UDI 2022-009 Behandling av søknader fra utlending som har minst én forelder som var norsk borger på fødselstidspunktet

1. Innledning

Denne retningslinjen gir veiledning for behandling av søknader fra utlending som har minst én forelder som var norsk borger på fødselstidspunktet, etter reglene i utlendingsloven (utl.) § 38 og utlendingsforskriften (utf.) § 8-10.

En søknad om oppholdstillatelse kan innvilges dersom utlendingen har særlig tilknytning til riket, jf. utl. § 38. En utlending som er født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, har rett til oppholdstillatelse, se utf. § 8-10.

Retningslinjen gjelder både for førstegangssøknader og søknader om fornyet oppholdstillatelse.

Retningslinjen gjelder ikke utenlandske barn som søker om oppholdstillatelse etter familieinnvandring etter reglene i utl. §§ 42 og 49.

Retningslinjen gjelder heller ikke erverv av norsk statsborgerskap ved fødsel og adopsjon etter reglene i kapittel 2 i lov om norsk statsborgerskap. Barn født etter 01.09.2006 som har norsk far eller mor erverver norsk statsborgerskap automatisk. Barna trenger derfor ikke å søke oppholdstillatelse etter utf. § 8-10.

2. Definisjoner

Søkeren må være født av foreldre hvorav minst én var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt.

Utgangspunktet er at «foreldre» i utf. § 8-10 skal tolkes som juridisk forelder. Søkeren må som utgangspunkt altså ha hatt minst én forelder som var norsk borger og registrert som juridisk forelder på søkerens fødselstidspunkt.

Dersom søkeren har minst én biologisk forelder som var norsk borger på søkerens fødselstidspunkt, men som ikke var registrert som juridisk forelder på dette tidspunktet, vil søkeren likevel ha rett til oppholdstillatelse etter utf. § 8-10 dersom den norske borgeren er registrert som juridisk forelder på søknadstidspunktet, se GI-12/2018 Presisering av foreldrebegrepet i utlendingsforskriften § 8-10.

Som følge av barnelova §§ 2-4 (ekstern lenke) er juridisk forelder definert slik:

• Kvinnen som har født barnet, er barnets juridiske mor
• Mannen eller kvinnen som på barnets fødselstidspunkt er gift med kvinnen som har født barnet, er barnets juridiske far/medmor (pater est-regelen)
• Mannen eller kvinnen som på barnets fødselstidspunkt ikke var gift med barnets juridiske mor, men som har erklært farskap/medmorskap under svangerskapet eller etter at barnet er født, er barnets juridiske far/medmor

2.1 Hvordan kan søkeren dokumentere at han/hun har minst en norsk forelder på fødselstidspunktet?

Søkeren må dokumentere at han/hun har minst en norsk forelder på fødselstidspunktet.

Dersom søkeren var født i Norge:

• Fødselsattest eller utskrift fra det norske folkeregisteret på hvem søkerens foreldre var på tidspunktet søkeren ble født, og
• Dokumentasjon på foreldrenes identitet, for eksempel pass eller identitetskort som viser deres statsborgerskap på søkerens fødselstidspunkt

Dersom søkeren var født i utlandet:

• Fødsels- eller dåpsattest til søkeren, som viser hvem søkerens foreldre var og deres statsborgerskap på tidspunktet søkeren var født på,
• Dokumentasjon på foreldrenes identitet på søkerens fødselstidspunkt, for eksempel pass eller identitetskort
• Vigselsdokumenter dersom foreldrene var gift på søkerens fødselstidspunkt
• Dersom foreldrene var ugift på søkerens fødselstidspunkt og farskapet/medmorskapet ble fastsatt:
  • Dokumentasjon på hvordan farskapet /medmorskapet ble fastsatt, for eksempel, erklæring, dom, forvaltningsvedtak fra den aktuelle instansen i utlandet, eller
  • Dokumentasjon fra NAV på at utenlandsk farskap eller medmorskap er anerkjent i Norge

Saksbehandleren skal også sjekke opplysninger om forelderen/foreldrenes statsborgerskap i det norske folkeregisteret på tidspunktet søkeren ble født.

3. Krav til sikret underhold

Søkeren må dokumentere at kravet om sikret underhold er oppfylt, jf. utl. § 58 og utf. § 10-7. Underholdskravet etter utf. § 10-7 er lavere enn for familieinnvandringssaker, og tilsvarer 2.5 G (folketrygdens grunnbeløp), jf. GI-17/2020 – instruks om endringer i underholdskravet ved førstegangs søknad i andre saker enn familieinnvandring (utlendingsforskriften § 10-7).

3.1 Hvordan kan søkeren oppfylle underholdskravet?

I utgangspunktet er det søkeren selv som må oppfylle kravet til sikret underhold. I noen tilfeller kan også inntekt fra garantist godtas, se punkt 3.3 nedenfor.

Saksbehandleren skal vurdere om søkeren har midler for å sikre underholdskravet for ett år frem i tid. Midler kan inkludere:

• lovlig arbeidsinntekt fra Norge
• fremtidig inntekt fra konkret arbeidstilbud i Norge med tilstrekkelig omfang
• pensjon eller andre faste periodiske ytelser
• studielån eller stipend
• egne oppsparte midler som søkeren kan disponere i Norge
• en kombinasjon av ovennevnte midler

Ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen anses ikke som underhold, jf. utf. § 10-7 andre ledd.

3.2 Hvordan kan søkeren dokumentere underholdskravet?

Dokumentasjonen på arbeidsinntekt kan for eksempel være:

• arbeidskontrakt eller tilsvarende dokumentasjon som viser lønnsnivå, varigheten og omfanget av arbeidsforholdet
• lønnsavregninger/lønnslipper som viser inntekten for de tre siste månedene
• arbeidstilbud som viser startdato, arbeidets omfang, varighet og lønnsnivå

Ved tvil om hvorvidt et arbeidstilbud fortsatt gjelder, kan saksbehandleren be om en uttalelse fra arbeidsgiveren.

UDI krever ikke at det foreligger et fast ansettelsesforhold. Dersom arbeidsforholdet er av kortere varighet enn perioden det søkes tillatelse for, må saksbehandleren vurdere sannsynligheten for at arbeidsforholdet forlenges.

For informasjon om hvordan søkeren dokumenterer inntekt fra selvstendig næringsdrivende, se i UDI 2010-118 Krav om underhold i søknader om familieinnvandring punkt 4.3.1.

Pensjon eller andre faste periodiske ytelser skal dokumenteres med:

• en attest eller et vedtak fra rett myndighet som viser ytelsens varighet og omfang
• de siste tre utbetalingsslippene.

Studielån eller stipend skal dokumenteres med:

• vedtak fra offentlige myndigheter eller brev fra utdanningsinstitusjoner

Dersom søkeren disponerer egne midler, må dette dokumenteres med en bankbekreftelse. Det må tydelig fremkomme i bekreftelsen om søkeren har rett til å disponere midlene i bankkontoen og hvor mye penger det står til disposisjon. 

3.3 Særlig om garanti

Hovedregelen er at søkeren selv må oppfylle underholdskravet. Underholdskravet kan unntaksvis være sikret gjennom garanti, jf. utf. § 10-7 fjerde ledd. Saksbehandleren må i slike tilfeller foreta en konkret helhetsvurdering av hvor sannsynlig det er at underholdskravet er sikret gjennom garanti.

Kravet til størrelsen på garantistens inntekt er minimum 2.5 G slik beskrevet i punkt 3. Dette gjelder også garantist som mottar alderspensjon eller uførepensjon.

Ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen anses ikke som underhold, jf. utf. § 10-7 andre ledd.

3.3.1 Hvem kan være garantist

Dersom det skal godtas at underhold er sikret gjennom garantist må det være høy sikkerhet for at garantien faktisk vil bli oppfylt. Saksbehandleren må derfor vurdere om garantien er frivillig, reell, i tillegg til om garantisten har en stabil og høy nok inntekt.

Sentrale momenter i vurderingen av hvorvidt det skal godtas garanti er:

• Hvor nær familierelasjon det er mellom søker og garantist. Dersom garantisten og søkeren er i nær familie er det mer sannsynlig at garantien vil bli oppfylt. Det følger av etablert og langvarig praksis at «nær familie» i denne sammenhengen menes familiemedlemmer i søkerens opp- eller nedstigende familielinje. I helt spesielle tilfeller kan saksbehandleren etter en helhetsvurdering godta garanti fra andre, f. eks. søkerens søsken, den norske forelderens ektefelle/samboer, eller den norske forelderens søsken.
• Hvor stabil inntekt garantisten har. Garantisten må ha stabil og tilstrekkelig inntekt over tid som gjør det sannsynlig at hun/han vil kunne forsørge søkeren. Se punkt 3.2. for hvilken inntekt som godtas og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder.
• Om søkeren og garantisten skal bo sammen. Det skal svært mye til for at UDI kan akseptere en garanti dersom søkeren og garantisten ikke skal bo sammen. Saksbehandleren skal vurdere hvor sannsynlig det er at garantien er reell dersom søkeren og garantisten ikke skal bo sammen.
• Andre momenter som taler for/mot, for eksempel garantistens interesse i at søkeren blir værende i Norge.

Ved bruk av garantist skal søknaden inneholde en signert uttalelse fra garantisten. Det skal komme frem tydelig:

• om garantisten samtykker til å stille økonomisk garanti,
• relasjonen søkeren har til garantisten, og
• om garantisten samtykker til at søkeren skal bo i samme husstand i den perioden tillatelsen gjelder

Saksbehandleren skal sjekke om en slik uttalelse er vedlagt søknaden. Dersom den mangler skal saksbehandleren innhente dokumentasjonen.

3.3.2 Hvordan kan garantisten dokumentere underholdskravet?

Det er søkerens ansvar å sørge for at søknaden inneholder nødvendig dokumentasjon for at underholdskravet er oppfylt fra garantisten. UDI har ikke hjemmel til å innhente opplysninger, om garantisten, direkte fra NAV og Skattedirektoratet i søknader etter utf. § 8-10. UDI har utarbeidet sjekklisten for oppholdstillatelse for utf. § 8-10. Det fremgår av sjekklisten hvilke dokumenter fra garantisten som skal vedlegges søknaden.  

Dokumentasjonen på arbeidsinntekt kan for eksempel være:

• arbeidskontrakt eller tilsvarende dokumentasjon som viser lønnsnivå, varigheten og omfanget av arbeidsforholdet
• skatteoppgjør eller skattemelding fra siste ligningsår
• lønnsavregninger/lønnslipper som viser inntekten for de tre siste månedene

Pensjon eller andre faste periodiske ytelser skal dokumenteres med:

• vedtak fra NAV med opplysninger om ytelsens art, varighet, og omfang
• de siste tre utbetalingsslippene.

4.   Krav til sikret bolig

Boligkravet er oppfylt når søkeren disponerer hus, leilighet, hybel og lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Etter en helhetsvurdering , kan det gjøres unntak fra kravet til sikret bolig når det anses å være grunnlag for opphold etter utl. § 38, se utf. § 10-12 tredje ledd siste punktum.

Dokumentasjon på sikret bolig kan for eksempel være:

• Kjøpekontrakt
• Skjøtekontrakt
• Leiekontrakt som er godkjent av huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen, jf. utf. § 10-12 første og andre ledd, utl. § 58.

5. Tillatelsens innhold og varighet

Ved fornyelse stilles det krav om sikret underhold og bolig på lik linje som i førstegangstillatelse, jf. utf. § 10-20.

Førstegangstillatelsen etter utf. § 8-10 gis vanligvis med varighet av inntil ett - 1 - år av gangen da det stilles krav om underhold også ved fornyelse, jf. utf. §10–20. Tillatelse kan unntaksvis gis for 3 år dersom det ikke foreligger kontrollbehov i saken.

Tillatelsen danner grunnlag for fornyelse, permanent opphold og familieinnvandring.

6. Familieinnvandring med referansepersonen som har en tillatelse etter utf. § 8-10

Tillatelsen danner grunnlag for familieinnvandring, jf. utl. § 40 første ledd. Det er et vilkår for tillatelse til familiemedlemmer at underholdskravet er oppfylt, jf. utl. § 58, jf. utf. § 10-8 til § 10-11.

Det følger av instruks GI-01/2012 Instruks om tolkning av utlendingsforskriften § 10-11 (underholdskravet) – Familiemedlemmer til utlendinger som får tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-10 (norsk forelder på fødselstidspunktet) at dersom referansepersonen har vært i arbeid i utlandet og kan dokumentere at han/hun har hatt en inntekt tilsvarende lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ, kan UDI gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt etter utf. § 10-11 når referansepersonen har oppholdstillatelse etter utf § 8-10, se GI-01/2012.

I familieetableringssøknader gjelder det også krav om at referansepersonen må ha arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år, jf. utl. § 40a første ledd bokstav d), og krav om at begge parter har fylt 24 år, jf. utl. § 41 a.