før utløpet av forrige tillatelse. Tillatelsen utløp 01.07.2017, utlendingen søkte om fornyelse 14.06.2017. Vedtaket blir fattet 20.06.2017. Tillatelsen gjelder fra 01.07.2017 og til 01.07.2019. Hvis tidligere tillatelse er gitt for ett år, vil «til dato» være 01.07.2018..

4.2.2. Søkt fornyelse før utløpet av tidligere tillatelse og vedtak fattes etter at tillatelsen er utløpt

Dersom søknaden er fremmet før utløpet av tidligere tillatelse, men UDI fatter vedtak om fornyelse først etter at tillatelsen har løpt ut, gjelder den fornyede tillatelsen også fra utløpet av tidligere tillatelse og to år frem i tid fra vedtaksdato, se utlendingsforskriften § 10-24 annet ledd første punktum.

Eksempel: Det er søkt før utløpet av forrige tillatelse. Tillatelsen utløp 01.07.2016, utlendingen søkte om fornyelse 14.06.2016. Vedtaket blir fattet 20.07.2017. Tillatelsen gjelder fra 01.07.2016 og til 20.07.2019. Hvis opprinnelig tillatelse er gitt for ett år, vil «til dato» være 20.07.2018.

4.2.3. Søkt fornyelse etter utløpet av tidligere tillatelse

Dersom søknaden om fornyelse er fremmet etter utløpet av tidligere tillatelse, gjelder fornyet tillatelse fra vedtaksdato (se utlendingsforskriften § 10-24 annet ledd annet punktum).

Varigheten settes til henholdsvis ett eller to år fra vedtaksdato. Dette er en absolutt regel og kan ikke fravikes på grunn av for eksempel lang saksbehandlingstid hos UDI. Se for øvrig punkt 2.1.4 for tilfeller der søknaden er levert inn etter utløpet av tillatelsen og dette skyldes forhold utenfor søkerens kontroll.

Eksempel: Det er søkt etter utløpet av forrige tillatelse. Tillatelsen utløp 01.07.2017, utlendingen søkte om fornyelse 05.07.2017. Vedtaket blir fattet 15.10.2017. ”Fra dato” er da 15.10.2017 og ”til dato” er 15.10.2019. Hvis opprinnelig tillatelse er gitt for ett år, vil «til dato» være 15.10.2018.

4.2.4. Tillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag

Varigheten og starttidspunktet for en tillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag følger reglene i utlendingsforskriften § 10-26.

Varigheten beregnes fra vedtaksdato dersom ny tillatelse innvilges før utløpet av tidligere tillatelse. Vedtaksdato vil også være utgangspunktet for beregningen av varigheten der det søkes om ny tillatelse på nytt grunnlag etter utløpet av forrige tillatelse, eller vilkårene for ny tillatelse først er oppfylt etter utløpet av tidligere tillatelse, se utlendingsforskriften § 10-26.

Dersom tillatelse på nytt grunnlag innvilges før utløpet av tidligere tillatelse, beregnes varigheten fra vedtaksdato.

Vedtaksdato vil også være utgangspunktet for beregningen av varigheten der det søkes om ny tillatelse på nytt grunnlag etter utløpet av forrige tillatelse, eller der vilkårene for ny tillatelse først er oppfylt etter utløpet av tidligere tillatelse, se utlendingsforskriften § 10-26. For øvrig gir utløpet av den tidligere tillatelsen utgangspunktet for beregningen.

4.2.5. Særlig om varighet og starttidspunkt for ny tillatelse etter utlendingsloven § 38 uten begrensninger

Varigheten settes til fem år fra tidspunktet som tillatelsen gjelder fra, se utlendingsforskriften § 10-13.

UDI kan behandle søknaden om opphevelse av begrensninger før utløpet av nåværende tillatelse, hvis dokumentasjonskravet i vedtaket er oppfylt eller grunnlaget for å nekte en tillatelse uten begrensninger på annen måte har falt bort. Dersom UDI i slike tilfeller fatter vedtak om tillatelse uten begrensninger før utløpet av tidligere tillatelse, er det vedtaksdatoen som er starttidspunktet for ny tillatelse uten begrensninger, se utlendingsforskriften § 10-26 første ledd første punktum.

Hvis UDI fatter nytt vedtak etter at tillatelsen har løpt ut, er det utløpet av forrige tillatelse som er starttidspunktet for ny tillatelse uten begrensninger, se utlendingsforskriften § 10-26 første ledd tredje punktum.

Der utlendingen søker om ny tillatelse etter at tidligere tillatelse har løpt ut, og UDI innvilger tillatelse uten begrensninger, er det vedtaksdatoen som er starttidspunktet for ny tillatelse, se utlendingsforskriften § 10-26 første ledd annet punktum.

Dersom søkeren søker om fornyelse av tillatelsen innen utløpet av tidligere tillatelse, men fremlegger identitetsdokumentene først etter at tillatelsen har løpt ut, er det vedtaksdatoen som er starttidspunktet for ny tillatelse.

5. Linjebehandling

Enkle fornyelsessaker som behandles av erfarne saksbehandlere trenger i utgangspunktet ikke å behandles i linjen. I saker der det er aktuelt å benytte unntaksreglene i utlendingsforskriften § 8-12 første og annet ledd for å oppheve begrensningene i en tillatelse, skal sakene behandles i annen hånd.

6.  Advokat

Retten til advokat reguleres av utlendingsloven § 92. Avslag på søknad om fornyelse av en tillatelse gitt etter utlendingsloven § 38 vil kunne gi søkeren rett til å få dekket utgifter til advokat.

Dersom søknaden om fornyelse blir avslått fordi tidligere tillatelse blir tilbakekalt, vil søkeren har rett til advokat i saken om tilbakekall.

7. Bekreftelse på opphold på samme vilkår

Se UDI 2015-004 Rutiner for bekreftelse på opphold på samme vilkår i fornyelsesaker som gir retningslinjer for hvilke saker det skal sendes ut bekreftelsesbrev i.

8. Praktiske rutiner ved utsendelse av vedtak

Vedtaket skal sendes til lokalt politidistrikt der søkeren bor, med kopi til søkeren.

9. Fornyelsesvedtak som ved en feil er fattet av politiet

I saker der politiet har fattet vedtak til tross for at de mangler kompetanse, kan vedtaket være ugyldig. Hvilke saker politiet ikke kan fatte vedtak i, fremgår av punkt 2.1.1.

Når politiet blir klar over feilen skal de kontakte UDI, som deretter må omgjøre og fatte nytt vedtak, se forvaltningsloven § 35 (ekstern lenke).

Dersom det er UDI som oppdager feilen, skal UDI omgjøre vedtaket og deretter sende en tverretatlig melding til det aktuelle politidistriktet der det fremgår at vedtaket er omgjort.

10. Oversikt over gamle og nye hjemler og hva de skal fornyes etter

Opprinnelig hjemmel- hjemmel ved fornyelse

• Utl § 28 (1) a - Utl § 28 1 a
• Utl § 28 (1) b - Utl § 28 (1) b
• Utl § 28 (6) - Utl § 28 (6)
• Utf § 7-2 (1) - Utf § 7-2 (1)
• Utf § 7-8 (1) – Utl § 35 (3)
• Utl § 28 (7) - Utl § 28 (7)
• Utl § 35 (3) – Utl § 35 (3)
• Utl § 38 (1) - Utl § 28 (7)
• Utl § 38 (1) med begrensninger gitt etter utl § 38 (5) - Utl § 38 (5)
• Utl § 38 (5) - Utl § 38 (5)
• Utf § 8-13 med begrensninger - Utl § 38 (5)
• Utf § 8-13 uten begrensninger - Utl § 28 (7)
• Utf § 8-14 med begrensninger - Utl § 38 (5)
• Utf § 8-14 uten begrensninger - Utl § 28 (7)
• Tidligere UF § 21 (1) - Utl § 28 (7), jf utf § 20-10. Se Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2019-129295 (ekstern lenke, kun tilgjengelig for ansatte i UDI)
• Utf § 8-4 - Utf § 8-4
• Ul § 17 første ledd (asyl) – utl § 28 1 a
• Uf § 21 første ledd (vern) – utl § 38 (regulert i utf § 20-10). Se Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2019-129295 (ekstern lenke, kun tilgjengelig for ansatte i UDI)
• Uf § 21 annet ledd (ot hum) – utl § 38
• OFF-saker: ul § 21 annet ledd – utl § 35 tredje ledd

Ul = opphevet lov

Uf = opphevet forskrift

Utl = ny lov

Utf = ny forskrift