UDI 2020-002 Oppholdstillatelse til utsendte arbeidstakere

1. Innledning

Denne retningslinjen omhandler vilkårene for å få oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker hos en oppdragsgiver i Norge i henhold til utlendingsloven (utl.) § 24 og utlendingsforskriften (utf.) § 6-13.

Oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker kan gis når søkeren er ansatt i en virksomhet i utlandet som har inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å utføre oppdrag (yte tjenester) av begrenset varighet. Oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker kan også gis når søkeren er utsendt fra den utenlandske til den norske delen av et internasjonalt selskap.

Avgrensninger

Retningslinjen omhandler ikke vilkårene for å få oppholdstillatelse som selvstendig oppdragstaker i henhold til utl. § 24, jf. utf. § 6-14.

En utlending som skal ta arbeid mot eller uten vederlag, må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid, med mindre annet fremgår i eller i medhold av loven, jf. utl. § 55 første ledd. Kravet om oppholdstillatelse gjelder også for utsendte arbeidstakere. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse er regulert i utf. § 1-1. For nærmere retningslinjer viser vi til UDI 2011-032 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse.

Retningslinjen omhandler ikke oppholdsrett til tredjelandsborgere (personer som ikke er EØS-borgere) som er arbeidstakere i et EØS-land og som skal utøve en tjeneste eller er nødvendig for etablering av næringsvirksomhet. Vi har gitt egne retningslinjer om dette i UDI 2011-038 Tenesteytar (utsendt arbeidstakar) og etablerar som ikkje er EØS-borgar.

2. Vilkår for oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker

2.1. Vilkår om at søkeren må være ansatt i en utenlandsk virksomhet

Søkeren må være ansatt i en utenlandsk virksomhet, jf. utl. § 24, jf. utf. § 6-13 første ledd. Dette innebærer at søkeren må være arbeidstaker hos en arbeidsgiver i utlandet. Når det er fremlagt en arbeidskontrakt mellom søkeren og en virksomhet i utlandet, der det fremgår at søkeren er ansatt i virksomheten, kan saksbehandleren normalt legge til grunn at søkeren er ansatt i denne virksomheten.

Det vil i enkelte tilfeller likevel være tvil om søkeren er ansatt i utlandet eller i virksomheten i Norge. Et sentralt moment ved vurderingen av om søkeren er ansatt i virksomheten i utlandet, er om virksomheten har (den generelle) styringsretten overfor søkeren. Et annet sentralt moment er om lønnen i hovedsak utbetales av virksomheten i utlandet. Dersom søkeren har en arbeidsavtale direkte med virksomheten i Norge for en bestemt, avgrenset
periode, men har et underliggende arbeidsforhold med virksomheten i utlandet og avtale om at han/hun skal tilbake og arbeide der etter avsluttet arbeid hos den norske virksomheten, kan søkeren anses som utsendt arbeidstaker fra den utenlandske virksomheten.

Det er de reelle og ikke de formelle forholdene som er avgjørende ved vurderingen av om det foreligger et ansettelsesforhold og av hvem som er søkerens arbeidsgiver. Det er for eksempel ikke avgjørende hvilke begreper som er brukt i kontrakter og liknende. I enkelte tilfeller sies det at søkeren skal sendes på «oppdrag» i Norge, selv om han/hun skal ansettes direkte i en virksomhet i Norge.

Dersom søkeren ikke er ansatt i en virksomhet i utlandet, men er etablert i utlandet som selvstendig næringsdrivende og skal yte tjenester (utføre  oppdrag) for en oppdragsgiver i Norge, skal søknaden vurderes etter utl. § 24, jf. utf. § 6-14 første ledd.

2.2. Vilkår om kontrakt mellom virksomheten i utlandet og oppdragsgiveren i Norge

Hvem som anses som oppdragsgiver i utlendingslovens forstand er nærmere omtalt i retningslinjen UDI 2010-048 Arbeidsgiver og oppdragsgiver.

Vanligvis vil det foreligge en kontrakt mellom virksomheten i utlandet og oppdragsgiveren i Norge som skal motta tjenesten. Kontrakten skal beskrive hva kontraktsforholdet går ut på og hvilken tjeneste søkeren skal utføre og varigheten på oppdraget. Det er en forutsetning at kontrakten gjelder for den perioden det søkes oppholdstillatelse for.

I internasjonalt selskap der søkeren skal sendes på oppdrag til den norske delen av selskapet, foreligger det ikke alltid en kontrakt som beskriver oppdraget. I slike tilfeller vil en bekreftelse på oppdraget fra det internasjonale selskapet kunne legges til grunn som dokumentasjon på at det foreligger et konkret tilbud om oppdrag. Det er en forutsetning at det fremgår av bekreftelsen at søkeren i en bestemt tidsperiode skal arbeide for selskapet i Norge.

2.2.1. Arbeidsgiveren i utlandet har kontrakt med annet firma i utlandet

Det faller utenfor utf. § 6-13 dersom den utenlandske virksomheten søkeren er ansatt i, har kontrakt med et annet firma i utlandet, som igjen har en kontrakt med oppdragsgiveren i Norge.

2.2.2. Oppdragsgiveren er bemanningsbedrift

Det faller utenfor utf. § 6-13 dersom søkeren skal leies ut og utføre oppdrag for en annen virksomhet enn for oppdragsgiveren i Norge. Oppdragsgiveren kan derfor ikke være en bemanningsbedrift, med mindre søkeren unntaksvis skal utføre oppdrag direkte for bemanningsbedriften.

2.3. Vilkår om konkret tilbud om oppdrag

Det må foreligge et konkret og aktuelt tilbud om oppdrag, jf. utl. § 24 første ledd bokstav d. De nødvendige opplysningene om oppdraget og arbeidsforholdet i utlandet skal oppdragsgiveren fremlegge på UDIs oppdragstilbudskjema, jf. utf. § 6-16 første ledd. Skjemaet skal undertegnes av oppdragsgiveren, arbeidsgiveren i utlandet og søkeren selv. Skjemaet er tilgjengelig på UDI sine nettsider (ekstern lenke).

Tilbudet om oppdrag skal som hovedregel gjelde for én oppdragsgiver, med mindre særlige grunner tilsier noe annet, jf. utl. § 24 første ledd bokstav d.

2.4. Ikke sammenhengende oppdragstilbud

Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. utf. § 6-13 fjerde ledd.

Etter UDIs praksis gis det normalt oppholdstillatelse selv om oppdragstilbudet ikke er sammenhengende.

2.5. Vilkår om kompetanse som faglært, relevans og andre myndigheters godkjenning

Det er et vilkår at søkeren har kompetanse som faglært, at kompetansen anses relevant for gjennomføringen av oppdraget, og at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra andre myndigheter innenfor visse yrker, utf. § 6-13 annet ledd og utf. § 6-1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav b.

Kompetanse som faglært

Arbeidstakere som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner, regnes som faglærte, jf. utf. § 6-1 første ledd første punktum.

Hva som skal til for at en arbeidstaker skal anses som faglært er nærmere omtalt i retningslinjen UDI 2014-018 Oppholdstillatelse til faglærte, se punkt 3.2.1.

Relevans for gjennomføringen av oppdraget

Oppdraget søkeren skal utføre må kreve faglært kompetanse og søkeren må ha nettopp den kompetansen oppdraget krever. Det er ikke tilstrekkelig at det er ønskelig eller en fordel at søkeren har en bestemt faglært kompetanse, hvis ikke oppdraget krever en bestemt faglært kompetanse.

Ved vurderingen av om søkerens kompetanse er relevant for oppdraget skal det blant annet ses hen til beskrivelsen av oppdraget i oppdragstilbudet, oppdragsgiverens eventuelle uttalelse om hvilken kompetanse oppdraget krever og hvorfor søkerens kompetanse er relevant for oppdraget, samt lønnsnivået. Dersom lønnen ligger på nivå for ufaglærte, kan dette indikere at oppdraget ikke krever kompetanse som faglært.

Oppdrag innen et yrke med krav om godkjenning eller autorisasjon

Dersom søkeren skal utføre et oppdrag innen et yrke der det kreves en godkjenning eller autorisasjon, må søkeren ha dette, jf. utf. § 6-1 første ledd annet punktum bokstav b.

For noen yrker er det i lov eller forskrift stilt krav om godkjenning eller autorisasjon, det vil si at det er krav om minimumskvalifikasjoner for retten til å benytte yrkestittelen og/eller utøve yrket selvstendig. Dette gjelder blant annet yrkene elektriker/elektrofagarbeider, advokat, lege og sykepleier.

Godkjenningen/autorisasjonen foretas av de direktoratene/tilsynene som har ansvar for de ulike yrkene. For eksempel har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvar for å godkjenne elektrofagarbeidere og Helsedirektoratet er ansvarlig for å gi autorisasjon eller lisens til de regulerte yrkene i helsesektoren. 

Informasjon om hvem som trenger godkjenning av utenlandsk utdanning for å kunne utøve yrket sitt, og om hvem som kan gi slik godkjenning, finnes på Nokut sine nettsider (ekstern lenke).

2.6. Krav til lønns- og arbeidsvilkår

Søkerens lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen, jf. utl. § 24 første ledd bokstav b. Dette innebærer at det er gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen i Norge som skal legges til grunn. 

Selv om oppdragsgiveren ikke er bundet av en tariffavtale, er det likevel slik at hvis det eksisterer en tariffavtale for den aktuelle bransjen, skal søkeren etter utl. § 24 første ledd bokstav b ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn etter denne tariffavtalen.

Dersom det ikke finnes tariffavtale eller regulativ for den aktuelle bransjen, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utl. § 24 første ledd bokstav b.

2.6.1. Som lønn regnes vederlag i penger for utført arbeid

UDI kan fastsette hva som regnes som lønn etter utl. § 24 første ledd bokstav b, jf. utf. § 6-13 andre ledd.

Som lønn regnes vederlag for utført arbeid. Som hovedregel er det bare vederlag i penger som regnes som lønn, se nærmere retningslinjer UDI 2010-129 Tilstrekkelig lønn ved oppholdstillatelse til arbeidstakere og tjenesteytere. Dekning av kostnader eller naturalytelser er normalt ikke vederlag for utført arbeid og anses ikke som om lønn. For eksempel regnes ikke dekning av utgifter til kost og losji, reise, telefon eller forsikringer eller tilsvarende naturalytelser som lønn.

2.6.2. Lønn både fra arbeidsgiver og oppdragsgiver

Arbeidstaker som sendes på oppdrag til en oppdragsgiver i Norge vil ofte fortsatt motta sin lønn fra den utenlandske arbeidsgiveren. I de tilfellene der dette er for lite til å oppfylle kravet til lønnsvilkåret etter utl., vil lønnen måtte oppjusteres. Dette kan gjøres enten ved at oppdragsgiveren eller arbeidsgiveren supplerer lønnen slik at det oppfyller lønnsvilkåret. 

2.6.3. Nettolønnsordning

Bruttolønn vil normalt være grunnlag for vurderingen av om lønnsvilkåret etter utlendingsloven er oppfylt.

En nettolønnsordning godtas også under visse forutsetninger. En nettolønnsordning betyr i denne sammenhengen at arbeidstakeren skal få en fast netto utbetalt lønn og at arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren betaler arbeidstakerens skatt utenom dette. Bruttolønnen vil da bestå av utbetalt nettolønn pluss (beregnet) skatt betalt direkte av arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren. Summen av nettolønn og stipulert/betalt skatt vil være det beløpet som er grunnlag for vurderingen av om lønnsvilkåret er oppfylt.

Dersom nettolønnen i seg selv er lavere enn det som kreves for at lønnsvilkåret skal være oppfylt, ber vi om følgende:

• et enkelt oppsett fra oppdragsgiveren som viser størrelsen på nettolønnen og hvilken skatt oppdragsgiveren har beregnet å betale i tillegg til dette
  
  
• en garanti fra oppdragsgiveren på at dersom skatten skulle bli lavere enn antatt, vil den utsendte arbeidstakeren få høyere lønn, slik at summen av nettolønn og betalt skatt i Norge på vegne av den utsendte arbeidstakeren minst til oppfylle lønnsvilkåret

2.7. Krav til underhold og bolig

Det stilles krav om underhold og bolig for at oppholdstillatelse skal gis til utsendte arbeidstakere, jf. utl. § 58.

Underhold anses å være sikret når utlendingen har midler av tilstrekkelig omfang. Arbeidsinntekten er av tilstrekkelig omfang når den minst utgjør 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Beløpet gjelder som underholdskrav i henhold til instruks GI-17/2020.

Inntekt fra heltidsarbeid, det vil si 100 % stilling, anses likevel som tilstrekkelig, jf. utf § 10-7 første ledd bokstav a, selv om inntekten er lavere enn 2,5 G. Det er en forutsetning at det dreier seg om lønn i henhold til tariffavtale eller regulativ.

Bolig anses å være sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel og lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Dreier det seg om leieforhold, må det fremlegges skriftlig leiekontrakt som er godkjent av huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen, jf. utf. § 10- 12 første og annet ledd.

2.8. Alderskrav

For å få oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker må søkeren være fylt 18 år, jf utl. § 24 første ledd bokstav a.

2.9. Krav til utlendingens vandel mv.

Krav til utlendingens vandel mv. følger av utl. § 59 første ledd.

3. Innhold og varighet av tillatelsen

3.1. Innhold

Oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker gjelder det eller de oppdragene som følger av kontrakten mellom arbeidsgiveren i utlandet og oppdragsgiveren i Norge, jf. utf. § 6-13 femte ledd.

Det eller de konkrete oppdragene skal angis i vedtaket. Tillatelsen gir ikke adgang til å utføre oppdrag hos en annen oppdragsgiver eller til å ta arbeid hos en arbeidsgiver i Norge.Tillatelsen gir heller ikke adgang til å drive selvstendig næringsvirksomhet.

Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utl. §24 fjerde ledd.

3.2. Grunnlag for familieinnvandring

Når søkeren skal på oppdrag som varer mer enn 6 måneder, gir tillatelsen grunnlag for oppholdstillatelse til familiemedlemmer som nevnt i utl. §§ 40 til 42, jf. utf. § 9-6 annet ledd bokstav a.

Når søkeren er ansatt i internasjonalt selskap og skal sendes på oppdrag til den norske delen av selskapet, gir tillatelsen grunnlag for oppholdstillatelse til familiemedlemmer som nevnt i utl. §§ 40 til 42, jf. utf. § 9-6 første ledd bokstav d.

3.3. Varighet

Tillatelse som utsendt arbeidstaker gis for inntil 2 år, jf. utf. § 10-16 fjerde ledd. Tillatelse kan likevel ikke gis ut over det tidsrom det er søkt om og ikke ut over oppdragets lengde, jf. utf. § 10-16 femte ledd.

Selv om oppdraget varer ut over ett år, kan det gjøre seg gjeldende hensyn som tilsier at varigheten bør begrenses. Det kan for eksempel være behov for å kontrollere om vilkårene for tillatelsen fortsatt er oppfylt. I slike tilfeller gis oppholdstillatelse normalt for ett år av gangen, jf. § 10-16 fjerde ledd.

Har utlendingen fått en oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen etter utl. § 57, skal denne medregnes ved beregningen av varigheten, jf. utf. § 10-17 tredje ledd.

Varigheten av tillatelse som utsendt arbeidstaker kan til sammen ikke overstige 6 år. Det kan deretter gis ny tillatelse etter at søkeren har oppholdt seg 2 år utenfor Norge, jf. utf. § 6-13 første ledd. Ved beregningen av om maksimal varighet er nådd, tas det med hele perioden søkeren har hatt tillatelse som utsendt arbeidstaker. Eventuelle opphold og reiser i utlandet trekkes ikke fra.

4. Søknadsprosedyrer

Søkeren kan ikke begynne å arbeide, i Norge, før oppholdstillatelse er gitt, med mindre utlendingen har fått bekreftelse som gir adgang til å starte oppdraget før tillatelse foreligger, se punkt 4.6, eller oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen, se punkt 4.7.

4.1. Hvem kan fremsette søknaden om oppholdstillatelse?

Som hovedregel kreves det at søkeren (den utsendte arbeidstakeren) fremsetter søknaden om oppholdstillatelse, jf. utf. § 10-2 tredje og fjerde ledd.

En oppdragsgiver kan imidlertid også søke om oppholdstillatelse på vegne av søkeren, jf. utf. § 10-3. Det er et vilkår at oppdragsgiveren har skriftlig fullmakt fra søkeren. Fullmakten må ligge ved søknaden. Oppdragsgiveren skal fremme søknaden via politiet i det distriktet der oppdragsgiveren har sitt forretningssted eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, jf. utf. § 10-3 tredje ledd.

Når søknaden fremmes av annen person enn søkeren eller oppdragsgiveren, skal søknaden avslås på formelt grunnlag, jf. utf. § 10-2 niende ledd. For eksempel kan en arbeidsgiver i utlandet ikke fremme søknad på vegne av søkeren. Feil i søknadsprosedyren kan ikke rettes ved at oppdragsgiveren eller søkeren påklager vedtaket. I slike tilfeller må det leveres en ny søknad på riktig måte.

4.2. Hvor skal søknaden fremsettes?

Førstegangs oppholdstillatelse må som hovedregel være gitt før innreise, jf. utl. § 56 første ledd. Det innebærer at søknaden må fremsettes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, eller i det landet søkeren har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene, jf. utf. § 10-2 tredje ledd. Det kan kreves personlig fremmøte.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen om at førstegangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Dette gjelder blant annet når en søker har kompetanse som faglært, jf. utf. § 6-1 første ledd, jf. utf. § 10-1 første ledd bokstav a. Det er en forutsetning at søkeren har lovlig opphold i Norge. Adgangen til å søke om oppholdstillatelse fra Norge gjelder likevel ikke for faglærte som oppholder seg i Norge i forbindelse med søknad om asyl
eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad, jf. utf. § 10-1 tredje ledd. Dersom en søknad er levert i strid med regelverket, kan dette ikke rettes alene ved at søkeren reiser ut av Norge. I slike tilfeller må det også leveres en ny søknad.

UDIs praktisering av bestemmelsene om hvem som kan fremme søknad fra Norge, jf. utf. § 10-1 er nærmere omtalt i UDI 2013-007 Søke om oppholdstillatelse fra Norge.

Når søkeren oppholder seg i Norge, skal søknaden fremmes ved personlig fremmøte hos politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste oppholdssted, eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere, jf. utf. § 10-2 femte ledd. Med fast oppholdssted menes i den forbindelse det stedet der personen har tatt midlertidig opphold etter innreise, eller der søkeren har bosatt seg.

Selv om vilkårene for å fremme søknad fra Norge ikke er oppfylt, skal myndighetene alltid av eget tiltak vurdere om det er sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden likevel bør tas til behandling, jf. utl. § 56 tredje ledd og utf. § 10-1 fjerde ledd.

4.3. Søknadsskjema og øvrig dokumentasjon

4.3.1. Søknadsskjema

Søknad om oppholdstillatelse skal som hovedregel registreres elektronisk Søknadsportalen (ekstern lenke til udi.no) Unntaksvis brukes UDIs eget skjema: Søknad om tillatelse til arbeid eller opphold (ekstern lenke til udi.no)

4.3.2. Øvrig dokumentasjon

Den instans som mottar søknaden, må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle sjekklisten og levert alle dokumentene i henhold til denne. 

Sjekklistene finnes på UDIs nettsider:

• Sjekkliste for utsendt arbeidstaker (ansatt i utenlandsk selskap som har oppdrag i Norge) (ekstern lenke)
  
  
• Checklist for seconded employee (employee of foreign company who are going on assignment in Norway) (external link)

Dokumentasjon skal fremlegges i original, sammen med en oversettelse til norsk eller engelsk. Dersom saksdokumentene ikke oversendes elektronisk, er det som hovedregel tilstrekkelig at kopi av dokumentene oversendes UDI. Det er da en forutsetning at originaldokumentet har blitt fremvist for og kopien bekreftet av utenriksstasjonen eller politiet.

4.3.3. Øvrig dokumentasjon ved søknad med fullmakt

Når oppdragsgiveren søker om oppholdstillatelse på vegne søkeren, med skriftlig fullmakt fra søkeren, er det tilstrekkelig at oppdragsgiveren fremlegger kopi av dokumentasjon på utdanning og/eller yrkeserfaring og kopi av søkerens pass. Oppdragsgiveren trenger ikke å vise frem denne dokumentasjonen i original.

Utlendingsmyndighetene kan be om at original dokumentasjon på utdanning og/eller yrkeserfaring vises frem på et senere tidspunkt. For eksempel kan utlendingsmyndighetene i vedtaket be om at original dokumentasjon vises frem når søkeren møter hos politiet for å få bestilt oppholdskort til seg.

Når søknaden er levert med fullmakt, vises til at politiet skal foreta person- og dokumentkontroll av originalt pass når søkeren møter hos politiet for å ordne med oppholdskort som bevis på oppholdstillatelsen, jf. UDI 2011-040 Personkontroll og kontroll av identitetsdokumenter punkt 3.2 og 3.3.

4.4. Gebyr

For å få behandlet en søknad om oppholdstillatelse, må det betales et gebyr når søknaden innleveres. Størrelsen på gebyret fremgår av utf. § 17-10.

4.5. Vedtaksmyndighet

Førstegangs søknad om oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker avgjøres av UDI, jf. utl. § 65 første ledd.

4.6. Bekreftelse som gir adgang til å starte oppdraget før tillatelse foreligger

En søker som er ansatt i internasjonalt selskap og skal på oppdrag til den norske delen av selskapet, kan få bekreftelse på at det er adgang til å starte oppdraget før søknaden er behandlet, jf. utf. § 10-4. Det er politiet som kan gi en bekreftelse som nevnt ovenfor. Politiet skal kontroller at søknaden er fullstendig, jf. utf. § 10-4 fjerde ledd. Dersom det er tvil om et eller flere av vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke gi
bekreftelse. Politiet skal heller ikke gi bekreftelse når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte søkeren adgang til riket eller opphold i medhold av utl. § 17 eller utl. § 66, eller utf. § 6-35.

Dersom søknaden om midlertidig oppholdstillatelse avslås, faller adgangen til arbeid bort fra vedtaksdato. For nærmere informasjon om fremgangsmåte, vilkår og dokumentasjonskrav viser vi til utf. § 10-4 og punkt 4.2 i retningslinjen UDI 2016-003 Tidlig arbeidsstart og andre ordninger for arbeid før tillatelse er gitt.

4.7. Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen

Dersom det er sannsynlig at søknaden om midlertidig oppholdstillatelse vil bli innvilget, kan søkeren etter anmodning gis en oppholdstillatelse i påvente av den ordinære behandlingen av søknaden.

Dersom søknaden om midlertidig oppholdstillatelse avslås, faller oppholdstillatelsen under søknadsbehandlingen bort fra vedtaksdato. For nærmere informasjon om fremgangsmåte, og vilkår viser vi til utl. § 57 og rundskriv retningslinjen UDI 2010-147 Opphaldsløyve under søknadshandsaminga.

5. Fornyelse av oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker

5.1. Vilkår ved fornyelse

Det er et vilkår for fornyelsen at det dreier seg om det samme oppdraget som følger av den kontrakten som lå til grunn for tillatelsen, jf. utf. § 10-21 tredje ledd. En søknad om oppholdstillatelse til utsendt arbeidstaker kan fornyes, forutsatt at grunnlaget
for førstegangs tillatelse fortsatt er til stede, jf. utl. § 61 første ledd.

Det skal i den forbindelse kontrolleres at søkeren har jobbet i henhold til det opprinnelige oppdragstilbudet, herunder mottatt den lønnen som var tilbudt. Dersom tariffavtalen/regulativet har blitt endret, skal det kontrolleres om søkerens lønns- og arbeidsvilkår har blitt endret tilsvarende.

Dersom søknaden om fornyelse fremmes senest én måned før tillatelsen utløper, har søkeren rett til fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort, jf. utl. § 61 sjette ledd.

Ved søknad om oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag, har søkeren rett til fortsatt opphold på samme vilkår som tidligere tillatelse, inntil søknaden er avgjort, forutsatt at det søkes senest én måned før tillatelsen utløper og vedkommende har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse minst de siste ni månedene, jf. utl. § 61 sjuende ledd.

5.2. Søknadsprosedyrer ved fornyelse

Søknad om fornyelse skal som hovedregel registreres elektronisk i  Søknadsportalen (ekstern lenke til udi.no). Unntaksvis brukes Utlendingsdirektoratets eget skjema: Søknad om tillatelse til arbeid eller opphold (ekstern lenke til udi.no)

Søknaden leveres til politiet i det distriktet der søkeren har sitt faste opphold, jf. utf. § 10-27. Det innebærer at en søknad om fornyelse som hovedregel skal fremmes fra Norge.

Den instans som mottar søknaden, må sørge for at søkeren har fylt ut den aktuelle sjekklisten og levert alle dokumentene i henhold til denne.

Sjekklistene finnes på UDIs nettsider:

• Sjekkliste for utsendt arbeidstaker (ansatt i utenlandsk selskap som har oppdrag i Norge) (ekstern lenke til UDI.no)
  
  
• Checklist for seconded employee (employee of foreign company who are going on assignment in Norway) (ekstern lenke til UDI.no)

5.3. Vedtaksmyndighet ved fornyelse

Søknad om fornyelse av oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker avgjøres som hovedregel av UDI, jf. utl. § 65 første ledd. 

Politiet har imidlertid myndighet til å innvilge fornyelse av oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker dersom det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, jf. utf. § 13-2, og UDI 2010-089 Politiets vedtaksmyndighet og mulighet til å avvise søknader

Tvil foreligger ikke når søkeren har fått lønn i henhold til tariff for den/de periodene søkeren faktisk har jobbet i Norge. Dersom lønnskravet er oppfylt basert på de tre siste lønnsslippene søkeren arbeidet i Norge, foreligger det ikke tvil om at lønnskravet i sin helhet er oppfylt. Det er etter utf. § 6-13 ikke krav til at oppdraget innebærer heltidsarbeid i Norge.

5.4. Varighet av fornyet tillatelse

Tillatelse som utsendt arbeidstaker kan fornyes for inntil 2 år, jf. utl. § 61 første ledd. Som ved første gangs tillatelse gis fornyet tillatelse ikke ut over det tidsrom det er søkt om og ikke ut over oppdragets lengde, jf. utf. § 10-24 første ledd. Kontrollhensyn kan tilsi at oppholdstillatelse ikke skal gis for mer enn ett år av gangen. Dette er nærmere omtalt i punkt 3.3 om varigheten av første gangs tillatelse.

Varigheten av tillatelse som utsendt arbeidstaker kan til sammen ikke overstige 6 år. Det kan deretter gis ny tillatelse etter at søkeren har oppholdt seg 2 år utenfor Norge, jf. utf. § 6-13 første ledd. Ved beregningen av om maksimal varighet er nådd, tas det med hele perioden søkeren har hatt tillatelse som utsendt arbeidstaker. Eventuelle opphold og reiser i utlandet trekkes ikke fra.

6. Klage

Avslag på søknad om oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel 6. Søkeren må selv levere klagen. Eventuelt kan en person som er gitt skriftlig fullmakt levere klagen, jf. forvaltningslovens § 12 (ekstern lenke til lovdata)

7. Tilbakekall

Oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker kan tilbakekalles dersom søkeren i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller har holdt tilbake opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf. utl. § 63 første ledd, jf. utf. § 6-17.

Grunnlag for tilbakekall etter alminnelige forvaltningsrettslige regler kan for eksempel være at oppdraget er opphørt/ikke lenger er aktuelt. Videre vil det for eksempel være et grunnlag for tilbakekall at kravet til lønnsvilkår etter utl. § 24 første ledd bokstav b ikke har vært oppfylt under oppdraget.