UDI 2021-006 Opptak av biometri og saksopprettelse i utlendingssaker

1. Innledning

Det skal opptas og lagres biometriske data i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk av personer som søker om visum og oppholdstillatelse i Norge. Hjemmel for dette er utlendingsloven § 100, jf. utlendingsforskriften kapittel 18. Et viktig formål med å oppta biometri i utlendingssaker er å unngå at personer som reiser inn i og oppholder seg i Norge får tillatelse under flere identiteter, noe som vil bidra til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Opptak av biometri er også viktig for å bedre datakvaliteten i utlendingsforvaltningens systemer og i den informasjonen som sendes til folkeregisteret. Videre innebærer opptak av biometri av søkere mulighet for å gjenbruke biometrien til oppholdskortet, slik at det blir behov for færre oppmøter for søkeren.

Denne retningslinjen omhandler hvordan utlendingsmyndighetenes førstelinje oppretter en sak, hvordan man skal forholde seg til treff på allerede lagret biometri, i hvilke tilfeller søkere skal møte opp hos førstelinjen for effektuering av tillatelse samt informasjon om bestilling av oppholdskort og reisedokumenter. 

Biometriopptaket skal som hovedregel skje på søknadstidspunktet. Biometrien lagres i utlendingsregisteret i ABIS-databasen hos politiet, der det gjøres et automatisert biometrisk søk for å se om personen allerede finnes i utlendingsforvaltningens systemer. Biometrisøket supplerer søk på personinformasjon når det opprettes en ny sak. Søk på personinformasjon alene gir ikke alltid et presist treff, noe som kan føre til uriktige registreringer i form av dobbeltføringer og alias. Når utlendingsforvaltningen søker på biometriske data som ansiktsfoto og fingeravtrykk vil det lettere fanges opp om personer har endret identitetsopplysninger som navn, fødselsdato og statsborgerskap siden sist de var i kontakt med utlendingsforvaltningen.

2. Av hvem og når det skal opptas biometri

2.1. Hvilke sakstyper det skal opptas biometri i

Fra og med 16. april 2021 skal det som hovedregel opptas biometriske data ved oppmøte hos førstelinjen (politiet, utenriksstasjonen eller ekstern tjenesteyter) i forbindelse med innlevering av søknad i følgende saker, jf, utlendingsforskriften § 18-1:

• Søknader om oppholdstillatelse og beskyttelse

• Søknader om visum til Norge, inkludert innreisevisum, med de unntak som følger av visumforordningen, se retningslinjen punkt 2.2.

• Søknader om fornyelse av oppholdstillatelse

• Søknader om permanent oppholdstillatelse

• Søknader om oppholdskort eller varig oppholdsrett for tredjelandsborger til EØS-borgere

• Søknader fra britiske borgere og deres familiemedlemmer som søker tillatelse etter Brexit-regelverket, jf. utlendingsforskriften §§ 19-33 til 19-35

• Søknader om fornyelse av oppholdskort for personer som har permanent oppholdstillatelse

Politiet skal også oppta biometriske data i følgende tilfelle (så langt det lar seg gjøre):

• Av utlending som er utvist

• Av utlending som er bortvist etter å ha blitt ilagt straff eller strafferettslig reaksjon, jf. straffeloven § 30 (ekstern lenke)

• Av utlending som oppholder seg ulovlig i Norge

• Av utlending ikke kan dokumentere sin identitet eller som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktige opplysninger

Dersom det er fysisk umulig å oppta fingeravtrykk av en søker, opptas bare ansiktsfoto. Det skal opptas så mange fingeravtrykk det er fysisk mulighet for. Dersom hinderet er midlertidig, skal opptak av fingeravtrykk i stedet skje på effektueringstidspunktet. Hvis dette heller ikke er mulig, skal fingeravtrykk opptas ved en eventuell fornyelse av oppholdstillatelsen.

Det forekommer tilfeller der utlendingen har endret utseende vesentlig etter at biometriopptaket er gjort, for eksempel i forbindelse med kosmetiske operasjoner eller kjønnsskifte. Som regel vil dette gjelde personer som har oppholdstillatelse i Norge. Personen kan da søke om nytt oppholdskort og oppta nye biometriske data i den forbindelse.

2.2. Hvilke saker det ikke skal opptas biometriske data i

Det skal ikke opptas biometri av følgende personer:

• Personer som søker om norsk statsborgerskap

• EØS-borgere (gjelder både de som registrerer seg etter registreringsordningen for EØS-borgere eller som søker varig oppholdsrett, samt de EØS-borgerne som søker tillatelse etter det ordinære regelverket)

• Personer som søker om nytt oppholdskort fordi oppholdskortet deres ikke kom fram i posten eller senere er tapt, stjålet eller ødelagt. I slike tilfeller kan tidligere opptatt biometri gjenbrukes for produksjon av nytt oppholdskort.

Det skal ikke opptas fingeravtrykk (bare ansiktsfoto) av følgende personer:

• Visumsøkere som har avlagt fingeravtrykk i en annen visumsak i løpet av de siste 59 månedene.

• Stats- og regjeringssjefer og medlemmer av den nasjonale regjering med ledsagende ektefeller og medlemmer av deres offisielle delegasjon, når de er invitert av Regjeringen eller av internasjonale organisasjoner i offisiell sammenheng, jf. Visumforordningen artikkel 13 nr. 7 bokstav c

• Regenter og andre høytstående medlemmer av en kongefamilie, når disse er invitert av Regjeringen eller av internasjonale organisasjoner i offisiell sammenheng, jf. Visumforordningen artikkel 13 nr. 7 bokstav d

• Personer som søker laissez-passer ved tap av eller utgått utlendingspass og reisebevis for flyktninger (unntaksvis kan papirfoto benyttes dersom det ikke er mulig å benytte biometrikiosken)

2.3. Aldersgrense for opptak av biometri

2.3.1. Ansiktsfoto

Det skal opptas ansiktsfoto av alle søkere uansett alder.

2.3.2. Fingeravtrykk

I asyl- og oppholdssaker skal det tas ti fingeravtrykk av personer over 6 år, mens det i visumsaker skal tas ti fingeravtrykk av personer over 12 år, jf. utlendingsforskriften § 18-1. I oppholdssaker og visumsaker er det tilstrekkelig med flate fingeravtrykk, mens det i asylsaker skal tas rullede fingeravtrykk. For reisedokument skal det tas fingeravtrykk av personer over 12 år. Aldersgrense for overføring av fingeravtrykk til Eurodac er 14 år, se mer informasjon om Eurodac i UDI 2010-019 (udiregelverk.no).

2.3.3. Signatur

Det skal som hovedregel opptas signatur til utstedelse av oppholdskort og reisedokument fra alle barn som er fylt 10 år på søknadstidspunktet. Utlendingsdirektoratet kan beslutte å fravike kravet om signatur for bestemte persongrupper, eller i enkeltsaker etter en konkret vurdering. Signaturen benyttes ikke biometrisk i dag. Det er foreløpig ikke teknisk mulig å oppta signatur på utenriksstasjonene.

Signaturen benyttes ikke biometrisk i dag. Det er foreløpig ikke teknisk mulig å oppta signatur på utenriksstasjonene.

2.3.4. Nytt biometriopptak ved passering av aldersgrense for opptak av fingeravtrykk og signatur

Barn som fyller 6 år i perioden mellom biometriopptak ved søknad og vedtakstidspunktet, må møte hos politiet for nytt biometriopptak (foto og fingeravtrykk) til utstedelse av oppholdskort.

Tilsvarende gjelder barn som fyller 12 år i perioden mellom fremsettelse av søknad og vedtak om innvilget reisedokument.

I visumsaker er det ikke nødvendig å gjennomføre nytt biometriopptak for barn som fyller 12 år i perioden mellom søknad og vedtak om innvilget visum.

2.4. Når i saksbehandlingsprosessen biometri skal avlegges

Biometriopptaket skal som hovedregel skje på søknadstidspunktet, det vil si når søker møter hos politiet eller utenriksstasjonen (ekstern tjenesteyter). Noen grupper er unntatt fra å avlegge biometri på søknadstidspunktet. De personene som ikke skal avlegge biometri på søknadstidspunktet, skal i stedet avlegge biometri når de møter hos politidistriktet i Norge for å bestille oppholdskort (effektuering).

Dette gjelder følgende grupper:

• Personer som søker ved hjelp av fullmektig. Dette gjelder også utstedelse av innreisevisum for denne gruppen.

• Britiske borgere og deres familiemedlemmer som søker etter Brexit-regelverket, jf. utlendingsforskriften §§ 19-33 til 19-35. Se mer om dette i UDI 2021-001 Opphold i Norge for britiske borgere og deres familiemedlemmer etter Storbritannias uttreden fra EU.

• Personer som søker om oppholdstillatelse gjennom annet lands utenriksstasjon der denne representerer Norge.

2.5. Særlig om asylsøkere (førstegangssøkere) og overføringsflyktninger

Utlendinger som søker om beskyttelse for første gang skal møte både ved fremsettelse av søknad hos Politiets utlendingsenhet (PU) og for effektuering av oppholdstillatelse og reisedokument hos lokalt politidistrikt. Biometrien fra utlendinger som søker beskyttelse blir også lagret i Utlendingsregisteret.

Overføringsflyktninger må møte hos lokalt politidistrikt for å avgi biometri til bestilling av oppholdskort/reisedokument. UDI og PU forvalter i tillegg egne rutiner for opptak av fingeravtrykk av overføringsflyktninger når disse ankommer Norge.

3. Saksopprettelse

Det første trinnet for registrering av nye søknader om visum og opphold er endret både i DUF og i Norvis som følge av biometriløsningen.

Saksgangen ved saksopprettelsen framgår av punktene under.

3.1. Innhente biometri og søk på personalia

Saksbehandler starter saksopprettelsen ved å åpne arbeidstrinnet «innhente biometri og identifisere person» i DUF/Norvis.

I neste skjermbilde vil saksbehandler se informasjonen søkeren har registrert på nett. Saksbehandler skal så laste opp biometrien søker har avgitt.

I tillegg skal det opptas signatur av de som søker om oppholdstillatelse. Signatur lagres kun som et bilde og benyttes i dag ikke biometrisk.

Saksbehandler skal oppta biometri for hver sakstype. Er det for eksempel søkt om både fornyelse av oppholdstillatelse og reisebevis, må biometrien opptas to ganger, se punkt 5. 

Saksbehandler skal også gjennomføre et søk på personalia i DUF.

3.1.1. Hvis søket ikke gir treff på personen

Hvis søkene i ABIS eller DUF ikke gir et treff på personen, oppretter saksbehandler et nytt DUF-nummer på personen.  

3.1.2. Hvis søket fører til treff mot ABIS-databasen

Hvis biometrisøket gir et treff mot ABIS-databasen, vil treffet vises i skjermbildet i DUF. Søketreffet vil generere en liste med personen/personene som kan være mulige treff på biometrisøket. Dersom listen inneholder flere personer, vil den personen med høyest treffprosent («score») på biometri vises øverst.

Listetreffet med oversikt over personer biometrien kan tilhøre vil ikke være tilgjengelig for uautoriserte brukere på utenriksstasjonene, se også kap. 4.4.

Når det ikke er tvil om hvem biometrien tilhører

I de aller fleste saker, vil det ikke være tvil om at biometrien tilhører personen med høyest treffprosent. Saksbehandler skal da velge dette treffet. Ved å velge et treff, knyttes den nyopprettede saken og DUF-nummeret til personen som saksbehandler har valgt.

Når det er tvil om hvem biometrien tilhører eller man velger annet enn øverste treff

Hvis søket fører til ett eller flere treff og saksbehandler er i tvil om treffet gjelder riktig person, skal det hukes av for tvil. Saksbehandler bør om mulig kontakte andrelinje for ID eller overordnet før avhuking, se mer om dette under punkt 4.4. Dersom saksbehandler velger en annen person enn den som står øverst på lista, vil systemet oppfatte dette som at det er huket av for tvil i saken.

Tvilssaker blir oversendt til Kripos for manuell kontroll av biometrien. Dersom saksbehandler sender saken til Kripos, skal saken samtidig ekspederes til UDI. Saksansvaret er da midlertidig overført til UDI i påvente av svar fra Kripos. Videre behandling av saken avventes til svaret foreligger.

UDI vil varsle førstelinjen om resultatet fra Kripos i tverretatlig melding, og overfører saksansvaret til førstelinjen igjen. Se mer om rutinen med Kripos under punkt 4.3 og 4.4.

Det er ikke mulig å klage på resultatet av biometriundersøkelsen fra Kripos. Utlendingen har like fullt ordinær klagerett på vedtaket fattet av utlendingsforvaltningen, der konklusjonen fra Kripos inngår som en del av faktagrunnlag.

3.2. Skjermede saker

Saksbehandler skal følge rutinene for skjermede saker, se UDI 2012-014 Skjerming av opplysninger i DUF . Ved saksopprettelse vil ikke saksbehandler se at saken er skjermet, og saken kan opprettes som vanlig. Det er kun fornavn, etternavn, fødselsdato, kjønn, nasjonalitet og opptakssted som vises i biometriskjermbildet. Saksbehandler vil først få varsel om at saken er skjermet i neste arbeidstrinn der det skal fylles ut mer informasjon om utlendingen.

3.3. Kontroll av adresse

Korrekt adresse er av betydning for både utsendelse av oppholdskort og innmelding i folkeregisteret.

Politiet skal ved oppmøte kontrollere at utlendinger som søker fra riket, har registrert korrekt adresse i søknaden, det vil si korrekt og gyldig adresse i henhold til matrikkelen. For personer som søker tillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b (mishandling) og § 38 første ledd (der søker eksempelvis kan være mindreårig eller offer for menneskehandel) er det ekstra viktig at politiet kontrollerer med søker om det er utfylt riktig adresse.

Politiet skal videre informere utlendingen om viktigheten av å varsle politiet dersom vedkommende endrer adresse mellom søknadstidspunktet og fram til søker har fått beskjed om at vedtak er fattet.

4. Rutiner for håndtering av tvilssaker

Det kan forekomme tilfeller der det viser seg at utlendingen er registrert med flere DUF-nummer, selv om vedkommende er registrert med samme personopplysninger (dobbeltføringer). Videre kan det være tilfeller der biometrisøket avdekker at utlendingen er registrert tidligere, men med andre personopplysninger (alias). Punkt 4.1. og 4.2. beskriver hva førstelinjen skal gjøre når det avdekkes dobbeltføringer og alias.

Kripos er utlendingsforvaltningens ekspertorgan for å avklare om biometrien tilhører samme person eller ikke. Tvil om ansiktsfoto eller fingeravtrykk tilhører samme person eller en annen, avgjøres av Kripos. Det er opprettet en egen rutine med Kripos i disse sakene, se punkt 4.3.

4.1. Dobbeltføring

Dersom en utlending feilaktig er oppført flere ganger i DUF, skal DUF-numrene kobles sammen ved at det registreres en dobbeltføring. Dobbeltføring skal kun benyttes dersom personen (samme identitet) ved en feiltagelse har blitt registrert flere ganger og dermed ligger inne med flere DUF-nummer, ofte også med flere saker knyttet til hvert DUF-nummer. I noen tilfeller er det åpenbart at personopplysningene er identiske (åpenbar dobbeltføring).

Det kan videre forekomme mindre avvik mellom personopplysningene knyttet til de ulike DUF-numrene, uten at det er tvil om personens identitet. Dette kan blant annet skyldes feilregistreringer, transkriberingsfeil, navnendring etter giftemål og kjønnsskifte.

Saksbehandler i førstelinjen må vurdere om det er vesentlig avvik mellom de registrerte personopplysningene eller om oppføringene er å anse som en åpenbar dobbeltføring. Momenter det kan være aktuelt å se hen til i en identitetsvurdering framgår blant annet av UDI 2012-009 kapittel 4.2.2. For informasjon om hvem som har fullmakt til å korrigere/endre ID-opplysninger viser vi til UDI 2012-009 kapittel 10. 

4.1.1. Åpenbare dobbeltføringer

Dersom listetreffet kun gir treff på én person der det ikke er tvil om at vedkommende er samme person, men vedkommende er registrert med avvikende personalia (for eksempel ulik skrivemåte på navn) er det ikke nødvendig å opprette et nytt DUF-nummer. Saksbehandler skal i disse tilfellene videreføre det gjeldende DUF-nummeret.

4.1.2 Andre tilfeller av dobbeltføringer

Dersom biometrisøket resulterer i treff på flere ulike personalia, skal saksbehandler huke av for tvil. Saksbehandler skal også huke av for tvil i tilfeller der søket kun gir treff på en person, men det er reell tvil om personopplysningene tilhører utlendingen (ikke åpenbar dobbeltføring). Ved at saksbehandler huker av for tvil vil det opprettes en oppgave hos Kripos, slik at de kan koble de to biometriske identitetene sammen. Saksbehandler skal også ekspedere saken til UDI. Kripos vil varsle UDI om at sammenslåingen er gjort i ABIS utfra en konklusjon om at det er samme biometriske person. UDI vil vurdere om videre saksbehandling skal knyttes til det eldste DUF-nummeret eller om det er mest korrekt å videreføre et nyere DUF-nummer. UDI vil videre korrigere feilregistrerte personopplysninger, se også kap. 4.3 nedenfor. UDI varsler førstelinjen om resultatet i tverretatlig melding og ekspederer saken tilbake til saksbehandler i førstelinjen.

4.2. Alias 

Saksbehandler skal registrere alias når en person har oppgitt to eller flere ulike identiteter i Norge eller utlandet. Dersom biometrisøket returnerer treff som viser at det kan dreie seg om et alias, skal saksbehandler opprette et nytt DUF-nummer. Saken skal markeres med tvil, slik at Kripos får foretatt en grunnleggende undersøkelse av om aliasidentiteten og tidligere registrering er knyttet til samme biometri. Saken skal ekspederes til UDI etter at det er avhuket for tvil, og saksbehandler i førstelinjen skal avvente videre behandling av saken fram til svar foreligger, se punkt 4.3.3.

Dersom Kripos konkluderer med at det er samme biometriske identitet, skal tidligere DUF-nummer og DUF-nummeret opprettet i saken kobles sammen. Basert på resultatet fra Kripos, vil UDI kopiere over gamle oppgaver til det nye DUF-nummeret, før saken returneres til saksbehandler i førstelinjen.

Saksbehandler i førstelinjen vil videre bli informert om resultatet av Kripos grunnleggende undersøkelse gjennom tverretatlig melding og saken ekspederes tilbake. Dersom det er behov for utvidet analyse fra Kripos, vil UDI bestille denne.

4.3. Nærmere beskrivelse av rutinen med Kripos i tvilssaker 

Kripos skal foreta en biometrisammenligning i alle saker som blir oversendt fra førstelinjen ved at det blir huket av for tvil ved saksopprettelsen, eller der førstelinjen velger et annet treff enn det øverste i listetreffet.

Hos Kripos vil to eksperter hver for seg sammenligne biometrien manuelt, før det avgis et endelig resultat av undersøkelsen. Dersom undersøkelsen avdekker at biometrien tilhører samme person, kobles biometrien sammen av Kripos i ABIS. Kripos vil som hovedregel benytte eldste DUF-nummer når saker slås sammen i ABIS.

Når resultatet er klart, vil Kripos oversende resultatet til Utlendingsdirektoratet (UDI) via e-post. Det er opprettet et eget kontaktpunkt (epostadresse) for denne kommunikasjonen: biometri@udi.no                        

4.3.1. Sammenkobling og splitting av DUF-nummer

Der resultatet viser at det er en dobbeltføring, skal UDI koble sammen sakene, se over. Hvis det er mindre avvik i for eksempel skrivemåte på navn eller annet, retter UDI dette. UDI videreformidler hva som er det gjeldende DUF-nummerettil førstelinjen og Kripos gjennom tverretatlig melding.

Dersom resultatet viser at personen er registrert med to eller flere identiteter på ulike DUF-nummer, skal UDI avgjøre hvilken av identitetene som skal legges til grunn. De(n) falske identiteten(e) skal settes som alias, og den identiteten som legges til grunn skal benyttes i eventuelle senere saker på personen, se over under punktet 4.2. Dersom ingen av identitetene fremstår som sannsynliggjort skal UDI velge den identiteten som fremstår som mest sannsynlig. UDI skal gi melding til førstelinjen om avgjørelsen gjennom tverretatlig melding, og Kripos skal varsles dersom det ikke er eldste DUF-nummer som skal benyttes. Dersom det er grunnlag for det, vil UDI vurdere videre oppfølging av saken i form av tilbakekall og/eller utvisning.

Dersom det avdekkes at flere personer har benyttet samme DUF-nummer, foretar UDI en splitting av DUF-numrene på to/alle personene. UDI videreformidler resultatet til førstelinja gjennom tverretatlig melding og gir beskjed til Kripos om DUF-nummer som må oppdateres.

4.3.2. Uttalelse fra Kripos

Kripos gir en uttalelse etter en grunnleggende undersøkelse av om det er samme biometriske identitet til UDI og sender svar på epost til UDI i henhold til rutine for dette.

Kripos kan også gjennomføre grundigere undersøkelser som er mer tidkrevende. Disse undersøkelsene er på fastlagt mal og kan benyttes som underlagsdokument i saker der tvil om ID er av stor betydning for saken. Eksempler på denne type sak er tilfeller der det blir avdekket en aliasidentitet, og vedkommende står registrert med en gjeldende oppholdstillatelse i Norge eller norsk statsborgerskap som kan vurderes tilbakekalt. Kripos sin avgjørelse/rapport skal scannes og legges på saken av UDI.

4.3.3. Førstelinjens håndtering av saken mens saken er til vurdering hos Kripos

Selv om det kan ta noe tid før svaret på resultatet kommer til førstelinjen fra UDI, skal førstelinjen registrere ferdig saken, men avvente videre saksbehandling fram til resultatet er formidlet av UDI.

I helt spesielle tilfeller, der det foreligger omstendigheter som gjør at søker har behov for et visum raskt, skal førstelinjen ta kontakt med UDI som avgjør om det likevel kan innvilges visum før resultatet er klart. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker der utenrikspolitiske hensyn eller sterke velferdshensyn gjør seg gjeldende.

4.4. Når førstelinjen er usikker på om saken skal oversendes til Kripos

Før det krysses av for tvil, bør saksbehandler konsultere med enten en overordnet, eventuelt en tilgjengelig ID-ekspert etter de instrukser som er besluttet av enten Politidirektoratet (for politidistriktene) eller Utenriksdepartementet (for utenriksstasjonene).

Uautoriserte brukere på utenriksstasjonene har ikke tilgang til listetreffet. UD gir instruksjon om hvordan arbeidsfordelingen mellom ulike ansatte ved utenriksstasjonene skal være i saker de foreligger treff.

4.5. Treff i VIS med andre identitetsopplysninger 

Dersom utlendingen er registrert i VIS-registeret med andre personopplysninger enn det som er oppgitt i søknaden eller framgår av tidligere sak, skal søknad om visum som hovedregel avslås. Ved tvil om det likevel skal innvilges visum, skal UDI kontaktes.

5. Oppmøte for effektuering av vedtak, bestilling av Schengen-standardisert oppholdskort og reisedokumenter (utlendingspass og reisebevis for utlendinger)

5.1. Hvem som skal møte hos politiet for effektuering av vedtaket

5.1.1. Personer som har søkt fra Norge

Utlendinger som søker om oppholdstillatelse fra Norge og har avlagt biometri på søknadstidspunktet, trenger ikke møte hos politiet for å effektuere tillatelsen sin og bestille oppholdskort. Dette vil gjelde for alle søkere bortsett fra følgende grupper:

• Personer som har fått innvilget tillatelse etter søknad om beskyttelse for første gang

• Personer som har søkt ved fullmektig

• Britiske borgere og deres familiemedlemmer som søker tillatelse etter Brexit-regelverket, jf. utlendingsforskriften §§ 19-33 – 19-35 (gjelder første søknad, ikke framtidige fornyelser av disse tillatelsene)

• Personer som er innvilget reisedokument

Unnlatt effektueringsoppmøte gjelder bare for søkere som har avlagt biometri på søknadstidspunktet. Søkere som ikke har avlagt biometri må fortsatt bestille time for biometriopptak og effektuering av tillatelsen. De dette gjelder vil bli informert i UDIs vedtak.

For søkere som møter for effektuering av tillatelsen, må politiet kontrollere om søknaden er levert (har møtt hos førstelinjen) før eller etter 16. april 2021 og om det er avlagt biometri. Man kan se fra personfanen i DUF om det er opptatt biometri.

5.2.1 Personer som har søkt fra utlandet

Søkere som er innvilget oppholdstillatelse og har fremmet søknad gjennom en utenriksstasjon, må møte for effektuering av vedtaket, opptak av biometri og bestilling av oppholdskort hos politiet etter ankomst til Norge. Dette gjelder selv om de har avlagt biometri på søknadstidspunktet.

5.2. Bestilling av oppholdskort og orientering om vedtak

Biometrien som er tatt opp på søknadstidspunktet skal gjenbrukes ved bestilling av oppholdskort.

I de tilfellene UDI fatter vedtak, kan UDI bestille oppholdskort til utlendinger som ikke trenger å møte opp hos politiet for å få utstedt kort, jf. punkt 5.1.1 I vedtaket fra UDI opplyses det om at vedkommende ikke skal møte for effektuering og bestilling av oppholdskort.

I de tilfellene der UDI ikke bestiller oppholdskort, er dette politiets oppgave.

Oppholdskortet sendes søkeren i posten direkte fra kortprodusent. Søkeren er selv ansvarlig for å makulere det utgåtte oppholdskortet. Tidligere oppholdskort, som fortsatt er gyldige, settes som ugyldig i DUF når det utstedes nytt oppholdskort.

Dersom utlendingen ber om nytt oppholdskort fordi det er tapt, stjålet, ødelagt eller ikke har kommet fram i posten, er det ikke nødvendig å oppta ny biometri. Oppholdskortet utstedes ved å gjenbruke tidligere opptatt biometri av utlendingen. Personlig oppmøte for biometriopptak er ikke nødvendig i disse sakene med mindre førstelinjen har mistanke om at kortet blir misbrukt av annen person.

For mer informasjon om oppholdskort, se UDI 2012-011 Schengen-standardisert oppholdskort.

5.3. Reisedokumenter

Det skal opptas særskilt biometri av søkeren i forbindelse med søknad om reisedokumenter. Det er ikke mulig å gjenbruke biometrien opptatt ved søknad om beskyttelse/oppholdstillatelse til utstedelse av utlendingspass eller reisebevis for flykninger. Dette skyldes blant annet at det er forskjellige regler for når biometri skal brukes i et reisedokument og når det skal brukes i et oppholdskort.

Reisebevis og utlendingspass som er utløpt eller skal fornyes, må leveres inn til politiet før nytt reisedokument bestilles. Politidirektoratet godkjenner de enkelte politidistriktenes rutiner for innlevering av reisedokumentene.