UDI 2018-004V2 Tiltakskort for søkere som kan være utsatt for overgrep i Norge på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet

En veiledning til hvordan saksbehandlere i UDI Beskyttelse skal legge til rette for at personer som kan være utsatt for overgrep i Norge på grunn av sin seksuelle orientering eller sin kjønnsidentitet kan få relevant oppfølging.

For intervju og behandling av asylsøknaden, se retningslinjen.

Asylsøkere som er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller interkjønnpersoner (lhbtisøkere) kan være utsatt for diskriminering, trusler eller vold i Norge, for eksempel fra andre beboere på mottak eller fra familie eller annet nettverk. Mange ønsker ikke eller kan ikke leve åpent på mottak, og kan ha behov for tilrettelegging i mottak. For mer informasjon om mulige tiltak i mottak, se retningslinjen punkt 4.

Hvordan skal du tilrettelegge for nødvendig oppfølging?

Med mindre det er åpenbart at søkerens opplysninger om å være lhbti-person ikke er troverdige, skal du

1. Spørre om søkeren har behov for oppfølging i Norge

• Har du behov for helsehjelp?
  
  
• Har du opplevd problemer i Norge fordi du er <lhbti>?
  
  
• Hvordan har du det på mottaket der du bor?
  
  
• Føler du deg trygg på mottaket?

2. Informere om hva mottaksansatte kan bistå med, og spørre om søkeren samtykker til at UDI gir informasjon til mottaket

• Asylmottaket skal gi deg et trygt botilbud. De ansatte kan veilede deg om dine rettigheter i Norge, og om organisasjoner og hjelpetilbud du kan kontakte, og hjelpe deg hvis du får noen problemer. De som jobber på mottaket har taushetsplikt.
  
  
• Ønsker du at ansatte ved mottaket der du bor (skal bo) får informasjon om at du er <lhbti>, så de kan bistå deg?
  
  
• Hvis søkeren ønsker at mottaket får informasjon, se nedenfor om hvordan du skal gi informasjon til UDI Mottak og retur. Hvis søkeren ikke ønsker at UDI gir informasjon til mottaket, skal du oppfordre søkeren til selv å informere mottakslederen.

3. Informere søkeren om rettigheter og hjelpetilbud i Norge

• Lhbti-personer har rett til å være åpen om sin kjønnsidentitet eller seksuelle orientering i Norge. Det er straffbart å diskriminere eller å begå vold mot seksuelle minoriteter.
  
  
• Hvis du opplever diskriminering, trusler eller vold i Norge, kan det anmeldes til politiet.
  
  
• Hvis du opplever problemer på mottaket, er det viktig å informere mottakslederen. Mottakslederen kan blant annet hjelpe deg å kontakte politiet.
  
  
• Skeiv verden er et flerkulturelt nettverk for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som blant annet arrangerer sosiale samlinger og tilbyr samtaler, og at
  
  
• Dersom du ønsker kontakt kan du ringe 23214598 / 95093293 eller sende e-post til info@skeivverden.no, se også www.skeivverden.no (ekstern lenke).

Hva skal du gjøre hvis søkeren opplyser å være utsatt for vold?

1) Vurder behov for akutt oppfølging

Det kan være behov for akutt oppfølging dersom søkeren frykter å bli utsatt for vold der han eller hun bor. Hvis du er i tvil, spør søkeren (Trenger du hjelp med en gang?)

Ved behov for akutt oppfølging, skal du

• ringe politiet (02800) ved behov for akutte sikkerhetstiltak
  
  
• ringe barnevernstjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn
  
  
• kontakte et krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn), se oversikt over kontaktinformasjon på Krisesentersekretariatets nettside
  
  
• ringe mottakslederen hvis søkeren skal tilbake til mottaket etter intervjuet

Ved indikasjoner på straffbare forhold eller ved fare for noens liv eller sikkerhet, skal du eskalere saken i henhold til eskaleringspyramiden, se UDI 2010-066 Eskaleringspyramide.

2) Tilby å kontakte hjelpeinstanser og gi kontaktinformasjon

Gi søkeren informasjon om

• muligheten til å kontakte politiet (telefon 08200 eller nødnummer 112)
  
  
• muligheten for å få et trygt sted å bo på krisesenter (gjelder voksne), og at mottakslederen kan bistå med å ta kontakt med krisesenteret
  
  
• Alarmtelefonen for barn og unge Telefon: 116 111, e-post:alarm@116111.no, hvis søkeren er mindreårig

Hva skal du gjøre hvis det er behov for å gi opplysninger til andre?

1) Informer UDI Mottak og retur og eventuelt mottaket der søkeren bor

Hvis søkeren opplyser å ha behov for oppfølging, og har samtykket til at det gis informasjon til regionkontor og mottak, skal du skrive et notat til UDI Mottak og retur i DUF. Benytt dokumentmal for sensitive opplysninger i DUF. Det skal ikke stå mer enn det som er nødvendig for at UDI Mottak og retur kan følge opp, for eksempel: «Søkeren opplyser at han er homofil og kan ha behov for tiltak i mottak»

Se rutiner for varsling i punkt 3.2 UDI 2017-005 Varsling mellom UDI og asylmottak ved alvorlige hendelser.

Du skal i tillegg ringe mottakslederen hvis søkeren har behov for umiddelbar oppfølging, for eksempel hvis søkeren er svært oppskaket etter intervjuet, har opplyst om selvmordstanker eller det er andre akutte forhold (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

2) Vurder å varsle politiet

Du har plikt til å gi opplysninger til politidistriktet der søkeren bor, uten hinder av taushetsplikt for å avverge visse alvorlige straffbare handlinger, for eksempel om søkeren opplever vold eller trusler i Norge. I akutte tilfeller skal du også vurdere å varsle politidistriktet der intervjuet gjennomføres.

Du skal gi informasjon ved å

• skrive brev til lokalt politidistrikt i DUF. Brevet skrives ut, og sendes som vanlig post (ikke som elektronisk korrespondanse i DUF)
  
  
• ringe politiet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om registrering i DUF, se DUF-brukerveiledning.

3) Vurder å varsle barnevernstjenesten

Du har meldeplikt til barnevernstjenesten hvis du har grunn til å tro at et barn

• blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt
  
  
• har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller
  
  
• blir utsatt for menneskehandel

Du skal gi informasjon ved å

• skrive bekymringsmelding til aktuell barnevernstjeneste i DUF. Brevet skrives ut og sendes som vanlig post.
  
  
• ringe barnevernet ved behov for akutt oppfølging (telefonsamtaler skal alltid registreres som et telefonnotat i DUF).

For mer informasjon om

• rutiner for varsling, se UDI 2014-015 Opplysningsplikt til barnevernet.
  
  
• registrering i DUF, se DUF- brukerveiledning.