UDI 2024-002 Stønad til beboere i asylmottak

1. Rettslige rammer

Forskrift om stønad til beboere i asylmottak (heretter omtalt som stønadsforskriften) (ekstern lenke) regulerer beboere i asylmottaks rett til basisstønad, tilleggsstønad og forskudd på basisstønad, utmåling og utbetaling av stønadene, samt plikter beboerne har i den forbindelse. Stønadsforskriften (ekstern lenke) er hjemlet i utlendingsloven § 95. Satser for stønad fremgår av retningslinjens vedlegg 1. Retningslinjen er bygd opp etter stønadsforskriftens bestemmelser.

GI-05/2023 – Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (mottaksinstruksen) gir de overordnende føringene og prinsippene for UDIs arbeid på asylmottaksfeltet.

Forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak (ekstern lenke) vil være førende for forvaltningen av stønadsregelverket i saker om enslige mindreårige asylsøkere.

Alle vedtak etter stønadsforskriften er enkeltvedtak, og reglene om saksbehandling i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, forvaltningsloven (ekstern lenke), gjelder.

­Stønadsforskriften (ekstern lenke) omtaler pengene som utbetales til beboere i asylmottak som stønader. I UDIs systemer er de omtalt som ytelser. Stønader og ytelser er det samme i denne sammenhengen.

2. Formålet med stønadsordningen

Formålet med stønadsforskriften er regulert i stønadsforskriften § 1(ekstern lenke). Formålet med stønadsordningen legger grunnlaget for tolkningen av forskriftens øvrige regler og for det skjønn UDI utøver i enkeltsaker.

3. Hvem har rett til stønad

Hvem som har rett til stønad, følger av stønadsforskriften § 2 (ekstern lenke).

Vilkåret om daglig opphold i asylmottak innebærer at asylsøkere som bor privat, i alternativ mottaksplassering eller barnevernsinstitusjon ikke har rett på stønad. Fravær som er innvilget av UDI medfører ikke bortfall av rett til stønad.

3.1 Når faller retten til stønad bort?

Retten til stønad faller bort når retten til innkvartering etter utlendingsloven § 95 faller bort, som hovedregel når utlendingen bosettes i en kommune eller forlater Norge.

Beboere som er tildelt bosettingskommune mister innkvarteringstilbudet i asylmottak etter utlendingsloven § 95, og dermed også retten til stønad, fra bosettingsdato.

Dersom søknaden om beskyttelse avslås eller det fastslås at beboer ikke har rett til opphold i Norge fordi de har krav på beskyttelse i et annet land, vil beboeren få tilbud om innkvartering i asylmottak frem til vedkommende faktisk forlater Norge. Beboeren vil ha rett til stønad etter forskriften i denne perioden.

4. Stønadsreduksjon for personer med inntekt eller formue

Inntekt og formue ut over et beløp fastsatt i vedlegg 1 punkt 6 gir grunnlag for reduksjon i basisstønaden etter stønadsforskriften § 4 (ekstern lenke).

Hva som er inntekt og formue fremgår av stønadsforskriften § 3 (ekstern lenke). At beboer kan unnta eiendeler med affeksjonsverdi eller til personlig bruk innebærer at beboer kan unnta smykker og andre eiendeler med affeksjonsverdi, telefon- og datautstyr og midler som beboer har opparbeidet seg ved å spare løpende ytelser til livsopphold.

5. Beboerens opplysningsplikt om inntekt og formuesforhold

Beboeren skal gi opplysninger av betydning for stønadstildelingen.

Beboer skal legge egenerklæring om inntekt og formuesforhold ved søknad om tilleggsstønad, eller vise til annen sak eller generell henvendelse i UDIs saksbehandlingssystem (Mot) der egenerklæringen er vedlagt. Egenerklæringen skal i utgangspunktet ikke være eldre enn tre måneder. Begge ektefeller/samboere skal sende egenerklæring med søknad om tilleggsstønad. Det kan gjøres unntak dersom det fremgår av søknaden at manglende egenerklæring fra ektefelle/samboer skyldes at søknaden baserer seg på sensitive opplysninger, eller at det er andre særlig personlige forhold som gjør det vanskelig å få ektefellens/samboerens egenerklæringsskjema.

Ved tvil om faktiske forhold rundt inntekt eller formue, må UDI vurdere notoriteten og påliteligheten av informasjonen som er fremlagt. Det kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt for at opplysningene kan legges til grunn. Saksbehandler må vurdere om beboer har en reell tilgang til de aktuelle midlene. Dersom UDI velger å legge til grunn et annet faktum enn det som er fremlagt av beboer, skal de vurderingene som er gjort fremgå av vedtaket som fattes i den konkrete saken.

6. Basisstønad – stønad til livsopphold

Basisstønaden skal utbetales den 1. og 16. i hver måned og skal dekke beboerens nødvendige utgifter til livsopphold. Utgifter til livsopphold som skal dekkes av basisstønaden omfatter utgifter til mat, klær, hygieneartikler, transport og helseutgifter opp til beløpsgrensen etter stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke). Beboers basisstønad skal beregnes automatisk ut ifra opplysningene som er registrert i Mot, jf. stønadsforskriften § 6 tredje ledd (ekstern lenke). Beregningen danner grunnlag for utbetalinger til beboerne, som utføres av driftsoperatør i tråd med regelverk og satser. Driftsoperatør forskutterer utbetalingene til beboere og får disse refundert ved å sende inn refusjonskrav med nødvendig dokumentasjon. Ved utbetaling til kort må dette dokumenters med en kvittering fra banken og ved kontantutbetaling må en signaturliste over kontantutbetalinger legges ved som dokumentasjon.

Satsene fremgår av vedlegg 1 til retningslinjen.

Dersom beboer er registrert med gjeld til UDI, trekkes automatisk en sum tilsvarende maksimalt trekkbeløp som fremgår av vedlegg 1 punkt 3.4, frem til gjelden er nedbetalt.

6.1 Redusert basisstønad for personer som skal forlate riket eller ikke vil få søknaden sin realitetsbehandlet

Følgende beboere over 18 år skal få redusert basisstønad som følge av status i asylsaken:

• Dersom utreisefristen i det endelige avslaget er oversittet, og iverksettingen ikke er utsatt eller suspendert etter utlendingsloven § 90 tiende ledd (endelig avslag).

• Dersom søknaden nektes realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a (internasjonal beskyttelse).

• Dersom søknaden nektes realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b (Dublin-status).

Basisstønaden skal reduseres fra og med første utbetaling etter utreisefristen.

Denne gruppen har noe ulik rett til tilleggsstønad jf. stønadsforskriften § 8 femte ledd (ekstern lenke) og mulighet for forskudd jf. stønadsforskriften § 9 (ekstern lenke).

Beboere under 18 år skal ikke få reduserte rettigheter til stønad som følge av status i asylsaken.

7. Tilleggsstønad uten søknad

Sammen med tilleggsstønad etter søknad i stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke), skal tilleggsstønaden uten søknad etter stønadsforskriften § 7 (direkte refunderbare ytelser) (ekstern lenke) dekke nødvendige utgifter det ikke forventes at beboer selv skal dekke gjennom basisstønaden.

Asylmottaket dekker utgiften for beboer og sender så inn refusjonskrav til UDI gjennom ordningen for direkte refunderbare ytelser i Mot.

7.1 Forholdet mellom § 7 og § 8 i stønadsforskriften

UDI har i samråd med Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet ved behov etablert praksis for å behandle enkelte av utgiftene nevnt i stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke), som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser).

Etter gjeldende praksis dekkes enkelte faste, nødvendige reiseutgifter og enkelte helseutgifter for beboere med redusert basis regulert i stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke) som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser). Se mer om dette i punkt 8.3.7 og 8.6.2.

7.2 Utgifter som dekkes uten søknad etter stønadsforskriften § 7

7.2.1 Bokstav a. Helsehjelp på ankomstsenter og i transittmottak

Beboere på transittmottak med helsepersonell og ankomstsenter trenger ikke søke om å få dekket utgifter til egenandeler til helsehjelp, legemidler og transport i forbindelse med nødvendig helsehjelp. For beboere i denne typen asylmottak dekkes disse helseutgiftene som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser).

Stønad til beboere i akuttinnkvarteringer er ikke direkte regulert i stønadsforskriften. På grunn av den begrensede botiden, som også har medført lavere sats for basisstønad til beboere i akuttinnkvarteringer, har UDI tolket akuttinnkvarteringer inn som dekket av denne bestemmelsen.

UDI dekker utgifter etter denne hjemmelen selv om asylmottaket ikke har helsepersonell.

Synstest og ferdigbriller omfattes også av bestemmelsen. Beboer som har behov for synskorrigering utover ferdigbriller, må søke om å få dekket briller etter stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke). I perioden mens søknaden saksbehandles, kan beboere som trenger det få dekket linser som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser). Denne løsningen er mest aktuell for beboere på akuttinnkvartering hvor man har noe lenger botid enn på transittmottak og ankomstsentre.

Med samme begrunnelse som å få dekket akutt helsehjelp, kan akutt tannbehandling til beboere i transittmottak, ankomstsentre og akuttinnkvarteringer dekkes etter denne bestemmelsen. Se mer om hva som er akutt under punkt 8.2.2. Beboere i ankomst-, transitt- og akuttinnkvartering kan også ha krav på å få skadeforebyggende tannbehandling, men må søke om dette etter stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke).

Utgiftene som kreves refundert etter denne bestemmelsen må dokumenteres med faktura med beskrivelse av behandlingen, navn på beboer og tidspunkt. For akutt tannbehandling må det i tillegg fremgå av fakturaen fra tannlegen at behandlingen var akutt.

7.2.2 Bokstav b. Psykolog/psykiater

Utgifter til egenandeler til psykolog eller psykiater, inkludert medisiner og fysioterapi når dette er en del av behandlingen, kan dekkes som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser). Transport til og fra slik behandling kan også refunderes.

Når beboer kun er fakturert for egenandel for behandlingen er det ikke nødvendig å dokumentere henvisning fra lege for å få dekket utgiften etter denne bestemmelsen. UDI legger da til grunn at helsevesenet har vurdert behovet for behandling.

Beboere på ordinære asylmottak med psykiske helseutfordringer må søke om å få dekket andre helseutgifter etter stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke).

7.2.3 Bokstav c. Engangsstønad ved oppstart i barnehage og grunnskole

Beboerne med omsorg for barn kan uten søknad få et beløp for å dekke utgifter i forbindelse med første oppstart i barnehage og ved første oppstart i ordinært grunnskoletilbud etter opplæringslova (ekstern lenke). Stønaden kan innvilges inntil to ganger per barn, både ved oppstart i barnehagen og ved oppstart i ordinært grunnskoletilbud.

Beløpet utbetales av asylmottaket til barnets foreldre/følgeperson, eller til en enslig mindreårig uten følgeperson. Satsen fremgår av vedlegg 1 punkt 5. Asylmottaket skal dokumentere at barnet har fått plass i barnehage eller skole.

7.2.4 Bokstav d. Transport til integreringstiltak

Beboere som bor på integreringsmottak, skal få dekket transport til bekreftet deltakelse i integreringsfremmende tiltak som opplæring i norsk, kultur- og samfunnskap, arbeidsrettede aktiviteter og kompetansekartlegging, og yrkes- og karriereveiledning norskundervisning eller andre tiltak. Det er i utgangspunktet utgift til månedskort for kollektivtransport som dekkes.

7.2.5 Bokstav e. Engangsstønad ved fødsel

Beboere som ikke har krav på engangsstønad ved fødsel etter Lov om folketrygd (folketrygdloven) § 14-17 (ekstern lenke) kan få et engangsbeløp fra UDI ved fødsel. Satsen fremgår av vedlegg 1 punkt 7. UDI tilbyr i enkelte tilfeller en utstyrspakke for nyfødte. Beboere som har mottatt denne pakken, skal ikke ha engangsbeløpet etter denne bestemmelsen.

Hvem som er medlem av folketrygden fremgår av folketrygdloven § 2-1 (ekstern lenke).

8 Tilleggsstønad etter søknad

8.1 Beboere kan få dekket nødvendige utgifter som faller inn under en av kategoriene i stønadsforskriften § 8 andre ledd

Siden basisutbetalingen kun skal dekke beboerens daglige behov, finnes det ordninger for å dekke beboernes nødvendige ekstrautgifter. Dersom den nødvendige ekstrautgiften ikke kan dekkes som tilleggsstønad uten søknad etter stønadsforskriften § 7 (ekstern lenke), og den faller inn under stønadsforskriften § 8 andre ledd bokstav a - l (ekstern lenke), kan beboer søke UDI om å få utgiften dekket.

UDIs saksbehandler skal ut fra en samlet helhetsvurdering vurdere om utgiften er nødvendig herunder:

1. at behovet er reelt

2. at rimeligste hensiktsmessige alternativ benyttes og

3. at utgiften ikke dekkes av andre offentlige stønadsordninger

Forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2 (ekstern lenke) fastslår hvilke trygderettigheter asylsøkere har, og når disse rettighetene oppstår og opphører. Dersom beboer har krav på stønad fra Nav, Helfo, pasientreiser eller liknende, skal utgiften ikke dekkes av UDI. UDI kan eventuelt dekke egenandeler eller ekstrautgifter beboer får ut over det som dekkes av de andre etatene. UDI ser hen til praksis fra andre sektorer, men skal også ta hensyn til mottaksbefolkningens særegne situasjon i vurderingen av om det er nødvendig å få dekket utgiften.

De fleste søknader om tilleggsstønad gjelder helseutgifter etter stønadsforskriften § 8 andre ledd bokstav a til f (ekstern lenke). Nasjonal veileder: Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (ekstern lenke) gir en god oversikt over regler som gjelder asylsøkeres rett til helsehjelp og finansiering av denne.

UDI har også andre ordninger for å dekke utgifter i asylmottak som ordningen UDI 2010-187 Dekning av kostnader til ekstraordinære tiltak i asylmottak, for eksempel ekstraordinære helseutgifter etter kategori 1.f.

For beboere i ankomst- og transittfasen vil noen av de samme utgiftene som er nevnt under punkt 8.3 kunne dekkes som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbar ytelse) etter stønadsforskriften § 7 bokstav a (ekstern lenke).

Særskilte satser og beløpsgrense for tilleggsstønader finnes i vedlegg 1 punkt 5 og 6.

8.2 Krav til søknaden

Det må alltid foreligge tilstrekkelig dokumentasjon til at saksbehandler kan gjøre en forsvarlig vurdering av beboers behov og om utgiften er nødvendig. Det er tilstrekkelig at beboers behov for tilleggsstønad dokumenteres med alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dersom personen har flyttet ut av asylmottak, må det også være dokumentert at utgiften oppstod mens personen bodde i mottaket.

Alle søknader skal være underskrevet av beboer. Søker beboeren samtidig om forskudd på egenandelen skal ektefeller eller samboer i samme økonomigruppe også underskrive søknaden. Signatur fra ektefelle/samboer kan likevel unnlates dersom det foreligger tungtveiende hensyn for å gjøre unntak, eksempelvis om søknaden bygger på helseopplysninger beboer ikke ønsker å dele med ektefelle/samboer. Søknaden skal inneholde egenerklæring om inntekts- og formuesforhold, eller vise til hvor man kan finne egenerklæringen, se kapittel 5 Beboerens opplysningsplikt om inntekt og formuesforhold ( stønadsforskriften § 5 (ekstern lenke)).

8.3 Utgifter som kan dekkes etter søknad etter stønadsforskriften § 8

Stønadsforskriften § 8 andre ledd bokstav a til l (ekstern lenke) lister opp hvilke utgifter UDI kan dekke for beboere i asylmottak dersom de må anses som nødvendige om de ikke kan dekkes på annet vis.

8.3.1 Bokstav a. Godkjente egenandeler for helsetjenester

Beboer i asylmottak omfattes av folketrygdlovens kapittel 5 (ekstern lenke) (med unntak av § 5-13), jf. forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2 (ekstern lenke) og skal dermed kun betale egenandeler på lik linje med øvrige borgere for de helsetjenestene de har krav på. Egenandeler i helsevesenet kan dekkes som tilleggsstønad når beboer har nådd beløpsgrensen i stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke).

UDI legger til grunn helsevesenets vurdering av om beboer har krav på behandlingen. Dokumenterte egenandeler fra primær- og spesialisthelsetjeneste skal derfor innvilges, også for beboere som har redusert basisstønad.

Beboere i asylmottak omfattes av Helfos frikortordning. Siden det kan ta tid før beboeren er korrekt registrert i alle systemer, hender det at beboer ikke får frikort automatisk med en gang frikortgrensen er nådd. Saksbehandler skal derfor sjekke beboerutgiftene for å se om beboer skulle hatt frikort, og om utgiften skulle vært dekket av Helfo. Saksbehandler tar i så fall kontakt med mottaket som skal hjelpe beboer med å søke refusjon fra Helfo.

8.3.2 Bokstav b. Utgifter til tannbehandling

Beboere i asylmottak kan få dekket utgifter ut over egenandelen opp til beløpsgrensen i stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke) til ulik tannbehandling ut fra hvor lenge beboeren har vært i landet og hvilken status beboer har i sin asylsak.

• De første seks måneder etter registrering i Norge kan beboerne søke om tilleggsstønad til akutt tannbehandling, forebyggende tiltak og behandling for å begrense skadeutvikling. 

• Ved opphold i Norge på mer enn seks måneder kan beboeren søke om tilleggsstønad til nødvendig tannbehandling. 

• Beboere med redusert basis etter stønadsforskriften § 6 fjerde ledd (ekstern lenke) kan kun få støtte til akutt tannbehandling, uavhengig av oppholdstid i Norge, jf. stønadsforskriften § 8 femte ledd (ekstern lenke). 

Helsedirektoratets veileder, God klinisk praksis i tannhelsetjenesten (IS-1589) (ekstern lenke), skal ligge til grunn for valg av behandling, dersom behandlingen skal dekkes som tilleggsstønad av UDI. UDI sender søknader over gitte summer til vurdering av fylkestannlegen i det aktuelle fylket etter egne interne rutiner. Saksbehandler kan også få vurdert søknader med lavere sum som de er i tvil om beboer har krav på å få dekket, men må da vurdere risikoen for å innvilge opp mot utgiften og tidsbruken på å hente inn en vurdering fra fylkestannlegen.

Tannbehandling skal som hovedregel gjennomføres av offentlig tannhelsetjeneste. Dersom den lokale offentlige tannhelsetjenesten ikke kan prioritere beboeren, kan UDI innvilge tannbehandling hos privat tannlege til deres takster. Barn, unge voksne og beboere med enkelte sykdommer har krav på å få dekket hele eller deler av behandlingen gjennom tannhelsetjenesten, se Nasjonal veileder: Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente kapittel 2 (ekstern lenke). Disse beboerne skal særlig oppfordres til å oppsøke offentlig tannklinikk.

Beboeren skal i utgangspunktet søke om å få stønad til tannbehandlingen i forkant av behandlingen, med vedlagt og behandlingsforslag og kostnadsoverslag, samt nødvendig informasjon (f.eks røntgenbilder). Dersom det er behov for tolk, må dette begrunnes i søknaden.

Akutt tannbehandling og konsultasjon for å avdekke om det er behov for akutt tannbehandling, kan gjennomføres når behovet oppstår og søkes om på etterskudd. Det må da fremgå av faktura at alle deler av behandlingen er akutt.

8.3.3 Bokstav c. Utstyr for å opprettholde funksjonsevnen i dagliglivet, inkludert konsultasjon

Beboer kan få dekket utgifter utover beløpsgrensen i stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke) til utstyr, og konsultasjoner i den forbindelse for å opprettholde funksjonsevnen i dagliglivet. Det vanligste utstyret er briller, men det kan også eksempelvis være spesialsko, støttestrømper, avlastningsmadrasser eller annet utstyr som anbefales av helsepersonell som nødvendig for å avlaste eller gjøre det lettere å fungere med helseplager.

Utgifter til undersøkelse eller konsultasjon for å avdekke behovet for slikt utstyr, som ikke dekkes av andre etater og som beboer ikke skal dekke selv, kan dekkes av UDI. En slik konsultasjon eller undersøkelse vil som regel anses som nødvendig, selv om det viser seg at utstyret ikke er det. Konsultasjonen kan være gjennomført av offentlige helseleverandører eller private som for eksempel optikere. Saksbehandler skal på bakgrunn av dokumentasjonen fra konsultasjonen vurdere om utstyret skal innvilges helt eller delvis.

Beboer må dokumentere behovet for utstyret, og at det rimeligste og mest hensiktsmessige alternativet er valgt. I vurderingen av om utstyret er rimeligste alternativ skal saksbehandler ta hensyn til om det er andre reelle forhandlere i nærheten, eller om reiseutgiftene totalt sett gjør det dyrere å reise til en billigere forhandler.

De fleste beboere vil kunne få ulike typer hjelpemidler fra Nav Hjelpemiddelsentral eller stønader etter folketrygdloven kapittel 10 (ekstern lenke), jf. forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2 (ekstern lenke). UDI skal ikke dekke utgifter som Nav skal dekke, men kan dekke tilleggsutgifter som oppstår i denne forbindelse. UDI kan også dekke utgifter tilsvarende dette for beboere som er forpliktet til å forlate landet, dersom de er barn eller det er akutt betinget, jf. stønadsforskriften § 8 femte ledd (ekstern lenke). UDI skal sikre at barn får samme rettigheter uavhengig av status, og barnets beste skal vektlegges i vurderingen.

8.3.4 Bokstav d. Legemidler og medisinsk utstyr

Beboer kan få dekket utgifter utover beløpsgrensen i stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke) til legemidler og medisinsk utstyr. Medisiner kan være på blå eller hvit resept for å dokumentere behovet. Saksbehandler kan anvende Felleskatalogen som veiledning for hva som er legemidler.

Faktura fra primær- eller spesialisthelsetjenesten inneholder ofte mer enn bare selve egenandelen for behandlingen, som dekkes etter stønadsforskriften § 8 bokstav a (ekstern lenke). Stønadsforskriften § 8 bokstav d (ekstern lenke) er også ment å dekke eventuelle tillegg det faktureres for i forbindelse med helsehjelp beboer har krav på, for eksempel bandasjemateriell eller fakturagebyr.

8.3.5 Bokstav e. Utgifter til fordyret kosthold

Beboer kan få dekket utgifter til fordyret kosthold tilsvarende folketrygdloven § 6-3 bokstav f (ekstern lenke). Nav dekker ikke denne utgiften for asylsøkere jf. forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2 (ekstern lenke). UDI kan likevel dekke utgifter i tråd med Navs praksis ut over beløpsgrensen i § 8 fjerde ledd. Navs praksis fremgår av Rundskriv til ftrl kap 6: Grunnstønad og hjelpestønad (ekstern lenke).

8.3.6 Bokstav f. Reiseutgifter

Beboere kan få dekket ulike nødvendige reiseutgifter, som ikke dekkes av andre ordninger. Med nødvendig menes hovedsakelig reiseutgifter tilknyttet tiltak eller hendelser beboerne må komme seg til enten fordi det er nødvendig for helsa eller fordi samfunnet krever det av dem. Dette kan være i forbindelse med helsehjelp, barnehage, opplæring, undervisning eller liknende. Fritidsreiser skal i hovedsak dekkes av basisstønaden etter stønadsforskriften § 6 (ekstern lenke).

Noen av formålene er klart avgrensede og krever ingen skjønnsutøvelse. Slike utgifter behandles per i dag som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser) i Mot, se punkt 8.3.7. 

Beboer kan søke om å få dekket andre nødvendige reiseutgifter etter søknad om tilleggsstønad. UDIs etablerte praksis gjennomgås her, men saksbehandler må foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering av nødvendigheten av reiseutgiften i hver enkelt sak, også om formålet med reisen ikke nevnes i retningslinjen.

Helserelatert – reiser knyttet til timeavtale el.

De fleste beboere på asylmottak skal ha samme tilgang til ambulansetjenester og pasientreiser som den øvrige befolkningen etter pasient og brukerrettighetsloven § 2-6 jf. § 1-2 (ekstern lenke). Hvilke beboere som omfattes fremgår av forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 5 (ekstern lenke). Beboerne kan søke UDI om å få dekket egenandeler fra pasientreiser, transport til helseundersøkelser som ikke dekkes av pasientreiser, reise til opptreningsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, tannbehandling, synsundersøkelse og andre konsultasjoner som UDI dekker etter stønadsforskriften § 8 andre ledd bokstav a til e (ekstern lenke). For disse utgiftene må beboer likevel betale samme egenandel opp til beløpsgrensen etter stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke) som for øvrige helseutgifter etter stønadsforskriften § 8 andre ledd bokstav a - e (ekstern lenke).

Personer uten lovlig opphold i Norge har kun krav på øyeblikkelig hjelp etter forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket stønadsforskriften § 3 (ekstern lenke), og vil dermed kun få rekvirert pasientreise ved behov for øyeblikkelig hjelp. Beboere i asylmottak uten lovlig opphold i Norge kan søke UDI om å få dekket hele utgiften til transport til akutt betingede helseavtaler som pasientreiser ikke regner inn under betegnelsen «øyeblikkelig hjelp». UDI legger for eksempel til grunn at både reise til og fra dialyse er akutt betinget helsetransport, mens pasientreiser kun regner reisen til dialyse som øyeblikkelig hjelp.

Reiseutgifter til psykolog og psykiater, eller fysioterapi når det er en del av behandlingsløpet, kan gå som tilleggsstønad uten søknad etter stønadsforskriften § 7 bokstav b (ekstern lenke).

Andre nødvendige reiser kan vurderes

Dersom beboer søker om støtte til å gjennomføre andre reiser som naturlig kan sammenliknes med dem som er oppramset i retningslinjen, kan saksbehandler vurdere om dette er en nødvendig reiseutgift som UDI bør bistå beboer med.

Valg av transportmiddel

UDI dekker i utgangspunktet billigste reise knyttet til konkrete behov. Hovedregel er at UDI dekker utgifter til enkeltbilletter til kollektiv transport der dette er tilgjengelig (billigste alternativ). Dersom UDI skal innvilge månedskort eller liknende må beboeren vise til flere helt konkrete behov den perioden som samlet gjør det billigere at beboer får månedskort enn at beboer må betale for hver enkelt reise. Er kollektivtilbudet ikke dekkende eller egnet til formålet for eksempel på grunn av helseutfordringer, må beboeren anvende andre transportalternativer. Disse unntakene skal avklares med det ansvarlige regionkontoret og valget skal alltid være rimeligste hensiktsmessige alternativ.

8.3.7 Visse reiseutgifter kan refunderes som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser)

Enkelte reiseutgifter beboer har kan behandles på samme måte som utgifter etter stønadsforskriften § 7 Tilleggsstønad uten søknad (gjennom direkte refunderbare ytelser i Mot) (ekstern lenke).  

Reise til krisesenter

Utgifter beboere har for å reise til krisesenter kan mottaket legge ut for, og få refundert direkte.

Reiseutgifter i forbindelse med reiser til og fra barnehage

Nødvendige utgifter for reiser til og fra barnehage kan dekkes. Utgifter dekkes etter billigste reisemåte, fortrinnsvis kollektivtransport.

Transport kan være nødvendig når det er mer enn 2 km til barnehagen. Dersom barnehagen er nærmere må saksbehandler vurdere om det er andre grunner som gjør transporten nødvendig, som farlig reisevei, vær- og føreforhold, spesielle utfordringer ved barn eller følgeperson, eller liknende.

Beboeren må avklare bruk av alternativer til kollektiv transport og utgifter til reiser på under 2 km med regionkontoret på forhånd.

Reiseutgifter i forbindelse med undervisning

Beboere over 18 år kan få dekket reiser til og fra skole eller utdanningssted dersom de deltar i opplæring etter integreringsloven § 5 (ekstern lenke), eksamensrettet grunnskoleopplæring eller videregående skole i et fylke som ikke tilbyr gratis transport. Hovedregelen er at dette gjelder der reiseavstanden er over seks kilometer. UDI kan gjøre unntak hvis det foreligger særlige grunner, fortrinnsvis helsemessige årsaker. Beboer må dokumentere behovet for transport også under seks kilometer med legeerklæring og avklare med regionkontoret på forhånd.

Myndighetspålagte reiser

UDI kan dekke beboernes utgifter til enkelte myndighetspålagte reiser som tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbare ytelser). Et eksempel kan være oppmøte hos politi i forbindelse med oppholdstillatelsen eller liknende.

8.3.8 Bokstav g. Utgifter til å skaffe identitetsdokumenter – Utlendingsloven § 38 femte ledd

Beboere med begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd kan søke om å få dekket nødvendige utgifter til å skaffe identitetsdokumenter fra hjemlandets nærmeste utenriksstasjon. Dette gjelder også beboere i asylmottak som har fått innvilget en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, der begrensningene er hjemlet i utlendingsloven § 38 femte ledd og satt fordi beboeren mangler identitetsdokumenter. I noen saker vil det være nødvendig å lese vedtaket til beboeren for å finne ut hvilken tillatelse beboeren har.

Eget søknadsskjema for disse sakene ligger på udi.no (ekstern lenke), og kan gi veiledning om prosessen og hva som skal legges ved søknaden.

Nødvendige utgifter kan omfatte direkte kostnader knyttet til reise, eventuell overnatting, passgebyr og postforsendelse. Utgifter til kost i forbindelse med reiser til utlandet dekkes i henhold til egen sats i vedlegg 1 punkt 5. Beboere som ikke har penger til å legge ut for sine utgifter utover det som kan bestilles gjennom reisebyrå på reisen, kan få forhåndsutbetalt penger ut fra et kostnadsoverslag. Beboer bør da kunne vise frem reisedokumenter og avtale med ambassaden. UDI dekker ikke kostnader til reiseforsikring.

Av vedtaket skal det fremgå hvilke utgifter som utbetales til beboer i forkant og hvilke utgifter som må legges inn som utlegg i ettertid.

I særlige tilfeller kan saksbehandler (gjerne i samråd med mottaksoppfølger) godkjenne at utgifter til følgeperson som er ansatt ved mottaket også kan dekkes. Dette kan for eksempel gjelde for beboere som er enslige mindreårige eller som har helsemessige utfordringer. Behov for reisefølge for voksne må fremgå av en legeattest som ikke bør være eldre enn tre måneder. Behov for reisefølge for enslige mindreårige må fremgå av en vurdering fra mottaket. Utgifter for følgeperson fra mottaket skal ikke innvilges som tilleggsstønad, men sendes som EHF-faktura til UDIs elektroniske fakturaadresse.

8.3.9 Bokstav h. Ekstra klær og utstyr

Beboeren får utdelt en klespakke eller pengestøtte til klær ved ankomst, og skal i utgangspunktet dekke øvrige klesbehov selv gjennom basisstønaden. I ekstraordinære tilfeller kan UDI dekke utgifter til ekstra klær og utstyr. Saksbehandler må foreta en helhetsvurdering hvor det kan legges vekt på blant annet om det er helsemessige forhold ved beboer som fører til slitasje utover det normale, og om det kan gjøres andre tiltak for å avhjelpe behovet. I vurderingen skal UDI vise til beboers reelle behov og om det er særlige forhold som skiller beboers situasjonen fra det som må anses som normalt for beboere i asylmottak. Barnets beste skal alltid vurderes.

UDI kan velge å innvilge klær fra UDIs kleslager. Det må fremgå av søknaden hvilke plagg det er behov for og i hvilken størrelse. Dersom beboer skal gjøreinnkjøp lokalt, må de legge ved et kostnadsoverslag som viser hva som er rimeligste tilgjengelige alternativ.

8.3.10 Bokstav i. Gjenanskaffelse av tapte eiendeler

Dersom beboer har tapt eiendeler ved brann eller andre hendelser på mottaket kan de søke om å få dekket gjenanskaffelse av personlige eiendeler med opptil satsen som fremgår av vedlegg 1 punkt 5. Utgiften skal være nødvendig jf. første ledd, og det vil derfor være en del av vurderingen om beboer kunne eller burde forhindret at verdiene gikk tapt.

Søknaden skal inneholde en liste over tapte eiendeler og hva beboeren antar det vil koste å skaffe nye.

UDI skal basere sin vurdering av søknaden på hva som anses nødvendig for å kunne bo i et asylmottak, herunder beboerens helsesituasjon og alminnelig livsutfoldelse. Utgiften skal være nødvendig og dermed skal også rimeligste alternativ for gjenanskaffelse velges.

UDI skal ta hensyn til personens økonomiske midler, og eventuell utbetaling gjennom egen og/eller driftsoperatørs forsikring.

8.3.11 Bokstav j. Gravferd

Beboer som må betale for gravferd av nære familiemedlemmer i asylmottak, kan søke om å få dekket utgiften av UDI.

Det er en forutsetning for slik støtte at gravferden finner sted i Norge. Beboere kan ha rett på gravferdsstønad fra Nav etter folketrygdloven kap. 7 (ekstern lenke) jf. forskrift om trygdedekning for asylsøker m.m. § 2 (ekstern lenke). Vedtak om gravferdsstønad fra Nav må i tilfelle vedlegges søknaden. UDI kan også dekke nødvendige utgifter tilknyttet begravelsen som ikke dekkes gjennom et eventuelt positivt vedtak fra Nav.

I de tilfellene der avdøde skal fraktes til hjemlandet i kiste, kan beboeren (etterlatte til avdøde) få stønad til å dekke utgifter tilsvarende det det vil koste å frakte en urne til hjemlandet.

Se nærmere informasjon om rutiner ved dødsfall i asylmottak i mottakets kravspesifikasjon punkt 6.3. i generelle krav til drift av mottak.

8.3.12  Bokstav k. Støtte tilsvarende lånekassens utstyrsstipend

Beboere som tar videregående utdanning kan søke om støtte til utstyr.

For beboere som deltar i videregående opplæring, men ikke får støtte fra lånekassen, kan UDI innvilge støtte tilsvarende satsene som Statens lånekasse for utdanning gir etter forskrift om utdanningsstøtte (ekstern lenke til lovdata) til individuelt utstyr etter opplæringslova § 5-1 (ekstern lenke til lovdata), se Lånekassens nettsider (ekstern lenke).

Søknaden skal alltid inneholde bekreftelse på opptak til videregående opplæring hvor det fremgår hvilket utdanningsprogram beboer skal delta på. Beboere med oppholdstillatelse kan ha rett til utstyrsstipend fra Lånekassen, og må i så fall legge ved et avslag fra Lånekassen i søknaden om tilleggsstønad.

Utdanningsstøtten for videregående opplæring utbetales i sin helhet ved semesterstart. Beboere som bytter utdanningsprogram i løpet av undervisningsåret, beholder beløpet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats, kan beboer søke om å få utbetalt differansen mellom de to satsene. Bekreftelse fra ny skole må da legges ved.

8.3.13 Bokstav l. Støtte tilsvarende stønad til læremidler

Beboere som har fått innvilget oppholdstillatelse og studerer på universitet eller høyskole, har ikke krav på støtte fra Lånekassen og kan søke om støtte til nødvendig skolemateriell fra UDI for hvert enkelt semester.

For beboer som deltar på utdanning på høyskole eller universitet kan UDI gi støtte som tilsvarer satser for stønad til læremiddel (ekstern lenke) etter folketrygdloven § 15-11 (ekstern lenke). Målgruppen for tilleggsstønad til læremidler ved utdanning på høyskole eller universitet etter stønadsforskriften § 8 andre ledd bokstav l (ekstern lenke) er likevel ikke avgrenset til beboere som har aleneomsorgen for barn, slik som folketrygdloven § 15-11 (ekstern lenke). UDI kan innvilge for et halvt år av gangen.

Søknaden skal inneholde bekreftelse på opptak til universitet eller høyskole.

Beboere som er opptatt til deltidsstudier kan innvilges et forholdsmessig lavere beløp. Ved vurderingen skal saksbehandler legge vekt på om behovet for utstyr er uavhengig av studieprosenten.

8.4 Utbetalingsmuligheter

Innvilget stønad kan utbetales enten til beboer eller til asylmottaket beboer bor på, hvis mottaket håndterer utgiften på vegne av beboer. Det skal fremkomme i søknaden om det er beboer eller mottaket som skal ha utbetalingen.

For løpende utgifter, eksempelvis ved et fastlagt behandlingsløp eller medisiner til kroniske tilstander, kan UDI innvilge en makssum som utbetales til asylmottaket etter hvert som mottaket registrer utlegg i saken.

8.5 Beløpsgrense

For tilleggsstønad etter stønadsforskriften § 8 bokstav a til e (ekstern lenke), og reiseutgifter etter stønadsforskriften § 8 bokstav f (ekstern lenke) når de er knyttet til helsetjenester, må beboeren selv dekke utgifter inntil en fastsatt beløpsgrense. Beløpsgrensen fremgår av vedlegg 1 punkt 6, og gjelder kun beboere over 18 år, og deres familie, i ordinære asylmottak som ikke har redusert basisstønad etter stønadsforskriften § 6 (ekstern lenke). Beløpsgrensen følger kalenderåret.

Beløpsgrensen kan nås ved at beboer selv legger ut for helseutgifter som faller inn under en av bokstavene, eller ved at de får forskudd på egenandel opp til beløpsgrensen, se mer i punkt 9.2.4.

For å holde oversikt over hvilke helseutgifter beboer har lagt ut for selv, må beboerne ta vare på alle aktuelle kvitteringer. Asylmottaket skal som hovedregel legge utgiften fortløpende inn under fanen Beboerutgifter i Mot. Saksbehandler fra UDI må alltid sjekke om det ligger inne beboerutgifter som skal godkjennes, og om beboer har nådd beløpsgrensen. Saksbehandler kan samtidig sjekke om noen av utgiftene det søkes om skal dekkes av Helfo. Beboer kan legge kvitteringene ved søknaden for å dokumentere at beløpsgrensen er nådd.

8.6 Særlige regler for personer med redusert basisstønad

Begrensninger i retten til tilleggsstønader for beboere med redusert basisstønad etter stønadsforskriften § 6 fjerde ledd  (ekstern lenke) (om endelig avslag, dublin-status eller internasjonal beskyttelse, se punkt 6.1) fremgår av stønadsforskriften § 8 femte ledd (ekstern lenke).

8.6.1 Kravet om at helseutgifter skal være akutt betinget

Beboere over 18 år med redusert basisstønad etter stønadsforskriften § 6 (ekstern lenke) skal kun få innvilget tilleggsstønad til nødvendige utgifter som nevnt i stønadsforskriften § 8 annet ledd bokstav a til f (så langt det gjelder helse) (ekstern lenke), dersom det er akutt betinget. Denne begrensningen har sammenheng med at beboere med disse statusene er forpliktet til å forlate Norge, slik at utgifter som kan utsettes, skal utsettes til etter hjemreise eller reise til det landet de har krav på opphold i.

Asylsøkere har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen, mens personer med endelig avslag på søknaden om beskyttelse kun har rett til øyeblikkelig helsehjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket stønadsforskriften § 2 (ekstern lenke). Helsedirektoratet gir en beskrivelse av rettighetene til personer med endelig avslag i Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Begrep som «akutt betinget» og «øyeblikkelig hjelp» brukes i tilgrensende regelverk for hvilke tjenester og trygderettigheter denne gruppen har rett på. Dersom helsesektoren har vurdert at personen har krav på tjenesten uten å betale for hele selv, skal ikke UDI overprøve dette, det vil si at egenandeler til helsetjenester og legemidler på blå resept alltid dekkes. For øvrige helseutgifter må UDI forta en konkret vurdering i hver enkelt sak.

UDI vurderer også at det å ha evnen til å fungere i hverdagen er et akutt behov for å fungere på et asylmottak, slik at syns- eller hørselskorrigering, eller annet utstyr som kan opprettholde funksjonsevnen i hverdagen kan være akutt betinget. Siden utgiftene skal være akutt betinget kan UDI her vurdere å innvilge rimeligere løsninger som er egnet til å dekke behovet midlertidig.

Barn i asylmottak skal ha samme rettigheter uavhengig av status. UDI skal derfor dekke de samme helseutgifter for alle barn. Her er UDI sikkerhetsnettet når andre etater eventuelt avslår eller ikke realitetsbehandler søknader på grunn av status i asylsaken.

8.6.2 Beløpsgrense og søknadsform (midlertidig unntak fra søknadsplikt)

Beboere med redusert basisstønad etter stønadsforskriften § 6 fjerde ledd (ekstern lenke) er unntatt fra beløpsgrensen etter stønadsforskriften § 8 fjerde ledd (ekstern lenke). Til gjengjeld får de kun dekket akutt betingede helseutgifter. Siden mange av disse utgiftene ikke krever skjønnsmessige vurderinger og det heller ikke skal beregnes beløpsgrenser, kan denne gruppen midlertidig få dekket en del av helseutgiftene sine gjennom ordningen i Mot som direkte refunderbare ytelser. Det gjelder utgifter til lege- og sykehusbesøk, transport til disse og medisin på resept.

Dersom refusjonskravet avvises, kan beboer søke om å få tilleggsstønaden gjennom ordningen for tilleggsytelser i Mot. Det samme gjelder for helseutgifter som må saksbehandles, som for eksempel utstyr for å opprettholde funksjonsevnen i dagliglivet og tannbehandling (inkludert akutt tannbehandling).

9. Forskudd på stønad

Beboere kan søke om forskudd på basisstønaden for å få hjelp til å betale større utgifter som de ikke har mulighet til å spare opp til med basisstønaden de får. Siden dette er utgifter beboerne i utgangspunktet ikke har krav på å få dekket, må saksbehandler alltid gjøre en vurdering av om det er hensiktsmessig å gi forskudd, om det vil være mulig for beboer å betale summen tilbake basert på basisen de mottar og hvor mye gjeld de allerede er registrert med. UDI kan kreve resterende sum tilbakebetalt når beboer flytter ut av asylmottak. 

Siden forskuddet registreres som gjeld på beboer og trekkes fra basisstønaden, må beboeren på samtlige søknader om forskudd underskrive på at de forstår hva dette innebærer.  

Forskuddet på basisstønad kan kun utbetales til beboeren, mens forskudd på egenandel for helseutgifter opp til beløpsgrensen kan også utbetales til mottaket. 

9.1 Hvem kan få forskudd fra UDI?

Beboere over 18 år med redusert basisstønad på grunn av status etter stønadsforskriften § 6 (ekstern lenke), se punkt 6.3, kan ikke motta forskudd etter bestemmelsen. Denne begrensningen har sammenheng med at beboere med redusert basisstønad plikter å forlate Norge, og at de ikke får nok utbetalt til at det er mulig å trekke i fremtidige utbetalinger.  

Beboere i ordinære mottak med kantine kan heller ikke trekkes i basisstønad, men skal likevel kunne få forskudd til å dekke egenandelen opp til beløpsgrensen på helseutgifter, og bli trukket når de flytter i ordinært mottak med selvhushold. Adgangen til å gi forskudd og gjeld til mindreårige er begrenset.

9.2 Utgifter UDI kan innvilge forskudd til å dekke

9.2.1 Bokstav a. Reiseutgifter for å flytte tilbake til asylmottaket

I utgangspunktet har asylsøkere selv ansvar for å komme seg til asylmottak/ankomstsenter. Når de er innenfor mottakssystemet kan UDI flytte beboerne mellom mottak – utgiftene til dette dekkes av UDI som direkte refunderbare ytelser. Dersom beboer reiser fra mottaket og så ønsker å komme tilbake, må beboer selv dekke utgiftene til dette. UDI vil da gi beboer plass i samme region som tidligere. Fordi det kan være kostbart for beboer å komme seg tilbake til den regionen, kan UDI avhjelpe problemet ved å gi beboer forskudd for å dekke reiseutgiftene. 

9.2.2 Bokstav b. Sengetøy og kjøkkenutstyr 

Beboerne får sengetøy og kjøkkenutstyr ved registrering/ankomst til asylmottaket. Dersom en beboer kommer tilbake til asylmottak, eller ikke har tatt med seg kjøkkenutstyr eller sengetøy ved flytting mellom mottak, kan de få utlevert ny kjøkken- eller sengetøyspakke. Verdien vil da trekkes fra fremtidig basisstønad.

Dersom noe ødelegges underveis i oppholdet, og beboer ønsker å kjøpe ny, forventes det i utgangspunktet at dette dekkes gjennom basisstønaden. Dersom det er større utgifter kan dette være vanskelig å få til, og beboer kan i så fall søke om å få forskudd på basisstønaden.  

9.2.3 Bokstav c. Barnetrygd frem til Nav har ferdigbehandlet søknad om barnetrygd

Basisstønad til forsørgelse av barn under 18 år og tilleggsbeløp for enslig forsørger, som er utbetalt etter at beboer har rett til barnetrygd, regnes som forskudd på barnetrygd og utvidet barnetrygd, da basisstønaden er subsidiær.

Saksbehandlingstiden for barnetrygd kan være lang, og beboer er avhengig av jevnlige utbetalinger i ventetiden. Beboere skal derfor skrive under på en transporterklæring som gjør at UDI utbetaler basisstønad til barnet som normalt i ventetiden og senere får utbetalt etterbetaling for perioden direkte fra Nav.

9.2.4 Bokstav d. For å betale for utgifter opp til beløpsgrensen

Beboere kan søke om forskudd for å betale utgifter opp til beløpsgrensen i stønadsforskriften § 8 fjerde ledd første setning (ekstern lenke). Beboer søker om forskudd opp til beløpsgrensen på samme måte som, og gjerne samtidig med, søknad om tilleggsstønad etter stønadsforskriften § 8 (ekstern lenke).

UDI kan utbetale dette forskuddet til mottaket. 

9.2.5 Bokstav e. Andre utgifter dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det 

UDI kan gi forskudd på basisstønad for å hjelpe beboerne med å betale nødvendige og godt begrunnede utgifter, som UDI ikke har hjemmel til å dekke for beboerne. UDI kan gi forskudd på basisstønad etter stønadsforskriften § 9 bokstav e (ekstern lenke) basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av hvor viktig det er at beboer får hjelp til å dekke denne utgiften. Saksbehandler må vurdere størrelsen på beløpet opp mot hva som er realistisk å få trukket av beboerens basisstønad før bosetting eller endelig avslag på asylsøknaden.

Saksbehandler kan legge vekt på om utgiften oppfyller formålene i asylmottakssystemet gjennom for eksempel å sikre et forsvarlig innkvarteringstilbud eller bidra til raskere integrering og bosetting. 

Tyveri eller tap av basisstønad gir ikke rett til å få erstattet ytelsen (ny utbetaling for det samme tidsrommet), men beboer kan søke om forskudd for å klare seg til neste utbetaling.  

9.3 Hvordan skal forskuddet tilbakebetales? 

Forskudd skal tilbakebetales så fort som mulig. For de fleste vil dette si at fremtidig basisstønad reduseres til forskuddet er tilbakebetalt, med en bestemt sum per utbetaling som etterlater et minimum til livsopphold, se retningslinje med satser for maksimalt trekk punkt.3.4. Tilbakebetaling skal starte fra og med første utbetaling etter innvilget forskudd. Beboer kan også betale en (høyere) sum til UDI for å bli kvitt gjelden raskere. UDI kan nedskrive gjelden manuelt, dersom beboer melder at de har betalt penger til UDI.

10. Husleie

Beboere med inntekt kan bli forpliktet til å betale husleie for sitt opphold i asylmottaket. Beboere er forpliktet til å oppgi inntekt til asylmottaket etter stønadsforskriften § 5 (ekstern lenke). Når beboerens lønnsinntekt er registrert i Mot, blir det beregnet om det er grunnlag for reduksjoner i stønad og/eller en plikt for beboeren til å betale husleie.

Husleie blir fratrukket beboernes eller økonomigruppens beregnede basisytelser. Driftsoperatør/mottak må registrere innbetalt husleie i Mot-portalen og beløpet vil da trekkes ifra på et refusjonskrav for basisstønad. Beboeren må dokumentere innbetalt beløp med kvittering fra banken som samsvarer med summen som er innbetalt.

11. Tilbakebetaling av stønad 

UDI kan kreve tilbakebetaling av feilaktig utbetalt stønad etter stønadsforskriften § 11 (ekstern lenke), se mer om beboers opplysningsplikt i stønadsforskriften § 5 (ekstern lenke).

UDI kan legge tilbakebetalingskrav inn som trekk i basisstønad etter stønadsforskriften § 12 andre ledd (ekstern lenke), se punkt 12.                                                                                                               

12. Trekk i stønaden

Trekkene det vises til i stønadsforskriften § 12 første og andre ledd (ekstern lenke) krever at asylmottaket melder forholdet inn til UDI og at UDI fatter vedtak om trekk. UDI praktiserer ikke trekk i basisstønad ved fravær fra obligatoriske tiltak, brudd på husordensregler, hærverk eller tap av nøkler.

13. Vedtaksmyndighet og klageadgang

Alle beslutninger etter stønadsforskriften er enkeltvedtak. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, begrunnelse og klage gjelder fullt ut for alle vedtak etter stønadsforskriften (ekstern lenke), for å ivareta beboernes rettsikkerhet.

Reglene for saksbehandling og klage fremgår av forvaltningsloven kapittel 5 og 6 (ekstern lenke).